Ååå, disse menneskene irriterer meg!!!!

[Anonym bruker]

En annen oppfatning? Det er ikke akkurat det det er snakk om her, er det?

 

Det er snakk om forskjellige måter å ha hund på. Og de sier at jeg ikke kan ha et godt hundehold siden jeg ikke vil gå i døden for hunden min og jeg spør om de er like glad i barna sine som i hunden siden (som hun ene her dier) begge er barna hennes....

 

Er det å rakke ned på?

 

HI

 

Anonym poster: 63f7932e9540aaf266294c84edc65a9e

 

Håper ordet "dier" her var en uskyldig typofeil - at hun ikke seriøst gir hunden morsmelk... Men enkelte her ville vel være tilbøyelige til det også, skal man tro deres øvrige uttalelser.

Men unnskyld meg, så du påstår at hvis man elsker hunden sin så kan de ikke elske barnet sitt. Betyr det at du bare klarer å elske et individ? Håper i såfall at du bare har et barn og ingen mann.

Jeg skjønner at det her kan provosere deg, men kan ikke alle få lov til å leve livet sitt som de vil og eventuelt kalle hunden for barnet sitt hvis de ønsker det? Skader det deg? Hvis svaret er ja så har du et enda større problem enn jeg trodde, og hvis svaret er nei så burde du bare ignorer disse utsagnene...du vil garantert få et mye bedre liv hvis du unnlater å la slike trivialiteter plage deg.

 

Anonym poster: 7b086c78591bcb636026ee4d937104b3

 

Dette kan du seriøst ikke mene? Alle skjønner at jeg kan elske mer enn ett individ selv om jeg sier at jeg ikke elsker hunden min? Dette blir jo rett og slett bare dumt. Poenget er at hvis du kaller hunden for "barnet ditt" slik som den ene gjør oppi her og sier du elsker den på lik linje med barna dine, så kan man ikke ha de rette følelsene for barnet.

 

Alle som tenker seg om mer enn en gang eller som har barn burde uten å mokke, kunne si at de elsker barna sine mer enn familiens hund???

 

HI

 

Anonym poster: 63f7932e9540aaf266294c84edc65a9e

Ja det blir dumt, men det blir dumt på din bekostning.

 

Anonym poster: 7b086c78591bcb636026ee4d937104b3

[Anonym bruker]

En annen oppfatning? Det er ikke akkurat det det er snakk om her, er det?

 

Det er snakk om forskjellige måter å ha hund på. Og de sier at jeg ikke kan ha et godt hundehold siden jeg ikke vil gå i døden for hunden min og jeg spør om de er like glad i barna sine som i hunden siden (som hun ene her dier) begge er barna hennes....

 

Er det å rakke ned på?

 

HI

 

Anonym poster: 63f7932e9540aaf266294c84edc65a9e

 

Håper ordet "dier" her var en uskyldig typofeil - at hun ikke seriøst gir hunden morsmelk... Men enkelte her ville vel være tilbøyelige til det også, skal man tro deres øvrige uttalelser.

Men unnskyld meg, så du påstår at hvis man elsker hunden sin så kan de ikke elske barnet sitt. Betyr det at du bare klarer å elske et individ? Håper i såfall at du bare har et barn og ingen mann.

Jeg skjønner at det her kan provosere deg, men kan ikke alle få lov til å leve livet sitt som de vil og eventuelt kalle hunden for barnet sitt hvis de ønsker det? Skader det deg? Hvis svaret er ja så har du et enda større problem enn jeg trodde, og hvis svaret er nei så burde du bare ignorer disse utsagnene...du vil garantert få et mye bedre liv hvis du unnlater å la slike trivialiteter plage deg.

 

Anonym poster: 7b086c78591bcb636026ee4d937104b3

 

Dette kan du seriøst ikke mene? Alle skjønner at jeg kan elske mer enn ett individ selv om jeg sier at jeg ikke elsker hunden min? Dette blir jo rett og slett bare dumt. Poenget er at hvis du kaller hunden for "barnet ditt" slik som den ene gjør oppi her og sier du elsker den på lik linje med barna dine, så kan man ikke ha de rette følelsene for barnet.

