Dere som tror (litt?) på det alternative...

[Anonym bruker]

Jeg har vært sanndrømt flere ganger i mitt liv. Helt siden jeg var barn. De drømmene som er slike drømmer er annerledes og jeg "vet" når jeg våkner at denne skulle jeg legge merke til.. Har også som HI i den andre tråden sterk intiusjon som veeeldig ofte stemmer.

 

Så to mnd før Utøya drømte jeg at tantebarna mine (som var der) ble forfulgt på denne øya. De sprang for livet og i drømmen kjente jeg fryjten deres og følelsen til det som var etter dem. De skulle drepes! Sånn føltes det. Jeg våknet hysterisk og ristet i samboer og fortalte hva som hadde skjedd. Han fnyste av meg og sa jeg var rar (forståelig nok)

 

Så når bomba gikk av i Oslo da visste jeg at det kom til å skje noe på Utøya. Jeg var hysterisk. Ringte søstern min og sa de måtte få ungene av Utøya. Vi bor i nord, så jeg kunne ikke gjøre mye herfra utenom å bare ringe og advare. Familien min her sa jeg måtte roe meg og at barna antagelig var på den tryggeste plassen de kunne være nå. Så ringte søstra mi tilbake. Hun hadde fått tak i den ene av dem og helvette var i gang..

 

Jeg har slitt mye med dette i ettertid. Føler jeg burde sagt fra tidligere eller gjort noe. Men de ville jo bare fnyst av meg slik som samboer..? Den ene av barna ble alvorllig skadet. Skutt flere ganger. Det går heldivis bra med h*n i dag...

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

[Anonym bruker]

Dette kjenner jeg igjen. Jeg har også hatt flere slike drømmer, og syn. Det skremmer meg hver gang.. Og jeg forstår det ikke. Hvordan er det mulig å se fremtiden så klart? :/

 

Men jeg kan jo ikke benekte at det er mer mellom himmel og jord. Jeg ser det jo selv..

 

Anonym poster: dfcc1917f88f0939d02a54a9f22957e3

[Tante_Esel]

jeg er også sanndrømt..- det er en spesiell følelse jeg får når jeg våkner etter en viktig drøm... jeg bare vet at den en sann liksom.........

 

men selv om man har en drøm, så er ikke dette noe fast bevis for andre. (desverre) ... Du må slutte å anklage deg selv, for du gjorde det du kunne ut i fra den situasjonen du var i. Kanskje tar de advarslene dine mer alvorlig neste gang du ringer...

 

Jeg tror også at noen ganger, er det bare meningen at ting skal skje, uten inngripen... kanskje var dette et viktig vendepunkt i livet til disse ungdommene, som skal ha stor betydning for hvordan de takler en annen situasjon. Eller at det er noe viktig de skal urette, nettop pga dette som skjedde med dem...? bare tanker jeg har...

 

uansett... det var ikke din SKYLD at ABB hadde så fæle intensjoner... eller at din advarsel ikke ble hørt.

 

klem

[Tante_Esel]

du kan jo prøve eft mot skyld og skam... gå inn på youtoube, søk p^å "brad yates, tapping" og prøv ut videoen mot skyld/skamfølelse... de har hjulpet meg mye

[Anonym bruker]

Jeg har vært sanndrømt flere ganger i mitt liv. Helt siden jeg var barn. De drømmene som er slike drømmer er annerledes og jeg "vet" når jeg våkner at denne skulle jeg legge merke til.. Har også som HI i den andre tråden sterk intiusjon som veeeldig ofte stemmer.

 

Så to mnd før Utøya drømte jeg at tantebarna mine (som var der) ble forfulgt på denne øya. De sprang for livet og i drømmen kjente jeg fryjten deres og følelsen til det som var etter dem. De skulle drepes! Sånn føltes det. Jeg våknet hysterisk og ristet i samboer og fortalte hva som hadde skjedd. Han fnyste av meg og sa jeg var rar (forståelig nok)

 

Så når bomba gikk av i Oslo da visste jeg at det kom til å skje noe på Utøya. Jeg var hysterisk. Ringte søstern min og sa de måtte få ungene av Utøya. Vi bor i nord, så jeg kunne ikke gjøre mye herfra utenom å bare ringe og advare. Familien min her sa jeg måtte roe meg og at barna antagelig var på den tryggeste plassen de kunne være nå. Så ringte søstra mi tilbake. Hun hadde fått tak i den ene av dem og helvette var i gang..

