Borte i fra barna i flere mnd?

[Anonym bruker]

Min inntekt må ikke komme fra norge nei. En gjennomsnittlig inntekt her jeg er nå ligger på mellom 3~4000 kr i mnd. Sjansen for at jeg skal tjene 250000 kr ( som er udi sitt krav) her er ganske minimal.

 

Min tidligere huseier har leilighet til meg når jeg kommer. Men han har flere så jeg kan ikke registrere bostedsadresse enda. Men vi har iallefall en plass å bo.

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

[Anonym bruker]

Hvorfor flytter dere ikke til Sverige? Du må vise husleiekontrakt og at du har 6300 svenske kr tilovers etter husleie er betalt + en sum for hvert barn du har( husker ikke nøyaktig) da kan du søke om svensk person nr til deg og barna, pleier å gå veldig fort. Når du har fått det søker du om familiegjenforening med din mann, da tar det gjerne 3-4 uker før han får komme. Så totalt tar dette ca 2 mnd.

UDI bruker nok over 1 år, de sier 6 mnd, men det skjer sjeldent.

Du kan jobbe i Norge, hvis du har jobb på østlandet kan du jo kjøre frem og tilbake hver dag hvis du bosetter deg på grensen, eller du pendler. Far kan også jobbe etterhvert.

Eldste kan begynne på svensk skole og barna i svensk bhg.

Etter minimum 6 mnd kan dere flytte til Norge gjennom EØS-reglene, også søker dere om oppholdstillatelse til din mann når dere kommer her.

 

Da får dere vært sammen hele tiden.

 

Er du på Facebook så meld deg inn i gruppen "kampen mot UDI" der er det mange som har gjort dette og det finnes ett lite samfunn på grensen i sverige med nordmenn som har gjort dette.

 

Lykke til uansett hva du velger

 

Jeg er glad vi har UDI jeg. Og jeg håper virkelig ikke at vi leser i avisen om deg om noen år. Mor har ikke sett barnet sitt på 3 år. Far forsvant med barnet når mor (var så dum) at hun reiste til Norge så de skulle få familiegjenforening . Aldri reis fra barnet ditt

 

Anonym poster: 080bba1c4edba0b8168d7c7369eb08c8

[ღTyrkiskPepperღ]

Hvorfor flytter dere ikke til Sverige? Du må vise husleiekontrakt og at du har 6300 svenske kr tilovers etter husleie er betalt + en sum for hvert barn du har( husker ikke nøyaktig) da kan du søke om svensk person nr til deg og barna, pleier å gå veldig fort. Når du har fått det søker du om familiegjenforening med din mann, da tar det gjerne 3-4 uker før han får komme. Så totalt tar dette ca 2 mnd.

UDI bruker nok over 1 år, de sier 6 mnd, men det skjer sjeldent.

Du kan jobbe i Norge, hvis du har jobb på østlandet kan du jo kjøre frem og tilbake hver dag hvis du bosetter deg på grensen, eller du pendler. Far kan også jobbe etterhvert.

Eldste kan begynne på svensk skole og barna i svensk bhg.

Etter minimum 6 mnd kan dere flytte til Norge gjennom EØS-reglene, også søker dere om oppholdstillatelse til din mann når dere kommer her.

 

Da får dere vært sammen hele tiden.

 

Er du på Facebook så meld deg inn i gruppen "kampen mot UDI" der er det mange som har gjort dette og det finnes ett lite samfunn på grensen i sverige med nordmenn som har gjort dette.

 

Lykke til uansett hva du velger

 

Jeg er glad vi har UDI jeg. Og jeg håper virkelig ikke at vi leser i avisen om deg om noen år. Mor har ikke sett barnet sitt på 3 år. Far forsvant med barnet når mor (var så dum) at hun reiste til Norge så de skulle få familiegjenforening . Aldri reis fra barnet ditt

 

Anonym poster: 080bba1c4edba0b8168d7c7369eb08c8

Lese i avisen om meg? Hvorfor det? Bf til mine barn bor i Norge så jeg er ikke i hi sin situasjon og har aldri vært det.

