Hva tenker dere om typa mi som...

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde blitt frykelig flau på hans vegne. Og jeg hadde blitt like flau om han skrev noe sånt på et bilde av meg så alle hans og mine fb-venner kunne se, faktisk.

Men nå er ikke min mann på FB, dessuten er han mer voksen enn som så, så jeg kan ikke i mine villeste fantasier forestille meg at noe slikt skulle skje. Heldigvis.

 

Angående det du skriver nedover i tråden her: Mannen din er en premiedust. For en ting er nå deg, men hva med ungen hans? Driter han helt i henne?

Jeg har sagt det tusen ganger før, og jeg sier det igjen- det mest usexy jeg vet om, er mannfolk som gir blaffen i ungene sine. Og noe slikt du beskriver, hadde vært uaktuelt å ha her i huset. Enkelt og greit.

[Anonym bruker]

Prøvde å fortelle det til han i sta, at han burde tenke litt på at han har en liten familie han også burde prioritere, men det var han ikke helt enig i. Han sa at han kom til å miste vennene sine hvis han ikke brukte masse tid med dem etter å ha vært så lenge borte. Jeg sa da at vennene dine er bedre venner enn som så, de dropper deg ikke bare fordi du har en familie å ta deg av. Han har bare en kompis som har kone og barn, de andre er mer evige ungkarer, men jeg kjenner jo kompisene hans og vet at ingen av dem kommer til å dumpe han bare fordi han prioriterer oss her hjemme litt mer. Tror bare han bruker det som en unnskyldnig for at han vil ut og feste, og vil at jeg skal tillate det fordi venner er viktig eller hva jeg skal si. Jeg studerer mitt 4. år på høgskolen nå, og har to store eksamener foran meg i løpet av perioden han er hjemme nå, og jeg hadde virkelig trengt en mann som kom hjem og stilte opp for meg og dattern vår, så jeg fikk tid til å forberede meg skikkelig! Det siste jeg trenger er at han skal være borte hele tida og komme hjem dritings akkurat når det passer han! Han har lagt seg, og jeg har skrevet en lang melding til han på skype hvor jeg sier at vi må i parterapi eller et eller annet hvis dette skal fungere. Så håper jeg at han blir med på det slik at han kan få høre fra noen andre at det ikke er greit å oppføre seg sånn. Skreiv masse om verdier som er viktig når man har en liten familie også, men vet ikke om det påvirker han noe særlig. Kan jo alltids vise han denne tråden i tillegg kanskje, så han får et bredere syn på ting. Takk for alle forståelsesfulle tilbakemeldinger:) Frister fortsatt å reise til en vennine eller noe i morgen, sånn at han kommer hjem til tomt hus, men jeg hater å rømme fra problemene hvis dere skjønner. Er litt sånn at jeg ikke vil legge meg uten å ha ordna opp hvis vi har krangla f.eks.... I kveld derimot har jeg ikke så mye valg..var jo ikke blid på han når vi snakket i sta.

 

Anonym poster: b3dd45c6d65ce789a56e291d34ae36ea

[Anonym bruker]

Du får si til han at heretter skal du skrive at du sklir ned fra stolen på alle profilbilder av kjekkaser.

 

Hehe. Ja, kanskje jeg skal skrive at det kiler i trusa:P Spurte han om det hadde vært greit for han om jeg skreiv sånt tidligere i dag nemlig, og han sa jo da (før han skjønte hvor teit han hørtes ut) at han ikke hadde brydd seg...men det var nok mest for å prøve å redde sitt eget skinn.

 

Anonym poster: b3dd45c6d65ce789a56e291d34ae36ea

[Anonym bruker]

Vis han denne tråden. Da ser han at det faktisk ikke er noen som er "enige" med han. Å hvorfor må han dra ut hver gang han skal være med gutta. Å må de drikke hver gang ? Kan han ikke be de hjem til dere på en fotball kveld eller noe. Da kan han være med dere frem til barnet legger seg å du har mere tid med han. De må da ikke ut å farte hver eneste gang de skal være sammen.

 

Anonym poster: 906375d36d300616dcf6fb46efaf366d

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt frykelig flau på hans vegne. Og jeg hadde blitt like flau om han skrev noe sånt på et bilde av meg så alle hans og mine fb-venner kunne se, faktisk.

