Venninne som ikke hilste på butikken

[Anonym bruker]

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, og vet jo ikke om venninnen din har det på samme måte. Men for meg går kafè helt greit, så lenge det er passe mye folk der. Altså ikke fullt, men såpass at det er litt "summing" og ikke helt stille så alle hører hva jeg sier. Men hvis den jeg er der med f.eks. snakker veldig høyt og tiltrekker seg oppmersomhet så blir jeg ukomfortabel.

 

Men jeg liker aller best å ha besøk hjemme hos meg selv, for da slipper jeg å tenke på om andre hører hva jeg sier og når jeg burde gå osv.

 

Jeg er dårlig på å skifte tema selv, i allefall i en kortere samtale, da bare følger jeg på det den andre snakker om. Ofte blir det sånn at den andre stiller spørsmål om meg, og jeg forteller og får oppfølgingsspørsmål osv. Så kommer jeg på etterpå at jeg burde jo ha spurt om noe tilbake og ikke bare snakket om meg selv. :S Men jeg sliter veldig med å ta initiativ om jeg ikke får litt mer tid på meg så jeg blir tryggere.

 

Når det gjelder det med å føle seg forpliktet til å finne på noe, så er jeg veldig "flink" til å finne på unnskyldninger hvis jeg føler at jeg ikke takler det. Men det er da aldri fordi jeg ikke har lyst, men fordi jeg ikke tør. Har alltid lyst til å være mer sammen med folk enn jeg klarer. :/ Men med sms hadde det vært større sjanse for at jeg sa ja, fordi jeg hadde fått tid til å tenke meg om og lete frem motet. Hadde du ringt så hadde jeg kanskje panikket litt fordi det kom brått på, og sagt nei av den grunn.

 

Igjen, jeg vet ikke hvordan venninnen din har det. Men hvis dere har et sånt forhold at det går an, så kan du jo spørre henne neste gang du snakker med henne? Selv har jeg ikke problem med å svare på spørsmål om angsten min, jeg synes det er en lettelse å få mulighet til å fortelle sånn at folk vet hvorfor jeg oppfører meg så rart av og til, og at det ikke er noe personlig.

 

Anonym poster: baafde24df15ee2d9881ec49b41c4006

[Lego-woman]

 

Igjen, jeg vet ikke hvordan venninnen din har det. Men hvis dere har et sånt forhold at det går an, så kan du jo spørre henne neste gang du snakker med henne? Selv har jeg ikke problem med å svare på spørsmål om angsten min, jeg synes det er en lettelse å få mulighet til å fortelle sånn at folk vet hvorfor jeg oppfører meg så rart av og til, og at det ikke er noe personlig.

 

Anonym poster: baafde24df15ee2d9881ec49b41c4006

 

Kommer kanskje til og spørre henne om det om anledningen byr seg. Men det blir uansett ikke med det første da er lenge siden jeg har sett henne. tenker at det kanskje er noe hun kan bringe på bane selv at det kan bli litt ekkelt og bli spurt om det...?

 

Er også litt redd det skal bli rart hun har aldri snakket noe angående at hun er sjenert eller slikt noe. men jeg vet at hun ble mobbet på barneskolen, dette har hun snakket en hel del om. Kanskje det er derfor hun er sjenert og usikker noen ganger.

 

Vi har egentlig nesten alltid møttes hjemme hos henne, før også.

 

Uff får litt dårlig samvittighet når jeg tenker på at hun kanskje har sosial angst. i ungdomstiden har jeg vert slik som ringer og inviterer flere samtidig nå syntes hun kanskje det var vanskeligere enn jeg viste, jeg trodde bare hun var litt sjenert og tilbakeholden.

 

Men nå som jeg tror hun har sosial angst vil jeg bli flinkere til og spørre henne, og la hun foreslå hva vi skal gjøre, og ikke at jeg forslår så mye- hvor det er flere hun ikke kjenner.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er ekkelt å bli spurt om det, men kan jo hende hun gjør det. Jeg synes det er vanskelig å bare fortelle det sånn helt ut av det blå. Vet ikke hvordan jeg skal si det liksom. Har klart det ved en anledning da en slektning fortalte om en bekjent som har sosial angst. Da kunne jeg bare si "Åja, ja det har jeg også." sånn i forbifarten liksom.

 

Du trenger ikke å ha dårlig samvittighet, hvis det stemmer at hun har sosial angst, så har hun bare hatt godt av den treningen i å være sammen med flere samtidig.

 

Venninnen min som jeg nevnte dro meg også med på sånt, og selv om det var vanskelig og kostet meg mye, så likte jeg det veldig godt også og ville ikke gått glipp av det. Ungdomstiden min hadde vært veldig ensom og kjedelig uten henne...

 

Anonym poster: baafde24df15ee2d9881ec49b41c4006

[Anonym bruker]

Må legge til at jeg synes du virker veldig snill og omtenksom. Venninnen din er heldig.

 

Anonym poster: baafde24df15ee2d9881ec49b41c4006