Jeg bare forteller hi om hvilke muligheter hun har. I forslaget jeg nevner så reiser jo hun med barna til Sverige også kommer far etter 2 mnd.

Endret 9. mai 2013 av ღTyrkiskPepperღ

[Anonym bruker]

Hvorfor flytter dere ikke til Sverige? Du må vise husleiekontrakt og at du har 6300 svenske kr tilovers etter husleie er betalt + en sum for hvert barn du har( husker ikke nøyaktig) da kan du søke om svensk person nr til deg og barna, pleier å gå veldig fort. Når du har fått det søker du om familiegjenforening med din mann, da tar det gjerne 3-4 uker før han får komme. Så totalt tar dette ca 2 mnd.

UDI bruker nok over 1 år, de sier 6 mnd, men det skjer sjeldent.

Du kan jobbe i Norge, hvis du har jobb på østlandet kan du jo kjøre frem og tilbake hver dag hvis du bosetter deg på grensen, eller du pendler. Far kan også jobbe etterhvert.

Eldste kan begynne på svensk skole og barna i svensk bhg.

Etter minimum 6 mnd kan dere flytte til Norge gjennom EØS-reglene, også søker dere om oppholdstillatelse til din mann når dere kommer her.

 

Da får dere vært sammen hele tiden.

 

Er du på Facebook så meld deg inn i gruppen "kampen mot UDI" der er det mange som har gjort dette og det finnes ett lite samfunn på grensen i sverige med nordmenn som har gjort dette.

 

Lykke til uansett hva du velger

 

Takk for tips sånn umiddelbart tenker jeg at det blir veldig usikkert for barna med så mye flytting frem og tilbake, men det skal absolutt sjekkes ut.

 

Vi er klar over at det kan ta veldig mye lengre tid med udi, de brukte et år på å sende noen papirer til advokaten vår...

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

[Anonym bruker]

Hvorfor flytter dere ikke til Sverige? Du må vise husleiekontrakt og at du har 6300 svenske kr tilovers etter husleie er betalt + en sum for hvert barn du har( husker ikke nøyaktig) da kan du søke om svensk person nr til deg og barna, pleier å gå veldig fort. Når du har fått det søker du om familiegjenforening med din mann, da tar det gjerne 3-4 uker før han får komme. Så totalt tar dette ca 2 mnd.

UDI bruker nok over 1 år, de sier 6 mnd, men det skjer sjeldent.

Du kan jobbe i Norge, hvis du har jobb på østlandet kan du jo kjøre frem og tilbake hver dag hvis du bosetter deg på grensen, eller du pendler. Far kan også jobbe etterhvert.

Eldste kan begynne på svensk skole og barna i svensk bhg.

Etter minimum 6 mnd kan dere flytte til Norge gjennom EØS-reglene, også søker dere om oppholdstillatelse til din mann når dere kommer her.

 

Da får dere vært sammen hele tiden.

 

Er du på Facebook så meld deg inn i gruppen "kampen mot UDI" der er det mange som har gjort dette og det finnes ett lite samfunn på grensen i sverige med nordmenn som har gjort dette.

 

Lykke til uansett hva du velger

 

Jeg er glad vi har UDI jeg. Og jeg håper virkelig ikke at vi leser i avisen om deg om noen år. Mor har ikke sett barnet sitt på 3 år. Far forsvant med barnet når mor (var så dum) at hun reiste til Norge så de skulle få familiegjenforening . Aldri reis fra barnet ditt

 

Anonym poster: 080bba1c4edba0b8168d7c7369eb08c8

Lese i avisen om meg? Hvorfor det? Bf til mine barn bor i Norge så jeg er ikke i hi sin situasjon og har aldri vært det.

Jeg bare forteller hi om hvilke muligheter hun har. I forslaget jeg nevner så reiser jo hun med barna til Sverige også kommer far etter 2 mnd.

 

Jeg skrev til HI ikke deg

 

Anonym poster: 080bba1c4edba0b8168d7c7369eb08c8

[Anonym bruker]

Kjære deg, for et dilemma.

