Sug Lut, Pashla og andre som spiser alt

[Sølvpanter]

Har dere virkelig aldri opplevd å brekke dere av mat, eller at mat vokser sånn i munnen på dere at dere ikke klarer å svelge det? Eller rett og slett bare at det smaker så vondt at dere selv ikke med beste vilje klarer å holde tilbake grimaser eller grøss?

 

Om nei, så kan de i så fall forklare mye om hvordan dere svarer i tråden ang barn og ok måte å si fra om mat en ikke liker.

 

Og om nei, så vil jeg da oppfordre dere til å hente fram litt empati. For slik som jeg beskrev først i innlegget er det faktisk veldig, veldig mange som har det i forhold til enkelte helt normale matvarer. Og spesielt barn som er mindre flinke til å skjule fysisk ubehag enn voksne.

 

Ønsker dere virkelig at besøkende hos dere skal sitte og tvinge i seg mat med alt ubehag det eventuelt medfører for vedkommende bare for å glede dere? For å være såkalt høflige? I så fall har vi en vesentlig ulik oppfatning av hvordan vi ønsker at våre gjester skal ha det hjemme hos oss...

 

Og bare for å understreke. Jeg er helt for at barn bør oppfordres til å smake på mat gjentatte ganger og at de ikke skal læres opp til å si "æsj" og "liker ikke", men er det mat man bare ikke får ned så forstår jeg bare ikke hvordan normale oppegående og empatiske mennesker klarer å kalle det for uhøflig å ikke spise denne maten...?

[Anonym bruker]

Nei aldri. Jeg spiser alt av mat. Eneste jeg ikke liker er noe tilbehør. Men man forsyner seg jo bare av det man spiser?

 

Anonym poster: 50820ec8bbee295ad4ec88a6c60cbb8a

[Anonym bruker]

Nei aldri. Jeg spiser alt av mat. Eneste jeg ikke liker er noe tilbehør. Men man forsyner seg jo bare av det man spiser?

 

Anonym poster: 50820ec8bbee295ad4ec88a6c60cbb8a

 

Da vet du ikke hvordan folk med matvegring har det. Det er som men angst, man kan ikke bare "ta seg sammen"

 

Anonym poster: 09d1ad3fdd7f9b0b84595cc5b4ce8754

[Anonym bruker]

Hvorfor spørre og samtidig "henge" ut andre på denne måten? Et det ikke likegyldig hva andre gjør?

Her i mitt hus tvinges ingen til å smake, men jeg gjør det gjerne selv og dermed gjør barnet det automatisk. Han spiser så og si alt, men hater erter og pølsegrateng. Hadde vi vært hos sug lut eller hos kongen så hadde han sluppet spise det.

 

Han har elsket roastbiff med rå løk siden han var 2 år. Kunne aldri falt meg inn tvinge andre barn til å spise det da de færreste vi har hatt her liker det samme. Reker har han rensket siden han var 4 men har forståelse for at andre ikke spiser det.

Hadde barnet mitt vært på besøk hos noen som hadde tvunget de til å spise noe hadde jeg blitt sint og jeg hadde dratt hjem til de med gave av typen sprøstekte gresshopper så kunne de kose seg med den mens jeg var der:-)

 

Anonym poster: 8d9a8c82f6924e9c33301d28ff51e7d9

[Anonym bruker]

Nei aldri. Jeg spiser alt av mat. Eneste jeg ikke liker er noe tilbehør. Men man forsyner seg jo bare av det man spiser?

 

Anonym poster: 50820ec8bbee295ad4ec88a6c60cbb8a

 

Da vet du ikke hvordan folk med matvegring har det. Det er som men angst, man kan ikke bare "ta seg sammen"

 

Anonym poster: 09d1ad3fdd7f9b0b84595cc5b4ce8754

 

?? "ta seg sammen"? Skriver da ingenting om det jeg.. Om man ikke liker maten så lar man vær å spise den. Er det så vanskelig? Trenger ikke gjøre noe nummer ut av det. Hverken si æsj eller beklager, men dette liker jeg ikke. Bare la vær å ta det på tallerkenen....

Jeg er ikke for at hverken barn eller voksne skal tvinges til å spise ting de ikke liker.

Men da får de la vær å spise det da...

 

Anonym poster: 50820ec8bbee295ad4ec88a6c60cbb8a

[Anonym bruker]

Nei aldri. Jeg spiser alt av mat. Eneste jeg ikke liker er noe tilbehør. Men man forsyner seg jo bare av det man spiser?

