Dere som ikke har dåp - hva tenker dere om konfirmasjon?

[MiriamG]

Har lurt på en ting. Har ikke døpt barnet mitt, men har skjønt at han likevel står i statskirken (som det het da) siden faren hans gjør det. Må han likevel døpe seg før han evt konfirmeres?

 

Anonym poster: d639d7863cfd1fb70955db0337b850bd

 

 

Det finnes ingenting som heter statskirken lenger, så der står verken din mann eller barnet deres.

 

Anonym poster: 78f4a3a06049bf2deff3154c3bd0272d

 

desverre tar du feil. Statskirkeordningen gjelder fortsatt på mange områder, også det med at alle barn som blir født blir medlem av den norske kirke om minst én av foreldrene er det.

 

"Tilhørigordningen videreføres. Dette er en ordning som sier at nyfødte barn automatisk tilhører Den norske kirke hvis minst en av foreldrene er medlem. Dette gjelder uavhengig av om barnet blir døpt, og strykes ikke før barnet er 18 år. Selv om det bare trengs en forelder for at barnet skal bli registrert, må begge foreldrene samtykke hvis barnet skal strykes."

 

kilde: http://www.human.no/Aktuelt/Nyheter/2012/Nei-det-er-ikke-slutt-pa-statskirken/

[Anonym bruker]

Hvordan blir det hvis man ikke er døpt og konfirmert, får man da gifte seg i kirken?

 

Anonym poster: 7f3d599477767621bc6797f6f44d648c

[Elsker livet]

Alle våre er døpt. Men hadde vi begynt på nytt hadde vi holdt oss til barnevelsignelse. Hadde de da ønsket å konfirmere seg fikk de døpe seg som tenåringer. Etterhvert som vi har blitt mer bevisst er vi for voksendåp. Altså at man tar et bevisst valg og har ønske om dåp selv. Syns ikke noe om å gjøre en religiøs handling man ikke forstår noe av. Eller gjøre det kun pga. tradisjon, forventning, gaver, fest og ikke minst for å gjøre som alle andre. Syns det er spakt av konfirmantene å dingle etter saueflokken. Jeg tror kanskje jeg kommer til å sette foten ned om barna mine ønsker å konfirmere seg av den grunn.

[Anonym bruker]

Hvis man virkelig ønsker å konfirmere seg, er det ikke et problem å døpe seg. Hvis man ikke vil det, er nok ikke ønsket så stort allikevel. Mange menigheter praktiserer hverken barne - eller voksendåp, Frelsesarmeen blant annet, men de har fortsatt konfirmasjon. Noen velger å døpe barna sine i kirken, men de aller fleste har nok kun velsignelse /innvielse.

 

Anonym poster: 704b7d322030f6932eda81c316fa06e9

[Elsker livet]

Hvordan blir det hvis man ikke er døpt og konfirmert, får man da gifte seg i kirken?

 

Anonym poster: 7f3d599477767621bc6797f6f44d648c

 

Regner med man allikevel står som medlem i kirken om man ikke har meldt seg ut. Minst en av ektefelle må være medlem.

[Magia]

Så på kirken.no at dåp ikke er nødvendig for å få være med på opplegget i konfirmasjonstiden. Det eneste de udøpte ikke får være med på er selve sluttseremonien. Det ville jo vært temmelig rart om kirken holdt utenfor ungdommer som ikke var kristne, da de selvfølgelig ønsker å overbevise dem om at den kristne vei er den riktige. Gyllen mulighet til å slå kloa i ungdommene, og dermed også pengene som følger med nye medlemmer

 

Jeg håper at guttungen min vokser opp til å ha bein nok i nesa til å ta selvstendige valg når konfirmasjonstiden kommer. Ønsker han kristen konfirmasjon, får han gjøre det fordi han er kristen. Er han kristen vil dåp være viktig for ham, og dermed ikke flaut. Syns du dåp er flaut, så er du ikke kristen.

 

Det å si at man døper for å gi barna et valg er jo så bakvendt som man får det. De som ikke døper gir barnet et valg.

[skjotta]

Jeg har valgt å døpe mine. Og vi er ikke kristen, men jeg gjorde det pga da kan de selv velge hvordan de vil gjøre det når de kommer i konfirmasjonsalderen. Jeg vet selv at jeg ikke ville døpt meg som 14 åring og de jeg kjenner som måtte gjøre det for å velge det samme som vennene sine syntes ikke det var noe kult i det hele tatt.

 

Jeg konfirmerte meg selv borgerlig, men jeg er glad for at jeg hadde alle valgene tilgjengelig .