 

Jeg har slitt mye med dette i ettertid. Føler jeg burde sagt fra tidligere eller gjort noe. Men de ville jo bare fnyst av meg slik som samboer..? Den ene av barna ble alvorllig skadet. Skutt flere ganger. Det går heldivis bra med h*n i dag...

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

 

Hvis det virkelig finnes flere folk der ute som kan se inn i fremtiden slik synes jeg det er synd og skam at dere ikke bruker det til noe fornuftig. Det hadde ikke trengtes mange fortellinger av drømmen og så sett at det skjedde før folk ville trodd på det.

 

Hvis det ER slik så tror jeg det er meningen dere skal hjelpe folk altså, ikke bare sitte der å si i ettertid; det var det jeg visste kom til å skje...

 

Hvis

 

Anonym poster: f5f0be07c14a6126463a9f878fa08f7d

[Anonym bruker]

Jeg har vært sanndrømt flere ganger i mitt liv. Helt siden jeg var barn. De drømmene som er slike drømmer er annerledes og jeg "vet" når jeg våkner at denne skulle jeg legge merke til.. Har også som HI i den andre tråden sterk intiusjon som veeeldig ofte stemmer.

 

Så to mnd før Utøya drømte jeg at tantebarna mine (som var der) ble forfulgt på denne øya. De sprang for livet og i drømmen kjente jeg fryjten deres og følelsen til det som var etter dem. De skulle drepes! Sånn føltes det. Jeg våknet hysterisk og ristet i samboer og fortalte hva som hadde skjedd. Han fnyste av meg og sa jeg var rar (forståelig nok)

 

Så når bomba gikk av i Oslo da visste jeg at det kom til å skje noe på Utøya. Jeg var hysterisk. Ringte søstern min og sa de måtte få ungene av Utøya. Vi bor i nord, så jeg kunne ikke gjøre mye herfra utenom å bare ringe og advare. Familien min her sa jeg måtte roe meg og at barna antagelig var på den tryggeste plassen de kunne være nå. Så ringte søstra mi tilbake. Hun hadde fått tak i den ene av dem og helvette var i gang..

 

Jeg har slitt mye med dette i ettertid. Føler jeg burde sagt fra tidligere eller gjort noe. Men de ville jo bare fnyst av meg slik som samboer..? Den ene av barna ble alvorllig skadet. Skutt flere ganger. Det går heldivis bra med h*n i dag...

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

Hvis du vet du er sanndrømt og dermed vet at noe sånt skal skje, er du jo enten direkte ond eller bare ekstremt lite interesert i å redde tantebarna dine, om du ikke setter himmel og jord i bevegelse for å varsle og hindre dem i å dra. Jeg klarer ikke å ta sånt alvorlig når folk kommer i ettertid og forteller at de "viste" det skulle skje men ikke gjorde noe i forkant. Om du faktisk viste, noe jeg ikke på noen måte tror du gjorde, vil jeg si du har mange liv på samvittigheten.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

[Pengetreet]

Jeg vil tro at du fikk et varsel og noen ganger kan denne gaven føles mer som en belastning, spesielt dersom man ikke får gjort noe fra eller til. Da kommer følelsen av maktesløshet. Du gjorde det du kunne - det må du huske. Det er begrenset hva man kan gjøre i en slik situasjon. Hadde du ringt politiet for å advare så ville de bare ledd av deg. Husk bare at du er ikke ansvarlig for ABB sine handlinger. Kun han og han alene.

[Anonym bruker]

Jeg har vært sanndrømt flere ganger i mitt liv. Helt siden jeg var barn. De drømmene som er slike drømmer er annerledes og jeg "vet" når jeg våkner at denne skulle jeg legge merke til.. Har også som HI i den andre tråden sterk intiusjon som veeeldig ofte stemmer.

