vennebesøk og kommunikasjon

[Heihånåerdetjuligjen]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Men hva er det med deg i dag da? Hvor skriver jeg at de ikke skal få ha med venner hjem?

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

 

"Sliten" av at de er med hjem, var ditt uttrykk. Selv syns jeg det er en glede at unger har venner.

 

Å bli sliten av å lage middag til 10 og å under 5 ekstra barn er ikke ensbetydende med at de ikke er velkomne da...

 

Og dette har ingenting med godt forhold eller ikke tilstebarna. Dere må ikke anta så fælt.. Jeg har et veldig godt forhold til barna. Men det er unaturlig for meg å avgjøre hvorvidt de skal ha med seg noen hjem egentlig.. Så lenge faren er såpass involvert som han er i dem. Det vil være å fullstendig overkjøre deres relasjon, og det er virkelig ikke intensjonen.

 

Og du som har folk rennende inn hele tiden, da er dere ulike fra oss. Vi snakker sammen om det som skjer. Ingen spør om lov til noe, men vi sier fra til hverandre. Jeg får beskjed når han skal se fotball med gutta f.eks. og jeg gir beskjed om jeg skal ut med noen, eller vil invitere noen hjem. Vi gir også fint beskjed til hverandre om ting som angår felles barn. Men altså med dette besøke til stebarna synes han plutselig det blir veldig slitsomt.. Og det er her jeg kanskje synes det er aller viktigst, all den tid det ganske ofte er snakk om maaange barn og et påfølgende behov for oppvarting av meg.

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

 

Siden det er din manns barn, og han ikke føler for å melde ifra til deg om hvor mange unger som blir med hjem idag (f.eks), så har du heller ingen forpliktelse til å varte dem opp. Passer det ikke for deg, så gjør du som du har planlagt. Det er jo mannen din som må ta seg av hele skokken da. Lurer på om ikke han blir flinkere til å gi deg beskjed etterhvert da

 

Vi har også mye besøk med hjem. Men vi har innført at de skal ringe og spørre først. Hadde ei jente som stadig var med hjem, uten at hverken jeg eller mora hennes visste noe. Det er greit med besøk, men jeg er av den oppfatning at de skal høre med oss voksne først. Iallefall inntil en viss alder

[Heihånåerdetjuligjen]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Jeg synes det var en litt merkelig kommentar Pashla. Vi er vel alle så ulike at det å merke noe som en selvfølge ikke er like selvfølgelig for alle. Jeg er mamma, ikke stemor, og det er ikke alle dager jeg heller føler det er greit med besøk. Hjemme hos meg rforsøker vi å ta hensyn til hverandre, ikke hva "alle andre" synes er greit.

 

Dersom mannen din selv vil ha beskjed om besøk bør det ikke by på store problemer å varsle deg også Hi.

 

Å ha besøk innebærer vel ikke automatisk middagsservering. Ikke hos oss i alle fall.

 

Dersom ungene er med hjem etter barnehage eller skolen, så må de jo være med og få mat?

[nistepakka]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Jeg synes det var en litt merkelig kommentar Pashla. Vi er vel alle så ulike at det å merke noe som en selvfølge ikke er like selvfølgelig for alle. Jeg er mamma, ikke stemor, og det er ikke alle dager jeg heller føler det er greit med besøk. Hjemme hos meg rforsøker vi å ta hensyn til hverandre, ikke hva "alle andre" synes er greit.

 

Dersom mannen din selv vil ha beskjed om besøk bør det ikke by på store problemer å varsle deg også Hi.

 

Å ha besøk innebærer vel ikke automatisk middagsservering. Ikke hos oss i alle fall.

 

Dersom ungene er med hjem etter barnehage eller skolen, så må de jo være med og få mat?

 

Det tenker jeg også. Er det tilfeldige unger som slenger innom på ettermiddagen, så er det noe annet, men skal ungene ha med seg venner hjem fra bhg/skolen, så hadde det ikke falt meg inn å nekte dem middag! Det hadde jeg syntes var meget sært om de skulle bli med andre hjem også. Skal man ikke få mat mellom lunsj og kvelds, da...?

[Gjest Antarctica]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Jeg synes det var en litt merkelig kommentar Pashla. Vi er vel alle så ulike at det å merke noe som en selvfølge ikke er like selvfølgelig for alle. Jeg er mamma, ikke stemor, og det er ikke alle dager jeg heller føler det er greit med besøk. Hjemme hos meg rforsøker vi å ta hensyn til hverandre, ikke hva "alle andre" synes er greit.

