Hvor lenge skal en kjempe?

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd i noen måneder nå. Jeg har prøvd alt for at jeg skal ha et hjem med en glad mann og glade unger. Mannen blir ikke glad uansett.

 

Han gruer seg til å hente hjem ungen fra barnehage for da blir det ingen pause å få.

Han gruer seg til helg med ungene for da er det ingen pause å få og heller ingen fritid.

Han sier han er sliten og lei hele tiden.

Han lar meg bli sittende med minste hele tiden så fort han får sjansen. Han går da på data for å spille.

Han er uten jobb for øyeblikket så han er jo hjemme han og.

 

Jeg drar bort, jeg tar alt av unger stort sett, jeg sover borte med ungene og gjør alt for at han skal få den pausen han trenger men det holder jo ikke.

 

Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal godta dette og hvor lenge jeg orker å være den som holder fasaden oppe og prøver så godt jeg kan å være positiv hele tiden....

 

 

 

 

 

 

 

Anonym poster: 5c8841c7692266666533608984317c44

[Lektor Doppler med tillegg]

Han må til lege. Jeg tror han er deprimert.

[Anonym bruker]

Du må kjempe til krampa tar deg. Dette virker umulig

 

Anonym poster: 38a80b863f80211a6e15df94a5dd7dce

[Anonym bruker]

Det høres ut som mannen din har en depresjon og at han er i ferd med å dra deg også under. Sett som krav til mannen din at han må oppsøke hjelp. Ellers får han "pause" på permanent basis.

 

Anonym poster: 2a6058ef44c2d614db0fbcd1cdbeb598

[Anonym bruker]

Han må til lege. Jeg tror han er deprimert.

Jeg har sagt at jeg ønsker at han prater med helsesøster alene og finner utav dette men han avfeier det bare med at han kun trenger mer og mer fri fra meg og ungene...

 

Ikke så mye man får gjort når han selv ikke vil.

 

Anonym poster: 5c8841c7692266666533608984317c44

[Gjest yrild]

Han har pause hele dagen og gruer seg til barna kommer hjem...?

 

Huff... Det hadde jeg ikke holdt ut lenge. Det betyr ikke at jeg hadde gått fra ham, men at jeg hadde stilt beinharde krav!

 

Latskap avler latskap og uten jobb er det lett å bli lettere deprimert og lat. Han må dra seg selv i øra og gjøre noe. Har han ikke jobb så må han finne seg en hobby eller frivillig arbeid som han kan få på CV' en.

 

Orker han ikke barna rundt seg så må han jo komme seg ut...

[Anonym bruker]

Det høres ut som mannen din har en depresjon og at han er i ferd med å dra deg også under. Sett som krav til mannen din at han må oppsøke hjelp. Ellers får han "pause" på permanent basis.

 

Anonym poster: 2a6058ef44c2d614db0fbcd1cdbeb598

Har sagt at jeg vil han skal, for jeg ikke orker mer men han vil ikke.

 

Så spørsmålet er om jeg blir den store stygge ulven fordi jeg vil vekk med ungene, og heller la han være? Han får da mer overskudd til eldste når de har samvær og kanskje det bare er det beste?

 

Anonym poster: 5c8841c7692266666533608984317c44

[Anonym bruker]

Han har pause hele dagen og gruer seg til barna kommer hjem...?

 

Huff... Det hadde jeg ikke holdt ut lenge. Det betyr ikke at jeg hadde gått fra ham, men at jeg hadde stilt beinharde krav!

 

Latskap avler latskap og uten jobb er det lett å bli lettere deprimert og lat. Han må dra seg selv i øra og gjøre noe. Har han ikke jobb så må han finne seg en hobby eller frivillig arbeid som han kan få på CV' en.

 

Orker han ikke barna rundt seg så må han jo komme seg ut...

Han vil jo ikke ut heller. Han vil sitte bare på dataen.

 

Jeg har sagt at vi kan få en dag hver i uken, og resten sammen.

Det var ikke ok.

 

Jeg sa vi skulle dele opp dagene, slik at vi begge fikk to timer for seg selv og resten sammen. Det var heller ikke populært..

 

Som min mor sa; Nesten så han oppfører seg slik fordi han ikke vil mere...

 

Anonym poster: 5c8841c7692266666533608984317c44

[Anonym bruker]

Da må du spørre han rett ut : vil du flytte ut? Han skal dra, ikke dere.

 

Anonym poster: 929b31bbf40dec14326abdb48c187277

[Gjest FinogFjong]

Tenk litt på hva du vil ha i et forhold, av en mann, av en far. Er ditt forhold i nærheten av å likne på dette? Tror du at det med felles innsats kan bli det? Har det noensinne vært i nærheten?