 

Så to mnd før Utøya drømte jeg at tantebarna mine (som var der) ble forfulgt på denne øya. De sprang for livet og i drømmen kjente jeg fryjten deres og følelsen til det som var etter dem. De skulle drepes! Sånn føltes det. Jeg våknet hysterisk og ristet i samboer og fortalte hva som hadde skjedd. Han fnyste av meg og sa jeg var rar (forståelig nok)

 

Så når bomba gikk av i Oslo da visste jeg at det kom til å skje noe på Utøya. Jeg var hysterisk. Ringte søstern min og sa de måtte få ungene av Utøya. Vi bor i nord, så jeg kunne ikke gjøre mye herfra utenom å bare ringe og advare. Familien min her sa jeg måtte roe meg og at barna antagelig var på den tryggeste plassen de kunne være nå. Så ringte søstra mi tilbake. Hun hadde fått tak i den ene av dem og helvette var i gang..

 

Jeg har slitt mye med dette i ettertid. Føler jeg burde sagt fra tidligere eller gjort noe. Men de ville jo bare fnyst av meg slik som samboer..? Den ene av barna ble alvorllig skadet. Skutt flere ganger. Det går heldivis bra med h*n i dag...

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

Hvis du vet du er sanndrømt og dermed vet at noe sånt skal skje, er du jo enten direkte ond eller bare ekstremt lite interesert i å redde tantebarna dine, om du ikke setter himmel og jord i bevegelse for å varsle og hindre dem i å dra. Jeg klarer ikke å ta sånt alvorlig når folk kommer i ettertid og forteller at de "viste" det skulle skje men ikke gjorde noe i forkant. Om du faktisk viste, noe jeg ikke på noen måte tror du gjorde, vil jeg si du har mange liv på samvittigheten.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

Når bomba gikk av i Oslo og jeg skjønte at det kom til å skje noe på Utøya gjorde jeg det som sto i min makt for å få advart. Men det er ikke lett å få verken politi eller søsken til å tro på at du bare "vet" noe. Når samboer gjennom ti år fnyste av meg..

 

HI

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

[Tante_Esel]

Jeg har vært sanndrømt flere ganger i mitt liv. Helt siden jeg var barn. De drømmene som er slike drømmer er annerledes og jeg "vet" når jeg våkner at denne skulle jeg legge merke til.. Har også som HI i den andre tråden sterk intiusjon som veeeldig ofte stemmer.

 

Så to mnd før Utøya drømte jeg at tantebarna mine (som var der) ble forfulgt på denne øya. De sprang for livet og i drømmen kjente jeg fryjten deres og følelsen til det som var etter dem. De skulle drepes! Sånn føltes det. Jeg våknet hysterisk og ristet i samboer og fortalte hva som hadde skjedd. Han fnyste av meg og sa jeg var rar (forståelig nok)

 

Så når bomba gikk av i Oslo da visste jeg at det kom til å skje noe på Utøya. Jeg var hysterisk. Ringte søstern min og sa de måtte få ungene av Utøya. Vi bor i nord, så jeg kunne ikke gjøre mye herfra utenom å bare ringe og advare. Familien min her sa jeg måtte roe meg og at barna antagelig var på den tryggeste plassen de kunne være nå. Så ringte søstra mi tilbake. Hun hadde fått tak i den ene av dem og helvette var i gang..

 

Jeg har slitt mye med dette i ettertid. Føler jeg burde sagt fra tidligere eller gjort noe. Men de ville jo bare fnyst av meg slik som samboer..? Den ene av barna ble alvorllig skadet. Skutt flere ganger. Det går heldivis bra med h*n i dag...

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

Hvis du vet du er sanndrømt og dermed vet at noe sånt skal skje, er du jo enten direkte ond eller bare ekstremt lite interesert i å redde tantebarna dine, om du ikke setter himmel og jord i bevegelse for å varsle og hindre dem i å dra. Jeg klarer ikke å ta sånt alvorlig når folk kommer i ettertid og forteller at de "viste" det skulle skje men ikke gjorde noe i forkant. Om du faktisk viste, noe jeg ikke på noen måte tror du gjorde, vil jeg si du har mange liv på samvittigheten.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

jeg kan bare snakke for meg selv, og ikke Hi.. men i mitt tilfelle, så har jeg aldri fått slike "tunge" varsler... jeg har fått varsler om ting som berører meg, og mitt liv, og kanskje familien min... men det kan ha vært hyggelige varsler på en måte.. som ikke har hatt betydning om det ble sagt høyt eller ei...

 

Men hI sier hun sa de4t til samboren sin, og han bare fnøs av henne... Ofte så vil man jo ikke tro det er sant selv... s4elv om man har følelsen av at den drømmen var sann.. Tror man skal ha hatt mange drømmer som er sanne før man kan bli trygg i seg selv, og varsle, og å faktisk bli hørt for det man har å komme med...

