Venninne som ikke hilste på butikken

[Lego-woman]

Hei for noen dager siden var jeg hos legen deretter gikk jeg på matbutikken.

Møtte da ei venninne fra ungdomskolen vi var mye i lag på ungdomskolen og overnattet hos hverandre.

 

hun snakket i telefonen. jeg smilte da til henne men virket som om hun ikke så meg.

 

gikk videre i butikken møtte henne igjen og da snakket hun ikke i telefonen men virket som om hun latet som om hun ikke så meg altså! så på mobilen sin på ting hun berte på på tilbudene i taket.

 

alle andre steder enn og møte blikket mitt.

 

 

 

var en annen gang også jeg møtte henne for flere uker siden.

da virket det som om hun ble stressa når hun så meg byttet kø ogbetalte fort og sprang av gårde.

jeg tenkte at hun sikkert bare hadde det travelt køen hadde stagnert.. er vanlig og bytte kø på den butikken.

 

men men er jo litt ubehagelig sist jeg snakket med henne for snart et halvt år siden fikk jeg inntrykk av at hun ville vi skulle finne på noe i lag en dag!

 

 

Men jeg er litt fjern selv, særlig når jeg har det travelt så jeg vet ikke jeg. Men samtidig jeg ønsker jo virkelig ikke å trenge meg på.

 

Blir så kleint når jeg er nesten 100%sikker på at hun så begge disse gangene. hadde hun bare smilt tilbake eller sagt hei og at hun hadde det travelt hadde det jo vert så greit.

 

håper jeg får en del kommentarer:)

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er på tide å ta et hint. Hun er ikke interessert i å finne på noe med deg, og er redd du skal bringe det på bane om hun må snakke med deg igjen.

 

Anonym poster: 86037baf11f91f745233d66ee955bdf2

[Gjest Julia1984]

Da ville jeg konfrontert henne, gått rett bort til henne i butikken.

 

Har en kollega som er slik, jeg går bort og omtrent dytter på henne for at hun skal hilse bare for å gjøre henne forlegen..

[Anonym bruker]

Da ville jeg konfrontert henne, gått rett bort til henne i butikken.

 

Har en kollega som er slik, jeg går bort og omtrent dytter på henne for at hun skal hilse bare for å gjøre henne forlegen..

 

Du kan jo ikke være helt god.

 

Anonym poster: 86037baf11f91f745233d66ee955bdf2

[Håper<3]

En må jo si hei først tenker jeg. Det trenger jo ikke å være henne...?

[Anonym bruker]

Jeg gjør det samme når jeg ser noen jeg ikke har snakket med på en stund, og håper de ikke ser at jeg ser dem.

 

Jeg har sosial angst, og å snakke med noen jeg kjenner halvveis eller kjente før men ikke har noe særlig kontakt med lenger er det absolutt verste. Vet aldri hva jeg skal si, om jeg skal oppføre meg som om vi kjenner hverandre like godt som før eller om vi er blitt bare bekjente liksom. Derfor prøver jeg å unngå situasjonen...

 

Anonym poster: baafde24df15ee2d9881ec49b41c4006

[Gjest Julia1984]

Da ville jeg konfrontert henne, gått rett bort til henne i butikken.

 

Har en kollega som er slik, jeg går bort og omtrent dytter på henne for at hun skal hilse bare for å gjøre henne forlegen..

 

Du kan jo ikke være helt god.

 

Anonym poster: 86037baf11f91f745233d66ee955bdf2

 

Neivel, så er jeg ikke det da! Men gjør det likevel!

[Hun med alle ungene]

Si hei,så kanskje hun svarer

[Lego-woman]

ja men jeg fikk virkelig inntrykket sist jeg snakket med henne altså hun virket oppriktig glad for og se meg. ville ha telefonnummert mitt og gi bort sitt eget.

 

husker at hun på ungdomskolen var litt sjenert ved første møter og slikt.