 

Du må bestemme deg for om du ønsker å ha en slik mann som du har, om du ønsker en slik far til barna dine. Dette er vanskelig for deg, du er voksen. Hvordan tenker du det er å være barn i din familie? Du kan være sikker på at barna merker at far gruer seg til å være sammen med dem.

 

Jeg tror du må ta et valg om et bedre liv for deg og ungene. Man kan ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpes...

[Gjest yrild]

Han er jo helt klart deprimert.

 

Kutt internettforbindelsen og sett dataen og tv'en hos slektniger. Dette vil føre til at han må gjøre noe. I det minste må han ut av huset. Uten tv og data klarer dere andre dere en stund.

 

Jeg hadde sendt eldste av gårde for et par dager og tatt noen skikkelige krangler der du ikke gir deg før han blir med til familievernskontoret.

 

Han trenger hjelp og det hjelper ikke at du er grei og tar hensyn. Han må røske tak i sitt eget liv, men for øyeblikket gjør han som strutsen...

[Anonym bruker]

Da må du spørre han rett ut : vil du flytte ut? Han skal dra, ikke dere.

 

Anonym poster: 929b31bbf40dec14326abdb48c187277

Jeg har dessverre ikke råd til å sitte med huset alene.

 

Men har spurt om han vil dette livet eller ikke. Da svarte han; Hva kan jeg gjøre? Kan jo ikke bare stikke heller..

 

Så egentlig tror jeg han helst ville vært alene. Hans far sa til meg at han ikke takler to barn..

 

Anonym poster: 5c8841c7692266666533608984317c44

[Anonym bruker]

Han burde kontakte fastlegen sin, men dersom han ikke ønsker hjelp bør dere nok komme dere bort fra mannen. En kan ikke tvinge folk til å søke hjelp.

 

Anonym poster: 7d9b962677345f31f6c88ac039731f8f

[Anonym bruker]

Tenk litt på hva du vil ha i et forhold, av en mann, av en far. Er ditt forhold i nærheten av å likne på dette? Tror du at det med felles innsats kan bli det? Har det noensinne vært i nærheten?

 

Du må bestemme deg for om du ønsker å ha en slik mann som du har, om du ønsker en slik far til barna dine. Dette er vanskelig for deg, du er voksen. Hvordan tenker du det er å være barn i din familie? Du kan være sikker på at barna merker at far gruer seg til å være sammen med dem.

 

Jeg tror du må ta et valg om et bedre liv for deg og ungene. Man kan ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpes...

Jeg vil ha en mann som mer enn gjerne tar unga og leker. Mer enn gjerne går ut med dem uten å offe seg. En mann som viser at han vil være her med oss.

 

Om forholdet kan bli sånn eller er sånn? Nei, det tror jeg ikke.. Han setter for stor pris på å få være alene og klarer ikke å tilpasse seg livet som innebærer at barna kommer i første rekke med tanke på tid. Klart han skal få avbrekk men når det er kun snakk om det hele tiden så er prioriteringene feil. Han vil nok ikke klare å tilbringe en hel helg med ungene uten å klage.

 

Anonym poster: 5c8841c7692266666533608984317c44

[Gjest yrild]

Jeg elsker min mann og han har jo frem til nå vært en strålende mann, men... Han var tidvis tung og giddaslaus i året etter at førstemann kom. Han hadde en slags fødselsdepresjon i god kombinasjon med for lite jobb.

Han var ikke så ille som mannen din, men det var ikke en god tid.

 

Jeg hadde ikke gitt ham opp før jeg hadde prøvd alt!

[Anonym bruker]

Han burde kontakte fastlegen sin, men dersom han ikke ønsker hjelp bør dere nok komme dere bort fra mannen. En kan ikke tvinge folk til å søke hjelp.

 

Anonym poster: 7d9b962677345f31f6c88ac039731f8f

Han vil nok ikke ha hjelp uansett for han er jo bare sliten sier han. Han trenger fri, vil legge seg når han vil og sove så lenge som mulig..

 

Anonym poster: 5c8841c7692266666533608984317c44

[Bumblebeee]

Det første som slo meg, før jeg hadde lest de andre svarene, er at mannen er deprimert. Han bør kontakte fastlegen sin.

 

Å være uten jobb er sikkert utrolig tøft for han. Har han jobbmuligheter i sikte?

[Anonym bruker]

Han er jo helt klart deprimert.

 

Kutt internettforbindelsen og sett dataen og tv'en hos slektniger. Dette vil føre til at han må gjøre noe. I det minste må han ut av huset. Uten tv og data klarer dere andre dere en stund.