Men nå er ikke min mann på FB, dessuten er han mer voksen enn som så, så jeg kan ikke i mine villeste fantasier forestille meg at noe slikt skulle skje. Heldigvis.

 

Angående det du skriver nedover i tråden her: Mannen din er en premiedust. For en ting er nå deg, men hva med ungen hans? Driter han helt i henne?

Jeg har sagt det tusen ganger før, og jeg sier det igjen- det mest usexy jeg vet om, er mannfolk som gir blaffen i ungene sine. Og noe slikt du beskriver, hadde vært uaktuelt å ha her i huset. Enkelt og greit.

 

Han er nok glad i henne, det tror jeg. Men hun legger seg jo tidlig og da kan han jo være ute å feste så mye han vil, for hun sover jo uansett sierhan. Så kan han godt stå opp med henne morgen etterpå mens jeg får sove litt lenger, men så fort jeg våkner da, så legger han seg til å sove mer. Han har dessverre også dager han reiser ut tidlig på morgenen og ikke kommer hjem før hun har lagt seg (skjer kanskje to-tre dager i uka de ukene han er hjemme), de dagene han er med bandet sitt. Men er vel mest jeg som føler jeg sitter igjen alene. Og nå kan han virkelig ikke være ute å farte så mye på dagtid som han vanligvis gjør, jeg trenger litt tid til eksamensforberedelser, og sovner bare med bøkene i fanget hvis jeg begynner å lese først når jenta vår har lagt seg for kvelden. Håper for pokker at han skjønner hvor teit han har vært og sier unnskyld i morgen, for jeg er ikke rustet til å takle han så mye lenger.

 

Anonym poster: b3dd45c6d65ce789a56e291d34ae36ea

[Queen_of_the_road*2_gull]

Huff.. Får helt vondt av deg. Han virker dessverre ikke moden nok til å ha familie...

Han der hadde jeg dratt fra ja. Bare latt han komme til tomt hus.

Sender en varm klem og håper det ordner seg til det beste for deg og barnet deres uansett hvordan du velger.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde blitt frykelig flau på hans vegne. Og jeg hadde blitt like flau om han skrev noe sånt på et bilde av meg så alle hans og mine fb-venner kunne se, faktisk.

Men nå er ikke min mann på FB, dessuten er han mer voksen enn som så, så jeg kan ikke i mine villeste fantasier forestille meg at noe slikt skulle skje. Heldigvis.

 

Angående det du skriver nedover i tråden her: Mannen din er en premiedust. For en ting er nå deg, men hva med ungen hans? Driter han helt i henne?

Jeg har sagt det tusen ganger før, og jeg sier det igjen- det mest usexy jeg vet om, er mannfolk som gir blaffen i ungene sine. Og noe slikt du beskriver, hadde vært uaktuelt å ha her i huset. Enkelt og greit.

 

Han er nok glad i henne, det tror jeg. Men hun legger seg jo tidlig og da kan han jo være ute å feste så mye han vil, for hun sover jo uansett sierhan. Så kan han godt stå opp med henne morgen etterpå mens jeg får sove litt lenger, men så fort jeg våkner da, så legger han seg til å sove mer. Han har dessverre også dager han reiser ut tidlig på morgenen og ikke kommer hjem før hun har lagt seg (skjer kanskje to-tre dager i uka de ukene han er hjemme), de dagene han er med bandet sitt. Men er vel mest jeg som føler jeg sitter igjen alene. Og nå kan han virkelig ikke være ute å farte så mye på dagtid som han vanligvis gjør, jeg trenger litt tid til eksamensforberedelser, og sovner bare med bøkene i fanget hvis jeg begynner å lese først når jenta vår har lagt seg for kvelden. Håper for pokker at han skjønner hvor teit han har vært og sier unnskyld i morgen, for jeg er ikke rustet til å takle han så mye lenger.

 

Anonym poster: b3dd45c6d65ce789a56e291d34ae36ea

 

Uansett, hvis han er oppriktig glad i ungen sin bør han også behandle barnets mor med respekt, og jobbe for at ungen skal slippe å måtte vokse opp i to hjem. For å greie det, må han ta seg sammen!

[Anonym bruker]

Takk for svar til dere som har svart:) Håper flere vil svare også, og at det ikke er jeg som er teit som reagerer på kommentaren hans. Han har aldri skrevet sånne ting til meg eller på mine bilder, og det er ikke noe jeg trenger at han gjør heller, men han kan godt spare seg for sånne kommentarer til andre.

