Borte i fra barna i flere mnd?

[Anonym bruker]

Vi har bodd i Norge frem til for seks mnd siden. Oppholdet her er bare midlertidig.

 

Jeg vil selvfølgelig ha barna med meg, det var også planen hele tiden. Grunnen til at jeg er begynt å tenke annerledes er fordi vi ikke har fått barnehageplass hjemme. Jeg har jobb, har permisjon nå. En dagmamma koster minst 4000 pr mnd pr barn å det har jeg ikke sjans å betale.

 

Far har ikke besøksrett, dvs han kan ikke reise inn i norge før saken er ferdig.

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

 

Så hvordan har du fått tre barn med en mann som ikke har lov å være i Norge, mens du bodde i Norge?

Han er altså kastet ut og har oppholdt seg ulovlig i Norge?

 

Ta med deg ungene og kom deg hjem. Han har gjort noe ulovlig, hans problem.

 

Anonym poster: 3815ed8a9a57f259ca0df1cba9f08f0b

[Anonym bruker]

Om jeg klarer å reise fra dem vet jeg ikke enda... Men jeg er ikke redd for at jeg ikke skal få dem tilbake

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

 

Nåja, det har mange sagt før deg...og brent seg.

 

Hadde aldri reist fra ungene mine!!

 

Anonym poster: 3815ed8a9a57f259ca0df1cba9f08f0b

 

Ja, det er sikkert mange som har sagt det før meg, men jeg sier det igjen, jeg er ikke redd for at jeg ikke får dem tilbake. Far er uansett sikker på at jeg ikke klarer å reise fra dem, derfor lufter jeg det her. Synes det er greit å få synspunkter fra helt utenforstående.

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

[Anonym bruker]

Jeg skjønner litt situasjonen tror jeg. Hvis far ikke er i jobb, så er det kanskje lettere for ham å ta vare på de to minste alene enn det vil være for deg med full jobb og da eventuelt tre barn.

Ikke hør på alle som antyder at du vil miste barna dine.

Tror det blir tøft for både deg og barna å være fra hverandre i flere måneder, men det gå r vel hvis de er hos en trygg omsorgsperson.

Vi mammaer må ikke alltid gå ut ifra at vi er uunnværelige...

 

Anonym poster: 8cf2e1d9cf1468974fde1b27022d05da

[Anonym bruker]

umulig å sette seg inn i deres situasjon, men hos oss er vi 100% likeverdige foreldre, vi har fra dag 1 tatt like mye ansvar og like mye kos med barna våre. Guttene er også litt mer pappadalter enn mammadalter, mannen min er et unikum av en far, ungene er alltid hans førsteprioritet. MEN, vi har innimellom reist i jobb, maks 5-6 dager på meg, og maks 4 uker på han. Jeg har nok hatt litt flere turer enn han. Og da er det stor forskjell på hvordan ungene reagerer. De er 3,5 og snart 5 år. Når jeg er borte er savnet mer markant, Når pappaen er borte, er det liksom greit, snakker om hvilken dag han kommer hjem, og snakket litt på tlf. Men det går helt fint. Jeg mener både mor og far er like god omsorgsperson, men det er nok et lite ekstra gen på oss mammaer uansett. Jeg hadde aldri i livet reist fra mine barn, jeg hadde aldri klart det! Fått en massiv depresjon, og reist ned etter en uke. Mannen min lengter fryktelig han og, men for å si det sånn så ler han bare av meg når jeg ringer og savner de enormt etter 2 dager på jobbreise:-) Han takler det bedre enn meg. Slik er det mye rundt oss og. Mange menn som reiser mye i jobb, og ungene håndterer det veldig fint.

 

Anonym poster: 81bb7a19f5b47f4138778f1f39590ded

[Anonym bruker]

?? Vurderer du virkelig å reise fra barnet ditt på 18 mnd i flere mnd? Det hadde jeg aldri gjort. De to minste barna bør definitivt bli med deg, forstår ikke hvorfor det er en problemstilling en gang. Dere skal jo bo i Norge,og du skal uansett ha med deg eldstemann. Kan ikke begripe hvordan du kan vurdere å forlate dem. Hadde barna vært i skolealder så ville det vært mer naturlig å stille dette spørsmålet.