 

Dersom mannen din selv vil ha beskjed om besøk bør det ikke by på store problemer å varsle deg også Hi.

 

Å ha besøk innebærer vel ikke automatisk middagsservering. Ikke hos oss i alle fall.

 

Dersom ungene er med hjem etter barnehage eller skolen, så må de jo være med og få mat?

 

Det tenker jeg også. Er det tilfeldige unger som slenger innom på ettermiddagen, så er det noe annet, men skal ungene ha med seg venner hjem fra bhg/skolen, så hadde det ikke falt meg inn å nekte dem middag! Det hadde jeg syntes var meget sært om de skulle bli med andre hjem også. Skal man ikke få mat mellom lunsj og kvelds, da...?

Det blir vel ikke med noen unger fra en BARNEHAGE uten at foreldra er informert? Da er det jo en avtale mellom de voksne som ligger i bunnen. Som inkluderer en middagsavtale.

 

Og de som er gamle nok til å gå til fots fra skolen sammen med barna våre, de er vel i stand til å gå hjem og spise? Hvis min ungdomsskolegutt har med seg venner, regner jeg med at de er så mobile at de får seg middag hjemme når de blir prekært. De som går i småskolen forlater jo ikke SFO uten at mor/far deres er informert. Da er det ikke lenger en avtale bare via barnas eget nettverk.

 

Hvis aldersgruppen 10-18 år spontant blir med hjem, på egne ben eller egen sykkel, er det ikke en forpliktelse å gi dem middag. Noen ganger tilbyr jeg det, hvis jeg har, og hos barnas venner er situasjonen den samme: foreldrene kan noen ganger sende mine unger hjem, andre ganger gi dem mat. Om det er slitsomt - vel, det er og blir et valg.

[nistepakka]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Jeg synes det var en litt merkelig kommentar Pashla. Vi er vel alle så ulike at det å merke noe som en selvfølge ikke er like selvfølgelig for alle. Jeg er mamma, ikke stemor, og det er ikke alle dager jeg heller føler det er greit med besøk. Hjemme hos meg rforsøker vi å ta hensyn til hverandre, ikke hva "alle andre" synes er greit.

 

Dersom mannen din selv vil ha beskjed om besøk bør det ikke by på store problemer å varsle deg også Hi.

 

Å ha besøk innebærer vel ikke automatisk middagsservering. Ikke hos oss i alle fall.

 

Dersom ungene er med hjem etter barnehage eller skolen, så må de jo være med og få mat?

 

Det tenker jeg også. Er det tilfeldige unger som slenger innom på ettermiddagen, så er det noe annet, men skal ungene ha med seg venner hjem fra bhg/skolen, så hadde det ikke falt meg inn å nekte dem middag! Det hadde jeg syntes var meget sært om de skulle bli med andre hjem også. Skal man ikke få mat mellom lunsj og kvelds, da...?

Det blir vel ikke med noen unger fra en BARNEHAGE uten at foreldra er informert? Da er det jo en avtale mellom de voksne som ligger i bunnen. Som inkluderer en middagsavtale.

 

Og de som er gamle nok til å gå til fots fra skolen sammen med barna våre, de er vel i stand til å gå hjem og spise? Hvis min ungdomsskolegutt har med seg venner, regner jeg med at de er så mobile at de får seg middag hjemme når de blir prekært. De som går i småskolen forlater jo ikke SFO uten at mor/far deres er informert. Da er det ikke lenger en avtale bare via barnas eget nettverk.

 

Hvis aldersgruppen 10-18 år spontant blir med hjem, på egne ben eller egen sykkel, er det ikke en forpliktelse å gi dem middag. Noen ganger tilbyr jeg det, hvis jeg har, og hos barnas venner er situasjonen den samme: foreldrene kan noen ganger sende mine unger hjem, andre ganger gi dem mat. Om det er slitsomt - vel, det er og blir et valg.

 

Da er det kanskje litt greit med presisering i utgangspunktet? Du skriver jo som om det gjelder uansett aldersgruppe.

[Heihånåerdetjuligjen]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Jeg synes det var en litt merkelig kommentar Pashla. Vi er vel alle så ulike at det å merke noe som en selvfølge ikke er like selvfølgelig for alle. Jeg er mamma, ikke stemor, og det er ikke alle dager jeg heller føler det er greit med besøk. Hjemme hos meg rforsøker vi å ta hensyn til hverandre, ikke hva "alle andre" synes er greit.

 

Dersom mannen din selv vil ha beskjed om besøk bør det ikke by på store problemer å varsle deg også Hi.