 

Jeg er også 100% likestilt med min mann, vi reiser begge mye i jobben. Jeg tror barna er mer knyttet til meg likevel, det er noe der med mødre de første årene (selv om jeg synes far er like god omsorgsperson). Min mor er barnepsykolog og mener man ikke skal ha fravær (nær sagt i det hele tatt) før barnet er 3 år. Jeg har ikke etterkommet dette selv, men synes det er for lenge for deg å fra fra det minste barnet. 3-åringen også egentlig.

 

Jeg ville tatt med barna, uten tvil. Angående barnehagedekning, er det god dekning mange steder, og husk at de private kan velge hvem de tar inn! Det betyr at du kan oppsøke (best komme i egen person), barnehagen og snakke med styrer. De kan omgå ventelister, det vet jeg. Legg frem din situasjon og appeller til dem.

 

Er du sikker på at du ikke har en nødløsning til du får plass? En tante, kusine, et eller annet. Dagmamma trenger heller ikke koste allverden. Jeg ville bodd billig og satset på at det går.

 

Kan du låne noe penger av foreldrene dine eller andre nær deg for å kunne ha rår til dagmamma til du får bhg-plass?

 

Lykke til med valget ditt!

 

Anonym poster: b7a925293df89a2b8f0fbd3671b72fa6

[Anonym bruker]

Hvorfor flytter dere ikke til Sverige? Du må vise husleiekontrakt og at du har 6300 svenske kr tilovers etter husleie er betalt + en sum for hvert barn du har( husker ikke nøyaktig) da kan du søke om svensk person nr til deg og barna, pleier å gå veldig fort. Når du har fått det søker du om familiegjenforening med din mann, da tar det gjerne 3-4 uker før han får komme. Så totalt tar dette ca 2 mnd.

UDI bruker nok over 1 år, de sier 6 mnd, men det skjer sjeldent.

Du kan jobbe i Norge, hvis du har jobb på østlandet kan du jo kjøre frem og tilbake hver dag hvis du bosetter deg på grensen, eller du pendler. Far kan også jobbe etterhvert.

Eldste kan begynne på svensk skole og barna i svensk bhg.

Etter minimum 6 mnd kan dere flytte til Norge gjennom EØS-reglene, også søker dere om oppholdstillatelse til din mann når dere kommer her.

 

Da får dere vært sammen hele tiden.

 

Er du på Facebook så meld deg inn i gruppen "kampen mot UDI" der er det mange som har gjort dette og det finnes ett lite samfunn på grensen i sverige med nordmenn som har gjort dette.

 

Lykke til uansett hva du velger

 

Takk for tips sånn umiddelbart tenker jeg at det blir veldig usikkert for barna med så mye flytting frem og tilbake, men det skal absolutt sjekkes ut.

 

Vi er klar over at det kan ta veldig mye lengre tid med udi, de brukte et år på å sende noen papirer til advokaten vår...

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

 

Det er helt åpenbart sunnere for så små barn å være sammen med begge omsorgspersoner enn å ikke være det. Helt uavhengig av hvor mye flytting det måtte innebære.

 

Mange i tilsvarende situasjon flytter til grensetraktene og jobber i Norge. Avhengig av nasjonaliteten til partner er det sikkert andre land dere også kan være sammen i, i hvert fall til barna er større og har bedre evne til å tåle separasjon.

 

Anonym poster: 08d8f796bce85733d1a5310384f05e19

[Anonym bruker]

Hvorfor flytter dere ikke til Sverige? Du må vise husleiekontrakt og at du har 6300 svenske kr tilovers etter husleie er betalt + en sum for hvert barn du har( husker ikke nøyaktig) da kan du søke om svensk person nr til deg og barna, pleier å gå veldig fort. Når du har fått det søker du om familiegjenforening med din mann, da tar det gjerne 3-4 uker før han får komme. Så totalt tar dette ca 2 mnd.

UDI bruker nok over 1 år, de sier 6 mnd, men det skjer sjeldent.