 

Alle som tenker seg om mer enn en gang eller som har barn burde uten å mokke, kunne si at de elsker barna sine mer enn familiens hund???

 

HI

 

Anonym poster: 63f7932e9540aaf266294c84edc65a9e

Ja det blir dumt, men det blir dumt på din bekostning.

 

Anonym poster: 7b086c78591bcb636026ee4d937104b3

 

Ja, gud nå følte jeg meg truffet altså. Eller hva det var.

 

Tenk deg om før du skriver kanskje...?

 

HI

 

Anonym poster: 63f7932e9540aaf266294c84edc65a9e

[mibella]

Jeg har ikke hund selv, men har vokst opp med hund. Vi har alltid sagt "mor" og "far" til hunden om mine foreldre. Med det mener vi vel ikke at mammaen og pappaen min også er hundens mamma og pappa, men matmor og matfar.

 

Når det gjelder oss barna har hundene alltid kjent oss både ved navn og som "bror" og "søs". Dette er heller ikke fordi vi tenker at hundene er våre søsken, men fordi vi søsken i mellom har kalt hverandre "bror" og "søs", hundene er smarte nok til å skjønne at "Kari" både er "Kari" og "søs".

 

Mine besteforeldre har vi alltid omtalt som f.eks. mormor. I grunn bare av enkle årsaker; skulle vi på middag til min mormor, sa foreldrene våre nettopp det "i dag skal vi på middag til mormor" (altså, mammaen min sa ikke til meg som 9-åring at "nå skal vi på middag til mamma".) Hvis jeg skulle gå en tur med hunden til mormor, sa jeg også nettopp det "nå skal vi på tur til mormor" i stedet for f.eks. "nå skal vi på tur til Guri". Hundene kan sikkert forholde seg til både vanlig fornavn og kallenavn på mine besteforeldre også, men som sagt er det mye enklere å bare kalle mormor for mormor, når til og med mormors barn gjør det til sine barn.

 

Poenget er at selv om hundene våre har kjent meg like godt ved fornavn, som ved kallenavnet "søs" gitt av broren min, så ser vi ikke på hverandre som likeverdige søsken av hunden. Kan ikke falle meg inn å kalle hunden vi fikk da jeg var 12 for "lillesøster", selv om hunden reagerer hvis min bror sier "gå til søs."

 

Dette ble en veldig rotete forklaring ser jeg, men det får bare være

Endret 19. april 2013 av mibella

[Anonym bruker]

Før jeg fikk barn snakket jeg også sånn til dyrene, det endret seg fort gitt. Har jo omsorg for dyrene, men de er dyr.

 

Anonym poster: 0f188aa37b26712d37ae6645e79cf928

[Anonym bruker]

Før jeg fikk barn snakket jeg også sånn til dyrene, det endret seg fort gitt. Har jo omsorg for dyrene, men de er dyr.

 

Anonym poster: 0f188aa37b26712d37ae6645e79cf928

 

Thank you

 

Anonym poster: 63f7932e9540aaf266294c84edc65a9e

[Anonym bruker]

Hva i alle dager er galt med det?

Jeg ER mamma til hunden min, hvorfor skal jeg ikke kalle meg selv mamma for han?

ALLE jeg kjenner med hund omtaler seg selv som mamma/pappa til hunden sin.. Det er virkelig ikke unormalt..

 

Han blir også omtalt som "storebror" for babyen, og babyen blir kalt lillesøster.

 

Hunden er like mye familiemedlem som oss andre.

 

Er heller du som burde skjerpe deg her HI. Syntes heller det er spesielt å irritere seg over de som virkelig er glad i dyra sine og behandler dem deretter.

 

Håper virkelig ikke du har dyr.