 

Å ha besøk innebærer vel ikke automatisk middagsservering. Ikke hos oss i alle fall.

 

Dersom ungene er med hjem etter barnehage eller skolen, så må de jo være med og få mat?

 

Det tenker jeg også. Er det tilfeldige unger som slenger innom på ettermiddagen, så er det noe annet, men skal ungene ha med seg venner hjem fra bhg/skolen, så hadde det ikke falt meg inn å nekte dem middag! Det hadde jeg syntes var meget sært om de skulle bli med andre hjem også. Skal man ikke få mat mellom lunsj og kvelds, da...?

Det blir vel ikke med noen unger fra en BARNEHAGE uten at foreldra er informert? Da er det jo en avtale mellom de voksne som ligger i bunnen. Som inkluderer en middagsavtale.

 

Og de som er gamle nok til å gå til fots fra skolen sammen med barna våre, de er vel i stand til å gå hjem og spise? Hvis min ungdomsskolegutt har med seg venner, regner jeg med at de er så mobile at de får seg middag hjemme når de blir prekært. De som går i småskolen forlater jo ikke SFO uten at mor/far deres er informert. Da er det ikke lenger en avtale bare via barnas eget nettverk.

 

Hvis aldersgruppen 10-18 år spontant blir med hjem, på egne ben eller egen sykkel, er det ikke en forpliktelse å gi dem middag. Noen ganger tilbyr jeg det, hvis jeg har, og hos barnas venner er situasjonen den samme: foreldrene kan noen ganger sende mine unger hjem, andre ganger gi dem mat. Om det er slitsomt - vel, det er og blir et valg.

 

Uavhengig om det er avtalt eller ikke, så blir selvsagt alle med til middag. Om du da sender dem hjem, så passer det jo ikke lenger med besøk. Derfor er det greit at besøket avtales på forhånd. Så slipper man å forholde seg til det.

 

Min eldste på 13 har også besøk med hjem uten at jeg vet om det, men som regel er det kun for en kort periode før de skal videre på aktiviteter. De får likevel være med og spise. Det samme gjør mine barn hos andre.

Endret 30. april 2013 av Kari Mari

[Gjest Antarctica]

Men det er jo et valg om du vil lage mat til mange eller ikke, Kari Mari, det er jo ikke en tvangssituasjon. Om HI syns det er så slitsomt, så løses det faktisk ved å sende unger hjem og spise, og heller ta dem imot igjen etterpå. Mange her i gata har den praksisen.

[Anonym bruker]

Nå er ikke jeg stemor, men skjønner deg godt. Skal det være ekstra folk til middag SKAL jeg ha beskjed. Er ikke for å være vanskelig, men for å lage ekstra mat.

 

Anonym poster: ea26220522a2a137d73b0e5839eada71

[Heihånåerdetjuligjen]

Men det er jo et valg om du vil lage mat til mange eller ikke, Kari Mari, det er jo ikke en tvangssituasjon. Om HI syns det er så slitsomt, så løses det faktisk ved å sende unger hjem og spise, og heller ta dem imot igjen etterpå. Mange her i gata har den praksisen.

 

Joda, ser den. Kommer jo an på hvor langt det er hjem. Og så kommer det litt an på hyppigheten. Men vi har nok sporet litt av, for i HI sitt tilfelle så gir jo barna beskjed til sin far, men den kommer ikke videre til henne.

[Anonym bruker]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Men hva er det med deg i dag da? Hvor skriver jeg at de ikke skal få ha med venner hjem?

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

 

"Sliten" av at de er med hjem, var ditt uttrykk. Selv syns jeg det er en glede at unger har venner.

 

Jeg er mor, ikek stemor, og synes det er slitsomt at barna har med venner hjem. Det betyr ikek at jeg vil nekte dem, men at jeg gjerne vil ha beskjed.

 

Jeg synes det er unaturlig og uhøflig å sitte og spise god middag mens andre barn sitter sultne med store øyne og ser på uten å få, derfor ville jeg som HI gjerne hatt beskjed. Siden maten stort sett er klar når de kommer hjem, eller snart etter, ville det ikek gå an at de kommer, blir sendt hjem til middag (Det hadde forresten uansett vært umulg her da de fleste vennene bor minst 20 minutter kjøring unna, ikke alle bor midt i lykkliga gatan skjønner du) og så må komme tilbake enda en gang.

 

HI har forøvrig aldri sagt at hun vil nekte noen å komme, bare at hun vil ha beskjed, akkurat som far krever å få beskjed.