 

Anonym poster: 50820ec8bbee295ad4ec88a6c60cbb8a

 

Så om man ikke liker hovedretten er det bare å la være å forsyne seg? Ja ha og det tror du vil gå upåaktet hen? ALLE ville jo kommentert det.

 

Å jeg skulle ønske jeg spiste ALT. Så inderlig. Er så lei av å måtte forklare at tomat og paprika kan jeg ikke spise, pga allergi. Kan heller ikke spise hvetemel - blir matforgiftet om jeg spiser det.

Jeg liker for eksempel ikke nøtter og mandler og må jo forklare hver gang det er snakk om det. Det er så frustrerende at jeg har begynt å si at jeg ikke tåler det. Da får man jo full forståelse. Og det skal ikke være slik.

 

 

 

Anonym poster: cf41c7da0d895a25a7f21135e0175283

[Sølvpanter]

Nei aldri. Jeg spiser alt av mat. Eneste jeg ikke liker er noe tilbehør. Men man forsyner seg jo bare av det man spiser?

 

Anonym poster: 50820ec8bbee295ad4ec88a6c60cbb8a

 

Joda, men hva da når vertskapet spør hvorfor de ikke vil ha noe av en ting? La oss ta et eksempel:

 

Lille Per på 8 år kommer på besøk til familien Olsen. Fru Olsen serverer poteter, blomkål, brokkoli, gulrøtter og kjøttkaker i brun saus. Lille Per er ikke noe videre glad i noe av maten og har en veldig dårlig erfaring med kjøttkaker som gjør at han ikke får dette ned, men han klarer å spise potet med sausen og gulrøtter til og forsyner seg derfor bare av dette. Så ser fru Olsen at Per ikke har tatt noen kjøttkaker og spør: "Neimen Per, skal du ikke ha noen kjøttkaker også da?". Hva i alle dager skal lille Per gjøre eller si da for å ikke framstå som uhøflig?

 

I følge den andre tråden mener da noen at han burde trykke det i seg selv om han vil brekke seg av det, og at selv et høflig uttalt: "Beklager, men jeg er ikke så glad i kjøttkaker" er frekt og uhøflig. Så hva skal han da gjøre?

[Gjest Antarctica]

Drit nå i å vri og vrenge på alt.

Ingen av oss har sagt det du skisserer i hovedinnlegget, NEI; vi driver ikke tvang, med armen bakpå ryggen og

'en skje for katta og en skje for musa.'

 

Hjemme er det tvert imot matro, nytelse og samvær i sentrum, og jeg har damaskservietter, levende lys og sølvtøy på bordet hver eneste dag. Det er ikke løgn en gang! Fordi måltidene skal handle om veldig mye annet. De har hver sin dag i uka de er med og lager maten, og det gjør en kjempestor forskjell i respekten for andres arbeid - de har i en alder av 4-5 år skjønt hvor utrolig skuffende det er å be noen til bords som snakker stygt om maten, sier æsj, "liker ikke" eller nekter å spise.

 

Til spørsmålet ditt: NEI; det har ikke skjedd at jeg har brekt meg av mat. Jeg har ved to anledninger (da jeg gikk i 1.klasse) blitt en smule satt ut av matvarer med klam konsistens, og ikke klart å fullføre måltidet. dene ene gangen med lutefisk av det meget dissende slaget, den andre gangen med en lokal "delikatesse" som ligner bollemelk (melboller i kokt melk). Ingen tvang meg til å spise opp, men siden jeg var gjest hjemme hos noen andre som elska disse rettene, fikk jeg heller ikke noe alternativ. Regner med jeg i det ene tilfellet fikk ned potetene. Men jeg var i alle fall gammel nok til å holde klokelig kjeft, tror jeg var 7 da.

 

NB: begge disse tingene spiser jeg i dag; lutefisk med stor glede og mye akevitt, bollemelk bare i ytterste nød, men HELT uten å informere andre om mine private følelser over maten!

 

Til eksempelet over: Klarer man ikke maten går man sulten fra bordet. Takker nei til hele måltidet, ideelt sett. Blir man spurt: "Skal du ikke ha kjøttkaker" tar man en, og smugler hoveddelen inn mellom potetene. Å ikke være i stand til å spise kjøttkaker - i Norge - er såpass tragisk at jeg skjønner ikke hvordan dere som foreldre syns det er OK.