 

 

 

Men på butikken altså det var virkelig kleint! prøvde og gå bort til henne også men hun gikk liksom bare fort av gårde.

Hadde hun smilt til meg og vist at hun hadde sett meg og gått videre. ville jeg tolket det slik at hun hadde det travelt og latt henne være.

men jeg trodde hun ikke så meg så gikk en del etter henne. uff!

 

 

og ja det var henne altså! ingen andre! hun gikk med sin bror kjente igjen ham også.

[Trultemor85]

Jeg kan være sånn selv. Spesielt nå når jeg har vært kvalm og slapp og såvidt orket handle. Da kan jeg late som jeg er i egen verden for å slippe prat osv.

Man kan aldri vite grunnen

Eller ho kan faktisk bare være i sin egen verden og. Jeg pleier sjeldent se meg rundt på hvem jeg handler med.

[Anonym bruker]

Hei for noen dager siden var jeg hos legen deretter gikk jeg på matbutikken.

Møtte da ei venninne fra ungdomskolen vi var mye i lag på ungdomskolen og overnattet hos hverandre.

 

hun snakket i telefonen. jeg smilte da til henne men virket som om hun ikke så meg.

 

gikk videre i butikken møtte henne igjen og da snakket hun ikke i telefonen men virket som om hun latet som om hun ikke så meg altså! så på mobilen sin på ting hun berte på på tilbudene i taket.

 

alle andre steder enn og møte blikket mitt.

 

 

 

var en annen gang også jeg møtte henne for flere uker siden.

da virket det som om hun ble stressa når hun så meg byttet kø ogbetalte fort og sprang av gårde.

jeg tenkte at hun sikkert bare hadde det travelt køen hadde stagnert.. er vanlig og bytte kø på den butikken.

 

men men er jo litt ubehagelig sist jeg snakket med henne for snart et halvt år siden fikk jeg inntrykk av at hun ville vi skulle finne på noe i lag en dag!

 

 

Men jeg er litt fjern selv, særlig når jeg har det travelt så jeg vet ikke jeg. Men samtidig jeg ønsker jo virkelig ikke å trenge meg på.

 

Blir så kleint når jeg er nesten 100%sikker på at hun så begge disse gangene. hadde hun bare smilt tilbake eller sagt hei og at hun hadde det travelt hadde det jo vert så greit.

 

håper jeg får en del kommentarer:)

Hvis dere hadde en avtale for et halvt år siden som ikke ble fulgt opp tenker hun kansje at du ikke liker henne særlig godt?

 

Anonym poster: 4c81db01e1cb66d38c336e8b10256671

[Anonym bruker]

Da ville jeg konfrontert henne, gått rett bort til henne i butikken.

 

Har en kollega som er slik, jeg går bort og omtrent dytter på henne for at hun skal hilse bare for å gjøre henne forlegen..

 

Sånne folk som gjør sånt er slitsomme.

 

Anonym poster: b94fe34cc5e5035c7a601bd5408750c2

[Anonym bruker]

Kan jo være at hun sliter med noe og ikke orker å snakke med noen akkurat da. Kanskje er i dårlig form eller ikke i humør til å være sosial. Trenger ikke å være personlig. Hvis du vil ha kontakt med henne og har nr. hennes. Så send henne en melding

 

Anonym poster: b94fe34cc5e5035c7a601bd5408750c2

[♥Madam Mim♥]

Kan det være at hun har sosialangst??

 

Hun oppfører seg på samme måte som jeg gjorde selv når jeg var på mitt største (140kg), sterk sosialangst, deprimert og ville ikke at noen skulle kjenne meg igjen og se hvilken taper jeg var blitt.... Gjorde alt for å late som jeg ikke så kjente, om det så var å studere hva mariekjeks pakken inneholdt.......

 

Ikke ta det som et selvfølge at det er deg det er noe galt med.