 

Hadde jeg vært deg HI hadde jeg bare dratt et par ganger og latt far lage middag til 10 unger alene med ingredienser kjøpt inn til 5, og sett om han fortsatt syntes det var urimelig av deg å be om beskjed.

 

Anonym poster: 99089c16cbb937986b8e7f202dad9260

[Gjest Antarctica]

Hvis barna bor 20 minutters kjøring unna, hvordan kan de da dumpe overraskende inn??? Kjører de dit helt selv?

[Anonym bruker]

Klart du skal informeres og klart du skal kunne nei når det ikke passer deg.

Dette ser jeg for mitt vedkommende på som helt 100% naturlig. Men det er vel muligens fordi jeg er mor til begge våre barn.

 

 

 

 

 

Anonym poster: 6d40f46c2eba6fbae6cb14e896df80dc

[SameSara]

Jeg er ikke stemor, men mamma til 3 barn og jeg liker å vite hvor mange jeg skal lage middag til og hvordan ettermiddagen ser ut. Det tror jeg de fleste ønsker å vite.

[HunMedDeBlå]

Han burde si ifra til deg. Du blir jo overkjørt i ditt eget hjem! Handler litt om respekt...

[Gjest Antarctica]

Men hva er det som er HIs egentlige problem? At det er slitsomt å ha barnas venner der, eller at det er slitsomt å ha et fjols til samboer...?

For det eneste HI egentlig kan gjøre er å snu seg fra skjermen, se på gubben og si "jeg forlanger at du tar meg inn i avgjørelser som angår meg."

[SameSara]

Men hva er det som er HIs egentlige problem? At det er slitsomt å ha barnas venner der, eller at det er slitsomt å ha et fjols til samboer...?

For det eneste HI egentlig kan gjøre er å snu seg fra skjermen, se på gubben og si "jeg forlanger at du tar meg inn i avgjørelser som angår meg."

 

Jeg forstår det slik at problemet hennes er at hun på lik linje med far vil ha beskjed om dette på forhånd. Far vil at ungene skal spørre ham på forhånd. Det er forståelig nok, men det som ikke er like forståelig er at han mener at HI ikke trenger å bli spurt på forhånd selv om dette også er hennes hjem.

Der hun ønsker, slik jeg forstår det, er å bli inkludert i planene og å få et ord med i laget i felles hjem, også når ungene er der.

[Anonym bruker]

Her får venner bli med hjem, men om økonomien vår ikke bedrer seg til ungene blir større kan de ikke forvente at vi skal fôre på vennene deres flere dager i uken. Heldigvis er avstandene her i byen såpass greie at de kan slenge seg på sykkel hit etter de har vært hjemme for å spise.

 

Anonym poster: 01b84fc7b90c2846a932beb732f2a31f

[121314]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Men hva er det med deg i dag da? Hvor skriver jeg at de ikke skal få ha med venner hjem?

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

 

"Sliten" av at de er med hjem, var ditt uttrykk. Selv syns jeg det er en glede at unger har venner.

 

Tror de fleste med barn/stebarn kan bli sliten i ny og ne. HI vil jo bare ha beskjed dersom det er flere mennesker i huset når hun kommer hjem fra jobb. At du alltid synes ekstra barn er koselig er jo kjempefint for deg og dine barn, men du bør kunne vise forståelse for At andre kan ha hatt hardere dager enn deg og dermed være sliten og ønske litt fred og ro av og til. HI sier ingenting om å ikke la barna komme, bare at hun vil være forberedt.

[121314]

Men hva er det som er HIs egentlige problem? At det er slitsomt å ha barnas venner der, eller at det er slitsomt å ha et fjols til samboer...?

For det eneste HI egentlig kan gjøre er å snu seg fra skjermen, se på gubben og si "jeg forlanger at du tar meg inn i avgjørelser som angår meg."

 

Det virker som du går inn for å være ekkel med HI! Du oppkonstruerer jo problemer HI aldri har nevnt. For et slitsomt menneske du må være å ha i omgangskretsen. Du forventer at andre skal forstå at du ikke serverer middag alltid, men du nekter å forstå at noen liker å vite hvem som er i huset når de kommer hjem?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest hele tråden, men vil bare si at jeg holder med HI fullt og helt.

 

Selvfølgelig skal man ha beskjed om huset er fult av folk eller ikke når man kommer hjem fra jobb. For meg handler det om at huset skal være noenlunde i orden(noe det absolutt ikke alltid er), og så er det dette med mat da. Man vil gjerne by gjestene på mat, noe annet synes jeg er lite gjestevennlig.