 

Ta med deg barna hjem du, det er tross alt der dere skal bo!

 

Anonym poster: 52b60c6712cd41f3dd2fb048a9ce6398

[Anonym bruker]

Vi har bodd i Norge frem til for seks mnd siden. Oppholdet her er bare midlertidig.

 

Jeg vil selvfølgelig ha barna med meg, det var også planen hele tiden. Grunnen til at jeg er begynt å tenke annerledes er fordi vi ikke har fått barnehageplass hjemme. Jeg har jobb, har permisjon nå. En dagmamma koster minst 4000 pr mnd pr barn å det har jeg ikke sjans å betale.

 

Far har ikke besøksrett, dvs han kan ikke reise inn i norge før saken er ferdig.

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

 

Så hvordan har du fått tre barn med en mann som ikke har lov å være i Norge, mens du bodde i Norge?

Han er altså kastet ut og har oppholdt seg ulovlig i Norge?

 

Ta med deg ungene og kom deg hjem. Han har gjort noe ulovlig, hans problem.

 

Anonym poster: 3815ed8a9a57f259ca0df1cba9f08f0b

 

Største er mitt særkullsbarn. Han har ikke oppholdt seg ulovlig, men var asylsøker når vi fikk barn. Uansett er nå ikke det spørsmålet. Om min mann kjører for fort og får bot så er han vel ikke mindre egnet som far selv om han har gjort noe ulovlig?

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

[Anonym bruker]

Jeg som svarte over her, jeg er selv vokst opp med en pappa på sjøen, opp til 3 mnd av gangen. En fantastisk pappa. Og nå som voksen har jeg ingen traumer:-) VI snakket på dårlige telefonlinjer:-) Har en fantastisk mamma og, som gjorde en kjempejobb med oss 3 alene, men vi var virkelig en lykkelig familie til tross! Savnet jo såklart pappa, men og var nok tøft der og da, men jeg visste jo at pappa kom tilbake!

 

Anonym poster: 81bb7a19f5b47f4138778f1f39590ded

[Anonym bruker]

Vi har bodd i Norge frem til for seks mnd siden. Oppholdet her er bare midlertidig.

 

Jeg vil selvfølgelig ha barna med meg, det var også planen hele tiden. Grunnen til at jeg er begynt å tenke annerledes er fordi vi ikke har fått barnehageplass hjemme. Jeg har jobb, har permisjon nå. En dagmamma koster minst 4000 pr mnd pr barn å det har jeg ikke sjans å betale.

 

Far har ikke besøksrett, dvs han kan ikke reise inn i norge før saken er ferdig.

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

 

Så hvordan har du fått tre barn med en mann som ikke har lov å være i Norge, mens du bodde i Norge?

Han er altså kastet ut og har oppholdt seg ulovlig i Norge?

 

Ta med deg ungene og kom deg hjem. Han har gjort noe ulovlig, hans problem.

 

Anonym poster: 3815ed8a9a57f259ca0df1cba9f08f0b

 

Største er mitt særkullsbarn. Han har ikke oppholdt seg ulovlig, men var asylsøker når vi fikk barn. Uansett er nå ikke det spørsmålet. Om min mann kjører for fort og får bot så er han vel ikke mindre egnet som far selv om han har gjort noe ulovlig?

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

 

Nei, og det var ikke mitt poeng heller.

Det er lite sannsynlig at han får komme til Norge med det første om han har fått avslag. Så derfor mener jeg du skal ta ned deg ungene hjem.

 

Anonym poster: 3815ed8a9a57f259ca0df1cba9f08f0b

[Anonym bruker]

Vi har bodd i Norge frem til for seks mnd siden. Oppholdet her er bare midlertidig.

 

Jeg vil selvfølgelig ha barna med meg, det var også planen hele tiden. Grunnen til at jeg er begynt å tenke annerledes er fordi vi ikke har fått barnehageplass hjemme. Jeg har jobb, har permisjon nå. En dagmamma koster minst 4000 pr mnd pr barn å det har jeg ikke sjans å betale.

 

Far har ikke besøksrett, dvs han kan ikke reise inn i norge før saken er ferdig.

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

 

Så hvordan har du fått tre barn med en mann som ikke har lov å være i Norge, mens du bodde i Norge?

Han er altså kastet ut og har oppholdt seg ulovlig i Norge?