 

Hvis du så på allison duboet - husker ikke hva tv-serien heter, men hun hadde sanndrømmer, og hjalp politiet i flere drapsetterforskninger.... ENDA HUN som var "godtatt" av politiet slet med å få folk til å tro på seg...

 

så hvordan er det da, for en stakkar annen som ikke har noen bevis på at det man sier er sant? man begynner å tvile på seg selv, og man blir redd for å stå frem... også for de nærmeste...

[Anonym bruker]

det er ikke snilt å sparke en som allerede er nede...

 

Anonym poster: 242c6f8b1ed76c5cd01a401937cbf1e5

[Anonym bruker]

Jeg har vært sanndrømt flere ganger i mitt liv. Helt siden jeg var barn. De drømmene som er slike drømmer er annerledes og jeg "vet" når jeg våkner at denne skulle jeg legge merke til.. Har også som HI i den andre tråden sterk intiusjon som veeeldig ofte stemmer.

 

Så to mnd før Utøya drømte jeg at tantebarna mine (som var der) ble forfulgt på denne øya. De sprang for livet og i drømmen kjente jeg fryjten deres og følelsen til det som var etter dem. De skulle drepes! Sånn føltes det. Jeg våknet hysterisk og ristet i samboer og fortalte hva som hadde skjedd. Han fnyste av meg og sa jeg var rar (forståelig nok)

 

Så når bomba gikk av i Oslo da visste jeg at det kom til å skje noe på Utøya. Jeg var hysterisk. Ringte søstern min og sa de måtte få ungene av Utøya. Vi bor i nord, så jeg kunne ikke gjøre mye herfra utenom å bare ringe og advare. Familien min her sa jeg måtte roe meg og at barna antagelig var på den tryggeste plassen de kunne være nå. Så ringte søstra mi tilbake. Hun hadde fått tak i den ene av dem og helvette var i gang..

 

Jeg har slitt mye med dette i ettertid. Føler jeg burde sagt fra tidligere eller gjort noe. Men de ville jo bare fnyst av meg slik som samboer..? Den ene av barna ble alvorllig skadet. Skutt flere ganger. Det går heldivis bra med h*n i dag...

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

Hvis du vet du er sanndrømt og dermed vet at noe sånt skal skje, er du jo enten direkte ond eller bare ekstremt lite interesert i å redde tantebarna dine, om du ikke setter himmel og jord i bevegelse for å varsle og hindre dem i å dra. Jeg klarer ikke å ta sånt alvorlig når folk kommer i ettertid og forteller at de "viste" det skulle skje men ikke gjorde noe i forkant. Om du faktisk viste, noe jeg ikke på noen måte tror du gjorde, vil jeg si du har mange liv på samvittigheten.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

Når bomba gikk av i Oslo og jeg skjønte at det kom til å skje noe på Utøya gjorde jeg det som sto i min makt for å få advart. Men det er ikke lett å få verken politi eller søsken til å tro på at du bare "vet" noe. Når samboer gjennom ti år fnyste av meg..

 

HI

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

Du sier jo du viste om det flere månder i forveien. Når en person ikke tror deg dropper du å gjøre noe mer? Da tolker jeg det dit henn at du egentlig ikke viste noen ting, men tolket en rar drøm dit henn i ettertid, eller at du ikke bryr deg særlig mye om en haug med folk, inklusiv tantebarna dine, blir drept.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

[Pengetreet]

Jeg har vært sanndrømt flere ganger i mitt liv. Helt siden jeg var barn. De drømmene som er slike drømmer er annerledes og jeg "vet" når jeg våkner at denne skulle jeg legge merke til.. Har også som HI i den andre tråden sterk intiusjon som veeeldig ofte stemmer.

 

Så to mnd før Utøya drømte jeg at tantebarna mine (som var der) ble forfulgt på denne øya. De sprang for livet og i drømmen kjente jeg fryjten deres og følelsen til det som var etter dem. De skulle drepes! Sånn føltes det. Jeg våknet hysterisk og ristet i samboer og fortalte hva som hadde skjedd. Han fnyste av meg og sa jeg var rar (forståelig nok)

 

Så når bomba gikk av i Oslo da visste jeg at det kom til å skje noe på Utøya. Jeg var hysterisk. Ringte søstern min og sa de måtte få ungene av Utøya. Vi bor i nord, så jeg kunne ikke gjøre mye herfra utenom å bare ringe og advare. Familien min her sa jeg måtte roe meg og at barna antagelig var på den tryggeste plassen de kunne være nå. Så ringte søstra mi tilbake. Hun hadde fått tak i den ene av dem og helvette var i gang..