 

Anonym poster: 01c87746685dcdb3404772085c2d21e1

[Iiiiik]

Jeg ønsker at vårt hjem skal være et sted hvor barnas venner føler seg velkomne og jeg ønsker at ungene skal tenke at deres venner alltid kan komme og at vi liker at de er der. Det er ikke alltid det føles sånn, men det er ambisjonen.

 

Mine tre har fått beskjed om at de ikke trenger å spørre om noen kan bli med hjem. Eller den minste spør da, for han er barnehagebarn og ting må organiseres via foreldre. De andre to tar med seg hjem venner som de ønsker. Jeg har sagt at hvis jeg ikke får beskjed, er det ikke sikkert at vi har middag til alle. De spiser som regel et eller annet når de kommer fra skolen, da får vennene også mat. Er det plutselig dobbelt så mange til middag som jeg har handlet til, kan det hende gjestene blir bedt om å stikke hjem til middag og komme tilbake etterpå. Det har imidlertid ikke skjedd mange ganger. Som regel får jeg en SMS om hvem som er der og da handler jeg litt ekstra. En venninne som også har tre barn, har innført én gjestefri middag pr uke. Da skal alle være hjemme til middag og det skal ikke være noen gjester der. Lurer på om vi kommer til å innføre det samme. Vi er veldig sjelden oss fem rundt middagsbordet, noen er på trening eller det er noen ekstra til stede. Å ha en fast dag hvor vi alle spiser middag sammen hadde vært hyggelig.

 

Jeg ville sagt at jeg forventet at mannen min sendte en SMS med info hvis jeg var deg, HI. Eventuelt at han overtar ift middag de dagene barna hans er hos dere. Antar at det er det med matservering som er det primære problemet med at du ikke får beskjed?

Endret 2. mai 2013 av Iiiiik

[Gjest Antarctica]

Men hva er det som er HIs egentlige problem? At det er slitsomt å ha barnas venner der, eller at det er slitsomt å ha et fjols til samboer...?

For det eneste HI egentlig kan gjøre er å snu seg fra skjermen, se på gubben og si "jeg forlanger at du tar meg inn i avgjørelser som angår meg."

 

Det virker som du går inn for å være ekkel med HI! Du oppkonstruerer jo problemer HI aldri har nevnt. For et slitsomt menneske du må være å ha i omgangskretsen. Du forventer at andre skal forstå at du ikke serverer middag alltid, men du nekter å forstå at noen liker å vite hvem som er i huset når de kommer hjem?

Næh. Jeg konstruerer ikke. Jeg sorterer.

 

HI får det til å høre ut som om det er et et slit å ha barn der, mens det gradvis kommer fram at det nok er relasjonen med gubben(han holder tilbake info fra henne) som er kjernen i problemet. Og DET vil de måtte ta tak i. Om stebarna har venner eller ikke hjemme, det er så mye eller så lite arbeid som man gjør det til, det.

[121314]

Men hva er det som er HIs egentlige problem? At det er slitsomt å ha barnas venner der, eller at det er slitsomt å ha et fjols til samboer...?

For det eneste HI egentlig kan gjøre er å snu seg fra skjermen, se på gubben og si "jeg forlanger at du tar meg inn i avgjørelser som angår meg."

 

Det virker som du går inn for å være ekkel med HI! Du oppkonstruerer jo problemer HI aldri har nevnt. For et slitsomt menneske du må være å ha i omgangskretsen. Du forventer at andre skal forstå at du ikke serverer middag alltid, men du nekter å forstå at noen liker å vite hvem som er i huset når de kommer hjem?

Næh. Jeg konstruerer ikke. Jeg sorterer.

 

HI får det til å høre ut som om det er et et slit å ha barn der, mens det gradvis kommer fram at det nok er relasjonen med gubben(han holder tilbake info fra henne) som er kjernen i problemet. Og DET vil de måtte ta tak i. Om stebarna har venner eller ikke hjemme, det er så mye eller så lite arbeid som man gjør det til, det.

 

Kjernen i problemet er jo HI veldig klar på. Hun vil ha beskjed om at barna har med andre barn hjem. Ikke et sted i debatten står det at hun ber om å bli spurt om lov. Hun ønsker å få beskjed. Det er to forskjellige ting. Middag eller ikke, det må være lov å si at av og til er man sliten. Oppfatter ikke at hun sier at barn er slit, men at av og til er hun sliten når hun kommer hjem, altså før hun er med barna...Tror du må lese gjennom det HI skrive ren gang til.