 

Anonym poster: b3dd45c6d65ce789a56e291d34ae36ea

 

Var det et lettkledd bilde?

 

Anonym poster: 9b245df490c86685b7856ff0d67fc6fc

[Anonym bruker]

Vis han denne tråden. Da ser han at det faktisk ikke er noen som er "enige" med han. Å hvorfor må han dra ut hver gang han skal være med gutta. Å må de drikke hver gang ? Kan han ikke be de hjem til dere på en fotball kveld eller noe. Da kan han være med dere frem til barnet legger seg å du har mere tid med han. De må da ikke ut å farte hver eneste gang de skal være sammen.

 

Anonym poster: 906375d36d300616dcf6fb46efaf366d

 

Han har bare en kompis som har kone og barn, så flertallet av kompisene er ungkarer som er mer glad i å drikke..onsdag som lørdag dessverre. Og min "kjære" er jo så heldig å alltid ha fri fra jobb når han er hjemme, siden han jobber som han gjør, så da blir det det de finner på. Har spurt om han ikke kan foreslå at de finner på noe annet, men han sier faktisk at da mister han vennene sine, for han må følge det de liker å gjøre og at det innebærer drikking. Han bruker alltid det uttrykket at han mister venner.. I dag sa han at han hadde mistet venner allerede fordi han jobber så lenge vekk, men da jeg spurte hvem han hadde mistet hadde han ikke noe annet å si at han bare følte han hadde mistet venner. Ganske kjedelig å sitte her hjemme og ikke føle seg savnet i det hele tatt. Føler jo ikke at jeg har noe her å gjøre hvis jeg betyr såå lite. Er rimelig sikker på at jeg er ei ganske grei jente med ikke så altfor store krav..er mye jeg finner meg i og som jeg tilgir han. Men begynner å få nok nå.

 

Anonym poster: b3dd45c6d65ce789a56e291d34ae36ea

[Anonym bruker]

Takk for svar til dere som har svart:) Håper flere vil svare også, og at det ikke er jeg som er teit som reagerer på kommentaren hans. Han har aldri skrevet sånne ting til meg eller på mine bilder, og det er ikke noe jeg trenger at han gjør heller, men han kan godt spare seg for sånne kommentarer til andre.

 

Anonym poster: b3dd45c6d65ce789a56e291d34ae36ea

 

Var det et lettkledd bilde?

 

Anonym poster: 9b245df490c86685b7856ff0d67fc6fc

 

Var ikke et lettkledd bilde (heldigvis), var av ansiktet hennes og litt av overkroppen hvis du skjønner, med trutmunn og et litt mystisk blikk.. Ikke så lett å forklare:P Men var et flott bilde av et sexy fjes i hvert fall (hvis det er lov å bruke ordet sexy om ansikter)

 

Anonym poster: b3dd45c6d65ce789a56e291d34ae36ea

[Bananahammock]

Du får si at han kan velge mellom å miste en dårlig kompis eller en god kjæreste. For man er ikke en god kompis om man dropper vennen sin bare fordi han jobber borte og har familie hjemme. Og hvorfor må de ut på byen for å være venner, kan de ikke være hjemme? Dette lukter vondt, HI. Jeg ville ikke fortsatt i dette forholdet.

[Anonym bruker]

Du får si at han kan velge mellom å miste en dårlig kompis eller en god kjæreste. For man er ikke en god kompis om man dropper vennen sin bare fordi han jobber borte og har familie hjemme. Og hvorfor må de ut på byen for å være venner, kan de ikke være hjemme? Dette lukter vondt, HI. Jeg ville ikke fortsatt i dette forholdet.