 

Jeg har slitt mye med dette i ettertid. Føler jeg burde sagt fra tidligere eller gjort noe. Men de ville jo bare fnyst av meg slik som samboer..? Den ene av barna ble alvorllig skadet. Skutt flere ganger. Det går heldivis bra med h*n i dag...

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

Hvis du vet du er sanndrømt og dermed vet at noe sånt skal skje, er du jo enten direkte ond eller bare ekstremt lite interesert i å redde tantebarna dine, om du ikke setter himmel og jord i bevegelse for å varsle og hindre dem i å dra. Jeg klarer ikke å ta sånt alvorlig når folk kommer i ettertid og forteller at de "viste" det skulle skje men ikke gjorde noe i forkant. Om du faktisk viste, noe jeg ikke på noen måte tror du gjorde, vil jeg si du har mange liv på samvittigheten.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

Når bomba gikk av i Oslo og jeg skjønte at det kom til å skje noe på Utøya gjorde jeg det som sto i min makt for å få advart. Men det er ikke lett å få verken politi eller søsken til å tro på at du bare "vet" noe. Når samboer gjennom ti år fnyste av meg..

 

HI

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

Du sier jo du viste om det flere månder i forveien. Når en person ikke tror deg dropper du å gjøre noe mer? Da tolker jeg det dit henn at du egentlig ikke viste noen ting, men tolket en rar drøm dit henn i ettertid, eller at du ikke bryr deg særlig mye om en haug med folk, inklusiv tantebarna dine, blir drept.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

Dette var bare ondskapsfullt. Du går inn for å tolke HIs innlegg på verst tenkelige måter. Det sier ganske mye om deg.

[Sølvpanter]

Jeg har to ganger opplevd å bli "varslet" eller hva jeg skal kalle det, begge ganger i forbindelse med død, men først når døden inntraff. Så kunne ikke gjøre noe på forhånd, bare visste plutselig med hele meg at den og den var død, og det stemte jo. Vissheten var så sterk at den kjentes som en fysisk smerte i meg og kom nøyaktig i deres dødsøyeblikk. Ganske skummelt egentlig. Håper jeg ikke opplever det flere ganger.

[Tante_Esel]

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

 

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

Du sier jo du viste om det flere månder i forveien. Når en person ikke tror deg dropper du å gjøre noe mer? Da tolker jeg det dit henn at du egentlig ikke viste noen ting, men tolket en rar drøm dit henn i ettertid, eller at du ikke bryr deg særlig mye om en haug med folk, inklusiv tantebarna dine, blir drept.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

 

synes det er tydelig at du aldri har vært i en lignende situasjon før... er du kanskje bitter fordi du mistet noen selv denne dagen? tror du virkelig at et menneskes drøm hadde gjørt at AP hadde avlyst hele turen til utøya?

[Anonym bruker]

Jeg vil tro at du fikk et varsel og noen ganger kan denne gaven føles mer som en belastning, spesielt dersom man ikke får gjort noe fra eller til. Da kommer følelsen av maktesløshet. Du gjorde det du kunne - det må du huske. Det er begrenset hva man kan gjøre i en slik situasjon. Hadde du ringt politiet for å advare så ville de bare ledd av deg. Husk bare at du er ikke ansvarlig for ABB sine handlinger. Kun han og han alene.

 

Gjore det hun kunne??? Hvis hun virkelig trodde dette kom til å skje så har hun PLIKT til å ringe politiet. Hvis alle sanndrømte gjorde det, så ville de til slutt merke at det var mystisk mange som fikk rett etterhvert og tatt dere seriøst. Men å komme i ettertid å si at dere visste uten å gjøre noe? Da mister dere jo troverdigheten. Ellers må dere ha fullstendig mangel på samvittighet??