Du kan jobbe i Norge, hvis du har jobb på østlandet kan du jo kjøre frem og tilbake hver dag hvis du bosetter deg på grensen, eller du pendler. Far kan også jobbe etterhvert.

Eldste kan begynne på svensk skole og barna i svensk bhg.

Etter minimum 6 mnd kan dere flytte til Norge gjennom EØS-reglene, også søker dere om oppholdstillatelse til din mann når dere kommer her.

 

Da får dere vært sammen hele tiden.

 

Er du på Facebook så meld deg inn i gruppen "kampen mot UDI" der er det mange som har gjort dette og det finnes ett lite samfunn på grensen i sverige med nordmenn som har gjort dette.

 

Lykke til uansett hva du velger

 

Jeg er glad vi har UDI jeg. Og jeg håper virkelig ikke at vi leser i avisen om deg om noen år. Mor har ikke sett barnet sitt på 3 år. Far forsvant med barnet når mor (var så dum) at hun reiste til Norge så de skulle få familiegjenforening . Aldri reis fra barnet ditt

 

Anonym poster: 080bba1c4edba0b8168d7c7369eb08c8

 

Jeg regner meg det var meg du siktet til. Jeg er også glad vi har udi, hvor skulle man eller henvendt seg i slike saker? Men det er mye som burde blitt bedre med udi, men det gidder jeg ikke diskutere nå. Jeg velger å forholde meg til realitetene.

 

Du kommer ikke til å lese om meg i avisen. Jeg er 100% trygg på mannen min. Det jeg tenker på er hva som er best for oss og for barna våre.

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

[Anonym bruker]

Hvorfor flytter dere ikke til Sverige? Du må vise husleiekontrakt og at du har 6300 svenske kr tilovers etter husleie er betalt + en sum for hvert barn du har( husker ikke nøyaktig) da kan du søke om svensk person nr til deg og barna, pleier å gå veldig fort. Når du har fått det søker du om familiegjenforening med din mann, da tar det gjerne 3-4 uker før han får komme. Så totalt tar dette ca 2 mnd.

UDI bruker nok over 1 år, de sier 6 mnd, men det skjer sjeldent.

Du kan jobbe i Norge, hvis du har jobb på østlandet kan du jo kjøre frem og tilbake hver dag hvis du bosetter deg på grensen, eller du pendler. Far kan også jobbe etterhvert.

Eldste kan begynne på svensk skole og barna i svensk bhg.

Etter minimum 6 mnd kan dere flytte til Norge gjennom EØS-reglene, også søker dere om oppholdstillatelse til din mann når dere kommer her.

 

Da får dere vært sammen hele tiden.

 

Er du på Facebook så meld deg inn i gruppen "kampen mot UDI" der er det mange som har gjort dette og det finnes ett lite samfunn på grensen i sverige med nordmenn som har gjort dette.

 

Lykke til uansett hva du velger

 

Takk for tips sånn umiddelbart tenker jeg at det blir veldig usikkert for barna med så mye flytting frem og tilbake, men det skal absolutt sjekkes ut.

 

Vi er klar over at det kan ta veldig mye lengre tid med udi, de brukte et år på å sende noen papirer til advokaten vår...

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

 

Det er helt åpenbart sunnere for så små barn å være sammen med begge omsorgspersoner enn å ikke være det. Helt uavhengig av hvor mye flytting det måtte innebære.

 

Mange i tilsvarende situasjon flytter til grensetraktene og jobber i Norge. Avhengig av nasjonaliteten til partner er det sikkert andre land dere også kan være sammen i, i hvert fall til barna er større og har bedre evne til å tåle separasjon.

 

Anonym poster: 08d8f796bce85733d1a5310384f05e19

 

Jeg er enig med deg. Men så er det største barnet som også må tas hensyn til. Han er gammel nok til å forstå hvorfor jeg og far må bo borte fra hverandre. Men han har gått et halvt år på skole her og er ganske klar for å komme seg hjem til skolen hjemme.