 

Ta med deg ungene og kom deg hjem. Han har gjort noe ulovlig, hans problem.

 

Anonym poster: 3815ed8a9a57f259ca0df1cba9f08f0b

 

Største er mitt særkullsbarn. Han har ikke oppholdt seg ulovlig, men var asylsøker når vi fikk barn. Uansett er nå ikke det spørsmålet. Om min mann kjører for fort og får bot så er han vel ikke mindre egnet som far selv om han har gjort noe ulovlig?

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

 

Nei, og det var ikke mitt poeng heller.

Det er lite sannsynlig at han får komme til Norge med det første om han har fått avslag. Så derfor mener jeg du skal ta ned deg ungene hjem.

 

Anonym poster: 3815ed8a9a57f259ca0df1cba9f08f0b

 

Han har fått avslag på asylsaken, familiegjenforeningsaken er ikke ferdig behandlet.

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

[Anonym bruker]

har barna oppholdstillatelse da? Ble de født i Norge?

 

Kan fortelle om MIN FAR sin situasjon som var den samme, bare omvendt. Fikk barn (i Norge) med ei som ikke hadde oppholdstillatelse.

Da hun måtte ut av landet, var første tanke at barnet skulle bli her i Norge siden min far sto oppført som aleneforsørger og fikk fødselspermisjonen, (dama gjorde jo ikke noe her, jobbet ikke. hvordan hun havnet i Norge er en helt annen historie, men hun ble lurt til landet og ranet og fikk ingen hjelpsiden hun ikke var norsk)

 

da håpet de at det skulle ta maks 6 mnd før hun fikk familiegjenforening.

 

Hun fikk panikk når det nærmet seg og valgte å ta med seg babyen. heldigvis. stakkars mor. og stakkars barn hvis ikke... hun var bare et par mnd gammel da.

 

siden far hadde permisjon ordnet han flybilletter et par uker senere og uten plass å bo eller noe, bare satset på at det gikk bra.de fikk til slutt leid en leilighet de kune bo i.

 

han var der hele permisjonen men dessverre viste det seg at det kunne ta 6 mnd å behandle søknad, 6 mnd å få svar, og det kunne ta alt fra 6 mnd til 2 år før hun fikk komme inn til landet igjen.

så når han måtte tilbake i jobb, måtte han reise fra de..

de skypet hver dag og det hjalp jo mye.

og han var heldig som hadde en jobb der de kan være litt fleksible. hjelpe hverandre å bytte på vakter sånn at han kunne få minst en uke fri en gang i blandt så han kunne reise ned å besøke de.. ble jo dyrt det og men det fungerte. dette endte heldigvis godt og hun fikk oppholdstillatelse og er nå gjenforent i Norge alle sammen. Og endelig fikk jeg bli kjent med min lillesøster på 2 år

 

 

 

 

Hvis jeg hadde vært i din situasjon hadde jeg ALDRI reist fra barna. ALDRI!!!

Hvis ikke jobben hadde godtatt at jeg hadde tatt fri, uten lønn om det så måtte til, hadde jeg ikke brydd emg. om jeg så mistet jobben. hadde blitt hos barna mine. reist hjem alle sammen når det ordnet seg, og ordnet neste problem når den tid kom heller.. altså det med jobb/eventuelt ny jobb...

 

Anonym poster: cb06d47625f87af54c48dc8f49a58841

[Gjest FinogFjong]

1. Du bør ikke splitte søsken i tillegg til å separere fra en av foreldrene da. Det blir "dobbelt traume" for ungene både her og der det.

2. Barnepass ordner seg!

3. Det er her i dette landet DU har nettverk og rettigheter.

4. Hva om saksbehandlingstiden øker? Du ender med søsken som ikke kjenner hverandre, i tillegg til unger som ikke kjenner foreldrene. All verdens skype til tross..

5. Det er her i Norge ungene har sine rettigheter (går ut fra at de er født i norge og er norske statsborgere).

[Gjest yrild]

Vi har bodd i Norge frem til for seks mnd siden. Oppholdet her er bare midlertidig.

 

Jeg vil selvfølgelig ha barna med meg, det var også planen hele tiden. Grunnen til at jeg er begynt å tenke annerledes er fordi vi ikke har fått barnehageplass hjemme. Jeg har jobb, har permisjon nå. En dagmamma koster minst 4000 pr mnd pr barn å det har jeg ikke sjans å betale.