 

Du har jo de (hundeeiere) som har hund bare for å ha hund. Skal absolutt få frem at hunden er nederst på rangstigen, hunden skal ha èn fast plass å ligge på hele tiden når den er hjemme, og får ikke bevege seg utenom denne plassen uten tillatelse fra eier. På tur får ikke hunden lov til å snuse på så mye som et gresstrå, for hunden trenger jo tross alt bare å tisse og gjøre fra seg, utenom dette, skal hunden gå pent ved siden av eier under hele turen.

 

Nei... Ser ikke vitsen med å ha hund om man ikke skal være glad i dem som alle andre familiemedlemmer.

 

Og jeg ELSKER bikkja mi over alt i verden sammen med babyen min. De er min 2!!! barn, og slik er det

 

 

 

Anonym poster: f5b1625f62c1e0dc00066ab3fdb793cf

 

Hahahah Lurer på hva som skjer hos dere vis barnet utvikler Allergi, hvem er det da som skal omplasseres? Hunden eller barnet? Hvis du faktisk likestiller hunden med barnet ditt vil jeg si at du ikke har et normalt dyrehold som verken er sunt for dere og bikkja.

 

Jeg har selv hunder - 9 stk akkurat nå, Er veldig glad i alle sammen - men å elske dem? Nei vettu hva altså.

 

Ja, sant

 

Jo jeg har hund og vi er veldig gla i han. Han er en del av familien ja, mem han er ett dyr og skal på ingen måte benevnes som broren til mitt barn. Det var ett par som prøvde seg da barnet ble født, men de fikk fort beskjed om at dette var overhode ikke aktuelt.

 

At man sier Mor og Far om matmor og matfar har jeg ingen problem med å forstå. Men utover dette er det bare litt sykt føler jeg på en måte. Enda en idiotisk amerikansk ting som vi insisterer på å etterligne. Snart får man vell invitasjon i hunders bursdag osv...

 

HI

 

Anonym poster: 63f7932e9540aaf266294c84edc65a9e

 

Jeg hadde bursdag for hunden min i fjor

 

Vel... Ikke hattebursdag og invitasjoner da, men lagde "kake" til han, og tok en tur i parken og inviterte med et par venner som også har hund. Er jo i starten av august, og ble som alle andre dager vi tar med hundene i parken, bare med kake.

 

Jeg fikk jo hund før barn.. Og han har alltid vært babyen min, så for meg er det helt naturlig og kalle babyen for "lillesøster" når jeg nevner henne for han.

 

Jeg har et veldig nært forhold til hunden min. Det har nok også litt med personligheten hans å gjøre. For den er virkelig unik.Også er han som et menneske.. Han forstår ALT jeg sier, uten at det er kommandoer osv.. Vi "fører samtaler". Høres rart ut. Mine besteforeldre og foreldre elsker han også.. Farfar hadde faktisk med (dette ER drøyt, men var jo litt søtt:P) bilde av bikkja mi, og hang på veggen på hotellrommet i syden... Hehe. Så han er ganske unik, og har en utrolig personlighet og gir sååå mye kjærlighet og glede at det er helt fantastisk.

 

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten han. Han har forandret hele livet mitt, og han betyr så mye for meg at det går ikke ann å beskrive med ord..

 

Respekterer jo at ikke alle har like nært forhold til bikkja si som det jeg har..

 

Respekterer IKKE de som har hund, "bare for å ha hund", og ikke lar den bli en del av familien. Og nei, da mener jeg ikke at den skal likestilles med barna, men bli elsket, bli respektert, og få et godt og innholdrrikt liv. Ikke ligge på "plassen", og bare få kjeft og bli hersja med

 

Anonym poster: f5b1625f62c1e0dc00066ab3fdb793cf

[Anonym bruker]

Haha, jeg må le Dette er en sånn type diskusjon der folk hisser seg opp for helt ubetydelige ting. Man kan godt undre seg over hvorfor folk kaller seg det ene og andre ovenfor dyrene sine, men å trekke konklusjoner om de da elsker barna sine høyt nok blir helt latterlig. Kanskje best å forlate diskusjonen litt og så lese den på nytt. Vil sikkert le av hele greia.

 

Anonym poster: 93706d752ec7c70d979f11dfd87acf24

[Gjest sussie77]

Jeg kaller meg for mamma til kattene våre. Men ser dem ikke som søsken til barna.