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

[Anonym bruker]

Kjære deg, for et dilemma.

 

Jeg er også 100% likestilt med min mann, vi reiser begge mye i jobben. Jeg tror barna er mer knyttet til meg likevel, det er noe der med mødre de første årene (selv om jeg synes far er like god omsorgsperson). Min mor er barnepsykolog og mener man ikke skal ha fravær (nær sagt i det hele tatt) før barnet er 3 år. Jeg har ikke etterkommet dette selv, men synes det er for lenge for deg å fra fra det minste barnet. 3-åringen også egentlig.

 

Jeg ville tatt med barna, uten tvil. Angående barnehagedekning, er det god dekning mange steder, og husk at de private kan velge hvem de tar inn! Det betyr at du kan oppsøke (best komme i egen person), barnehagen og snakke med styrer. De kan omgå ventelister, det vet jeg. Legg frem din situasjon og appeller til dem.

 

Er du sikker på at du ikke har en nødløsning til du får plass? En tante, kusine, et eller annet. Dagmamma trenger heller ikke koste allverden. Jeg ville bodd billig og satset på at det går.

 

Kan du låne noe penger av foreldrene dine eller andre nær deg for å kunne ha rår til dagmamma til du får bhg-plass?

 

Lykke til med valget ditt!

 

Anonym poster: b7a925293df89a2b8f0fbd3671b72fa6

 

Jeg mener også at far kan være en like god omsorgsperson, men det er noe ekstra med oss mammaer. Selv om det ikke er lov å si høyt

 

Hadde vi visst sikkert at det tar 4 mnd for eksempel så kunne jeg ha satset på å brukt en del kreditt for å klare meg. Mannen har jobb når han kommer tilbake så det går greit å få betalt tilbake et lite lån. Men om det skulle ta lang tid så blir det vanskelig.

 

Jeg skal ta en ringerunde til barnehagene, også i nabokommunen. Det er vanskelig med personlig oppmøte når man bor på andre siden av verden

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg. Men så er det største barnet som også må tas hensyn til. Han er gammel nok til å forstå hvorfor jeg og far må bo borte fra hverandre. Men han har gått et halvt år på skole her og er ganske klar for å komme seg hjem til skolen hjemme.

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

 

Ja, det kan nok være både kjipt, leit og kjedelig for det eldste barnet å måtte ha flere skolebytter.

 

Det kan på den annen side gi varige tilknytningsskader hos de yngste å bli adskilt fra en viktig omsorgsperson over lengre tid. De er for små til å ha tilstrekkelig tidsbegrep og forståelse av avstand og det at folk ikke er forsvunnet for alltid når de forlater dem. Opplevelsen deres av svik kan bli svært kraftig.

 

Jeg ville helt uten tvil ha prioritert å holde familien samlet, uavhengig av praktiske vanskeligheter (som er bare vanskeligheter i tilfellet du beskriver, ikke umuligheter).

 

Anonym poster: 08d8f796bce85733d1a5310384f05e19

[Anonym bruker]

Så mannen din varbasylsøker, men er likevel tilbake i landet sitt??? Forstår ikke helt, det høres ut som de som får innvilget asyl og likevel reiser de hvert år på ferie til hjemmelandet

 

Anonym poster: 326f4fea17b2c102a50b460864163b51

[Anonym bruker]

Og hvorfor to barn med en mann man ikke vet engang om han kan bo i landet

 

Anonym poster: 326f4fea17b2c102a50b460864163b51

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg. Men så er det største barnet som også må tas hensyn til. Han er gammel nok til å forstå hvorfor jeg og far må bo borte fra hverandre. Men han har gått et halvt år på skole her og er ganske klar for å komme seg hjem til skolen hjemme.

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

 

Ja, det kan nok være både kjipt, leit og kjedelig for det eldste barnet å måtte ha flere skolebytter.

 

Det kan på den annen side gi varige tilknytningsskader hos de yngste å bli adskilt fra en viktig omsorgsperson over lengre tid. De er for små til å ha tilstrekkelig tidsbegrep og forståelse av avstand og det at folk ikke er forsvunnet for alltid når de forlater dem. Opplevelsen deres av svik kan bli svært kraftig.