 

Anonym poster: f5f0be07c14a6126463a9f878fa08f7d

[Anonym bruker]

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

 

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

Du sier jo du viste om det flere månder i forveien. Når en person ikke tror deg dropper du å gjøre noe mer? Da tolker jeg det dit henn at du egentlig ikke viste noen ting, men tolket en rar drøm dit henn i ettertid, eller at du ikke bryr deg særlig mye om en haug med folk, inklusiv tantebarna dine, blir drept.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

 

synes det er tydelig at du aldri har vært i en lignende situasjon før... er du kanskje bitter fordi du mistet noen selv denne dagen? tror du virkelig at et menneskes drøm hadde gjørt at AP hadde avlyst hele turen til utøya?

 

Poenget er vel at om man sier fra hva man har drømt, får det dokumentert hos politiet osv. Så vil de kanskje etterhvert kunne ta såklate sanndrømte på alvor senere når de ser at disse varlsene faktisk stemmer. Og SÅ kanskje de kan hjelpe med neste "sak".

 

Men dessverre er det jo slik at ingen som har "overnaturlige" evner er interessert i å få verifisert sine evner, av en eller annen merkelig grunn.....

 

Anonym poster: f5f0be07c14a6126463a9f878fa08f7d

[Anonym bruker]

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

 

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

Du sier jo du viste om det flere månder i forveien. Når en person ikke tror deg dropper du å gjøre noe mer? Da tolker jeg det dit henn at du egentlig ikke viste noen ting, men tolket en rar drøm dit henn i ettertid, eller at du ikke bryr deg særlig mye om en haug med folk, inklusiv tantebarna dine, blir drept.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

 

synes det er tydelig at du aldri har vært i en lignende situasjon før... er du kanskje bitter fordi du mistet noen selv denne dagen? tror du virkelig at et menneskes drøm hadde gjørt at AP hadde avlyst hele turen til utøya?

Muligens ikke, men hun kunne om ikke annet advart ungdomene hun kjente og om de ikke hadde trodd henne kunne hun bestukket dem eller kidnappet dem om så var. Hun kunne stilt seg på brygga og advart hver enkelt som ville ut på øya osv. Å si det til samboeren når hun våkner og så la de tbli med det er å gjøre ingenting. Da konkluderer jeg med at enten lyver hun eller så er hun likegyldig til om det skjer eller ikke.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

 

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

Du sier jo du viste om det flere månder i forveien. Når en person ikke tror deg dropper du å gjøre noe mer? Da tolker jeg det dit henn at du egentlig ikke viste noen ting, men tolket en rar drøm dit henn i ettertid, eller at du ikke bryr deg særlig mye om en haug med folk, inklusiv tantebarna dine, blir drept.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

 

synes det er tydelig at du aldri har vært i en lignende situasjon før... er du kanskje bitter fordi du mistet noen selv denne dagen? tror du virkelig at et menneskes drøm hadde gjørt at AP hadde avlyst hele turen til utøya?

 

Poenget er vel at om man sier fra hva man har drømt, får det dokumentert hos politiet osv. Så vil de kanskje etterhvert kunne ta såklate sanndrømte på alvor senere når de ser at disse varlsene faktisk stemmer. Og SÅ kanskje de kan hjelpe med neste "sak".

 

Men dessverre er det jo slik at ingen som har "overnaturlige" evner er interessert i å få verifisert sine evner, av en eller annen merkelig grunn.....

 

Anonym poster: f5f0be07c14a6126463a9f878fa08f7d

 

Hvis alle som har mareritt skulle ringt politiet ville hver gang de drømte ville politiet måttet åpnet egen telefonlinje for dette! Politiet ville hatt fulltidsjobb med å følge opp alle drømmen folk har..

Tror du virkelig politiet ville tatt dette alvorlig? Flere måneder før? I et land hvor vi aldri i våre villeste drømmer hadde kunnet forutse at noe sånt kunne skjedd i vårt trygge lille land?

 

Men nå vet hi at neste gang må hun stole på drømmene sine. Noen har faktisk disse evnene.

Men å si at hi ikke brydde seg om disse barna bare fordi hun ikke visste at dette skulle bli en reell situasjon og gjorde noe med det? Det er lavmål!

