Dømmer vi fort de som ønsker KS?

[Anonym bruker]

Jeg dømmer ikke dem som velger ks, jeg misunner dem heller fordi de har sluppet billigere unna enn meg. Dette gjelder altså de som maser seg til ks uten annen grunn enn at de ikke vil ødelegge underlivet eller fordi de vil slippe unna smerten. Samtidig er det godt å bli tvunget til å føde om man er i stand til det, for når det går greit så er man jo i fin form etterpå.

 

Sluppet billigere unna?? Seriøst? Jeg har tatt to ks, et akutt og et planlagt. Husker at jeg etter det andre (planlagte) keisersnittet lå i senga, forsøkte å snu meg, men klarte det ikke. Lå og vippet på hofta, ute av stand til å komme meg rundt. Jeg hveste til jordmor at de som trodde at ks er en enkel løsning, fortjener bank!

 

Anonym poster: 99799b2b46954878274cb0ff79d18f62

[Heeii123]

Ja tror ikke at man slipper billig unna om man må ha KS. Smerter på en annen måte er det jo, men fortsatt vondt vil jeg tro. Har ikke hatt noen av delene . Så aner ikke

[Anonym bruker]

Kvinner er kvinner verst. Disse diskusjonene rundt fødsel er alltid så "morsomme". Har en teori om at hvis det var menn som fødte, så hadde det vært helt akseptert å bruke epidural, ønske seg keisersnitt osv. Under diskusjoner her så unnskylder stadig de som har hatt epidural seg med at de lå i 40 timer med intense smerter først, og hvis noen har fødselsangst og øsnker keisersnitt så er det alltid noen som må være ufine i kommentarene. Nå har jeg født alle barna mine helt uten smertelindring og kunne aldri tenke meg keisersnitt, men syns ikke at mine opplevelser og følelser rundt fødsel skal sette standarden for alle andre.

 

Anonym poster: 3764d2dfebd3a0ae22f32227c95953e6

[Kremtopp]

Jeg har født 3 x vaginalt og taklet det greit til tross for historie med overgrep bak meg, men da jeg ble uplanlagt gravid med nr4 tok angsten helt overhånd (slet med fødselsangst etter 2.fødsel og en MA) og jeg søkte om planlagt ks og fikk det innvilget. På forundersøkelsene ombestemte jeg meg og fikk heller en individuell fødselsplan med sykehuset hvor vi ble enige om at jeg skulle la fødsel skje av seg selv og ta det derifra. Gjorde det, men angsten var lammende og det ble utført ks likevel. Dette var svært vanskelig for meg for jeg ønsket i bunn og grunn å føde vaginat, men angsten stoppet meg. Jeg har vært åpen om min fødselsamgst, men svært få vet om min overgrepshistorie og jeg bryr meg fint lite om hva andre mener. Jeg er glad ks er et alternativ til vanlig fødsel, og hva som enn er bakgrunn for ønske om ks er vel strengt tatt svært personlig og noe man ikke skal være nødt til å skilte med.

[Anonym bruker]

Ja damer, hva med å begynne å støtte, og oppmuntre hverandre ?! Isteden for å være negativ, dømmende å bevise at "jeg er bedre enn deg"! Alle er så klart ikke sånn. Men desverre alt for mange...

 

Anonym poster: 7bf61ae5434934adacd736935783830a