 

Jeg ville helt uten tvil ha prioritert å holde familien samlet, uavhengig av praktiske vanskeligheter (som er bare vanskeligheter i tilfellet du beskriver, ikke umuligheter).

 

Anonym poster: 08d8f796bce85733d1a5310384f05e19

 

Det er klart det er lettere for den største å forstå. Men jeg kan samtidig ikke la var å ta hensyn til han.

 

Det er umulig å holde familien samlet i et av våre hjemland mens prosessen foregår. Vi kan flytte permanent til hans hjemland, men det er ikke et alternativ. Den eneste muligheten må være å flytte til sverige. Da må jeg pendle til buskerud på jobb. Jeg har iallefall en del å tenke på i løpet av sommeren.

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

[Anonym bruker]

Så mannen din varbasylsøker, men er likevel tilbake i landet sitt??? Forstår ikke helt, det høres ut som de som får innvilget asyl og likevel reiser de hvert år på ferie til hjemmelandet

 

Anonym poster: 326f4fea17b2c102a50b460864163b51

 

Ja, han var asylsøker. Når man søker familiegjenforening må man søke fra hjemlandet. Han fikk ikke innvilget asyl.

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

[Anonym bruker]

Og hvorfor to barn med en mann man ikke vet engang om han kan bo i landet

 

Anonym poster: 326f4fea17b2c102a50b460864163b51

 

Fordi at alle barn har rett til å være sammen med sine foreldre. Så lenge min mann ikke har gjort noe ulovlig ( noe han ikke har) så får han oppholdstillatelse. Det er selvfølgelig ikke noe ønskesituasjon, men nå er det nå sånn. Jeg kan ikke putte barna tilbake der de kom fra

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

[Anonym bruker]

Og hvorfor to barn med en mann man ikke vet engang om han kan bo i landet

 

Anonym poster: 326f4fea17b2c102a50b460864163b51

 

Fordi at alle barn har rett til å være sammen med sine foreldre. Så lenge min mann ikke har gjort noe ulovlig ( noe han ikke har) så får han oppholdstillatelse. Det er selvfølgelig ikke noe ønskesituasjon, men nå er det nå sånn. Jeg kan ikke putte barna tilbake der de kom fra

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

 

Er ikke du norsk heller? Siden dere tydeligvis er gift. Og fikk dere barn så han skulle få familiegjenforening????

 

Anonym poster: 080bba1c4edba0b8168d7c7369eb08c8

[Anonym bruker]

Og hvorfor to barn med en mann man ikke vet engang om han kan bo i landet

 

Anonym poster: 326f4fea17b2c102a50b460864163b51

 

Fordi at alle barn har rett til å være sammen med sine foreldre. Så lenge min mann ikke har gjort noe ulovlig ( noe han ikke har) så får han oppholdstillatelse. Det er selvfølgelig ikke noe ønskesituasjon, men nå er det nå sånn. Jeg kan ikke putte barna tilbake der de kom fra

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

 

Er ikke du norsk heller? Siden dere tydeligvis er gift. Og fikk dere barn så han skulle få familiegjenforening????

 

Anonym poster: 080bba1c4edba0b8168d7c7369eb08c8

 

Jo, jeg er norsk. Altså født i norge med norske foreldre.

 

Vi fikk ikke barn for å få familiegjenforening. Vi har vært sammen i snart 10 år. Han var asylsøker når vi traff hverandre, så fikk han avslag, men kunne ikke reise tilbake på grunn av situasjonen i hjemlandet. Han fikk ikke reisedokumenter og landet hans nektet å ta i mot borgere som var i vesten. Dette gjaldt alle fra hans region. Da fikk han midlertidig arbeidstillatelse i norge. Situasjonen i hjemlandet har endret seg de siste par årene. Vi fikk barn som en naturlig del av utviklingen i forholdet vårt, slik det er for de fleste. Vi har giftet oss her vi er nå

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0