 

Vi merkelige utskuddene som ikke vil være curlingmødre har også vært barn. Og jeg er kjempeglad for å ha lært nok folkeskikk til at andre slipper å ta i bruk sin "empati" over at jeg, en velfødd nordmann, sitter til bords og vemmes over god mat. De har allerede stått på kjøkkenet og svetta for min skyld, de skal slippe å sitte og gremmes over min manglende dannelse.

[Anonym bruker]

Nei aldri. Jeg spiser alt av mat. Eneste jeg ikke liker er noe tilbehør. Men man forsyner seg jo bare av det man spiser?

 

Anonym poster: 50820ec8bbee295ad4ec88a6c60cbb8a

 

Joda, men hva da når vertskapet spør hvorfor de ikke vil ha noe av en ting? La oss ta et eksempel:

 

Lille Per på 8 år kommer på besøk til familien Olsen. Fru Olsen serverer poteter, blomkål, brokkoli, gulrøtter og kjøttkaker i brun saus. Lille Per er ikke noe videre glad i noe av maten og har en veldig dårlig erfaring med kjøttkaker som gjør at han ikke får dette ned, men han klarer å spise potet med sausen og gulrøtter til og forsyner seg derfor bare av dette. Så ser fru Olsen at Per ikke har tatt noen kjøttkaker og spør: "Neimen Per, skal du ikke ha noen kjøttkaker også da?". Hva i alle dager skal lille Per gjøre eller si da for å ikke framstå som uhøflig?

 

I følge den andre tråden mener da noen at han burde trykke det i seg selv om han vil brekke seg av det, og at selv et høflig uttalt: "Beklager, men jeg er ikke så glad i kjøttkaker" er frekt og uhøflig. Så hva skal han da gjøre?

 

Mye mer høflig å spy ved middagsbordet

 

Anonym poster: 09d1ad3fdd7f9b0b84595cc5b4ce8754

[Anonym bruker]

Det er svært få matvarer jeg virklig misliker. Jeg synes røkt kolje, kjøttpudding og røkelaks er heslig, men jeg klarer jo å spise det likevell uten å brekke meg eller lage grimaser. Før var det flere ting jeg virklig ikke likte, men det bunnet bare i at jeg ikke hadde fått opplæring i å like det fra jeg var liten. Min mor var ikke særlig flink på det området. Det var imidlertid ikke så veldig vansklig å lære seg å like tingene i voksen alder når jeg forsøkte.

 

De jeg kjenner som har flere ting de ikke "klarer" å spise har det til felles at de ikke ble særlig pushet til å smake på ting da de var barn.

 

Å lyve på seg alergier mener jeg er veldig dumt. Det undergraver troen på at både du selv og andre snakker sant. Det kan være farlig.

 

Anonym poster: 5aac32e709965a07f0a88c2c4689d1d7

[Anonym bruker]

Det er svært få matvarer jeg virklig misliker. Jeg synes røkt kolje, kjøttpudding og røkelaks er heslig, men jeg klarer jo å spise det likevell uten å brekke meg eller lage grimaser. Før var det flere ting jeg virklig ikke likte, men det bunnet bare i at jeg ikke hadde fått opplæring i å like det fra jeg var liten. Min mor var ikke særlig flink på det området. Det var imidlertid ikke så veldig vansklig å lære seg å like tingene i voksen alder når jeg forsøkte.

 

De jeg kjenner som har flere ting de ikke "klarer" å spise har det til felles at de ikke ble særlig pushet til å smake på ting da de var barn.

 

Å lyve på seg alergier mener jeg er veldig dumt. Det undergraver troen på at både du selv og andre snakker sant. Det kan være farlig.

 

Anonym poster: 5aac32e709965a07f0a88c2c4689d1d7

 

Jeg er utenlandsk og spiser så å si alt fra hjemlandet. Men enkelte norske ting, som fårikål klarer jeg ikke. Blir kvalm av kålen, uansett selv om jeg tappert smaker på det hvert år. Har lært meg å like det meste av norsk mat, men blodpudding, fårikål og fiskepudding klarer jeg ikke. Selv om jeg smaker hver gang.

 

Anonym poster: 09d1ad3fdd7f9b0b84595cc5b4ce8754

[Anonym bruker]

Det er svært få matvarer jeg virklig misliker. Jeg synes røkt kolje, kjøttpudding og røkelaks er heslig, men jeg klarer jo å spise det likevell uten å brekke meg eller lage grimaser. Før var det flere ting jeg virklig ikke likte, men det bunnet bare i at jeg ikke hadde fått opplæring i å like det fra jeg var liten. Min mor var ikke særlig flink på det området. Det var imidlertid ikke så veldig vansklig å lære seg å like tingene i voksen alder når jeg forsøkte.

