vennebesøk og kommunikasjon

[Anonym bruker]

Mannen min har barn fra tidligere. På samværsdager er det ofte de ønsker å ha med venner hjem. Jeg blir ofte sliten av det, og vil gjerne forberedes litt på forhånd. Er det urimelig av meg å kreve at mannen min sier i fra til meg dersom han avtaler slikt besøk med barna? Han synes jeg pålegger ham rapporteringsplikt, men jeg synes dette er en naturlig ting å kommunisere på, all den tid det er 'fremmede' mitt hjem. Jeg ville aldri funnet på å invitere en av min egne venner hjem heller, uten å gi ham beskjed....

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

[Anonym bruker]

Utfordringen ligger vel kanskje i at barna ikke planlegger dette, men fremfører et spontant ønske om å "være med hjem" når de hentes i bhg/skole?

 

Hvor gamle er barna og hvordan organiseres besøkene?

 

Anonym poster: 70314cc3dd9e48e80389831ce8a18cab

[Anonym bruker]

Hadde ikke godtatt å ikke få beskjed.

 

Anonym poster: a67e61ee1744f50c7af6c2026cdc2d05

[Anonym bruker]

barna er store, og organiserer dette selv. Men han har en regel om at de må kontakte ham å spørre om lov, da det kan være dager det ikke passer. Jeg mener da at det må være enkelt for ham å sende en sms til å si at XX har med YY hjem i dag, eller begge barna har med venner i dag el.l..

 

Må ærlig talt innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor han selv vil at de spør om lov, men ikke forstår mitt behov for beskjed............

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

[Gjest Antarctica]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

[Anonym bruker]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Men hva er det med deg i dag da? Hvor skriver jeg at de ikke skal få ha med venner hjem?

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

[Anonym bruker]

Hi sier da ikke at barna ikke får ha med noen hjem, hun sier hun vil vite at det kommer flere unger i hus den dagen...

Jeg er ikke stemor bare mamma og jeg vil jo først bli spurt om det passer, og tar meg retten til å si nei til at de har besøk en dag om jeg er sliten og ikke orker eller om annet er planlagt så det ikke passer.

En stemor bør da også ha lov til å bestemme såpass i sitt eget hjem.

 

Her forlanger jo far at han skal få lov til å si ja eller nei, hvorfor er det da så mye for stemor å forlange at hun skal få beskjed så hun vet hva hun har å vente seg?

 

Anonym poster: 8add732d94082438860b3648cc77abbd

[Anonym bruker]

Hi sier da ikke at barna ikke får ha med noen hjem, hun sier hun vil vite at det kommer flere unger i hus den dagen...

Jeg er ikke stemor bare mamma og jeg vil jo først bli spurt om det passer, og tar meg retten til å si nei til at de har besøk en dag om jeg er sliten og ikke orker eller om annet er planlagt så det ikke passer.

En stemor bør da også ha lov til å bestemme såpass i sitt eget hjem.

 

Her forlanger jo far at han skal få lov til å si ja eller nei, hvorfor er det da så mye for stemor å forlange at hun skal få beskjed så hun vet hva hun har å vente seg?

 

Anonym poster: 8add732d94082438860b3648cc77abbd

 

Takk Akkurat slik jeg føler det også.. Men fordi jeg er stemor skal jeg bare nikke og smile..

 

 

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

[Kamomille]

Dersom det er besøk som er planlagt lang tid i forvegen, så synes jeg det er en selvfølge at du får beskjed.

Dersom det er mer spontane besøk, så synes jeg ikke du kan forvente at de skal ringe deg for å høre forhøre seg først.

 

Dessuten; samværset er vel planlagt. Du VET at det er barn i huset, og barn i hus generer ofte besøk av andre barn. Det er jo naturlig at disse barna tar med seg venenr hjem (for det er vel også deres HJEM??)

 

Her hender det rett som det er at unger blir med spontant hjem fra barnehage eller skol. Det hender også rett som det er at et av mine veninner kommer på en kaffekopp eller at mannens kompiser dropper innom. Ingen av oss må spørre den andre om lov først.....