 

Heldigvis er min sosialangst fullstendig borte nå som jeg er normalvektig, men husker så altfor godt hvor ille det faktisk var......

[Lego-woman]

Hei for noen dager siden var jeg hos legen deretter gikk jeg på matbutikken.

 

Hvis dere hadde en avtale for et halvt år siden som ikke ble fulgt opp tenker hun kansje at du ikke liker henne særlig godt?

 

Anonym poster: 4c81db01e1cb66d38c336e8b10256671

 

det var ingen konkret avtale mer at det hadde vert kjekt og finne på noe i lag. og det var heller ingen slik avtale at jeg skulle ringe henne, hun kunne likså gjerne ringt meg. før vi ga nummeret til hverandre spurt hun veldig hva jeg gjorde på jeg fortalte at jeg ikke jobbet og skulle igjennom en del operasjoner

[Lego-woman]

Kan jo være at hun sliter med noe og ikke orker å snakke med noen akkurat da. Kanskje er i dårlig form eller ikke i humør til å være sosial. Trenger ikke å være personlig. Hvis du vil ha kontakt med henne og har nr. hennes. Så send henne en melding

 

Anonym poster: b94fe34cc5e5035c7a601bd5408750c2

 

 

blir det ikke veldig rart og ringe henne nå? blir litt opplagt at så henne på butikken.. først følge etter henne på butikken også ringe henne ned også! altså det kan vel bli litt kleint for henne for da blir det opplagt at jeg så henne.. jeg ville også blitt flau da om jeg hadde latet som om jeg ikke så noen på butikken og når jeg kom hjem fikk en sms fra personen.. men det er kanskje bare meg??

[Anonym bruker]

Kan jo også hende hun har det som meg. Jeg kjenner faktisk ikke igjen mennesker hvis jeg møter dem på et sted jeg ikke hadde forventet.

Det er så ille at jeg var redd for ikke å kjenne igjen mine egne barn i barnehagen. Hadde vært ganske pinlig å ta med feil barn

 

Anonym poster: 4c81db01e1cb66d38c336e8b10256671

[Lego-woman]

Kan jo kanskje være hun har sosial angst, når jeg tenker etter har det alltid vert jeg som har ringt og sendt sms.

men når jeg først har overnattet har hun spurt om ikke kan være der en natt til eller forslår og kjøre meg hjem eller annet som haler ut tiden.

men dette er lenge siden da. kan være at hun er veldig sjenert fordi lenge siden har sett meg..

 

kan ikke noe om sosial angst og hvordan det blir i praksis.

Endret 13. mai 2013 av Lego-woman

[Lego-woman]

Kan jo også hende hun har det som meg. Jeg kjenner faktisk ikke igjen mennesker hvis jeg møter dem på et sted jeg ikke hadde forventet.

Det er så ille at jeg var redd for ikke å kjenne igjen mine egne barn i barnehagen. Hadde vært ganske pinlig å ta med feil barn

 

Anonym poster: 4c81db01e1cb66d38c336e8b10256671

 

 

uff det må være kjipt!

men det virket som om hun så meg og deretter prøvde og unngå meg.

--------

 

men kan være det jeg gjorde feil i forhold til sosial angst, fordi hun snakket med andre hun gikk med ventet jeg liksom litt på at hun skulle si hei til meg. men så unngikk hun meg istedenfor bare så alle andre steder enn på meg så gikk hun av gårde.

det er kanskje litt vanskelig det om en har sosial angst og være den som tar kontakt. at det er bedre at den andre bare sier "hei, kjekt og se deg" først?

[Anonym bruker]

Kan jo også hende hun har det som meg. Jeg kjenner faktisk ikke igjen mennesker hvis jeg møter dem på et sted jeg ikke hadde forventet.

Det er så ille at jeg var redd for ikke å kjenne igjen mine egne barn i barnehagen. Hadde vært ganske pinlig å ta med feil barn

 

Anonym poster: 4c81db01e1cb66d38c336e8b10256671

 

 

uff det må være kjipt!

men det virket som om hun så meg og deretter prøvde og unngå meg.

