Dere som ikke har dåp - hva tenker dere om konfirmasjon?

[Anonym bruker]

Er det noen her som har så gamle barn at de har kommet til/er over "konfirmasjonsalder" og hvordan valgte barna/dere å gjøre det? vurderte ungene å konfirmere (og da også å døpe) seg? Gikk dere for borgelig konfirmasjon? Hadde dere en annen markering på en eller annen måte ? Eller hadde dere ingenting? Hva tenkte ungdommene selv? Hadde dere en samtale rundt dette?

 

Og hvordan tenker dere som ikke har døpt ungene deres at det blir når de kommer til den alderen?

 

Her har vi hatt en liten privat navnefest for ungene og ser liksom ikke for meg at de skal konfimeres, med mindre de ønsker det selv når de blir i den alderen, de skal selvfølgelig få velge da, men ikke sikkert de kommer til å ha noe sterkt ønske om noe ettersom vi ikke er kristne eller kanskje de kommer til å ha lyst til å gjøre det samme som jevnaldrende..vet ikke..

 

Selv tenker jeg ikke på å konfirmere borgelig heller..men kanskje ha en liten "fra ungdom til voksen- fest" hvis det er noe ungdommen vil, for å markere litt og sette stas på han/henne.

 

Nå er ungene mine enda kjempesmå, så er maaaange år til enda, hehe, men begynte bare å tenke på dette etter jeg leste den tråden om å døpe - ikke døpe.

 

Tanker?

 

Anonym poster: 2844549eb43322d31cd3b244ebb1b937

[Anonym bruker]

Jeg gjetter at barn vi oppdrar vil ønske humanistisk konfirmasjon eller ingenting. Vi har hatt navnefester.

 

Om de skulle ønske religiøs konfirmasjon, får de også ta støyten med å døpe seg som fjortis.

 

Anonym poster: 8804b56d3caf88be36dec0a16a09d1ab

[valkyrien]

Vi har ikke døpt.

 

Hvis guttungen ønsker å la seg døpe og konfirmere når den tid kommer, så er det selvfølgelig helt greit. Om han ønsker en borgerlig seremoni, så er det også greit. Eller han kan velge å ikke gjøre noe ut av det i det hele tatt.

 

Ble selv tvunget til konfirmasjon i min tid...

[Anonym bruker]

Har lurt på en ting. Har ikke døpt barnet mitt, men har skjønt at han likevel står i statskirken (som det het da) siden faren hans gjør det. Må han likevel døpe seg før han evt konfirmeres?

 

Anonym poster: d639d7863cfd1fb70955db0337b850bd

[Gjest Kira bjeffer!]

Jeg kan bare si hvordan det føltes for meg personlig.

 

Jeg er ikke døpt, og synes det var skikkelig kjipt da jeg var 14 år. Ikke fordi jeg var kristen, men fordi jeg ikke fikk være med på det vennene mine gjorde. Husker alle reiste en uke på konf.leir, og hadde det kjempe gøy der. Det var ikke noe morsomt når man er 14 år. Jeg kunne selvsagt døpt meg, men det var for flaut. I tillegg hadde vi ingen tradisjon for dåp og konfirmasjon i min familie.

 

Men disse tankene gikk fort over når de andre var ferdig med alt konfirmasjons-greiene.

[hit og dit]

Jeg har ikke tenkt så mye på det. Når den tid kommer får det bli opp til dem. Om de vil ha en konfirmasjon så skal jeg lage i stand til de, men da skal det være et gjennomtenkt valg. Vi kommer nok til å lage i stand en stor bursdagsfest, for familien, men da uten å forvente pengegaver.

[Anonym bruker]

Ingen av våre 3 barn er døpt, men vi hadde navnefest i regi av humanistisk forbund. Når det gjelder konfirmasjon ser ikke vi foreldre for oss at det blir noen kirkelig konfirmasjon, men barna skal få bestemme selv. Selv om vi prøver å være ganske nøytrale i vår formidling av religioner, ikke religion, så blir selvfølgelig barna preget av det vi foreldre praktiserer. Å døpes som fjortis trenger ikke å være noen stor greie. Ofte gjøres det bare på kirkekontoret, eller i kirken uten at det er gudstjeneste eller noe annet.

 

Anonym poster: a486c5f5cb75ba2ebaa22938454319e7

[Anonym bruker]

Jeg kan bare si hvordan det føltes for meg personlig.