[Fia1974]

barna er store, og organiserer dette selv. Men han har en regel om at de må kontakte ham å spørre om lov, da det kan være dager det ikke passer. Jeg mener da at det må være enkelt for ham å sende en sms til å si at XX har med YY hjem i dag, eller begge barna har med venner i dag el.l..

 

Må ærlig talt innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor han selv vil at de spør om lov, men ikke forstår mitt behov for beskjed............

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

 

Kan jo være en løsning å komme på bølgelengde med ungen hans... Viktig å vise at du og er en omsorgsperson som bryr seg om de Regner med du er det og at du har god dialog med de da, for velger man mann med barn så tar man jo hele pakka Her i huset har vi min ,din, vår og begge de eldste var tenåringer når snuppa ble født, jeg har hele tiden sørget for at han sin gutt kunne snakke med meg og at han skjønte at jeg brydde meg like mye om han som om mine, så det resulterte i at om det er noe så ringer han til meg. Kanskje dine bonus barn og kunne ringe deg om de ville ha noen med hjem, så kan du si ja eller nei, ikke vits at dialogen går gjennom faren om det er du som skal avgjøre?? Virker jo som det er greit for faren nesten uansett??? Skap en sunn rellasjon så ikke du blir den slemme stemoren

[Gjest Antarctica]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Men hva er det med deg i dag da? Hvor skriver jeg at de ikke skal få ha med venner hjem?

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

 

"Sliten" av at de er med hjem, var ditt uttrykk. Selv syns jeg det er en glede at unger har venner.

[Anonym bruker]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Men hva er det med deg i dag da? Hvor skriver jeg at de ikke skal få ha med venner hjem?

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

 

"Sliten" av at de er med hjem, var ditt uttrykk. Selv syns jeg det er en glede at unger har venner.

 

Å bli sliten av å lage middag til 10 og å under 5 ekstra barn er ikke ensbetydende med at de ikke er velkomne da...

 

Og dette har ingenting med godt forhold eller ikke tilstebarna. Dere må ikke anta så fælt.. Jeg har et veldig godt forhold til barna. Men det er unaturlig for meg å avgjøre hvorvidt de skal ha med seg noen hjem egentlig.. Så lenge faren er såpass involvert som han er i dem. Det vil være å fullstendig overkjøre deres relasjon, og det er virkelig ikke intensjonen.

 

Og du som har folk rennende inn hele tiden, da er dere ulike fra oss. Vi snakker sammen om det som skjer. Ingen spør om lov til noe, men vi sier fra til hverandre. Jeg får beskjed når han skal se fotball med gutta f.eks. og jeg gir beskjed om jeg skal ut med noen, eller vil invitere noen hjem. Vi gir også fint beskjed til hverandre om ting som angår felles barn. Men altså med dette besøke til stebarna synes han plutselig det blir veldig slitsomt.. Og det er her jeg kanskje synes det er aller viktigst, all den tid det ganske ofte er snakk om maaange barn og et påfølgende behov for oppvarting av meg.

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

[Gjest Visten Vrangskapning]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Jeg synes det var en litt merkelig kommentar Pashla. Vi er vel alle så ulike at det å merke noe som en selvfølge ikke er like selvfølgelig for alle. Jeg er mamma, ikke stemor, og det er ikke alle dager jeg heller føler det er greit med besøk. Hjemme hos meg rforsøker vi å ta hensyn til hverandre, ikke hva "alle andre" synes er greit.

 

Dersom mannen din selv vil ha beskjed om besøk bør det ikke by på store problemer å varsle deg også Hi.

[Fia1974]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Men hva er det med deg i dag da? Hvor skriver jeg at de ikke skal få ha med venner hjem?

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

 

"Sliten" av at de er med hjem, var ditt uttrykk. Selv syns jeg det er en glede at unger har venner.

 

Å bli sliten av å lage middag til 10 og å under 5 ekstra barn er ikke ensbetydende med at de ikke er velkomne da...