 

Jeg hadde sendt eldste av gårde for et par dager og tatt noen skikkelige krangler der du ikke gir deg før han blir med til familievernskontoret.

 

Han trenger hjelp og det hjelper ikke at du er grei og tar hensyn. Han må røske tak i sitt eget liv, men for øyeblikket gjør han som strutsen...

Jeg hadde aldri i livet turt å ta vekk internettforbindelsen osv.. Han hadde blitt så sint så det vil jeg ikke gjøre.

 

Jeg tror og egentlig vet at han rett og slett vil sitte på dataen så mye som mulig. Helst hver dag, og i ukedagene mens eldste er i bhg så har jeg minste. Jeg ordner huset.

 

Han drar på butikken, spiser her nede men ellers så er han oppe...

 

Anonym poster: 5c8841c7692266666533608984317c44

[Anonym bruker]

Det første som slo meg, før jeg hadde lest de andre svarene, er at mannen er deprimert. Han bør kontakte fastlegen sin.

 

Å være uten jobb er sikkert utrolig tøft for han. Har han jobbmuligheter i sikte?

Han valgte å si opp jobben selv, og har søkt på jobber. Venter på svar.

 

Han vil ikke ha hjelp. Han er i følge seg seg sliten og lei, og vil bare få sitte på data...

 

Anonym poster: 5c8841c7692266666533608984317c44

[Gjest yrild]

Jeg ville gitt lang f..i om han blir sint!

Han bidrar hverken til samfunnet eller tilfamilien og drukner sine sorger i data! helt uakseptabelt! Han har selv valgt å være uten jobb, setter seg på ræva og vil ikke søke hjelp for å gjøre livet til sin kone og barn bedre.

 

Hvis du mener at han ville gjort noe mot deg fysisk... Så ville jeg selvfølgelig ikke fjernet dataen, men dratt fra ham med en gang!

[Anonym bruker]

Jeg ville gitt lang f..i om han blir sint!

Han bidrar hverken til samfunnet eller tilfamilien og drukner sine sorger i data! helt uakseptabelt! Han har selv valgt å være uten jobb, setter seg på ræva og vil ikke søke hjelp for å gjøre livet til sin kone og barn bedre.

 

Hvis du mener at han ville gjort noe mot deg fysisk... Så ville jeg selvfølgelig ikke fjernet dataen, men dratt fra ham med en gang!

Han ville aldri lagt en hånd på meg eller ungene. Det er jeg ikke redd for i det hele tatt

 

Så lenge jeg tar mesteparten og han får gått opp når han vil så er det greit her i huset. Han blir fort skei og oppgitt når ungene er våkne. Han takler ikke barneskrik og skrål og blir visstnok superstresset.

 

Bahhh.... Jeg leser igjennom alt dette og har egentlig svaret klart foran meg!

 

 

 

Anonym poster: 5c8841c7692266666533608984317c44

[Anonym bruker]

man må lage energi for å få energi. send han på en jogge tur 2-3 ganger i uke:P han er nok deprimert. da hjelper det med fysisk aktivitet og bra kosthold!

 

Anonym poster: a5e9b0fafb85ea980fc33e1c4a13156f

[Lektor Doppler med tillegg]

Slutt å være dørmatte. Gi han ultimatum. Lege eller over og ut. Men da må du også være klar til å gå.

[Anonym bruker]

Han er helt klart deprimert og spilling på dataen er virkelighetsflukten hans. Jeg kjenner meg veldig igjen. Det har hjulpet for meg å være sykemeldt. Om han ikke har jobb i sikte bør han bruke tiden fornuftig og ikke bare sove når og hvor lange han vil. Han må rett og slett ta et oppgjør med seg selv og finne ut om han vil være en slik mann og far. Dette må du si til ham og si at han trenger å gå til psykolog og gjøre sin del for å få det bedre. Det går ikke av seg selv. Om nødvendig, still ultimatum for slik kan ikke du og barna deres leve. Vi er midt oppe i en slik periode nå hvor vi begge er deprimert og mannen går til psykolog. Jeg har funnet ut at trening hjelper for meg for er det fysiske bra er det mentale som regel også bra. Masse lykke til til dere. Klem fra meg.

 

Anonym poster: 7ad2ee98688991ba6bd061168d240af1

[Gjest FinogFjong]

Tror du ser selv at situasjonen er uholdbar. Hans depresjon og manglende vilje til å søke hjelp holder på å kvele familien.

Du må bestemme deg for når nok er nok, og handle deretter. Lykke til.