 

 

Anonym poster: 955eb3a9a2e36d28279e1433becc29be

 

Men det er jo nettopp for å gi alle valg at vi har valgt å ikke døpe, og da altså ikke sette barnet inn i en religion uten at det får velge selv. Mulig jeg er naiv men jeg håper at jeg greier å oppdra barnet mitt såpass bra/ha en god samtale rundt dette som gjør at hn ikke unngår å døpe seg fordi det er "flaut", hvor dypt stikker da den religiøse overbevisningen? Og i dag + senere tror jeg at mitt barn neppe blir det eneste i klassen som ikke konfirmerer seg (er jo ganske mange i dag som ikke døper/konfirmerer seg) så helt utenfor blir hn jo ikke..som Kira skrev over her så syntes hun det var litt kjipt å ikke være med på leir osv, men også at det var fort glemt da hele konfirmasjonsstyret var over. Synes det er viktigere å snakke om dette med tro og religion og ta det på alvor og gjøre det til et bevisst valg som ungdommen kan stå for enn å bare gjøre som alle andre for å gjøre det "lettest" mulig.

 

 

 

Anonym poster: 0fb34866a211ba7729a592f7c424dc61

 

Men det er jo det samme som de fleste andre foreldre og gjør, om ungene er døpt eller ikke... en dåp i kirka betyr ikke at ungene er evig og for alltid dømt til ett liv innenfor kirkens vegger.

 

Jeg velger å døpe mine barn. Jeg oppdrar dem til å kunne ta egne valg, finne egen vei og eventuell tro. Dersom de lurer på hvorfor de er døpt er jrg trygg i min overbevisning og vil forklare dem hva jeg tror og hva kirken og religion betyr for meg... helt ærlig så skjønner jeg ikke dette spetakkelet rundt å døpe vs ikke døpe....

[Anonym bruker]

Vi har valgt å ikke døpe fordi jeg ikke ønsket det. Jeg er ikke kristen, og har meldt meg ut av den norske kirke. For meg ville det vært helt feil med dåp. Og litt av grunnen er også at jeg selv er bevisst på å ha et aktivt forhold til valg av religion istedefor å følge saueflokken (derav at jeg meldte meg ut av kirka, feks, istedefor å være støttemedlem). Og det vil jeg at mitt barn skal gjøre også. Hun skal få velge helt selv, så lenge det er gjennomtenkt. Men jeg håper at hun ønsker å velge en form for konfirmasjon allikevel, for å markere et skille i den alderen som de fleste gjør. Men kan likegjerne være borgelig eller et hvilket som helst slags konfirmasjonsopplegg. Synes ikke hun trenger å gå glipp av verken feiring eller gaver fordi om hun skulle velge noe ikke-religiøst, og straffes for et slikt valg.

 

Anonym poster: 4fd2ad12aa6d2778fd56088cb6bc7613

[Anonym bruker]

Må også si at jeg synes det er bittelitt uetisk å døpe barn når man ikke er religiøs. Man lover en kristen oppdragelse uten at man har tenkt til å gi det.

 

Anonym poster: 4fd2ad12aa6d2778fd56088cb6bc7613

[Anonym bruker]

Jeg kan bare si hvordan det føltes for meg personlig.

 

Jeg er ikke døpt, og synes det var skikkelig kjipt da jeg var 14 år. Ikke fordi jeg var kristen, men fordi jeg ikke fikk være med på det vennene mine gjorde. Husker alle reiste en uke på konf.leir, og hadde det kjempe gøy der. Det var ikke noe morsomt når man er 14 år. Jeg kunne selvsagt døpt meg, men det var for flaut. I tillegg hadde vi ingen tradisjon for dåp og konfirmasjon i min familie.

 

Men disse tankene gikk fort over når de andre var ferdig med alt konfirmasjons-greiene.

 

 

Vi har valgt å døpe nettopp pga det du sier over.

 

Men den begrunnelsen holder jo ikke vann! Om 14 -15 år kan da pendelen ha vippet HELT motsatt vei.

 

Da jeg ble borgerlig konfirmert i 1986 var vi 7 unge på kurset, fra en region som teller 11 kommuner. I år som min sønn gjør det samme, er det en helt annen struktur, nå er det smekkfullt hus i to omganger med ungdommene fra de 5 kommunene rundt her, ca 70 unge. Altså 20 ganger så mange!

 

Om noen år kan det godt hende at det ikke er det vanligste å høre til i kirka. Våre unge hadde dessuten et glimrende kurs, med rollespillet "På flukt" i regi av Røde Kors. Gutten kom hjem med erfaringer for livet.

 

Anonym poster: d032d3e989f9a71d4d5a4cbb2227021f

[Lurt]

Mine barne er døpt, men de får selv velge om de vil konfimere seg i kirken eller borgerlig. Velger de å avstå helt så holder ikke jeg noe selskap for dem. Hva er stort med 15 års dagen? Nei, da får dem vente til dem er 18 for å bli feiret!