 

Og dette har ingenting med godt forhold eller ikke tilstebarna. Dere må ikke anta så fælt.. Jeg har et veldig godt forhold til barna. Men det er unaturlig for meg å avgjøre hvorvidt de skal ha med seg noen hjem egentlig.. Så lenge faren er såpass involvert som han er i dem. Det vil være å fullstendig overkjøre deres relasjon, og det er virkelig ikke intensjonen.

 

Og du som har folk rennende inn hele tiden, da er dere ulike fra oss. Vi snakker sammen om det som skjer. Ingen spør om lov til noe, men vi sier fra til hverandre. Jeg får beskjed når han skal se fotball med gutta f.eks. og jeg gir beskjed om jeg skal ut med noen, eller vil invitere noen hjem. Vi gir også fint beskjed til hverandre om ting som angår felles barn. Men altså med dette besøke til stebarna synes han plutselig det blir veldig slitsomt.. Og det er her jeg kanskje synes det er aller viktigst, all den tid det ganske ofte er snakk om maaange barn og et påfølgende behov for oppvarting av meg.

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

 

Jeg skrev jo ikke at jeg trodde du var den slemme stemor, men jeg vet at for oss fungerte det at alle ringte til meg å spurte siden mannen min ikke hadde noen problemer med besøk uansett, selvfølgelig må man få lov å planlegge litt og si fra om ikke det passer, er sånn det er uansett hvem sine barn det er, føler ikke det er overtramp av relasjonen barna har med sin far, men en god løsning på et irritasjons punkt i fellesfamilien Ikke hver dag man har kjøtt nok til 4 ekstra heller liksom

[Gjest Antarctica]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Jeg synes det var en litt merkelig kommentar Pashla. Vi er vel alle så ulike at det å merke noe som en selvfølge ikke er like selvfølgelig for alle. Jeg er mamma, ikke stemor, og det er ikke alle dager jeg heller føler det er greit med besøk. Hjemme hos meg rforsøker vi å ta hensyn til hverandre, ikke hva "alle andre" synes er greit.

 

Dersom mannen din selv vil ha beskjed om besøk bør det ikke by på store problemer å varsle deg også Hi.

 

Å ha besøk innebærer vel ikke automatisk middagsservering. Ikke hos oss i alle fall.

[mamma_til_gutt]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Men hva er det med deg i dag da? Hvor skriver jeg at de ikke skal få ha med venner hjem?

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

 

"Sliten" av at de er med hjem, var ditt uttrykk. Selv syns jeg det er en glede at unger har venner.

 

Å bli sliten av å lage middag til 10 og å under 5 ekstra barn er ikke ensbetydende med at de ikke er velkomne da...

 

Og dette har ingenting med godt forhold eller ikke tilstebarna. Dere må ikke anta så fælt.. Jeg har et veldig godt forhold til barna. Men det er unaturlig for meg å avgjøre hvorvidt de skal ha med seg noen hjem egentlig.. Så lenge faren er såpass involvert som han er i dem. Det vil være å fullstendig overkjøre deres relasjon, og det er virkelig ikke intensjonen.

 

Og du som har folk rennende inn hele tiden, da er dere ulike fra oss. Vi snakker sammen om det som skjer. Ingen spør om lov til noe, men vi sier fra til hverandre. Jeg får beskjed når han skal se fotball med gutta f.eks. og jeg gir beskjed om jeg skal ut med noen, eller vil invitere noen hjem. Vi gir også fint beskjed til hverandre om ting som angår felles barn. Men altså med dette besøke til stebarna synes han plutselig det blir veldig slitsomt.. Og det er her jeg kanskje synes det er aller viktigst, all den tid det ganske ofte er snakk om maaange barn og et påfølgende behov for oppvarting av meg.

