Stoler dere 100% på mennene deres?

[Anonym bruker]

Har nettopp fått meg ny kjæreste ( Vi offentliggjorde det faktisk i helga), og han har bare kompiser, også en venninne som forøvrig er singel. Hun har vært ganske ivrig å kontakte han, også mens hun visste han var sammen med meg hele perioden vi bare datet. Han skjuler ingenting hun skriver, men mange av meldingene hun har skrevet til han fremstår som flørtete syns jeg. Jeg mistenker faktisk at de har hatt sex på et eller annet tidspunkt, kansje før han traff meg, selv om han påstår de bare er venner. Han sier hun har bursdag om to uker og vil treffe meg, men jeg har ikke så forbanna lyst.. Det ville jeg selvsagt ha gjort om hun ikke var så ivrig på å kontakte han hele tiden. Jeg har så dårlig erfaring med menn at det stikker inni meg når jeg tenker på det! Var selv utro med en ex for et år siden som jeg ikke hadde følelser for, så jeg vet hvor enkelt det er å være utro når kjæresten din er et par timer unna og ikke aner noen ting. Kunne aldri falt meg inn å være utro mot han her. Jeg bare lurer på hvordan man skal kunne stole 100% på en kjæreste? Kvitte seg med dårlige tanker? Jeg har heller aldri sagt til han at det plager meg litt at den dama der kontakter han så himla ofte, eller spurt rett ut om de har hatt sex.

 

Anonym poster: a1b23ea8c759ad1b3921dd485e1ee1bd

[Elsker livet]

Du må nesten bare bli kjent med hans verdier og holdninger, og etterhvert finner du ut om du kan stole på han. Jeg stoler 100 % på mannen min. Jeg er rimelig sikker på at han ikke kunne vært utro. I så fall hadde det vært en så stor knekk for selvbildet hans at det hadde vært verre for han enn for meg å leve med.

[<3]

Ja :-) Men så er jeg veldig lite sjalu.

[Anonym bruker]

Du må nesten bare bli kjent med hans verdier og holdninger, og etterhvert finner du ut om du kan stole på han. Jeg stoler 100 % på mannen min. Jeg er rimelig sikker på at han ikke kunne vært utro. I så fall hadde det vært en så stor knekk for selvbildet hans at det hadde vært verre for han enn for meg å leve med.

 

Takk for svar! Jeg håper han aldri kunne gjort noe sånt mot meg. Det var han som spurte om jeg ville være kjæresten hans, så jeg regner med eller håper at han bryr seg såpass og har såpass med respekt for meg at han aldri kunne gjort sånt.

 

Anonym poster: a1b23ea8c759ad1b3921dd485e1ee1bd

[Berta_78]

Kvitte seg med enten de dårlige tankene eller mannen :-) Du kan ikke gå rundt og tvile! Mannen min hadde en sånn venninne da vi ble sammen. Tror hun gjerne ville at det skulle bli noe. Jeg tror kanskje han brukte henne litt også i innledningsfasen med meg for å vise at han var omsvermet, på en måte.. Høres veldig dust ut. Men vi var unge ;-) Uansett: det ga seg - det ble litt unaturlig for ham å ha et sånt gjøre-seg-lekker-vennskap med henne, og hun backet også ut da hun skjønte at det var alvor mellom meg og mannen. Jeg gjorde ingenting for det. Men følte meg heller aldri veldig truet. Jeg tenkte vel at han ikke ville valgt meg hvis han ville ha henne! Det burde du også tenke :-)

[Anonym bruker]

Skal han ikke få ha venner av motsatt kjønn mener du? Høres ut som du er litt sjalu. Vet ikke så klart, men det gjør jo ikke du heller - alt kan foregå i ditt eget hode (om hun er flørtete eller ei). De trenger vel ikke hatt sex for å være gode venner?! Spør ham da!

 

Anonym poster: 8b57f810af89a924e1b81f597ba39b39

[Charlotte1988]

Altså, mannen var omsvermet da vi møttes, så han har mange jentebekjentskap og ja jeg har blitt og kan fremdeles bli sjalu, men jeg stoler helt og holdent på mannen♥ ellers ville jeg aldri sitti her med ei bolle i magen som ikke vil ut, ei 1, 5åring, gift og hus med mannen:-)

[Gjest Aprikos Syltetøy]

Nei.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvor gamle dere er, men hun dama høres i hvert fall litt desperat ut?

 

Så lenge typen din er helt åpen om alt ville jeg tatt det med ro og sett det an. Dersom han ikke er interessert, men virkelig glad i deg, vil det antagelig roe seg av seg selv med tiden.

 

Dersom du har mistanke om at han skjuler noe ville jeg antatt at det var ugler i mosen.

 

Tenk på dette som en test på om han virkelig vil ha deg.

 

Jeg hadde forøvrig ikke giddet å møte hun dama, ingen grunn til at hun skal bli en del av livet ditt.