 

Jeg tenker sånn selv, men syns det er veldig vanskelig! Jeg håper at han plutselig en dag skjønner at det ikke er så fælt å slå seg litt til ro som vanlige voksne mennesker gjør. En dag kommer sikkert kompisene til å slå seg til ro, men det er vel først da han selv skjønner at det er vanlig å ha et familieorientert verdiperspektiv dessverre. Har sååå lite lyst at jenta vår skal vokse opp i to hjem (klarer ikke å være en uke vekk fra henne heller tror jeg hvis det skulle deles likt på foreldreansvar, da tror jeg at jeg hadde blitt depressiv). Har selv vokst opp med skilte foreldre, og jeg hadde gitt mye for å ha en mamma og pappa som var glad i hverandre. Syns man skal ha kjempet alt man kan før man går fra hverandre, men hvis han ikke kan forandre seg, så kommer jeg ikke til å klare mer av han etter hvert tror jeg:/ Hvordan får jeg han til å forandre seg? Det er det store problemet mitt:/

 

Anonym poster: b3dd45c6d65ce789a56e291d34ae36ea

[Anonym bruker]

Jeg bare venter og venter på at han selv finner ut at han vil slå seg litt mer til ro, men er redd han aldri kommer til å føle behovet:/

 

Anonym poster: b3dd45c6d65ce789a56e291d34ae36ea

[Anonym bruker]

Du får si at han kan velge mellom å miste en dårlig kompis eller en god kjæreste. For man er ikke en god kompis om man dropper vennen sin bare fordi han jobber borte og har familie hjemme. Og hvorfor må de ut på byen for å være venner, kan de ikke være hjemme? Dette lukter vondt, HI. Jeg ville ikke fortsatt i dette forholdet.

 

Jeg tenker sånn selv, men syns det er veldig vanskelig! Jeg håper at han plutselig en dag skjønner at det ikke er så fælt å slå seg litt til ro som vanlige voksne mennesker gjør. En dag kommer sikkert kompisene til å slå seg til ro, men det er vel først da han selv skjønner at det er vanlig å ha et familieorientert verdiperspektiv dessverre. Har sååå lite lyst at jenta vår skal vokse opp i to hjem (klarer ikke å være en uke vekk fra henne heller tror jeg hvis det skulle deles likt på foreldreansvar, da tror jeg at jeg hadde blitt depressiv). Har selv vokst opp med skilte foreldre, og jeg hadde gitt mye for å ha en mamma og pappa som var glad i hverandre. Syns man skal ha kjempet alt man kan før man går fra hverandre, men hvis han ikke kan forandre seg, så kommer jeg ikke til å klare mer av han etter hvert tror jeg:/ Hvordan får jeg han til å forandre seg? Det er det store problemet mitt:/

 

Anonym poster: b3dd45c6d65ce789a56e291d34ae36ea

 

Sånn som han holder på kan han jo ikke ha ungen 50/50. Med tanke på jobben hans å det at vennene er viktigere.

 

Anonym poster: 906375d36d300616dcf6fb46efaf366d

[Gjest thricane]

Bare sjekk at det ikke er en facerape før du setter himmel og jord i bevegelse.

[Anonym bruker]

Bare sjekk at det ikke er en facerape før du setter himmel og jord i bevegelse.

 

Er ikke facerape.

 

Anonym poster: b3dd45c6d65ce789a56e291d34ae36ea

[Anonym bruker]

Du får si at han kan velge mellom å miste en dårlig kompis eller en god kjæreste. For man er ikke en god kompis om man dropper vennen sin bare fordi han jobber borte og har familie hjemme. Og hvorfor må de ut på byen for å være venner, kan de ikke være hjemme? Dette lukter vondt, HI. Jeg ville ikke fortsatt i dette forholdet.

 

 

Jeg tenker sånn selv, men syns det er veldig vanskelig! Jeg håper at han plutselig en dag skjønner at det ikke er så fælt å slå seg litt til ro som vanlige voksne mennesker gjør. En dag kommer sikkert kompisene til å slå seg til ro, men det er vel først da han selv skjønner at det er vanlig å ha et familieorientert verdiperspektiv dessverre. Har sååå lite lyst at jenta vår skal vokse opp i to hjem (klarer ikke å være en uke vekk fra henne heller tror jeg hvis det skulle deles likt på foreldreansvar, da tror jeg at jeg hadde blitt depressiv). Har selv vokst opp med skilte foreldre, og jeg hadde gitt mye for å ha en mamma og pappa som var glad i hverandre. Syns man skal ha kjempet alt man kan før man går fra hverandre, men hvis han ikke kan forandre seg, så kommer jeg ikke til å klare mer av han etter hvert tror jeg:/ Hvordan får jeg han til å forandre seg? Det er det store problemet mitt:/

 

Anonym poster: b3dd45c6d65ce789a56e291d34ae36ea

 

Sånn som han holder på kan han jo ikke ha ungen 50/50. Med tanke på jobben hans å det at vennene er viktigere.