 

De jeg kjenner som har flere ting de ikke "klarer" å spise har det til felles at de ikke ble særlig pushet til å smake på ting da de var barn.

 

Å lyve på seg alergier mener jeg er veldig dumt. Det undergraver troen på at både du selv og andre snakker sant. Det kan være farlig.

 

Anonym poster: 5aac32e709965a07f0a88c2c4689d1d7

 

Så du mener at uansett hvor mye man øver så liker man alt?????? Ja ja, tro hva du vil. Jeg har virkelig prøvd å like nøtter og mandler fordi det er i mange kaker og mye annet. Men jeg klarer det ikke. Jeg prøver ca 1 - 2 ganger i måneden enda, har nå prøvd siden jeg var 6 år og lære og like det, men jeg klarer det ikke. Jeg brekker meg av smaken. Så i akkurat dette tilfellet har jeg vagt å lyve på meg en allergi.

Jeg prøver meg på valnøtter og mandler fordi gubben kjøper det som snacks, men jeg klarer ikke.

 

Anonym poster: cf41c7da0d895a25a7f21135e0175283

[MammantilNurket]

Jeg tenker at så lenge maten er tilberedt skikkelig av gode råvarer bør det ikke være noe problem for et voksent menneske å spise (ikke for barn heller).

Har en venninne som er ekstremt kresen (hun liker omtrent bare mat fra McDonald's, Burgerking og Friday's) og, i følge henne selv, er hun "veldig vàr på konsistenser".

Hadde henne på middag og serverte en hjemmelaget suppe til forrett. Den orket hun ikke å spise fordi "konsistensen var feil". Skikkelig ufint, synes jeg!

Ble faktisk ganske sur!

Endret 2. mai 2013 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Det er svært få matvarer jeg virklig misliker. Jeg synes røkt kolje, kjøttpudding og røkelaks er heslig, men jeg klarer jo å spise det likevell uten å brekke meg eller lage grimaser. Før var det flere ting jeg virklig ikke likte, men det bunnet bare i at jeg ikke hadde fått opplæring i å like det fra jeg var liten. Min mor var ikke særlig flink på det området. Det var imidlertid ikke så veldig vansklig å lære seg å like tingene i voksen alder når jeg forsøkte.

 

De jeg kjenner som har flere ting de ikke "klarer" å spise har det til felles at de ikke ble særlig pushet til å smake på ting da de var barn.

 

Å lyve på seg alergier mener jeg er veldig dumt. Det undergraver troen på at både du selv og andre snakker sant. Det kan være farlig.

 

Anonym poster: 5aac32e709965a07f0a88c2c4689d1d7

 

Jeg er utenlandsk og spiser så å si alt fra hjemlandet. Men enkelte norske ting, som fårikål klarer jeg ikke. Blir kvalm av kålen, uansett selv om jeg tappert smaker på det hvert år. Har lært meg å like det meste av norsk mat, men blodpudding, fårikål og fiskepudding klarer jeg ikke. Selv om jeg smaker hver gang.

 

Anonym poster: 09d1ad3fdd7f9b0b84595cc5b4ce8754

Enkelte ting krever nok en del innsats for å lære å like Det tror jeg på. Hvis du vil ha et tips for å lære deg å godta, ikke nødvendig vis elske, de tingene du enda sliter med så er det å smake på dem ofte. Hvis det går et år mellom hver gang hjelper det ikke noe særlig at du forsøker mange ganger, om du derimot spiser tingene 15-30 ganger i løpet av 2-3 mnd er det mer sansynlig at du vil venne deg til det.

 

Det du skriver underbygger jo også viktigheten av å lære ungene å like, eller godta, mye forskjellig mat. Det du har problemer med er jo nettopp ting du ikke ble introdusert for som barn.

 

Anonym poster: 5aac32e709965a07f0a88c2c4689d1d7

[Sølvpanter]

Drit nå i å vri og vrenge på alt.

Ingen av oss har sagt det du skisserer i hovedinnlegget, NEI; vi driver ikke tvang, med armen bakpå ryggen og

'en skje for katta og en skje for musa.'

 

Hjemme er det tvert imot matro, nytelse og samvær i sentrum, og jeg har damaskservietter, levende lys og sølvtøy på bordet hver eneste dag. Det er ikke løgn en gang! Fordi måltidene skal handle om veldig mye annet. De har hver sin dag i uka de er med og lager maten, og det gjør en kjempestor forskjell i respekten for andres arbeid - de har i en alder av 4-5 år skjønt hvor utrolig skuffende det er å be noen til bords som snakker stygt om maten, sier æsj, "liker ikke" eller nekter å spise.