 

Vil også legge til at de som ikke opplever eller tror på sånt selv umulig kan klare å sette seg inn i hvordan dette oppleves. Vi blir ikke trodd, folk ler av oss, fnyser, tror vi er gale.. Jeg har ånder i huset mitt, ikke mange trodde meg før de tilslutt viste seg for dem. Først da ble jeg trodd. men du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt gjort narr av pga dette, så fort de liksom skulle understreke noe ift galskap fleipet de med; ja, så kan de bare henge sammen med åndene hos xxx (meg), kommentarer som det.. Men når den ene ånden viste seg for venninna mi (ei av de som trodde minst, og hun kom løpende inn i stua med tårer i øynene og gåsehus på armen, vel, først da fikk pipa en annen lyd..

 

Og dette er venner som jeg har hatt i alt fra 8 til 32 år, hvordan tror dere politiet ville reagert om jeg hadde ringt inn en drøm f.eks, de som ikke kjenner meg??

Endret 13. april 2013 av Sommerfuggel i vinterland

[Anonym bruker]

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

 

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

Du sier jo du viste om det flere månder i forveien. Når en person ikke tror deg dropper du å gjøre noe mer? Da tolker jeg det dit henn at du egentlig ikke viste noen ting, men tolket en rar drøm dit henn i ettertid, eller at du ikke bryr deg særlig mye om en haug med folk, inklusiv tantebarna dine, blir drept.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

 

synes det er tydelig at du aldri har vært i en lignende situasjon før... er du kanskje bitter fordi du mistet noen selv denne dagen? tror du virkelig at et menneskes drøm hadde gjørt at AP hadde avlyst hele turen til utøya?

Muligens ikke, men hun kunne om ikke annet advart ungdomene hun kjente og om de ikke hadde trodd henne kunne hun bestukket dem eller kidnappet dem om så var. Hun kunne stilt seg på brygga og advart hver enkelt som ville ut på øya osv. Å si det til samboeren når hun våkner og så la de tbli med det er å gjøre ingenting. Da konkluderer jeg med at enten lyver hun eller så er hun likegyldig til om det skjer eller ikke.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

men herregud, det er jo enkelt å si NÅ, i dag som vi vet hvordan dette endte!

Utøya-samlinger har vært i årevis, det har aldri vært noe annet enn en samling for politisk interesserte ungdommer som kan komme sammen og kose seg med likesinede. Hvordan i svarte h¤#"te kunne en kvinne i nord ha forhindret dette ved å advare om noe hun hadde drømt?

FOLK VILLE UANSETT IKKE TATT HENNE PÅ ALVOR OM HUN HADDE STÅTT PÅ BRYGGA!

 

Jeg tror du bare kverulerer, gjør deg vanskelig og vrang, eller så er du jævlig bitter over å ha mistet noen på øya og trenger noen å bebreide

 

Anonym poster: f86a3d06f77f53b20497aac1fce3374c

[Tante_Esel]

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

 

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

Du sier jo du viste om det flere månder i forveien. Når en person ikke tror deg dropper du å gjøre noe mer? Da tolker jeg det dit henn at du egentlig ikke viste noen ting, men tolket en rar drøm dit henn i ettertid, eller at du ikke bryr deg særlig mye om en haug med folk, inklusiv tantebarna dine, blir drept.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

 

synes det er tydelig at du aldri har vært i en lignende situasjon før... er du kanskje bitter fordi du mistet noen selv denne dagen? tror du virkelig at et menneskes drøm hadde gjørt at AP hadde avlyst hele turen til utøya?

Muligens ikke, men hun kunne om ikke annet advart ungdomene hun kjente og om de ikke hadde trodd henne kunne hun bestukket dem eller kidnappet dem om så var. Hun kunne stilt seg på brygga og advart hver enkelt som ville ut på øya osv. Å si det til samboeren når hun våkner og så la de tbli med det er å gjøre ingenting. Da konkluderer jeg med at enten lyver hun eller så er hun likegyldig til om det skjer eller ikke.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

men herregud, det er jo enkelt å si NÅ, i dag som vi vet hvordan dette endte!

Utøya-samlinger har vært i årevis, det har aldri vært noe annet enn en samling for politisk interesserte ungdommer som kan komme sammen og kose seg med likesinede. Hvordan i svarte h¤#"te kunne en kvinne i nord ha forhindret dette ved å advare om noe hun hadde drømt?

FOLK VILLE UANSETT IKKE TATT HENNE PÅ ALVOR OM HUN HADDE STÅTT PÅ BRYGGA!

 

Jeg tror du bare kverulerer, gjør deg vanskelig og vrang, eller så er du jævlig bitter over å ha mistet noen på øya og trenger noen å bebreide

 

Anonym poster: f86a3d06f77f53b20497aac1fce3374c

 

WORD!

