La mannen adoptere min sønn??

[Anonym bruker]

Hvis stefar fungerer som far, så synes jeg det viktigste aspektet er at gutten da får bli sammen med stefar og søsken hvis noe skjer med mor. Dette er klart viktigere enn både etternavn og biologisk fars families sårede følelser.

 

Anonym poster: 309bd0e0874057fbc7100bc6d075a983

 

Får ikkje guten det da, viss noko skjer med mor? Det verkar jo som stefar er ein oppegåande mann, som er glad i og bryr seg om guten, så slik sett bør jo ikkje det utgjera nokon forskjell? Tvilar på at han da plutseleg skubbar guten frå seg. Men kan jo hende den biologiske familien vil sette seg på bakbeina, er det det du tenkjer på kanskje?

 

Nei stefar har ingen rett til å "beholde" barnet dersom mor skulle falle fra. Den vil gå til de som har biologisk tilknytning, eller eventuelt and adoptivfar.

 

Anonym poster: 0afd1d92ad14a72fd8b6c049e92bf0f6

[Anonym bruker]

Hvis stefar fungerer som far, så synes jeg det viktigste aspektet er at gutten da får bli sammen med stefar og søsken hvis noe skjer med mor. Dette er klart viktigere enn både etternavn og biologisk fars families sårede følelser.

 

Anonym poster: 309bd0e0874057fbc7100bc6d075a983

 

Får ikkje guten det da, viss noko skjer med mor? Det verkar jo som stefar er ein oppegåande mann, som er glad i og bryr seg om guten, så slik sett bør jo ikkje det utgjera nokon forskjell? Tvilar på at han da plutseleg skubbar guten frå seg. Men kan jo hende den biologiske familien vil sette seg på bakbeina, er det det du tenkjer på kanskje?

 

Det er ingen garanti i dette nei Min søster døde for 1 år siden, da etterlot hun seg en mann, deres 3 barn og hennes eget barn fra tidligere forhold.. Hennes førstefødte endte opp på fosterhjem, frem til det ble avklart hvor han skulle få bo, da var han 8 år, bodd sammen med stefar fra han var 3 år.. Stefaren var pappa på alle vis, foruten i papirene. Han måtte gå rettens vei for å holde familien samlet, med god støtte fra oss, så fikk han etter 7 mnd medhold at han var rette omsorgspersonen. Det var 7 lange og vanskelige måneder for gutten

 

Anonym poster: 86876806386fed8fcde8a313d837b2e7

[N.N]

Eit godt eksempel på korleis det ikkje bør gjerast det da i så fall... Å bruka 7 mnd på ei slik opplagt sak, er jo berre tragisk. Men som alltid, eller veldig ofta, går det ut over barnet. Bra det ordna seg til slutt da! :-)

[Ooops I did it AGAIN]

Hvis stefar fungerer som far, så synes jeg det viktigste aspektet er at gutten da får bli sammen med stefar og søsken hvis noe skjer med mor. Dette er klart viktigere enn både etternavn og biologisk fars families sårede følelser.

 

Anonym poster: 309bd0e0874057fbc7100bc6d075a983

 

Får ikkje guten det da, viss noko skjer med mor? Det verkar jo som stefar er ein oppegåande mann, som er glad i og bryr seg om guten, så slik sett bør jo ikkje det utgjera nokon forskjell? Tvilar på at han da plutseleg skubbar guten frå seg. Men kan jo hende den biologiske familien vil sette seg på bakbeina, er det det du tenkjer på kanskje?

 

Det er ingen garanti i dette nei Min søster døde for 1 år siden, da etterlot hun seg en mann, deres 3 barn og hennes eget barn fra tidligere forhold.. Hennes førstefødte endte opp på fosterhjem, frem til det ble avklart hvor han skulle få bo, da var han 8 år, bodd sammen med stefar fra han var 3 år.. Stefaren var pappa på alle vis, foruten i papirene. Han måtte gå rettens vei for å holde familien samlet, med god støtte fra oss, så fikk han etter 7 mnd medhold at han var rette omsorgspersonen. Det var 7 lange og vanskelige måneder for gutten

 

Anonym poster: 86876806386fed8fcde8a313d837b2e7

 

Nå spør jeg, som den uvitende person jeg er på området.

Men en kan vel sikre en slik ordning uten å adoptere?

Jeg tenker at mors vilje har noe å si, dersom det er formalisert.

 

Nå er jo dette med testamente vanskelig å snakke om, da det gjerne får oss til å huske på at vi er dødelige:)

Men man vet jo aldri hva som kan skje og man bør jo diskutere slikt.