--------

 

men kan være det jeg gjorde feil i forhold til sosial angst, fordi hun snakket med andre hun gikk med ventet jeg liksom litt på at hun skulle si hei til meg. men så unngikk hun meg istedenfor bare så alle andre steder enn på meg så gikk hun av gårde.

det er kanskje litt vanskelig det om en har sosial angst og være den som tar kontakt. at det er bedre at den andre bare sier "hei, kjekt og se deg" først?

 

Ja. Hvis dette hadde vært meg, så hadde jeg nok følt meg dum fordi jeg ikke klarte å si hei første gangen jeg så deg, og derfor prøvd å late som jeg ikke så deg likevel. Vet det er teit, men angst er jo ganske teit...

 

Jeg kjenner meg veldig igjen i hvordan du beskriver oppførselen hennes, så det høres ut som hun også har sosial angst. Men det kan selvsagt være noe annet som plaget henne også.

 

Jeg synes det er en god idé å sende en sms hvis du vil ha kontakt, da får hun tid til å tenke seg om før hun svarer.

 

Anonym poster: baafde24df15ee2d9881ec49b41c4006

[Fruen i huset]

Det der kunne vært meg. Jeg sliter med angst og kan få panikk om jeg møter kjente/bekjente på butikken. Helt uten grunn, såklart. Da later jeg heller som om jeg ikke ser de... Desverre

[Lego-woman]

Anonym poster: 4c81db01e1cb66d38c336e8b10256671

 

 

 

--------

 

men kan være det jeg gjorde feil i forhold til sosial angst, fordi hun snakket med andre hun gikk med ventet jeg liksom litt på at hun skulle si hei til meg. men så unngikk hun meg istedenfor bare så alle andre steder enn på meg så gikk hun av gårde.

det er kanskje litt vanskelig det om en har sosial angst og være den som tar kontakt. at det er bedre at den andre bare sier "hei, kjekt og se deg" først?

 

Ja. Hvis dette hadde vært meg, så hadde jeg nok følt meg dum fordi jeg ikke klarte å si hei første gangen jeg så deg, og derfor prøvd å late som jeg ikke så deg likevel. Vet det er teit, men angst er jo ganske teit...

 

Jeg kjenner meg veldig igjen i hvordan du beskriver oppførselen hennes, så det høres ut som hun også har sosial angst. Men det kan selvsagt være noe annet som plaget henne også.

 

Jeg synes det er en god idé å sende en sms hvis du vil ha kontakt, da får hun tid til å tenke seg om før hun svarer.

 

Anonym poster: baafde24df15ee2d9881ec49b41c4006

 

Ja også etter hun gikk så fulgte jeg etter henne! og da blir det jo enda vanskeligere hva skal si. Virket ikke som om hun så meg først da møtte ikke blikket mitt i hele tatt. men så ble denne unvikelsen så påfallende gjennomført at hun umulig ikke kunne ha sett meg.

 

 

Jeg kommer nok til og sende henne sms senere, slik at ikke blir relatert til det på butikken.. For det blir kanskje litt ekkelt?

 

 

Men forstår ikke helt sosial angst da hun snakker jo mye bare samtalen kommer igang, men da er det kanskje lettere? hun skifter også sjeldent tema i en samtale.

 

jeg har tidligere tenkt veldig sjenert og veldig høflig. Men kan også få følelsen av at hun ikke er helt seg selv. Har litt dårlig erfaring med og ringe henne tidligere da hun liksom blir sjenert og det blir til at jeg babler mye. Hun svarer mer på sms.

 

etter og ha tenkt litt over det er jeg ganske sikker på at det er sosial angst for hun har alltid vert litt sånn selv i ungdomstiden når vi var mye i lag. Hun snakket ikke med mine andre venner selv om det skulle være naturlig, sa hei til de men ikke noe særlig mer enn hun måtte selv om det virket som om hun likte de. Snakket også mindre til meg på sammenkomster og selskap hvor det var flere tilstede. Var mest slik at det bare var vi to når vi møttes.