 

Anonym poster: 12dedb71cb29665649deee4976922479

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Ja 100000% Men det har ikke alltid vært slik.

Tillit er noe som kommermed tiden og som må fortjenes. Issues må tas opp for dt hjelper ikke å gå å lure på om noe har skjedd. Få det ut i verden og bearbeid tingene hvis noe har skjedd.

Et forhold som skal vare er og krever hardt arbeide men etterhvert blir jobben lettere fordi alle disse tingene faller på plass.

Vi har "jobbet" med hverandre og forholdet i 9 år nå og det er 100% tillit i alle ender og det er gull!

[Gjest Kira bjeffer]

Jeg stoler kun 100% på meg selv.

[Anonym bruker]

Jeg stoler 100% på at mannen min er ærlig, men det er ikke alt jeg stoler på han med. Penger f.eks, men der er han også ærlig om at han har en svakhet, så økonomien er det jeg som styrer. Men stoler på han når det gjelder utroskap og slikt ja.

 

Anonym poster: 29a193a64a47c324536dd7ab500d528b

[Anonym bruker]

Skal han ikke få ha venner av motsatt kjønn mener du? Høres ut som du er litt sjalu. Vet ikke så klart, men det gjør jo ikke du heller - alt kan foregå i ditt eget hode (om hun er flørtete eller ei). De trenger vel ikke hatt sex for å være gode venner?! Spør ham da!

 

Anonym poster: 8b57f810af89a924e1b81f597ba39b39

 

Jeg er egentlig ikke en sånn sjalu type. Var selv i et forhold med en mann ( barnefar) i fem år som var sykelig sjalu, så vet hvor forferdelig det er å leve med en sånn person. Kanskje alt bare foregår i mott hode, ja.

 

Anonym poster: a1b23ea8c759ad1b3921dd485e1ee1bd

[Elsker livet]

Kan du snakke med han om dette? Forklare at du er litt sjalu og usikker fordi hun tar så mye kontakt og du syns det virker som hun flørter. At han kanskje kan sette litt grenser i forhold til henne, og ta litt hensyn til hva du føler. I alle fall til du føler deg tryggere.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Nå er jeg ikke i et forhold for tiden, men de jeg har vært sammen med har jeg stolt 99% på. Den siste prosenten er den lille satan som sitter på den ene skulderen min og visker at jeg ikke må være naiv, men at jeg også må være realistisk.

 

Han er bare et menneske, og han VIL gjøre en og annen feil. Ingen er perfekt. Men alvorhetsgraden av feilene våre er ofte veldig avgjørende, mener jeg.

Man må være enig om hva som er akseptabelt og ikke sånn at det ikke hersker noen tvil om hvor grensa går. Og så må man nesten bare bite tenna sammen og håpe på det beste

[Gjest Sekretøsa]

Det kira sa!

[megmegmeg]

ja:)

[Gjest]

Tja, gjør vel det. Han har blitt bedratt av sin første kone og vet hvor vondt dette er. Men som Kira skriver, så stoler jeg kun 100% på meg selv.

Ingenting er umulig for menn når de får nok oppmerksomhet av det andre kjønn

[Anonym bruker]

Han har aldri gitt meg grunn til noe annet, og jeg har vært sammen med han i 15 år.

 

Jeg stoler på at han er ærlig med meg, han er veldig overbevist om at alt kommer for en dag før eller siden og det er bedre være ærlig om sine feilsteg selv enn å vente til det kommer frem på annen måte.

 

Jeg tror ikke han har noe ønske eller behov for å være utro, vi har det veldig fint sammen og jeg stoler på at han elsker meg.

 

Jeg velger også å ha såpass med selvtillit at jeg stoler på at om han ikke var fornøyd med meg så hadde han ikke valgt å bli hos meg heller, han hadde ikke valgt meg om det ikke var meg han ville ha.

 

Men må jo innrømme at jeg nok mangler genet for sjalusi, jeg er veldig lite sjalu av meg.

 

Anonym poster: ac61ead6243539f42e9803ea21a01d1f

[Anonym bruker]

Jeg stoler også 100 % på mannen min. Da vi traff hverandre skjønte jeg fort at han hadde en venninne han pratet godt med og som var veldig ivrig på å treffe meg. Da ble jeg litt usikker på hva slags forhold de hadde hadde hatt (Visste de hadde vært på mye syden reiser sammen med andre venner osv). Jeg spurte han om de noen gang hadde gjort noe mer enn hva venner vanligvis gjør, og han svarte nei. Jeg ble med og traff denne venninna. Hun var kjempehyggelig, og genuint interesert i bli kjent med meg. Hun syns det var stas at den evig single kompisen hadde fått seg dame.