 

Til HI, det er jo mulig for gutten din å få navnet til mannen din selv om han ikke adopterer. Dersom du har dette etternavnet så kan sønnen din også få det. Slik har min venninne gjort det.

 

Og er enig i at det er litt respektløst overfor fars familie, når ungen faktisk hat kontakt med dem. Det hadde vært annerledes dersom de ikke var i livet hans.

[Gjest FinogFjong]

Hvis stefar fungerer som far, så synes jeg det viktigste aspektet er at gutten da får bli sammen med stefar og søsken hvis noe skjer med mor. Dette er klart viktigere enn både etternavn og biologisk fars families sårede følelser.

 

Anonym poster: 309bd0e0874057fbc7100bc6d075a983

 

Får ikkje guten det da, viss noko skjer med mor? Det verkar jo som stefar er ein oppegåande mann, som er glad i og bryr seg om guten, så slik sett bør jo ikkje det utgjera nokon forskjell? Tvilar på at han da plutseleg skubbar guten frå seg. Men kan jo hende den biologiske familien vil sette seg på bakbeina, er det det du tenkjer på kanskje?

 

Det er ingen garanti i dette nei Min søster døde for 1 år siden, da etterlot hun seg en mann, deres 3 barn og hennes eget barn fra tidligere forhold.. Hennes førstefødte endte opp på fosterhjem, frem til det ble avklart hvor han skulle få bo, da var han 8 år, bodd sammen med stefar fra han var 3 år.. Stefaren var pappa på alle vis, foruten i papirene. Han måtte gå rettens vei for å holde familien samlet, med god støtte fra oss, så fikk han etter 7 mnd medhold at han var rette omsorgspersonen. Det var 7 lange og vanskelige måneder for gutten

 

Anonym poster: 86876806386fed8fcde8a313d837b2e7

 

Nå spør jeg, som den uvitende person jeg er på området.

Men en kan vel sikre en slik ordning uten å adoptere?

Jeg tenker at mors vilje har noe å si, dersom det er formalisert.

 

Nå er jo dette med testamente vanskelig å snakke om, da det gjerne får oss til å huske på at vi er dødelige:)

Men man vet jo aldri hva som kan skje og man bør jo diskutere slikt.

 

Til HI, det er jo mulig for gutten din å få navnet til mannen din selv om han ikke adopterer. Dersom du har dette etternavnet så kan sønnen din også få det. Slik har min venninne gjort det.

 

Og er enig i at det er litt respektløst overfor fars familie, når ungen faktisk hat kontakt med dem. Det hadde vært annerledes dersom de ikke var i livet hans.

 

Alle enslige forsørgere bør sørge for å skrive en viljeserklæring. I denne skriver man hvem man ønsker skal tre inn i ens sted om man faller ifra. For HI sin del, vil denne veie meget tungt, da stefar har hatt daglig omsorg for barnet siden gutten var ett år, samt barnet har søsken der.

Barnevernet må alikevel inn og vurdere situasjonen, da det kan være usikkerhet knyttet til omsorgssituasjonen for barnet. Det er skjelden barnet blir flyttet i slike tilfeller, dersom stefar faktisk ønsker og evner å ta vare på barnet, eller det ikke er andre sterke grunner for flytting.

[Anonym bruker]

Jeg hadd lat min mann adoptert min sønn, fordi hvis der skulle skje deg noe så er det han som blir sittende med foreldreansvaret. Da kan ikke hans biologiske familie komme å si at gutten skal bo hos de eller at han havner i fosterhjem mens bv undersøker om stefar er god nok far. Det er hva du og din mann som bestemmer om hva som er best for dere å ikke resten av familien. Man kan jo forsatt ha kontakt selv om gutten er adoptert.

 

Anonym poster: 4d522984c345520e0c040f468b631a6f

[Gjest LA8PV]

Kan dere ikke alle ta ditt etternavn da? Så har hele familien samme etternavn. Eller er det en naturlov at det må være fars navn?

 

Ville ikke latt mannen din adoptere barnet dersom dette var i strid med ønsket til biologisk familie.

[Anonym bruker]

Trenger ikke adoptere for å gi gutten etternavnet til mannen. Dere trenger bare å bli gift. Pappa giftet seg for ett år siden å da byttet stemor og min stebror navn til pappa sitt. Du kan også skrive en erklæring på hvem som skal ha omsorg for gutten din om det skulle skje deg noe. Min mor har gjort det med min bror så han kommer til meg om det skjer mamma noe. En adopsjon burde ikke være avgjørende på om dere en en familie eller ikke. Skjønner ikke helt behovet ditt med å la mannen adoptere. Gutten din er klar over at han har en far i himmelen, han har kontakt med fars familie å han er da også en like stor del av deres familie som de andre søsknene hans. Er etternavnet så viktig kan det byttes uten å adoptere. Å du kan skrive over ansvaret på din man om det skulle skje deg noe.