 

Jeg er ikke døpt, og synes det var skikkelig kjipt da jeg var 14 år. Ikke fordi jeg var kristen, men fordi jeg ikke fikk være med på det vennene mine gjorde. Husker alle reiste en uke på konf.leir, og hadde det kjempe gøy der. Det var ikke noe morsomt når man er 14 år. Jeg kunne selvsagt døpt meg, men det var for flaut. I tillegg hadde vi ingen tradisjon for dåp og konfirmasjon i min familie.

 

Men disse tankene gikk fort over når de andre var ferdig med alt konfirmasjons-greiene.

Vet at humanistisk forbund har kurs for ungdommene før den borgerlige markeringen, og mener også at de er på en tur eller noe slikt. Helt annerledes opplegg i dag enn da jeg ble borgerlig konfirmert for mange år siden

 

Anonym poster: a486c5f5cb75ba2ebaa22938454319e7

[ms.Pond]

Junior kommer til å få ta det valget 100% selv når den tid kommer. Vi vil ikke velge veien for han når det kommer til religion. Selv er jeg religiøs, men ikke kristen, og mannen er ateist. Vi valgte humanistisk navnefest, og kommer til å stille veien åpen for junior om hvorvidt han ønsker å døpe og konfirmere seg, ha en humanistisk konfirmasjon eller ikke gjøre noe ut av det i det hele tatt.

 

Jeg ble ikke tvunget til å ta kirkelig konfirmasjon, men siden alle jeg kjente gjorde det endte jeg opp med det selv også. Det har irritert meg i ettertid.

[Anonym bruker]

Har en 12-åring og er i full gang med slike samtaler!

Han har 4 valg: døpe seg og konfirmeres i kirka, borgerlig, ikke noe eller et eget opplegg. Vi har også hatt privat "navnefest" uen seremoni.

 

En familie vi kjenner til har laget eget opplegg til sine "konfirmanter", og vi har litt sansen for dette (det har gutten også, heldigvis). Foreldrene laget et antall oppgaver til ungdommene, og når det var gjennomført hadde de selskap, akkurat som "vanlige konfirmanter". Oppgavene kunne være å skifte hjul på bil, slakte et dyr, plukke bær-koke saft, bake lefse, sove utendørs uten telefon o.l++ Tror de har hatt 8-10 oppgaver. Håper det blir vår greie også!

 

Om det blir det, tenker jeg å dokumentere med bilder, for så å lage en moviemaker-film som vi viser fram på selskapet, som en liten "seremoni" eller bekreftelse på at gutten har gjort seg fortjent til fest og gaver!

 

Anonym poster: c783b2380a28a31ced6b73eacb9181e4

[Anonym bruker]

Takk for svar Jeg kom til å tenke på at kanskje kan det være koselig å ta med ungdommen ut på en fin middag bare vi i familien hvis han/hun ikke har noe ønske om å konfirmere seg, bare for å lage en markering og evt gi en gave fra oss foreldre. Ser for meg at hvis han/hun ikke ønsker å konfirmere seg eller har noen spesielle ønsker rundt dette så er det opp til oss å evt gjøre noe ut av det hvis vi vil det.

 

Kira bjeffer : akkurat det du sier her er det jeg oftest får høre av folk rundt som reaksjon på at vi ikke har døpt, nemlig at det blir så synd i barnet når han/hun blir ungdom og da ikke er "med på det som skjer" + kan synes det er flaut å la seg døpe..

 

Anonym poster: 0fb34866a211ba7729a592f7c424dc61

[Anonym bruker]

jeg er ikke døpt, og fikk velge selv hva jeg ville. Jeg tok borgelig konfirmasjon (nå humanistisk) og syntes det var veldig bra. vet at noen sier opplegget er dårlig og at de som gjør det bare gjør det for pengene osv.... mulig kvaliteten på kursene varirer, men det blir jo vanligere og vanligere så de har nok også blitt bedre o g bedre også. det kurset jeg var på var i alle fall veldig bra, vi hadde om temaer som var relevante for ungdom og det å bli voksen. Mange valgte også leir, man valgte kurs eller leir der jeg bodde. De hadde også gode erfaringer (dette var i 2006).