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

 

Jeg skrev jo ikke at jeg trodde du var den slemme stemor, men jeg vet at for oss fungerte det at alle ringte til meg å spurte siden mannen min ikke hadde noen problemer med besøk uansett, selvfølgelig må man få lov å planlegge litt og si fra om ikke det passer, er sånn det er uansett hvem sine barn det er, føler ikke det er overtramp av relasjonen barna har med sin far, men en god løsning på et irritasjons punkt i fellesfamilien Ikke hver dag man har kjøtt nok til 4 ekstra heller liksom

 

Hmm.. Jeg ser poenget ditt! Tror imidlertid far liker å bestemme og å ha den kontakten med barna sine. Men jeg skal ha det i bakhodet, og tilby meg å ta samtalen med barna og deretter gi beskjed til ham, eller til og med spørre ham, om det å gi beskjed til meg er så fryktelig tungvindt

 

Må bare legge til at jeg er veldig fornøyd med mannen min, sånn stort sett. Og vi har alle våre særheter. Men lurte rett og slett på om jeg var helt urimelig her eller ei.

[nistepakka]

Av og til sier jeg fra til samboeren min at ungene har med venner hjem, av og til ikke (han er ikke faren). Unger har med venner, sånn er det bare og det er ingen big deal. Det er sånt man må regne med om man har barn.

 

Derimot er det litt viktig å spørre dersom det ikke er man selv som lager middagen, men hos oss er det alltid meg, så det er ikke noe problem.

[Anonym bruker]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Jeg synes det var en litt merkelig kommentar Pashla. Vi er vel alle så ulike at det å merke noe som en selvfølge ikke er like selvfølgelig for alle. Jeg er mamma, ikke stemor, og det er ikke alle dager jeg heller føler det er greit med besøk. Hjemme hos meg rforsøker vi å ta hensyn til hverandre, ikke hva "alle andre" synes er greit.

 

Dersom mannen din selv vil ha beskjed om besøk bør det ikke by på store problemer å varsle deg også Hi.

 

Å ha besøk innebærer vel ikke automatisk middagsservering. Ikke hos oss i alle fall.

 

Men da er vi litt ulike da.. Jeg kan jo på samme måte si til deg: Herregud, besøket må jo få mat! Men man snakker da ikke slik til folk. Hos oss får alle som er under vårt tak tilbud om mat. Ungene er vant til dette fra moren sin, og det er i grunn hyggelig. Men noen ganger synes jeg det er litt slit å komme hjem etter en lang dag, glede meg til å treffe sofaen, og å oppdage fullt hus når jeg kommer hjem.. Er jeg litt forberedt er det mye enklere for meg. Har ingen god grunn, jeg bare fungerer slik

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

[Gjest Antarctica]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Jeg synes det var en litt merkelig kommentar Pashla. Vi er vel alle så ulike at det å merke noe som en selvfølge ikke er like selvfølgelig for alle. Jeg er mamma, ikke stemor, og det er ikke alle dager jeg heller føler det er greit med besøk. Hjemme hos meg rforsøker vi å ta hensyn til hverandre, ikke hva "alle andre" synes er greit.

 

Dersom mannen din selv vil ha beskjed om besøk bør det ikke by på store problemer å varsle deg også Hi.

 

Å ha besøk innebærer vel ikke automatisk middagsservering. Ikke hos oss i alle fall.

 

Men da er vi litt ulike da.. Jeg kan jo på samme måte si til deg: Herregud, besøket må jo få mat! Men man snakker da ikke slik til folk. Hos oss får alle som er under vårt tak tilbud om mat. Ungene er vant til dette fra moren sin, og det er i grunn hyggelig. Men noen ganger synes jeg det er litt slit å komme hjem etter en lang dag, glede meg til å treffe sofaen, og å oppdage fullt hus når jeg kommer hjem.. Er jeg litt forberedt er det mye enklere for meg. Har ingen god grunn, jeg bare fungerer slik

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

 

...eller man kan VELGE hvordan man vil ha det hjemme, f eks ved å bestemme hvor slitsomt man vil leve.

Vil man skifte gardiner til jul, påske, 17.mai og høsttakkefest? Vil man koke middag til 10 fordi det er 10 personer til stede? Vil man ringe til foreldre av barnas venner og si at de kan komme når de vil, men ikke må vente å få mat? Vil man vaske hver tirsdag og fredag, eller bare hver fredag...?

 

Å hindre ungene i å ha med venner hjem er EN ting. Å hindre vennene i å slite deg ut er en helt annen.

[Fia1974]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Men hva er det med deg i dag da? Hvor skriver jeg at de ikke skal få ha med venner hjem?