 

Far har ikke besøksrett, dvs han kan ikke reise inn i norge før saken er ferdig.

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

 

Så hvordan har du fått tre barn med en mann som ikke har lov å være i Norge, mens du bodde i Norge?

Han er altså kastet ut og har oppholdt seg ulovlig i Norge?

 

Ta med deg ungene og kom deg hjem. Han har gjort noe ulovlig, hans problem.

 

Anonym poster: 3815ed8a9a57f259ca0df1cba9f08f0b

 

Dust!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt dere som sier at dere aldri ville reist fra barna, sånn tante jeg også helt til jeg sto i denne situasjonen. Far kan som sagt ikke komme til norge. Jeg må jobbe for å tjene det udi krever. I tillegg har jeg et skolebarn som må tilbake til norsk skole.

 

Ang barnepass, jeg har ikke nettverk der jeg bor. Dagmamma har jeg ikke råd til. Jeg blir ikke regnet som alenemor siden vi ikke er skilt. Jeg kan ikke søke om sosial stønad siden det er et krav fra udi om at man ikke har fått sosial stønad siste år. Jeg har rundt 23000 kr utbetalt i mnd og bor på østlandet. Husleieprisene er jo skyhøye. Med bare et barn trenger jeg ikke så stor leilighet og kan dermed spare penger for å reise på besøk til mann og barn.

 

Ang rettigheter, både jeg og barna har alle rettigheter i fars land. Vi er norske, men siden vi er gift så har vi samme rettigheter.

 

Det var noen over her som synes det var for galt at jeg i det hele tatt vurderte dette. Jeg vurderer alle muligheter, selv om de ikke er de beste løsningene. Det er ikke dermed sagt at det blir sånn.

 

Som sagt, praktisk sett hadde det vært best om barna bodde hos far, men så var det dette mammahjertet...

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke klart det, men dersom du tror det er best for barna å bli hos far denne perioden berømmer jeg deg for å være sterk nok til å klare det. Jeg hadde nok blitt egoistisk og ville hatt dem hos meg, selv om de egentlig ville hatt det bedre hos far...

 

 

 

Anonym poster: cf7777863a38993a1cbf54804631622d

[Anonym bruker]

Jeg er egoistisk og vil ha dem med meg, men jeg prøver å tenke fornuft.

En annen ting er at hvis jeg ikke tar dem så vil jeg få enormt mye pes både fra kjente og bekjente. Jeg vil nok få spørsmålet :"har du ikke sett ikke uten min datter??", sendt etter meg en del. Jeg må også vurdere om jeg takler det i tillegg til det å være borte fra barna...

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

[Anonym bruker]

Du må faktisk tenke på barnas mentale helse oppi alt dette ikke bare det praktiske. Barn greier seg ofte bedre uten pappaen en stund enn uten mamma når de er så små. Det blir nok tøft, men ikke reis uten de minste har min stemme.

 

Anonym poster: 2d9e5da651a0c03540200ff8645cad58

[Anonym bruker]

Hvisdu ikke kan skaffe barnepass har du vell egentlig ikke noe valg. Uten barnepass kan du ikke jobbe og tjene det som er nødvendig for at far skal kunne komme etter. Har du jobb kan du klare det. Må du motta sossialhjelp tar det automatisk et helt år før mannen din kan komme.

Hva med å reise hjem selv først. Ordne barnehageplass og eventuelt andre ting som må ordnes og så få ungene hit så fort det er i orden?

 

Anonym poster: 594aa6e917fbd0482348af313f44a4ea

[Anonym bruker]

Ta med barna til Norge, hi! Jeg ber deg, ikke reis fra dem i et annet land og ihvertfall ikke når de er så små!

 

Anonym poster: 5c3d11f5fdb45f8fc2db5e0a05ca90fa

[Anonym bruker]

Det skal være full barnehagedekning i Norge nå, og du blir på en måte alenemor en stund. Så det burde være mulighet for å få barnehageplass, hi

 

Anonym poster: 5c3d11f5fdb45f8fc2db5e0a05ca90fa

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal jeg tenke på barnas mentale helse også, men jeg kan ikke se bort fra det praktiske. Har jeg ikke barnepass, kan jeg ikke jobbe og kan da heller ikke forsørge barna.