 

Til spørsmålet ditt: NEI; det har ikke skjedd at jeg har brekt meg av mat. Jeg har ved to anledninger (da jeg gikk i 1.klasse) blitt en smule satt ut av matvarer med klam konsistens, og ikke klart å fullføre måltidet. dene ene gangen med lutefisk av det meget dissende slaget, den andre gangen med en lokal "delikatesse" som ligner bollemelk (melboller i kokt melk). Ingen tvang meg til å spise opp, men siden jeg var gjest hjemme hos noen andre som elska disse rettene, fikk jeg heller ikke noe alternativ. Regner med jeg i det ene tilfellet fikk ned potetene. Men jeg var i alle fall gammel nok til å holde klokelig kjeft, tror jeg var 7 da.

 

NB: begge disse tingene spiser jeg i dag; lutefisk med stor glede og mye akevitt, bollemelk bare i ytterste nød, men HELT uten å informere andre om mine private følelser over maten!

 

Til eksempelet over: Klarer man ikke maten går man sulten fra bordet. Takker nei til hele måltidet, ideelt sett. Blir man spurt: "Skal du ikke ha kjøttkaker" tar man en, og smugler hoveddelen inn mellom potetene. Å ikke være i stand til å spise kjøttkaker - i Norge - er såpass tragisk at jeg skjønner ikke hvordan dere som foreldre syns det er OK.

 

Vi merkelige utskuddene som ikke vil være curlingmødre har også vært barn. Og jeg er kjempeglad for å ha lært nok folkeskikk til at andre slipper å ta i bruk sin "empati" over at jeg, en velfødd nordmann, sitter til bords og vemmes over god mat. De har allerede stått på kjøkkenet og svetta for min skyld, de skal slippe å sitte og gremmes over min manglende dannelse.

 

Oi... Hvor i alle dager kom parallellen til curling her da? Jeg finnes ikke curling. Barna mine oppdras til selvstendighet og er vesentlig mye mer selvhjulpne enn de fleste andre barn på deres alder later det til. Og jeg personlig har heller ikke et problem med kresne barn. Barna mine spiser det meste og er opplært til å smake på alt. Men jeg klarer likevel å forstå at det ikke er like lett for alle, verken barn eller voksne, og det provoserer meg at noen klarer å trekke paralleller mellom å ikke takle noen typer mat og uhøflighet. For meg vitner det om mangel på forståelse og empati.

 

Nå var kjøttkaker et gitt eksempel. Jeg vet ikke om noen som ikke liker kjøttkaker selv, men de finnes helt sikkert. Og det er ikke særlig realistisk å forvente at en 8-åring skulle takket nei til all mat bare fordi han ikke like en av tingene. Og ville ikke det uansett vært mye mer uhøflig å sette seg til bords, se hva som er mat og så si "Nei beklager, jeg er ikke sulten likevel" og så gått fra bordet?

[Gjest Antarctica]

Ingen er vel uenig i at det går an å unngå et par helt spesielle ting. I voksen alder klarer man det jo uten å skape skandale.

 

Men derav å trekke den slutningen at ungene også garantert vil komme til å ha matvegring på at bestemt antall ting, er jo bare tull. Alle ungene har hatt sære perioder, men blir de sultne nok, så spiser de, gitt...

 

Spyr man av helt vanlige matvarer som f eks kjøttkaker har man en ganske vesentlig sosial hemning, fordi det er blant de ting man vil måtte møte. At foreldre hjelper til med å framdyrke "likerikke"-tendenser er jo bare med på å gjøre det verre! Det er jo som å nekte å hjelpe ungene med å lære seg å sykle, fordi de datt og slo seg de 2-3 første gangene! Det er da mye verre å IKKE kunne det i det hele tatt, enn å måtte slå seg noen ganger?

Endret 2. mai 2013 av Pashla

[Anonym bruker]

Det er svært få matvarer jeg virklig misliker. Jeg synes røkt kolje, kjøttpudding og røkelaks er heslig, men jeg klarer jo å spise det likevell uten å brekke meg eller lage grimaser. Før var det flere ting jeg virklig ikke likte, men det bunnet bare i at jeg ikke hadde fått opplæring i å like det fra jeg var liten. Min mor var ikke særlig flink på det området. Det var imidlertid ikke så veldig vansklig å lære seg å like tingene i voksen alder når jeg forsøkte.