 

Anonym poster: 906375d36d300616dcf6fb46efaf366d

 

Han kommer nok til å kjempe med nebb og klør for å få henne 50/50. Moren hans forguder virkelig den lille jenta vår, og jeg vet at han hadde villet ha henne 50/50 så moren kunne fått mye tid med henne. Hun stiller sikkert mer enn gjerne opp som barnevakt for at han skal kunne ta en fest. Vi er ofte på besøk hos henne, meg og den lille jenta vår, selv om han er på jobb. Hun har ikke flere barnebarn, så jenta vår er liksom den lille skatten hennes. Hun er en god bestemor, men ikke en jeg vil ha som fiende. Hvis det hadde vært opp til henne hadde hun mer enn gjerne hatt dattern vår hele tiden hun. Og verken han eller mammaen hans hadde gått med på å se henne så lite som annenhver helg f.eks. Og selv om hun er en aldri så flott bestemor, så er hun en dame som har "perfekte" barn. De gjør aldri noe galt, og dermed hadde hun ikke sett problemet i hans verdier og prioriteringer. Tror ikke hun liker meg så godt egentlig, jeg føler meg litt som hun som stjal sønnen hennes (noe som er langt fra tilfellet). Hun har en gang sagt til meg at hun er skuffet over at han er lite og besøker henne sjeldent, fordi hun regnet med at han var så mye hjemme med meg. Jeg svarte at han sjeldent er hjemme her også, og at hun heller fikk ta det med han, og at det ikke er min feil at han prioriterer venner, band og drikking før henne. Men da skjønte hun plutselig at han var sjeldent på besøk, for det er viktig at han får kose seg med venner (sjeldent er forresten en gang i uka). Nei, hun hadde nok sørget for at han skulle ha henne 50/50..det er jeg helt overbevist om:(

 

Anonym poster: b3dd45c6d65ce789a56e291d34ae36ea

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

 

 

Han kommer nok til å kjempe med nebb og klør for å få henne 50/50. Moren hans forguder virkelig den lille jenta vår, og jeg vet at han hadde villet ha henne 50/50 så moren kunne fått mye tid med henne. Hun stiller sikkert mer enn gjerne opp som barnevakt for at han skal kunne ta en fest. Vi er ofte på besøk hos henne, meg og den lille jenta vår, selv om han er på jobb. Hun har ikke flere barnebarn, så jenta vår er liksom den lille skatten hennes. Hun er en god bestemor, men ikke en jeg vil ha som fiende. Hvis det hadde vært opp til henne hadde hun mer enn gjerne hatt dattern vår hele tiden hun. Og verken han eller mammaen hans hadde gått med på å se henne så lite som annenhver helg f.eks. Og selv om hun er en aldri så flott bestemor, så er hun en dame som har "perfekte" barn. De gjør aldri noe galt, og dermed hadde hun ikke sett problemet i hans verdier og prioriteringer. Tror ikke hun liker meg så godt egentlig, jeg føler meg litt som hun som stjal sønnen hennes (noe som er langt fra tilfellet). Hun har en gang sagt til meg at hun er skuffet over at han er lite og besøker henne sjeldent, fordi hun regnet med at han var så mye hjemme med meg. Jeg svarte at han sjeldent er hjemme her også, og at hun heller fikk ta det med han, og at det ikke er min feil at han prioriterer venner, band og drikking før henne. Men da skjønte hun plutselig at han var sjeldent på besøk, for det er viktig at han får kose seg med venner (sjeldent er forresten en gang i uka). Nei, hun hadde nok sørget for at han skulle ha henne 50/50..det er jeg helt overbevist om:(

 

Anonym poster: b3dd45c6d65ce789a56e291d34ae36ea

 

For det første så har ikke farmor noen innvirkning på hvilke samværsform dere skal ha.

 

For det andre er det ingen dommer som dømmer 50/50 til en mann som er borte i fire uker i strekk.

 

For det tredje er det far barnet skal ha samvær med, og ikke farmor.

 

Så ikke la redselen for at du må sende jenta så lenge fra deg gjøre at du godtar alt.

 

Han er redd for å miste venner, men deg er han altså helt trygg på?