Endret 13. mai 2013 av Lego-woman

[Anonym bruker]

Kanskje hun har ett forhold til mannen din, og prøver å unngå deg pga dårlig samvittighet.

 

Anonym poster: fac022e5c323fb79653fc69e5c6566d4

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det gjør noe om hun setter sms'en i forbindelse med at dere så hverandre på butikken. Jeg ville nok tenkt (valgt å tro) at du så meg men trodde at jeg ikke så deg, også kom på at det hadde vært kjekt å ta kontakt igjen. Ble minnet på at jeg fantes liksom.

 

Og ja, det er helt klart lettere når samtalen er i gang. Liker ikke å skifte tema jeg heller, er dårlig på overganger. Kanskje derfor også jeg ikke liker å møte folk på butikken, for det blir gjerne bare hei eller en veldig kort samtale hvor man liksom ikke kommer ordentlig i gang, og jeg rekker ikke å bli varm i trøya. Og hvis jeg sier noe teit da så føler jeg at jeg ikke får mulighet til å rette opp igjen det inntrykket siden samtalen er over så fort.

 

Jeg hadde en gang en venninne som ringte til meg av og til, og jeg svarte kanskje 20% av gangene (er veldig ukomfortabel i telefonen). Hun bablet i vei for å kompensere for at jeg var så stille og brukte litt mer tid. Hun fortalte meg ved en anledning at hun følte at hun maste og var redd hun bare plaget meg. Men jeg syntes bare hun var herlig, og var sjeleglad for at hun ikke gav meg opp. Sånne venninner er gull verdt.

 

Jeg har opplevd en del ganger at folk har trodd jeg var overlegen eller ikke ville snakke med dem, når det egentlig ikke har vært noe annet jeg har ønsket mer enn det, men ikke fått det til. :S

 

Anonym poster: baafde24df15ee2d9881ec49b41c4006

[Lego-woman]

Er det slik at det er enda mer ubehagelig på butikk hvor det er andre mennesker også eller har ikke disse noe og si, slik som om jeg foreslår kafe er det mindre kjekt det enn å møtes for eksempel hjemme hos henne?

For det virker som om hun er seg selv hjemme hos seg selv og er litt annerledes om en plutselig møtes andre steder.

Er det noe med sted og andre mennesker rundt også? Altså mennesker en ikke snakker med?

 

 

Er veldig rett i at det blir jo veldig dumt om jeg later som om jeg ikke så henne. Får bare sende en sms om at har lyst til treffe henne og det var fint og se henne.. eller noe sånt?

 

Ble veldig glad for svarene deres:) tusen takk:) for jeg føler meg masete siden det oftest har vert jeg som har ringt i ungdomstiden også! tenkte også på sist vi møttes hun spurte om jeg var sykemeldt og om sykdom og slikt. Hun skiftet liksom ikke tema fra hvordan det gikk med meg? og snakket nesten ikke om seg og sitt. Så måtte vi plutselig gå hver til vårt det ble litt mye snakk om sykdom. Tenkte senere nå at kanskje var noe med det og gjøre.

Men nå er jeg vel mer overbevist om at er noe sosial angst eller veldig sjenert og litt engstelige sorten.

 

Er litt vanskelig for jeg er veldig utadvendt egentlig men samtidig synes jeg det er ekkelt og sende sms om å finne på noe, da jeg føler meg masete. Tenk om de ikke har lyst også føler de seg forpliktet til å finne på noe. Jeg hater og være til bry. Så er en noen som kan få den følelsen av at jeg ikke vil møte de for da hadde jeg jo ringt sendt sms tatt kontakt foreslått noe.

Endret 13. mai 2013 av Lego-woman