[Urwa]

Jeg synes du skal trå litt varsomt her, HI. Det er ikke alle som har det privilegiet å ha/få barn. For mange blir et kjeledyr et substitutt for et barn og betraktes som et femiliemedlem.

Jeg foreslår at du prøver å tenke på noe annet. Irritasjon fører til rynking av pannen som igjen kan føre til en lite flatterende permanent bekymringsrynke

 

Hvis de sier at hunden er bror/søster til ungene så har vel nødvendigvis eierne barn også.

Bare sånn hvis man leser innlegget da.

 

Ser stadig fødselsbilder i avisa der det står at "Tiko" ble endelig storebror til lille xxx. Så er det bilde av en svær hund og en baby.

 

Blir helt idiotisk spør du meg.

 

Anonym poster: 30381f72b7d1b0f6408e0837426db2d2

Hahaha Tiko har blitt storebror :)

[*SommerFrisk*]

A-MEN!

 

Jeg er overbevist om at slike folk er mindre intelligente, og trur ingen kan klare å overbevise meg om noe annet, noen gang!!!!

 

 

Åh jeg kjenner det brenner inni meg så forbanna irritert blir jeg.

 

Kjenner flere som er sånn, og en gang fikk jeg faen meg venneforespørsel på face av bikja dems!!?? Som hette la oss si "rufus hanssen svenssen".

 

 

[Anonym bruker]

Anonym poster: f5b1625f62c1e0dc00066ab3fdb793cf

 

 

Anonym poster: f5b1625f62c1e0dc00066ab3fdb793cf

 

Tror du bonden går rundt å elsker alle kuene sine?

 

Ja, dette er brukshunder. De har det veldig godt vil jeg påstå. Mosjon, førsteklasses mat, kos og oppmerksomhet, legehjelp og alt en hund måtte trenge. Men du synes altså jeg burde kvitte meg med dem siden jeg ikke elsker dem - haha.

 

Vi må vell misforstå hverandre i ordet elske tror jeg. Når man elsker noen for min del er man villig til å gå i døden for den man elsker, og jeg er ikke villig til å gå i døden for bikkjene.

 

Kuer er ikke kjæledyr , hehe. Og som sagt, det er noe litt annet når man har brukshunder. Og tviler ikke på at de har det godt.

 

Men å skaffe seg en familiehund om man ikke har planer om å elske den, blir for meg helt på jordet.

 

Kan jo ikke si jeg ville gått i døden for bikkja mi.. Har flere barn å tenke på , ville blitt dumt å gjøre de foreldreløse.

Men jeg ELSKER hunden min.

Hunden er fortsatt en hund, men han får sitte i sofaen, en sjelden gang får han også sove i senga .

 

Ellers har han også en seng jeg ber han gå til når han ikke får lov å fly rundt om vi har besøk o.l . Fast soveplass, han får trening ++.

 

Han er bebien min, og blir dulla med og er verdens beste koseklump, men han er også en veldig lydig og flott hund!

 

Anonym poster: f5b1625f62c1e0dc00066ab3fdb793cf

 

Da elsker du den ikke, du er veldig glad i den.

 

Er enig at det er rart hvis man skaffer seg en katt,hund eller hamster og ikke er glad i den. Men igjen for meg blir det rart hvis man likestiller dyrene med menneskene.

Og hva vet du om bonden elsker kuene sine? Hilsen kubonde og matmor til verdens beste hund som er et likeverdig familiemedlem som alle oss andre.

 

Anonym poster: 7b086c78591bcb636026ee4d937104b3

 

Dette er da virkelig ikke mulig? Finnes det virkelig så mange mennesker som hopper i døden for kua, hamstern, elefanten, katta, høna og hunden?

 

Jeg betviler ikke at man kan være veldig-veldig glad i dyret sitt, men å ELSKE dyret er bare helt ufattelig.