 

Jeg syns det høres ut som en god ide å la han komme til tomt hus. Skriv et brev og forklar hvorfor og at du krever at dere søker hjelp for å finne ut av situasjonen. Det er ikke bare hans interesser som skal ivaretas i forholdet.

[Anonym bruker]

Du får si at han kan velge mellom å miste en dårlig kompis eller en god kjæreste. For man er ikke en god kompis om man dropper vennen sin bare fordi han jobber borte og har familie hjemme. Og hvorfor må de ut på byen for å være venner, kan de ikke være hjemme? Dette lukter vondt, HI. Jeg ville ikke fortsatt i dette forholdet.

 

 

Jeg tenker sånn selv, men syns det er veldig vanskelig! Jeg håper at han plutselig en dag skjønner at det ikke er så fælt å slå seg litt til ro som vanlige voksne mennesker gjør. En dag kommer sikkert kompisene til å slå seg til ro, men det er vel først da han selv skjønner at det er vanlig å ha et familieorientert verdiperspektiv dessverre. Har sååå lite lyst at jenta vår skal vokse opp i to hjem (klarer ikke å være en uke vekk fra henne heller tror jeg hvis det skulle deles likt på foreldreansvar, da tror jeg at jeg hadde blitt depressiv). Har selv vokst opp med skilte foreldre, og jeg hadde gitt mye for å ha en mamma og pappa som var glad i hverandre. Syns man skal ha kjempet alt man kan før man går fra hverandre, men hvis han ikke kan forandre seg, så kommer jeg ikke til å klare mer av han etter hvert tror jeg:/ Hvordan får jeg han til å forandre seg? Det er det store problemet mitt:/

 

Anonym poster: b3dd45c6d65ce789a56e291d34ae36ea

 

Sånn som han holder på kan han jo ikke ha ungen 50/50. Med tanke på jobben hans å det at vennene er viktigere.

 

Anonym poster: 906375d36d300616dcf6fb46efaf366d

 

Han kommer nok til å kjempe med nebb og klør for å få henne 50/50. Moren hans forguder virkelig den lille jenta vår, og jeg vet at han hadde villet ha henne 50/50 så moren kunne fått mye tid med henne. Hun stiller sikkert mer enn gjerne opp som barnevakt for at han skal kunne ta en fest. Vi er ofte på besøk hos henne, meg og den lille jenta vår, selv om han er på jobb. Hun har ikke flere barnebarn, så jenta vår er liksom den lille skatten hennes. Hun er en god bestemor, men ikke en jeg vil ha som fiende. Hvis det hadde vært opp til henne hadde hun mer enn gjerne hatt dattern vår hele tiden hun. Og verken han eller mammaen hans hadde gått med på å se henne så lite som annenhver helg f.eks. Og selv om hun er en aldri så flott bestemor, så er hun en dame som har "perfekte" barn. De gjør aldri noe galt, og dermed hadde hun ikke sett problemet i hans verdier og prioriteringer. Tror ikke hun liker meg så godt egentlig, jeg føler meg litt som hun som stjal sønnen hennes (noe som er langt fra tilfellet). Hun har en gang sagt til meg at hun er skuffet over at han er lite og besøker henne sjeldent, fordi hun regnet med at han var så mye hjemme med meg. Jeg svarte at han sjeldent er hjemme her også, og at hun heller fikk ta det med han, og at det ikke er min feil at han prioriterer venner, band og drikking før henne. Men da skjønte hun plutselig at han var sjeldent på besøk, for det er viktig at han får kose seg med venner (sjeldent er forresten en gang i uka). Nei, hun hadde nok sørget for at han skulle ha henne 50/50..det er jeg helt overbevist om:(

 

Anonym poster: b3dd45c6d65ce789a56e291d34ae36ea

 

Altså, bestemor har ingen verdens ting å si. Tror du en dommer hadde sakt mor og bestemor skal ha 50/50 ? ;p hehe. For det hadde jo blitt sånn. Når han har den jobben han har. Altså er borte i flere uker kan han jo ikke ha jenta deres 50/50. Dette hadde en dommer sett. Svigermor hadde ikke fått gjort noe med dette. Dette er jo selvfølgelig opp til deg. Om du vil leve med en mann som behandler deg sånn eller om du vil ta steget å kvitte deg med en som faktisk ikke prioritere deg.