 

 

Anonym poster: 7c5c9a0103d367b59b7c7029a13446cd

[Anonym bruker]

Beklager sent svar, har vært ute

 

Ja, det skremmer meg det også, at om det skal skje meg noe, må ham mest sannsynlig flytte tvers over landet til familien der borte. Som er fantastiske mennesker, virkelig, men det skremmer meg!!! Bort fra "pappa", søster, "besterforeldre, oknler, tanter" skole, venner osv.... Jeg er LIVREDD det skal skje! Samboeren min ville gjort alt for å beholde han, men hva om??????

Det ville knekt min sønn

 

Kan etternavn byttes? Trodde ikke vi kunne det jeg.

 

Jeg skjønner jo reaksjonene på at nå er sønnen død og barnebarn skal adopteres bort til en fremmed mann... Men min samboer kommer veldig godt overens med den familien, og til og med de kaller min samboer pappa når du snakket til sønnen min. "Nå skal du hjem til mamma og pappa" osv.... Bsøkene skulle ikke blitt skjeldnere, forholdet skulle ikke blitt mindre... Men føler det er så trist at han heter "Hansen" og jeg, samboer og søster heter "Olsen"... Og ikke kinst det faktum at om det skulle skjedd meg noe!!!!!

 

Hi

 

Anonym poster: 6bb7685d5c8a7082d6f6215252f98171

[Anonym bruker]

1: Det er svært usannsynlig at dere vil få innvilget en stebarnsadopsjon når gutten har arverett fra og god kontakt med biologisk slekt. Det føres en veldig, veldig restriktiv politikk på dette.

 

2: Han kan fint få steforelders etternavn så snart dere er gift.

 

3: Det er helt usannsynlig at gutten vil bli "sendt til andre kanten av landet" fordi han har biologisk slekt der, om du skulle dø. Det vil være Tingretten som avgjøre, men ting det blir lagt vekt på er ditt ønske (som du bør skrive en viljeserklæring om), guttens egne ønsker og stabilitet i livet hans. Med andre ord er det sannsynlig at din ektemann vil få foreldreansvar og daglig omsorg dersom han og barnet ønsker det, i og med at dette vil medføre minst endringer for gutten.

 

Anonym poster: 0c1dfea23122de7ea24423e039e48b86

[Anonym bruker]

1: Det er svært usannsynlig at dere vil få innvilget en stebarnsadopsjon når gutten har arverett fra og god kontakt med biologisk slekt. Det føres en veldig, veldig restriktiv politikk på dette.

 

2: Han kan fint få steforelders etternavn så snart dere er gift.

 

3: Det er helt usannsynlig at gutten vil bli "sendt til andre kanten av landet" fordi han har biologisk slekt der, om du skulle dø. Det vil være Tingretten som avgjøre, men ting det blir lagt vekt på er ditt ønske (som du bør skrive en viljeserklæring om), guttens egne ønsker og stabilitet i livet hans. Med andre ord er det sannsynlig at din ektemann vil få foreldreansvar og daglig omsorg dersom han og barnet ønsker det, i og med at dette vil medføre minst endringer for gutten.

 

Anonym poster: 0c1dfea23122de7ea24423e039e48b86

 

Ok, men det setter saken i nytt lys...

 

Men jeg trodde at når en av forldrene døde, kunne ny ektefelle av gjenlevende forelder adoptere jeg.

Men om det er slik at han kan få navn og bli boende her om det skulle skje noe, er ikke adopsjon så viktig lenger

 

Hi

 

Anonym poster: 6bb7685d5c8a7082d6f6215252f98171

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke gjort det. Det fratar han tilhørighet til fars slekta. Arv, odel etc.

Navn er ikke så viktig, men kan jo endres uavhengig av adopsjon

 

Anonym poster: 15badce59f5a60bef90015f2fe29afc7

[Anonym bruker]

 

Ok, men det setter saken i nytt lys...

 

Men jeg trodde at når en av forldrene døde, kunne ny ektefelle av gjenlevende forelder adoptere jeg.