 

Jeg tenker at det kan vare en mulighet å reise tilbake å hente de hvis og når jeg får det praktiske i orden.

 

Vi har ikke krav på bhgplass. Vi er folkeregistrert, men uten fast bopel. Da kommer man utenom regelen hvor man har krav på plass.

 

Skulle ønske vi bare kunne hoppe over det neste året slik at alt bare hadde løst seg sånn uten videre

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

[Anonym bruker]

Må dib inntekt komme fra Norge? Ingen mulighet for at du jobber og tjener penger nok der dere har lov til å bo sammen? (Jeg kan ikke reglene, derfor jeg spør)

 

Du må jo uansett ha en brubar bolig og mulighet til å forsørge barna før du tar dem med hit. Skaf deg bolig og fast adresse først så ordner nok barnehageplass seg også.

 

Anonym poster: 594aa6e917fbd0482348af313f44a4ea

[Anonym bruker]

Jeg ville latt barna være hos den som var der foreldrene skal bosette seg etter disse mnd.

 

 

Anonym poster: ae55d90ed190ae1f81196959cbb2cefb

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal jeg tenke på barnas mentale helse også, men jeg kan ikke se bort fra det praktiske. Har jeg ikke barnepass, kan jeg ikke jobbe og kan da heller ikke forsørge barna.

 

Jeg tenker at det kan vare en mulighet å reise tilbake å hente de hvis og når jeg får det praktiske i orden.

 

Vi har ikke krav på bhgplass. Vi er folkeregistrert, men uten fast bopel. Da kommer man utenom regelen hvor man har krav på plass.

 

Skulle ønske vi bare kunne hoppe over det neste året slik at alt bare hadde løst seg sånn uten videre

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

 

Dagmamma eller praktikant?

 

 

Anonym poster: ae55d90ed190ae1f81196959cbb2cefb

[Anonym bruker]

O

Selvfølgelig skal jeg tenke på barnas mentale helse også, men jeg kan ikke se bort fra det praktiske. Har jeg ikke barnepass, kan jeg ikke jobbe og kan da heller ikke forsørge barna.

 

Jeg tenker at det kan vare en mulighet å reise tilbake å hente de hvis og når jeg får det praktiske i orden.

 

Vi har ikke krav på bhgplass. Vi er folkeregistrert, men uten fast bopel. Da kommer man utenom regelen hvor man har krav på plass.

 

Skulle ønske vi bare kunne hoppe over det neste året slik at alt bare hadde løst seg sånn uten videre

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

 

Dagmamma eller praktikant?

 

 

Anonym poster: ae55d90ed190ae1f81196959cbb2cefb

 

Som jeg har sagt tidligere, dagmamma har jeg ikke råd til.

 

Hi

 

Anonym poster: 227fa872d4fcd324731a0e7ac31359c0

[ღTyrkiskPepperღ]

Hvorfor flytter dere ikke til Sverige? Du må vise husleiekontrakt og at du har 6300 svenske kr tilovers etter husleie er betalt + en sum for hvert barn du har( husker ikke nøyaktig) da kan du søke om svensk person nr til deg og barna, pleier å gå veldig fort. Når du har fått det søker du om familiegjenforening med din mann, da tar det gjerne 3-4 uker før han får komme. Så totalt tar dette ca 2 mnd.

UDI bruker nok over 1 år, de sier 6 mnd, men det skjer sjeldent.

Du kan jobbe i Norge, hvis du har jobb på østlandet kan du jo kjøre frem og tilbake hver dag hvis du bosetter deg på grensen, eller du pendler. Far kan også jobbe etterhvert.

Eldste kan begynne på svensk skole og barna i svensk bhg.

Etter minimum 6 mnd kan dere flytte til Norge gjennom EØS-reglene, også søker dere om oppholdstillatelse til din mann når dere kommer her.

 

Da får dere vært sammen hele tiden.

 

Er du på Facebook så meld deg inn i gruppen "kampen mot UDI" der er det mange som har gjort dette og det finnes ett lite samfunn på grensen i sverige med nordmenn som har gjort dette.

 

Lykke til uansett hva du velger