 

De jeg kjenner som har flere ting de ikke "klarer" å spise har det til felles at de ikke ble særlig pushet til å smake på ting da de var barn.

 

Å lyve på seg alergier mener jeg er veldig dumt. Det undergraver troen på at både du selv og andre snakker sant. Det kan være farlig.

 

Anonym poster: 5aac32e709965a07f0a88c2c4689d1d7

 

Så du mener at uansett hvor mye man øver så liker man alt?????? Ja ja, tro hva du vil. Jeg har virkelig prøvd å like nøtter og mandler fordi det er i mange kaker og mye annet. Men jeg klarer det ikke. Jeg prøver ca 1 - 2 ganger i måneden enda, har nå prøvd siden jeg var 6 år og lære og like det, men jeg klarer det ikke. Jeg brekker meg av smaken. Så i akkurat dette tilfellet har jeg vagt å lyve på meg en allergi.

Jeg prøver meg på valnøtter og mandler fordi gubben kjøper det som snacks, men jeg klarer ikke.

 

Anonym poster: cf41c7da0d895a25a7f21135e0175283

Nå er det jo heller ikke noe krav at du skal like alt mulig, bare at du skal godta det og klare å spise det når du får det servert. Akkurat der tror jeg en del gjør feil. Det er nesten ingen som virklig liker alt, men det er normalt å spise mat som man ikke synes er veldig god.

 

Anonym poster: 5aac32e709965a07f0a88c2c4689d1d7

[Anonym bruker]

Det er svært få matvarer jeg virklig misliker. Jeg synes røkt kolje, kjøttpudding og røkelaks er heslig, men jeg klarer jo å spise det likevell uten å brekke meg eller lage grimaser. Før var det flere ting jeg virklig ikke likte, men det bunnet bare i at jeg ikke hadde fått opplæring i å like det fra jeg var liten. Min mor var ikke særlig flink på det området. Det var imidlertid ikke så veldig vansklig å lære seg å like tingene i voksen alder når jeg forsøkte.

 

De jeg kjenner som har flere ting de ikke "klarer" å spise har det til felles at de ikke ble særlig pushet til å smake på ting da de var barn.

 

Å lyve på seg alergier mener jeg er veldig dumt. Det undergraver troen på at både du selv og andre snakker sant. Det kan være farlig.

 

Anonym poster: 5aac32e709965a07f0a88c2c4689d1d7

 

Så du mener at uansett hvor mye man øver så liker man alt?????? Ja ja, tro hva du vil. Jeg har virkelig prøvd å like nøtter og mandler fordi det er i mange kaker og mye annet. Men jeg klarer det ikke. Jeg prøver ca 1 - 2 ganger i måneden enda, har nå prøvd siden jeg var 6 år og lære og like det, men jeg klarer det ikke. Jeg brekker meg av smaken. Så i akkurat dette tilfellet har jeg vagt å lyve på meg en allergi.

Jeg prøver meg på valnøtter og mandler fordi gubben kjøper det som snacks, men jeg klarer ikke.

 

Anonym poster: cf41c7da0d895a25a7f21135e0175283

Nå er det jo heller ikke noe krav at du skal like alt mulig, bare at du skal godta det og klare å spise det når du får det servert. Akkurat der tror jeg en del gjør feil. Det er nesten ingen som virklig liker alt, men det er normalt å spise mat som man ikke synes er veldig god.

 

Anonym poster: 5aac32e709965a07f0a88c2c4689d1d7

 

Men jeg klarer ikke å spise nøtter og mandler. Uansett hva du mener, så er det sånt. Jeg klarer ikke å godta og spise noe med nøtter og mandler. Det vokser i munnen og jeg brekker meg. Sånt er det og sånt kommer det til å være. Jeg er 38 år og har altså prøvd i 32 år og like noe. Synes jeg har brukt mye tid på det.

 

 

 

Anonym poster: cf41c7da0d895a25a7f21135e0175283

[Anonym bruker]

Sånt er det? Tuller du? SÅNT? Det heter sånn!

 

Anonym poster: a3b2e64163c741865d6e29400eeecb7e

[Gjest Antarctica]

Det er svært få matvarer jeg virklig misliker. Jeg synes røkt kolje, kjøttpudding og røkelaks er heslig, men jeg klarer jo å spise det likevell uten å brekke meg eller lage grimaser. Før var det flere ting jeg virklig ikke likte, men det bunnet bare i at jeg ikke hadde fått opplæring i å like det fra jeg var liten. Min mor var ikke særlig flink på det området. Det var imidlertid ikke så veldig vansklig å lære seg å like tingene i voksen alder når jeg forsøkte.