Men om det er slik at han kan få navn og bli boende her om det skulle skje noe, er ikke adopsjon så viktig lenger

 

Hi

 

Ja, altså, det er jo en mulighet. Men man fører som sagt svært restriktiv politikk på stebarnsadopsjoner og det med kontakt med og arverett fra biologisk slekt ville telle i disfavør av et slikt vedtak. Om gutten har et sterkt ønske om adopsjon vil han likevel antagelig få gehør for dette etter fylte tolv. Forutsatt at du og din ektemann begge ønsker det, selvsagt, og at de to har hatt et nært forhold over flere år.

 

Du bør få skrevet en viljeserklæring. Den vil vektlegges - men ikke være alene avgjørende - om noe skulle skje med deg.

 

 

 

Anonym poster: 0c1dfea23122de7ea24423e039e48b86

[Anonym bruker]

Er i samme situasjon...vi adoptere ikke men h×n heter likevel det samme som oss andre til etternavn

 

Anonym poster: 4261289804b7437b7cce26859dc6c879

[SameSara]

Hvis stefar fungerer som far, så synes jeg det viktigste aspektet er at gutten da får bli sammen med stefar og søsken hvis noe skjer med mor. Dette er klart viktigere enn både etternavn og biologisk fars families sårede følelser.

 

Anonym poster: 309bd0e0874057fbc7100bc6d075a983

 

Får ikkje guten det da, viss noko skjer med mor? Det verkar jo som stefar er ein oppegåande mann, som er glad i og bryr seg om guten, så slik sett bør jo ikkje det utgjera nokon forskjell? Tvilar på at han da plutseleg skubbar guten frå seg. Men kan jo hende den biologiske familien vil sette seg på bakbeina, er det det du tenkjer på kanskje?

 

Nei stefar har ingen rett til å "beholde" barnet dersom mor skulle falle fra. Den vil gå til de som har biologisk tilknytning, eller eventuelt and adoptivfar.

 

Anonym poster: 0afd1d92ad14a72fd8b6c049e92bf0f6

 

"Biologisk tilknytning ikke avgjørende for foreldreansvar og hvem et barn skal bo hos.

Høyesterett kom til at en snart åtte år gammel jente skal fortsette å bo hos sin stefar, og at han skulle ha foreldreansvar for henne etter at moren døde. Den biologiske faren bodde ikke sammen med barnets mor, og hun hadde foreldreansvaret alene"

 

http://www.lovdata.no/nyhet/2011/20111116-2187.html

[Anonym bruker]

Hvis stefar fungerer som far, så synes jeg det viktigste aspektet er at gutten da får bli sammen med stefar og søsken hvis noe skjer med mor. Dette er klart viktigere enn både etternavn og biologisk fars families sårede følelser.

 

Anonym poster: 309bd0e0874057fbc7100bc6d075a983

 

Får ikkje guten det da, viss noko skjer med mor? Det verkar jo som stefar er ein oppegåande mann, som er glad i og bryr seg om guten, så slik sett bør jo ikkje det utgjera nokon forskjell? Tvilar på at han da plutseleg skubbar guten frå seg. Men kan jo hende den biologiske familien vil sette seg på bakbeina, er det det du tenkjer på kanskje?

 

Nei stefar har ingen rett til å "beholde" barnet dersom mor skulle falle fra. Den vil gå til de som har biologisk tilknytning, eller eventuelt and adoptivfar.

 

Anonym poster: 0afd1d92ad14a72fd8b6c049e92bf0f6

 

"Biologisk tilknytning ikke avgjørende for foreldreansvar og hvem et barn skal bo hos.

Høyesterett kom til at en snart åtte år gammel jente skal fortsette å bo hos sin stefar, og at han skulle ha foreldreansvar for henne etter at moren døde. Den biologiske faren bodde ikke sammen med barnets mor, og hun hadde foreldreansvaret alene"

 

http://www.lovdata.n...11116-2187.html

 

Her er faren til de eldste også død, farmor er over 70 år, bor på sykehjem på andre siden av landet og er ikke interessert i kontakt. Jeg får nå håpe at hvis jeg dør så blir barna hos stefar og far til mitt yngste barn, og ikke sendt til ukjente mennesker i annet fylke og splittet opp i to familier.

 

Anonym poster: 3742eb9ec2ad7fc73f3432309fa2bfcd

[Anonym bruker]

Poenget er at ved adopsjon så slipper man at det blir sak om hvor barnet skal bo, fordi barnet da har en gjenlevende forelder. Det er ikke gitt at mors vilje blir fulgt heller, selv om det er skrevet viljeserklæring. Jeg ville valgt å ha den sikkerheten.

 

Anonym poster: 309bd0e0874057fbc7100bc6d075a983