 

Anonym poster: 906375d36d300616dcf6fb46efaf366d

[IceNose]

Jeg skrev tidligere i tråden at jeg hadde ant ugler i mosen..

For det første så vil han jo ikke være med familien sin når han kommer hjem..Hvem vil ikke det etter 4 uker med jobb??En normal person ville gjort det..Gledet seg over å få være med dere og ikke minst sin egen datter..

 

For det andre så er ikke kompisene så innmari viktig for en normal fyr etter at han har gått seg familie.Prioriteringene sier seg selv og noe om hvor de bør være.Jeg hadde ikke akseptert dette.Det er synd du gjør det og lar han gjøre som han vil.Han vet at du lar han så han gjør det..

 

Er du sikker på at han møter kompisene sine?Og er med bandet?Jeg hadde heller sagt det sånn her: "kompiser" og "bandet"..

Jeg tror ikke han har rent mel i posen dessverre..!

Du kan jo prøve å faktisk sjekke om han er der han sier..

 

Hvor lenge har dere vært sammen og hvor gammel er datteren deres?

[Anonym bruker]

Hvordan går det med denne saken ?

 

Anonym poster: 906375d36d300616dcf6fb46efaf366d

[Anonym bruker]

Jeg har stor medfølelse med deg, HI. Min eksmann oppførte seg på samme måten (inklusive den blodharry og respektløse kommentaren på FB - min mann sendte sms til en kollega etter en konferansemiddag og fortalte henne at hun hadde sett så nydelig ut at han hadde fått upassende tanker om henne!) - han prioriterte alt annet enn familien, overlot alt ansvar for ungene til meg, sov til langt på dag i helgene, og de få kveldene han var hjemme satt han limt til spillboksen. Jeg prøvde lenge for ungenes del, men til slutt var det bare ikke mer å gå på. Det føltes som å bo sammen med en tenåringsgutt, ikke en mann som hadde passert 30.

 

Det er kjempetøft å bryte opp, og man skal ikke ta lett på samlivsbrudd. På den annen side skal man heller ikke la det gå for langt. I dag skulle jeg ønske at jeg hadde fulgt stemmen i hodet mitt som sa at jeg ikke fortjente å bli behandlet som dritt - som hushjelp, barnepasser og en å bruke fem minutter på å feie over en gang iblant -, og gått mye før. Det tok mye tid og profesjonell hjelp å komme meg på beina igjen følelsesmessig.

 

Ikke finn deg i dette. Tro meg, det blir ikke bedre, det blir verre. Du overreagerer ikke, han oppfører seg barnslig og umodent, vil ikke ta ansvar for at familien skal fungere, og ydmyker deg offentlig ved å skrive fjortiskommentarer til andre damer om at han får stå av dem. Det er bare ikke noe du skal finne deg i. Enten så får han vise deg at han er villig til å gjøre en kraftig innsats for familien sin og for å gjøre godt overfor deg at han har vært en idiot, eller så får han ta konsekvensen av det. Det er tydelig at han tar deg for gitt. Det får han bare slutte med. Enten så tar han vare på det han har, eller så har han det ikke lenger.

 

Når det gjelder barnet, så skal du slappe helt av. Han har ingen mulighet til å få 50/50 når han jobber borte i ukevis i strekk. Jeg mener også at du skrev at du ammer, og det dømmes aldri delt omsorg for så små barn. I det hele tatt er det veldig sjelden at det dømmes delt omsorg, og hovedomsorg kan han bare glemme. Jeg vil råde deg til å få en samtale med en advokat så fort som mulig. Virkelig, det er veldig lurt! Du får klarhet i hvordan situasjonen ser ut juridisk, og slipper å bekymre deg for ting som lett kan besvares.

 

Jeg ønsker deg lykke til! Jeg vet det er tøft, men rett ryggen og gjør det du må.

 

Anonym poster: 6b0a89b1d5ee6e36e48e34def0d6c738

[MissMagica]

Hadde ristet på hodet, ledd og himlet med øynene. Om jeg hadde oppdaget at det IKKE var tull derimot hadde jeg blitt jævli forbanna!

[Anonym bruker]

Dytter. Lurer veldig på hvordan det går med HI.

 

Anonym poster: 6b0a89b1d5ee6e36e48e34def0d6c738