 

Jeg syns det hjalp veldig på usikkerheten å treffe henne. Da fikk jeg "føle" på kjemien mellom de to. Vi jenter merker fort hvis noe ikke stemmer tror jeg.. De hadde en veldig kameratslig tone, og den dag i dag er det vel jeg som minner mannen på at: "Nå er det vel lenge siden du har ringt/møtt Siri? Kanskje du bør ta en tlf snart?"

 

Anonym poster: 20e1f52e2ea3b85eb96d03912a855856

[Anonym bruker]

Dere som stoler 100% på mannen vil få en kjempesmell hvis/ når han er utro. Man bør aldri stole 100% på andre enn seg selv. Når man er klar over at det er over 50% sjangs for at man vil oppleve utroskap i forholdet (mannen eller kvinnen) bør man ikke stille seg i en situasjon hvor verden raser sammen om man opplever dette. Jeg ser kynisk på det og blir ikke overrasket, men selvsagt skuffet, om min mann er utro. Derfor har jeg alltid øynene åpne og ser hva som skjer rundt meg.

 

Anonym poster: 31c3030a295a7c239cbd3031b0a8eab4

[☆☆☆]

Det er berre ein person eg stoler på 100%, meg sjølv. Mannen kjem på ein god andreplass.

[*SommerFrisk*]

Du må nesten bare bli kjent med hans verdier og holdninger, og etterhvert finner du ut om du kan stole på han. Jeg stoler 100 % på mannen min. Jeg er rimelig sikker på at han ikke kunne vært utro. I så fall hadde det vært en så stor knekk for selvbildet hans at det hadde vært verre for han enn for meg å leve med.

 

Signerer denne. Det ville vært verst for mannen min trur jeg. Han er ikke sånn. En gang gikk han gjennom meldingene mine, (mange år siden og i starten av forholdet), da innrømmet han det samme kveld, og unnskyldte seg noe veldig. JEg brydde meg ikke så mye annet enn at jeg syns det er unødvendig, men han hadde seriøse problemer med at han hadde gjort det.

Han var så flau, og syns selv at det var så teit at han var sikker på han aldri ville gjøre dét igjen. Hehe, da var han søt

[*SommerFrisk*]

Jeg er ikke særlig sjalu av meg. Og ja, jeg stoler på ham, fordi jeg har valgt det. Men alle kan vi gjøre dumme ting, og vi har ikke garanti mot noe, no mer enn andre har. Det med tillitt er et valg, og en forventning man må leve opp til, gjøre seg fortjent til.

 

PErsonlig hadde jeg ønsket å bli venninne med henne selv jeg. Dere har akkurat annonsert deres forhold, det er så rart for meg når folk skurrer så tidlig.

Hvis det er en venninne, så er det en venninne. JEg ville heller valgt å ha kontakt med henne, innvitere henne og få et godt forhold til henne, fremfor å gå og skule på henne i det skjulte.. ville lese tekstmeldinger osv.

 

HVis mannen får en melding, så spør ikke jeg fra hvem. Det er iallefall ekstremt sjeldent, og om jeg gjør det, og han sier at det er "Sofie, eller Lisa", så ber jeg ham hilse, fordi jeg har valgt å bli kjent med dem, og dermed ville dem også bli kjent med meg:)

De er kjempegode venner, som jeg er glad for å ha

 

 

Jeg er også i en annen situasjon, nemmelig denne "jentevennen" til en fyr, som fant seg en dame. Vi er bestekamerater tilnærmet, og han snakket mye om meg, og vi sendte ofte meldinger. Forskjellen der er nok at jeg ble kjempeglad da jeg endelig fikk hilse på henne, og tok ofte initiativ til å finne på ting.

Hun var og er etter 6 år veldig takknemlig for det, og vi er faktisk verdens beste venner, og hun er en jeg setter svært høyt.

 

Ville bare fortelle deg dette, så du kanskje kan roe deg litt. Det finnes faktisk menn som har kvinnelige venner uten at det er noe mer.

 

Ps. Hvis hun er singel, og han var singel, og de var interessert i hverandre, så hadde de vel vært sammen da?

[♥Madam Mim♥]

Ja, jeg stoler 100% på mannen min.

Jeg er ikke en sjalu person og tror rett og slett ikke jeg kunne levd med en person som jeg ikke stolte fullt og helt på.

Hdde ikke orket å sittet hjemme å vært veldig nervøs fordi han var på guttetur til england, når han var på fest uten meg, forretningsreise osv.

 

Jada, jeg vet han kan tabbe seg ut en gang, men det får jeg isåfall ta den dagen. Da er jeg også 100% sikker på at jeg vil gå fra han siden da tillitten er brutt. Kunne tilgitt, men kunne aldri stolt på han igjen og da er ikke forholdet noe å bygge videre på. Disse tingene er gjensidige i forhold til meg så dersom det var meg som hadde tabbet meg ut så forlater samboer meg, men han stoler fullt og helt på meg nå :-)