 

Synes også det er svært positivt at man ikke blir medlem av Human-etisk forbund bare fordi man konfirmerer seg der, det kan man selv gjøre senere om man ønsker det (15-års grense). Så er ingen "forkynnning" fra deres side i det hele tatt. Der jeg bodde var det nesten 50/50 som konfirmerte seg borgelig og kristelig, så ingen reaksjoner på det

 

Når det gjelder penger osv, så skjønner jeg ikke hvorfor de som konfirmerer seg borgelig liksom skal være mer opptatt av penger enn de som drar i kirken? Selv tenkte jeg svæært lite på gavene på forhånd, hadde ingen formening om hva jeg kom til å få eller hvor mye, men syntes det var fint å ha en dag hvor jeg var midtpunktet i familien

 

Anonym poster: 7b6ada453c9900a8882435bf12414eaa

[Gjest sug lut]

Barnet valgte å stå over konfirmasjon siden det er like ugudelig som sin mor.

[Anonym bruker]

Jeg har valgt å døpe mine. Og vi er ikke kristen, men jeg gjorde det pga da kan de selv velge hvordan de vil gjøre det når de kommer i konfirmasjonsalderen. Jeg vet selv at jeg ikke ville døpt meg som 14 åring og de jeg kjenner som måtte gjøre det for å velge det samme som vennene sine syntes ikke det var noe kult i det hele tatt.

 

Jeg konfirmerte meg selv borgerlig, men jeg er glad for at jeg hadde alle valgene tilgjengelig .

 

 

Anonym poster: 955eb3a9a2e36d28279e1433becc29be

[Anonym bruker]

Jeg kan bare si hvordan det føltes for meg personlig.

 

Jeg er ikke døpt, og synes det var skikkelig kjipt da jeg var 14 år. Ikke fordi jeg var kristen, men fordi jeg ikke fikk være med på det vennene mine gjorde. Husker alle reiste en uke på konf.leir, og hadde det kjempe gøy der. Det var ikke noe morsomt når man er 14 år. Jeg kunne selvsagt døpt meg, men det var for flaut. I tillegg hadde vi ingen tradisjon for dåp og konfirmasjon i min familie.

 

Men disse tankene gikk fort over når de andre var ferdig med alt konfirmasjons-greiene.

Vet at humanistisk forbund har kurs for ungdommene før den borgerlige markeringen, og mener også at de er på en tur eller noe slikt. Helt annerledes opplegg i dag enn da jeg ble borgerlig konfirmert for mange år siden

 

Anonym poster: a486c5f5cb75ba2ebaa22938454319e7

 

Jeg hadde borgelig seremoni for ikke mange år siden (5år).

Vi hadde fire samlinger fra august til desember, og tre fra januar til mai. Var også på en lengre tur :-) lærte om flyktinger, sex og samliv, om å ta egne valg osv. Det passet i allefall godt for meg, og temaene er nok noe som ungdommer interesserer seg for.

 

Anonym poster: e83b1833818a31fbbfc5a2770a9b2343

[Lektor Doppler med tillegg]

Mine har ikke ønsket borgerlig seremoni (som den eldste sa, det er jo bare for å få pengene) men vi har hatt 15års-lag for dem. Samlet familien og spist mat og feiret de som ble store.

Endret 30. april 2013 av Lektor Doppler med tillegg

[Anonym bruker]

Mine har ikke ønsket borgerlig seremoni (som den eldste sa, det er jo bare for å få pengene) men vi har hatt 15års-lag for dem. Samlet familien og spist mat og feiret de som ble store.

 

hvorfor er det bare for pengene?

 

Anonym poster: 7b6ada453c9900a8882435bf12414eaa

[Gjest Kjempeanonym]

Eldste valgte å ikke konfirmere seg da hun ikke var kristen, som hun sa. Hun mente og at det ble feil å gjøre det bare pga. penger og gaver.

Mellomste valgte å konfirmere seg humanistisk. Pga. penger og gaver.

 

Babyen håper vi å påvirke såpass at han ikke velger å konfirmere seg i kirken. ( neida.... Joda... Neida... Han får gjøre som han vil når den tid kommer.)

[Anonym bruker]

Jeg har valgt å døpe mine. Og vi er ikke kristen, men jeg gjorde det pga da kan de selv velge hvordan de vil gjøre det når de kommer i konfirmasjonsalderen. Jeg vet selv at jeg ikke ville døpt meg som 14 åring og de jeg kjenner som måtte gjøre det for å velge det samme som vennene sine syntes ikke det var noe kult i det hele tatt.

 

Jeg konfirmerte meg selv borgerlig, men jeg er glad for at jeg hadde alle valgene tilgjengelig .