Har vi snakket om å hoppe i døden? Og forresten jeg forstår din tankegang like lite som du forstår min tankegang. Burde ikke alle som engasjerer seg her bare bli enige om å være uenige på dette området? Vi kommer aldri til å bli enige!!! Mangfold er bra og heldige er de dyrene som blir så verdsatt som enkelte matmødre gjør her inne. Personlig vil jeg ha hunden som et fullverdig medlem av familien og jeg forstår overhodet ikke de som har hund for å binde den ute og kjefte på den så fort den rører seg. Jeg har levd hele livet mitt med dyr som familiemedlemmer og er evig takknemlig for lærdommen jeg fikk med meg fra det :-)

 

Anonym poster: 7b086c78591bcb636026ee4d937104b3

 

Er det noen som sier at vi som ikke "Eeeeeelsker babyen vååår" har slikt hundehold som du beskriver?!? Overhode ikke. Hunden lever inne sammen med oss på heeelt vanlig måte, men han har ett navn. Han er hverken bror eller baby, han er en HUND. Jeg kan heldivis ikke på noen måte huske å ha født ett vesen med fire føtter. At mennesker har en syk trang til å benevne dyrene sine menneskelig betyr ikke at de er mer glad i dem enn oss andre. Det jeg betviler er om de er like glad i barna sine som oss andre....???

 

 

HI

 

Anonym poster: 63f7932e9540aaf266294c84edc65a9e

Hehe...det her blir bare patetisk HI. Det du sier er at hvis et menneske elsker hunden sin så kan de umulig elske barnet sitt like mye som deg. Mens du som "bare" er glad i hunden din selvsagt også er den som elsker barnet sitt høyest. Så fint for deg da HI som har såpass selvinnsikt (ironisk sagt) at du vet at det en din oppfattelse og din sannhet som er den eneste korrekte. Herregud HI, skjerp deg og lull deg ut av den rosa drømmen din om at du er perfekt. Hilsen ei som faktisk ikke har bikkje og heller aldri har hatt det.

 

Anonym poster: 7b086c78591bcb636026ee4d937104b3

 

Ja det er jeg som er patetisk.

 

Har du sett hva disse menneskene skriver? De elsker hundene sine og er mammaen dems og barna er søsken? De ville gått i døden for dem? Så kan du seriøst mene at jeg er patetisk fordi jeg setter barnet mitt høyere enn hunden.

 

Hvis du mener det, så fint for deg

 

HI

 

Anonym poster: 63f7932e9540aaf266294c84edc65a9e

 

Det er forresten ingen her som har sagt de ville gått i døden for biikkja si... Det er en som mener at man ikke kan elske noen uten at man er villige til å gå i døden for dem. Da har man tydeligvis veldig forskjellig oppfatting av det å elske noen...

Jeg ELSKER bikkja, men ville ikke gått i døden for han nei.. Og jo jeg er mammaen hans. Jeg som har oppdratt han, jeg som mater han, og jeg som skal være med han til han dør

 

Anonym poster: f5b1625f62c1e0dc00066ab3fdb793cf

[Anonym bruker]

Og hva med å godta at noen er mer glad i dyr enn andre?

 

Det betyr ikke dermed at man er mindre glad i barnet sitt selv om man er glad i hunden sin som sitt eget barn også, det betyr jo bare at man er mer glad i hunden enn de fleste andre, ikke mindre glad i barnet av den grunn.. Det blir for dumt å si.

 

Her må man til syvende og sist bare være enige om å være uenige tror jeg..

 

Det som er helt riktig og naturlig for meg, er helt "vanvittig" for noen av dere. Slik er det bare, folk er forskjellige.

 

Anonym poster: f5b1625f62c1e0dc00066ab3fdb793cf

[Anonym bruker]

Anonym poster: f5b1625f62c1e0dc00066ab3fdb793cf

 

 

Anonym poster: f5b1625f62c1e0dc00066ab3fdb793cf

 

Tror du bonden går rundt å elsker alle kuene sine?

 

Ja, dette er brukshunder. De har det veldig godt vil jeg påstå. Mosjon, førsteklasses mat, kos og oppmerksomhet, legehjelp og alt en hund måtte trenge. Men du synes altså jeg burde kvitte meg med dem siden jeg ikke elsker dem - haha.