 

De jeg kjenner som har flere ting de ikke "klarer" å spise har det til felles at de ikke ble særlig pushet til å smake på ting da de var barn.

 

Å lyve på seg alergier mener jeg er veldig dumt. Det undergraver troen på at både du selv og andre snakker sant. Det kan være farlig.

 

Anonym poster: 5aac32e709965a07f0a88c2c4689d1d7

 

Så du mener at uansett hvor mye man øver så liker man alt?????? Ja ja, tro hva du vil. Jeg har virkelig prøvd å like nøtter og mandler fordi det er i mange kaker og mye annet. Men jeg klarer det ikke. Jeg prøver ca 1 - 2 ganger i måneden enda, har nå prøvd siden jeg var 6 år og lære og like det, men jeg klarer det ikke. Jeg brekker meg av smaken. Så i akkurat dette tilfellet har jeg vagt å lyve på meg en allergi.

Jeg prøver meg på valnøtter og mandler fordi gubben kjøper det som snacks, men jeg klarer ikke.

 

Anonym poster: cf41c7da0d895a25a7f21135e0175283

Nå er det jo heller ikke noe krav at du skal like alt mulig, bare at du skal godta det og klare å spise det når du får det servert. Akkurat der tror jeg en del gjør feil. Det er nesten ingen som virklig liker alt, men det er normalt å spise mat som man ikke synes er veldig god.

 

Anonym poster: 5aac32e709965a07f0a88c2c4689d1d7

 

Men jeg klarer ikke å spise nøtter og mandler. Uansett hva du mener, så er det sånt. Jeg klarer ikke å godta og spise noe med nøtter og mandler. Det vokser i munnen og jeg brekker meg. Sånt er det og sånt kommer det til å være. Jeg er 38 år og har altså prøvd i 32 år og like noe. Synes jeg har brukt mye tid på det.

 

 

 

Anonym poster: cf41c7da0d895a25a7f21135e0175283

Så unngå det, da.

Du kan allikevel gjennomføre et normalt middagsselskap hjemme hos hvem som helst uten å skape skandale. Det var jo det trådene gikk om, i starten.

 

Generelt så er det jo også sånn at det å påpeke andres mangel på dannelse heller ikke regnes som dannet. Dårlig oppførsel er sin egen straff, og blir ikke påtalt (av meg i alle fall). Så om folk avviser maten jeg har laget til dem, tenker jeg i mitt stille sinn "Det var da sært av en voksen dame" og legger det bak meg. Men mine yndlingsmiddagsgjester er de som stønner og akker seg over hvor godt det er. Dem ber man da oftere!

[Sølvpanter]

 

 

Men jeg klarer ikke å spise nøtter og mandler. Uansett hva du mener, så er det sånt. Jeg klarer ikke å godta og spise noe med nøtter og mandler. Det vokser i munnen og jeg brekker meg. Sånt er det og sånt kommer det til å være. Jeg er 38 år og har altså prøvd i 32 år og like noe. Synes jeg har brukt mye tid på det.

 

 

 

Anonym poster: cf41c7da0d895a25a7f21135e0175283

 

Tror du bare kan gi opp og forklare. Noen forstår bare ikke at folk er ulike. Det er de samme som mener at når barn ikke liker noe er det foreldrenes feil. Jeg tenker da at enten er de veldig heldig med sine barn, eller så har de bare små barn og ikke så mange av dem heller. Våre barn er som nevnt ikke noe videre kresen og spiser det mest, men det er jo noe mat de ikke ikke spiser. Og som et godt eksempel så har vi en 9-åring som ikke får ned egg. Alle de tre andre, og vi foreldre, elsker egg i alle varianter. Vi har servert 9-åringen egg siden han var 1 år, han har smakt jevnlig hele livet sitt og han vil gjerne like egg fordi han synes det ser godt ut, men han får det ikke ned rett og slett. Selv om han prøver jevnlig og alle rundt ham spiser det og han er blitt eksponert for det i 8 år nå.

[Anonym bruker]

Men jeg klarer ikke å spise nøtter og mandler. Uansett hva du mener, så er det sånt. Jeg klarer ikke å godta og spise noe med nøtter og mandler. Det vokser i munnen og jeg brekker meg. Sånt er det og sånt kommer det til å være. Jeg er 38 år og har altså prøvd i 32 år og like noe. Synes jeg har brukt mye tid på det.