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

 

"Sliten" av at de er med hjem, var ditt uttrykk. Selv syns jeg det er en glede at unger har venner.

 

Å bli sliten av å lage middag til 10 og å under 5 ekstra barn er ikke ensbetydende med at de ikke er velkomne da...

 

Og dette har ingenting med godt forhold eller ikke tilstebarna. Dere må ikke anta så fælt.. Jeg har et veldig godt forhold til barna. Men det er unaturlig for meg å avgjøre hvorvidt de skal ha med seg noen hjem egentlig.. Så lenge faren er såpass involvert som han er i dem. Det vil være å fullstendig overkjøre deres relasjon, og det er virkelig ikke intensjonen.

 

Og du som har folk rennende inn hele tiden, da er dere ulike fra oss. Vi snakker sammen om det som skjer. Ingen spør om lov til noe, men vi sier fra til hverandre. Jeg får beskjed når han skal se fotball med gutta f.eks. og jeg gir beskjed om jeg skal ut med noen, eller vil invitere noen hjem. Vi gir også fint beskjed til hverandre om ting som angår felles barn. Men altså med dette besøke til stebarna synes han plutselig det blir veldig slitsomt.. Og det er her jeg kanskje synes det er aller viktigst, all den tid det ganske ofte er snakk om maaange barn og et påfølgende behov for oppvarting av meg.

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

 

Jeg skrev jo ikke at jeg trodde du var den slemme stemor, men jeg vet at for oss fungerte det at alle ringte til meg å spurte siden mannen min ikke hadde noen problemer med besøk uansett, selvfølgelig må man få lov å planlegge litt og si fra om ikke det passer, er sånn det er uansett hvem sine barn det er, føler ikke det er overtramp av relasjonen barna har med sin far, men en god løsning på et irritasjons punkt i fellesfamilien Ikke hver dag man har kjøtt nok til 4 ekstra heller liksom

 

Hmm.. Jeg ser poenget ditt! Tror imidlertid far liker å bestemme og å ha den kontakten med barna sine. Men jeg skal ha det i bakhodet, og tilby meg å ta samtalen med barna og deretter gi beskjed til ham, eller til og med spørre ham, om det å gi beskjed til meg er så fryktelig tungvindt

 

Må bare legge til at jeg er veldig fornøyd med mannen min, sånn stort sett. Og vi har alle våre særheter. Men lurte rett og slett på om jeg var helt urimelig her eller ei.

 

Ikke urimelig, men helt vanlig familiært samarbeid

[Anonym bruker]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Jeg synes det var en litt merkelig kommentar Pashla. Vi er vel alle så ulike at det å merke noe som en selvfølge ikke er like selvfølgelig for alle. Jeg er mamma, ikke stemor, og det er ikke alle dager jeg heller føler det er greit med besøk. Hjemme hos meg rforsøker vi å ta hensyn til hverandre, ikke hva "alle andre" synes er greit.

 

Dersom mannen din selv vil ha beskjed om besøk bør det ikke by på store problemer å varsle deg også Hi.

 

Å ha besøk innebærer vel ikke automatisk middagsservering. Ikke hos oss i alle fall.

 

Men da er vi litt ulike da.. Jeg kan jo på samme måte si til deg: Herregud, besøket må jo få mat! Men man snakker da ikke slik til folk. Hos oss får alle som er under vårt tak tilbud om mat. Ungene er vant til dette fra moren sin, og det er i grunn hyggelig. Men noen ganger synes jeg det er litt slit å komme hjem etter en lang dag, glede meg til å treffe sofaen, og å oppdage fullt hus når jeg kommer hjem.. Er jeg litt forberedt er det mye enklere for meg. Har ingen god grunn, jeg bare fungerer slik

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

 

...eller man kan VELGE hvordan man vil ha det hjemme, f eks ved å bestemme hvor slitsomt man vil leve.

Vil man skifte gardiner til jul, påske, 17.mai og høsttakkefest? Vil man koke middag til 10 fordi det er 10 personer til stede? Vil man ringe til foreldre av barnas venner og si at de kan komme når de vil, men ikke må vente å få mat? Vil man vaske hver tirsdag og fredag, eller bare hver fredag...?