 

Vi må vell misforstå hverandre i ordet elske tror jeg. Når man elsker noen for min del er man villig til å gå i døden for den man elsker, og jeg er ikke villig til å gå i døden for bikkjene.

 

Kuer er ikke kjæledyr , hehe. Og som sagt, det er noe litt annet når man har brukshunder. Og tviler ikke på at de har det godt.

 

Men å skaffe seg en familiehund om man ikke har planer om å elske den, blir for meg helt på jordet.

 

Kan jo ikke si jeg ville gått i døden for bikkja mi.. Har flere barn å tenke på , ville blitt dumt å gjøre de foreldreløse.

Men jeg ELSKER hunden min.

Hunden er fortsatt en hund, men han får sitte i sofaen, en sjelden gang får han også sove i senga .

 

Ellers har han også en seng jeg ber han gå til når han ikke får lov å fly rundt om vi har besøk o.l . Fast soveplass, han får trening ++.

 

Han er bebien min, og blir dulla med og er verdens beste koseklump, men han er også en veldig lydig og flott hund!

 

Anonym poster: f5b1625f62c1e0dc00066ab3fdb793cf

 

Da elsker du den ikke, du er veldig glad i den.

 

Er enig at det er rart hvis man skaffer seg en katt,hund eller hamster og ikke er glad i den. Men igjen for meg blir det rart hvis man likestiller dyrene med menneskene.

Og hva vet du om bonden elsker kuene sine? Hilsen kubonde og matmor til verdens beste hund som er et likeverdig familiemedlem som alle oss andre.

 

Anonym poster: 7b086c78591bcb636026ee4d937104b3

 

Dette er da virkelig ikke mulig? Finnes det virkelig så mange mennesker som hopper i døden for kua, hamstern, elefanten, katta, høna og hunden?

 

Jeg betviler ikke at man kan være veldig-veldig glad i dyret sitt, men å ELSKE dyret er bare helt ufattelig.

Har vi snakket om å hoppe i døden? Og forresten jeg forstår din tankegang like lite som du forstår min tankegang. Burde ikke alle som engasjerer seg her bare bli enige om å være uenige på dette området? Vi kommer aldri til å bli enige!!! Mangfold er bra og heldige er de dyrene som blir så verdsatt som enkelte matmødre gjør her inne. Personlig vil jeg ha hunden som et fullverdig medlem av familien og jeg forstår overhodet ikke de som har hund for å binde den ute og kjefte på den så fort den rører seg. Jeg har levd hele livet mitt med dyr som familiemedlemmer og er evig takknemlig for lærdommen jeg fikk med meg fra det :-)

 

Anonym poster: 7b086c78591bcb636026ee4d937104b3

 

Er det noen som sier at vi som ikke "Eeeeeelsker babyen vååår" har slikt hundehold som du beskriver?!? Overhode ikke. Hunden lever inne sammen med oss på heeelt vanlig måte, men han har ett navn. Han er hverken bror eller baby, han er en HUND. Jeg kan heldivis ikke på noen måte huske å ha født ett vesen med fire føtter. At mennesker har en syk trang til å benevne dyrene sine menneskelig betyr ikke at de er mer glad i dem enn oss andre. Det jeg betviler er om de er like glad i barna sine som oss andre....???

 

 

HI

 

Anonym poster: 63f7932e9540aaf266294c84edc65a9e

Hehe...det her blir bare patetisk HI. Det du sier er at hvis et menneske elsker hunden sin så kan de umulig elske barnet sitt like mye som deg. Mens du som "bare" er glad i hunden din selvsagt også er den som elsker barnet sitt høyest. Så fint for deg da HI som har såpass selvinnsikt (ironisk sagt) at du vet at det en din oppfattelse og din sannhet som er den eneste korrekte. Herregud HI, skjerp deg og lull deg ut av den rosa drømmen din om at du er perfekt. Hilsen ei som faktisk ikke har bikkje og heller aldri har hatt det.