 

 

 

Anonym poster: cf41c7da0d895a25a7f21135e0175283

 

Tror du bare kan gi opp og forklare. Noen forstår bare ikke at folk er ulike. Det er de samme som mener at når barn ikke liker noe er det foreldrenes feil. Jeg tenker da at enten er de veldig heldig med sine barn, eller så har de bare små barn og ikke så mange av dem heller. Våre barn er som nevnt ikke noe videre kresen og spiser det mest, men det er jo noe mat de ikke ikke spiser. Og som et godt eksempel så har vi en 9-åring som ikke får ned egg. Alle de tre andre, og vi foreldre, elsker egg i alle varianter. Vi har servert 9-åringen egg siden han var 1 år, han har smakt jevnlig hele livet sitt og han vil gjerne like egg fordi han synes det ser godt ut, men han får det ikke ned rett og slett. Selv om han prøver jevnlig og alle rundt ham spiser det og han er blitt eksponert for det i 8 år nå.

 

Det samme med dem som mener at alle kan lære å like analsex, hvis mannen ønsker å ha det. Det er bare å prøve mange nok ganger... patetisk.

 

Anonym poster: 09d1ad3fdd7f9b0b84595cc5b4ce8754

[Sølvpanter]

 

 

Det samme med dem som mener at alle kan lære å like analsex, hvis mannen ønsker å ha det. Det er bare å prøve mange nok ganger... patetisk.

 

Anonym poster: 09d1ad3fdd7f9b0b84595cc5b4ce8754

 

Ja, det var jo en glitrende sammenlikning

[Anonym bruker]

Det samme med dem som mener at alle kan lære å like analsex, hvis mannen ønsker å ha det. Det er bare å prøve mange nok ganger... patetisk.

 

Anonym poster: 09d1ad3fdd7f9b0b84595cc5b4ce8754

 

Ja, det var jo en glitrende sammenlikning

 

Hva som er så rart da? Maten man spyr av eller en form for nærhet med mannen man grøsser av? Mat må man ha, sex må man ha i de fleste oppegående parforhold. Om du har aversjon mot å putte noe i kroppen din, det være mat eller ting i forbindelse med sex, går det ut på det samme. Enn oralsex da? Der putter du jo noe i munnen, enkelte liker ikke det og brekker seg av det. Hva er forskjell mellom å unngå oralsex og unngå enkelte matvarer man ikke trenger for å overleve (tilbehør til hovedrett), i forhold til gag-refleksen?

 

Anonym poster: 09d1ad3fdd7f9b0b84595cc5b4ce8754

[Gjest Antarctica]

Men jeg klarer ikke å spise nøtter og mandler. Uansett hva du mener, så er det sånt. Jeg klarer ikke å godta og spise noe med nøtter og mandler. Det vokser i munnen og jeg brekker meg. Sånt er det og sånt kommer det til å være. Jeg er 38 år og har altså prøvd i 32 år og like noe. Synes jeg har brukt mye tid på det.

 

 

 

Anonym poster: cf41c7da0d895a25a7f21135e0175283

 

Tror du bare kan gi opp og forklare. Noen forstår bare ikke at folk er ulike. Det er de samme som mener at når barn ikke liker noe er det foreldrenes feil. Jeg tenker da at enten er de veldig heldig med sine barn, eller så har de bare små barn og ikke så mange av dem heller. Våre barn er som nevnt ikke noe videre kresen og spiser det mest, men det er jo noe mat de ikke ikke spiser. Og som et godt eksempel så har vi en 9-åring som ikke får ned egg. Alle de tre andre, og vi foreldre, elsker egg i alle varianter. Vi har servert 9-åringen egg siden han var 1 år, han har smakt jevnlig hele livet sitt og han vil gjerne like egg fordi han synes det ser godt ut, men han får det ikke ned rett og slett. Selv om han prøver jevnlig og alle rundt ham spiser det og han er blitt eksponert for det i 8 år nå.

 

Det er vel nettopp fordi folk er ulike at det er nyttig å legge seg tett opp mot det som er standarden i det samfunnet man lever i...?

Jeg har ikke vært "spesielt heldig" med ungene, jeg har jobba mye med hvordan vi ter oss til bords.

Aller mest fordi min søte snille tante var så "snill" med ungene da de vokste opp at de til slutt ikke spiste annet enn loff med smør på. Ingen tror vel seriøst på at det fins unger som får brekninger av ALT annet enn loff...?

Så jeg bestemte meg bare for at i mitt hjem gjelder mitt regelverk. Vi spiser det vi får.

 

Men hos oss er det lov å banne, altså. Så verdisettet er ulikt.