 

Å hindre ungene i å ha med venner hjem er EN ting. Å hindre vennene i å slite deg ut er en helt annen.

 

Eller kan jeg velge å be mannen min om å snakke med meg, slik at jeg ikke trenger å la folk gå sultne? Jeg har da aldri, under noen omstendighet snakket om å hindre ungene i ha med seg noen hjem. Det er din frie fantasi.... Du vil jo faktisk at jeg skal gripe inn og la ungene ta støyten, i stedet for at en voksen mann kan sende en sms. Mener du det helt alvorlig?

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

[Gjest Antarctica]

VI kan i alle fall ikke hjelpe deg med samtalene du må ta med mannen.

 

"Ungene ta støyten" - hvilken støyt? Mangel på servering? Det tror jeg de kan leve med.

[Anonym bruker]

Herre gud. Koselig stemor. Selvsagt må ungene få ha venner med seg. Får være grenser for å være persilleblad.

 

Jeg synes det var en litt merkelig kommentar Pashla. Vi er vel alle så ulike at det å merke noe som en selvfølge ikke er like selvfølgelig for alle. Jeg er mamma, ikke stemor, og det er ikke alle dager jeg heller føler det er greit med besøk. Hjemme hos meg rforsøker vi å ta hensyn til hverandre, ikke hva "alle andre" synes er greit.

 

Dersom mannen din selv vil ha beskjed om besøk bør det ikke by på store problemer å varsle deg også Hi.

 

Å ha besøk innebærer vel ikke automatisk middagsservering. Ikke hos oss i alle fall.

 

Men da er vi litt ulike da.. Jeg kan jo på samme måte si til deg: Herregud, besøket må jo få mat! Men man snakker da ikke slik til folk. Hos oss får alle som er under vårt tak tilbud om mat. Ungene er vant til dette fra moren sin, og det er i grunn hyggelig. Men noen ganger synes jeg det er litt slit å komme hjem etter en lang dag, glede meg til å treffe sofaen, og å oppdage fullt hus når jeg kommer hjem.. Er jeg litt forberedt er det mye enklere for meg. Har ingen god grunn, jeg bare fungerer slik

 

Anonym poster: 43019b1506c2ca79ad91dcd612be3d7c

 

...eller man kan VELGE hvordan man vil ha det hjemme, f eks ved å bestemme hvor slitsomt man vil leve.

Vil man skifte gardiner til jul, påske, 17.mai og høsttakkefest? Vil man koke middag til 10 fordi det er 10 personer til stede? Vil man ringe til foreldre av barnas venner og si at de kan komme når de vil, men ikke må vente å få mat? Vil man vaske hver tirsdag og fredag, eller bare hver fredag...?

 

Å hindre ungene i å ha med venner hjem er EN ting. Å hindre vennene i å slite deg ut er en helt annen.

 

Det handler jo om verdier også Pashla. Å servere middag til egne unger og la gjestene vente i kjellerstua e.l. er ikke noe jeg ser på som særlig koselig, og det er ikke noe jeg ønsker å videreføre til egne barn.

 

Hi, derimit gpr det an å dekke på med det en har og i tillegg sette frem brød og påkegg, evt slenge noen ostesmørbrød i ovnen så blir det litt til alle. Hvis du senker skuldrene litt og tenker at man får servere det en har så er det vel ikke så slitsomt?

 

Anonym poster: 70314cc3dd9e48e80389831ce8a18cab

[Gjest Antarctica]

Verdier er flott det, men må alle ha de samme verdiene....? Å få middag når det passer sånn er fint, å tro man får det automatisk er ikke noe JEG vil lære mine unger.

[Anonym bruker]

Verdier er flott det, men må alle ha de samme verdiene....? Å få middag når det passer sånn er fint, å tro man får det automatisk er ikke noe JEG vil lære mine unger.

 

Nei, alle må ikke ha de samme verdiene, men vi kan snakke til hverandremed respekt...

 

Anonym poster: 70314cc3dd9e48e80389831ce8a18cab