 

Anonym poster: 7b086c78591bcb636026ee4d937104b3

 

Ja det er jeg som er patetisk.

 

Har du sett hva disse menneskene skriver? De elsker hundene sine og er mammaen dems og barna er søsken? De ville gått i døden for dem? Så kan du seriøst mene at jeg er patetisk fordi jeg setter barnet mitt høyere enn hunden.

 

Hvis du mener det, så fint for deg

 

HI

 

Anonym poster: 63f7932e9540aaf266294c84edc65a9e

 

Det er forresten ingen her som har sagt de ville gått i døden for biikkja si... Det er en som mener at man ikke kan elske noen uten at man er villige til å gå i døden for dem. Da har man tydeligvis veldig forskjellig oppfatting av det å elske noen...

Jeg ELSKER bikkja, men ville ikke gått i døden for han nei.. Og jo jeg er mammaen hans. Jeg som har oppdratt han, jeg som mater han, og jeg som skal være med han til han dør

 

Anonym poster: f5b1625f62c1e0dc00066ab3fdb793cf

 

Har han kommet ut av deg...? Ikke? Da er du IKKE moren hans.

 

(og nå må dere ikke begynne å blande inn adopterte barn fordi da bekrefter dere desverrre bare mitt poeng enda mer)

 

Anonym poster: 63f7932e9540aaf266294c84edc65a9e

[BikkjeBisk]

En annen oppfatning? Det er ikke akkurat det det er snakk om her, er det?

 

Det er snakk om forskjellige måter å ha hund på. Og de sier at jeg ikke kan ha et godt hundehold siden jeg ikke vil gå i døden for hunden min og jeg spør om de er like glad i barna sine som i hunden siden (som hun ene her dier) begge er barna hennes....

 

Er det å rakke ned på?

 

HI

 

Anonym poster: 63f7932e9540aaf266294c84edc65a9e

 

Håper ordet "dier" her var en uskyldig typofeil - at hun ikke seriøst gir hunden morsmelk... Men enkelte her ville vel være tilbøyelige til det også, skal man tro deres øvrige uttalelser.

Men unnskyld meg, så du påstår at hvis man elsker hunden sin så kan de ikke elske barnet sitt. Betyr det at du bare klarer å elske et individ? Håper i såfall at du bare har et barn og ingen mann.

Jeg skjønner at det her kan provosere deg, men kan ikke alle få lov til å leve livet sitt som de vil og eventuelt kalle hunden for barnet sitt hvis de ønsker det? Skader det deg? Hvis svaret er ja så har du et enda større problem enn jeg trodde, og hvis svaret er nei så burde du bare ignorer disse utsagnene...du vil garantert få et mye bedre liv hvis du unnlater å la slike trivialiteter plage deg.

 

Anonym poster: 7b086c78591bcb636026ee4d937104b3

 

HAHAHAHAHAHAHAHAAAAHAHA

[Gulltopp&Lillebjørn]

Har en venninne på Facebook som kun har sønner, og nå har hun fått en jentehund.

Det startet med " bare 20 dager igjen til lillesøster kommer"

 

og utviklet seg til

 

" Åh for en fantastisk glede å ha Kaja i våre liv! Det er så deilig å være 3barns mamma"

 

" Min vakre lille Kaja, du gjør mammas liv komplett"

 

osv osv..

Kaja har 4 bein og våt snute. Jeg forstår godt at man blir glad i sine dyr, jeg har selv hatt hund som jeg var utrolig glad i. Men på et eller annet tidspunkt begynner man å lure på om folk er tussete.

[Anonym bruker]

Har en venninne på Facebook som kun har sønner, og nå har hun fått en jentehund.

Det startet med " bare 20 dager igjen til lillesøster kommer"

 

og utviklet seg til

 

" Åh for en fantastisk glede å ha Kaja i våre liv! Det er så deilig å være 3barns mamma"

 

" Min vakre lille Kaja, du gjør mammas liv komplett"

 

osv osv..