 

 

Anonym poster: 955eb3a9a2e36d28279e1433becc29be

 

Men det er jo nettopp for å gi alle valg at vi har valgt å ikke døpe, og da altså ikke sette barnet inn i en religion uten at det får velge selv. Mulig jeg er naiv men jeg håper at jeg greier å oppdra barnet mitt såpass bra/ha en god samtale rundt dette som gjør at hn ikke unngår å døpe seg fordi det er "flaut", hvor dypt stikker da den religiøse overbevisningen? Og i dag + senere tror jeg at mitt barn neppe blir det eneste i klassen som ikke konfirmerer seg (er jo ganske mange i dag som ikke døper/konfirmerer seg) så helt utenfor blir hn jo ikke..som Kira skrev over her så syntes hun det var litt kjipt å ikke være med på leir osv, men også at det var fort glemt da hele konfirmasjonsstyret var over. Synes det er viktigere å snakke om dette med tro og religion og ta det på alvor og gjøre det til et bevisst valg som ungdommen kan stå for enn å bare gjøre som alle andre for å gjøre det "lettest" mulig.

 

 

 

Anonym poster: 0fb34866a211ba7729a592f7c424dc61

[Anonym bruker]

Mine eldste er begge døpt etter sterkt ønske fra pappaen. Jeg ville egentlig ikke, men valgte å gi meg på det. Var mest for tradisjon. Eldste konfirmerte seg borgerlig i fjor, og det samme skal søsteren neste år. Veldig glad for det. Like hele opplegget veldig godt.

 

Anonym poster: 9b5ce80b9afcd1b10a5a17eef2599ef0

[Anonym bruker]

Har lurt på en ting. Har ikke døpt barnet mitt, men har skjønt at han likevel står i statskirken (som det het da) siden faren hans gjør det. Må han likevel døpe seg før han evt konfirmeres?

 

Anonym poster: d639d7863cfd1fb70955db0337b850bd

 

 

Det finnes ingenting som heter statskirken lenger, så der står verken din mann eller barnet deres.

 

Anonym poster: 78f4a3a06049bf2deff3154c3bd0272d

[Anonym bruker]

Jeg har ikke døpt mine. Jeg vil uansett gjøre alt jeg kan for å hjelpe til med en privat dåp så det ikke blir flaut for de, om det er dette de ønsker. Men jeg vil tro de er sterkere enn det etter vi har oppdratt de de må jo ha litt bein i nesa for valga sine! Selv ble jeg døpt som baby, og da konfirmasjonstiden kom, konfirmerte ALLE i klassen seg. Ingen kunne gi meg et godt nok svar på HVORFOR man skal konfirmeres (jeg har til dags dato ikke hørt en god grunn), og som fjortenåring tok jeg valget om å ikke konfirmeres tross forventningene fra alle rundt. Og jeg var en veldig stille og sjenert jente, ingen trodde noe slikt om meg.

 

Anonym poster: ddeee4fcc292befb0546fbbfb68ee28b

[Anonym bruker]

Han får velge helt selv når den tid kommer. Trenger ikke å vente med dåp til like før en evt. konfirmasjon heller, hvis han vil døpes når han er 10 f.eks, så skal han få lov til det.

 

Det blir jo mer og mer vanlig å ikke konfirmeres, så han blir nok ikke så utenfor som man kunne bli i vår tid hvis han skulle velge å la være.

 

Anonym poster: 7961e86014bc8a9ea5146426eb57ed2a

[Caprica]

Jeg kan bare si hvordan det føltes for meg personlig.

 

Jeg er ikke døpt, og synes det var skikkelig kjipt da jeg var 14 år. Ikke fordi jeg var kristen, men fordi jeg ikke fikk være med på det vennene mine gjorde. Husker alle reiste en uke på konf.leir, og hadde det kjempe gøy der. Det var ikke noe morsomt når man er 14 år. Jeg kunne selvsagt døpt meg, men det var for flaut. I tillegg hadde vi ingen tradisjon for dåp og konfirmasjon i min familie.

 

Men disse tankene gikk fort over når de andre var ferdig med alt konfirmasjons-greiene.

 

 

Vi har valgt å døpe nettopp pga det du sier over.

 

[Caprica]

Jeg har valgt å døpe mine. Og vi er ikke kristen, men jeg gjorde det pga da kan de selv velge hvordan de vil gjøre det når de kommer i konfirmasjonsalderen. Jeg vet selv at jeg ikke ville døpt meg som 14 åring og de jeg kjenner som måtte gjøre det for å velge det samme som vennene sine syntes ikke det var noe kult i det hele tatt.

 

Jeg konfirmerte meg selv borgerlig, men jeg er glad for at jeg hadde alle valgene tilgjengelig .

 

 

Anonym poster: 955eb3a9a2e36d28279e1433becc29be

 

Signerer :-)