Kaja har 4 bein og våt snute. Jeg forstår godt at man blir glad i sine dyr, jeg har selv hatt hund som jeg var utrolig glad i. Men på et eller annet tidspunkt begynner man å lure på om folk er tussete.

 

Ja ikke sant...

 

Anonym poster: 63f7932e9540aaf266294c84edc65a9e

[Anonym bruker]

I alder av 26 år fikk jeg en lillebror, en engelsk springer spaniel valp Når foreldrene mine sier at hunden skal gå til meg, så sier de "gå til søster", haha! Synes bare det er morsomt jeg, flott at folk kan få så mye glede av en firebent venn.

 

Anonym poster: fd483ce5654e98a99fd06bbd5df67fa0

[ispia87]

Hva i alle dager er galt med det?

Jeg ER mamma til hunden min, hvorfor skal jeg ikke kalle meg selv mamma for han?

ALLE jeg kjenner med hund omtaler seg selv som mamma/pappa til hunden sin.. Det er virkelig ikke unormalt..

 

Han blir også omtalt som "storebror" for babyen, og babyen blir kalt lillesøster.

 

Hunden er like mye familiemedlem som oss andre.

 

Er heller du som burde skjerpe deg her HI. Syntes heller det er spesielt å irritere seg over de som virkelig er glad i dyra sine og behandler dem deretter.

 

Håper virkelig ikke du har dyr.

 

Du har jo de (hundeeiere) som har hund bare for å ha hund. Skal absolutt få frem at hunden er nederst på rangstigen, hunden skal ha èn fast plass å ligge på hele tiden når den er hjemme, og får ikke bevege seg utenom denne plassen uten tillatelse fra eier. På tur får ikke hunden lov til å snuse på så mye som et gresstrå, for hunden trenger jo tross alt bare å tisse og gjøre fra seg, utenom dette, skal hunden gå pent ved siden av eier under hele turen.

 

Nei... Ser ikke vitsen med å ha hund om man ikke skal være glad i dem som alle andre familiemedlemmer.

 

Og jeg ELSKER bikkja mi over alt i verden sammen med babyen min. De er min 2!!! barn, og slik er det

 

 

 

Anonym poster: f5b1625f62c1e0dc00066ab3fdb793cf

 

 

Helt perfekt svart <3

[Suppehue]

Jeg kjenner at jeg irriterer meg mer over folk som siterer seg ihjel så trådene blir omtrent umulig å lese.

[Anonym bruker]

Hva i alle dager er galt med det?

Jeg ER mamma til hunden min, hvorfor skal jeg ikke kalle meg selv mamma for han?

ALLE jeg kjenner med hund omtaler seg selv som mamma/pappa til hunden sin.. Det er virkelig ikke unormalt..

 

Han blir også omtalt som "storebror" for babyen, og babyen blir kalt lillesøster.

 

Hunden er like mye familiemedlem som oss andre.

 

Er heller du som burde skjerpe deg her HI. Syntes heller det er spesielt å irritere seg over de som virkelig er glad i dyra sine og behandler dem deretter.

 

Håper virkelig ikke du har dyr.

 

Du har jo de (hundeeiere) som har hund bare for å ha hund. Skal absolutt få frem at hunden er nederst på rangstigen, hunden skal ha èn fast plass å ligge på hele tiden når den er hjemme, og får ikke bevege seg utenom denne plassen uten tillatelse fra eier. På tur får ikke hunden lov til å snuse på så mye som et gresstrå, for hunden trenger jo tross alt bare å tisse og gjøre fra seg, utenom dette, skal hunden gå pent ved siden av eier under hele turen.

 

Nei... Ser ikke vitsen med å ha hund om man ikke skal være glad i dem som alle andre familiemedlemmer.

 

Og jeg ELSKER bikkja mi over alt i verden sammen med babyen min. De er min 2!!! barn, og slik er det

 

 

 

Anonym poster: f5b1625f62c1e0dc00066ab3fdb793cf

 

 

Helt perfekt svart <3

 

Perfekt? Mine to barn.. Seriøst? Det er en smule "sykt"

 

Anonym poster: 63f7932e9540aaf266294c84edc65a9e