[Anonym bruker]

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

 

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

 

Anonym poster: 3fe8121d1ccfdda85ee56f8d06eaed10

Du sier jo du viste om det flere månder i forveien. Når en person ikke tror deg dropper du å gjøre noe mer? Da tolker jeg det dit henn at du egentlig ikke viste noen ting, men tolket en rar drøm dit henn i ettertid, eller at du ikke bryr deg særlig mye om en haug med folk, inklusiv tantebarna dine, blir drept.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

 

synes det er tydelig at du aldri har vært i en lignende situasjon før... er du kanskje bitter fordi du mistet noen selv denne dagen? tror du virkelig at et menneskes drøm hadde gjørt at AP hadde avlyst hele turen til utøya?

Muligens ikke, men hun kunne om ikke annet advart ungdomene hun kjente og om de ikke hadde trodd henne kunne hun bestukket dem eller kidnappet dem om så var. Hun kunne stilt seg på brygga og advart hver enkelt som ville ut på øya osv. Å si det til samboeren når hun våkner og så la de tbli med det er å gjøre ingenting. Da konkluderer jeg med at enten lyver hun eller så er hun likegyldig til om det skjer eller ikke.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

men herregud, det er jo enkelt å si NÅ, i dag som vi vet hvordan dette endte!

Utøya-samlinger har vært i årevis, det har aldri vært noe annet enn en samling for politisk interesserte ungdommer som kan komme sammen og kose seg med likesinede. Hvordan i svarte h¤#"te kunne en kvinne i nord ha forhindret dette ved å advare om noe hun hadde drømt?

FOLK VILLE UANSETT IKKE TATT HENNE PÅ ALVOR OM HUN HADDE STÅTT PÅ BRYGGA!

 

Jeg tror du bare kverulerer, gjør deg vanskelig og vrang, eller så er du jævlig bitter over å ha mistet noen på øya og trenger noen å bebreide

 

Anonym poster: f86a3d06f77f53b20497aac1fce3374c

Hvis hun faktisk viste burde hun handlet. Om hun bare hadde et mareritt som hun i ettertid tolket som et varsel er det jo noe annet. Slik regner jeg med at det var hvis hun ikke bare har funnet opp historien, men om hun faktisk viste at det ville skje er det uhyrlig å ikke gjøre alt som står i hennes makt for å hindre det, om så noen ville sakt hun var gal. Alle har drømmer som man i ettertid kan tolke som om de var forvarsler for ting som hender. Sanndrømt er du ikke før drømmene er så klare at du kan forutsi noe før det skjer.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

[Tante_Esel]

ikke bare det å forutse, men også stole på at det er et varsel...

[Pengetreet]

Vi som er sanndrømte og får varsler kan også bli i tvil. Å avfeie det bli en måte å beskytte seg selv på. I ettertid ser man gang på gang at man burde stole på intuisjonen, men der og da kan man kjenne på den indre vissheten komme i konflikt med den rasjonelle hjernen. Har man ikke opplevd det så er det vanskelig å sette seg inn i.

[Anonym bruker]

Vi som er sanndrømte og får varsler kan også bli i tvil. Å avfeie det bli en måte å beskytte seg selv på. I ettertid ser man gang på gang at man burde stole på intuisjonen, men der og da kan man kjenne på den indre vissheten komme i konflikt med den rasjonelle hjernen. Har man ikke opplevd det så er det vanskelig å sette seg inn i.

Om du ikke stoler på "evnene" dine selv kan du i hvertfall ikke regne med at andre tar deg på alvor. Skulle det mot alle ods være noen som har slike evner er det merklig at ingen av dem i det minste skriver ned spådomene sine på en måte som er mulig å etterprøve. Om du har "evne" som ikke kan etterprøves regner jeg ikke med at det er evner i det heletatt.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

[Tante_Esel]

Vi som er sanndrømte og får varsler kan også bli i tvil. Å avfeie det bli en måte å beskytte seg selv på. I ettertid ser man gang på gang at man burde stole på intuisjonen, men der og da kan man kjenne på den indre vissheten komme i konflikt med den rasjonelle hjernen. Har man ikke opplevd det så er det vanskelig å sette seg inn i.

Om du ikke stoler på "evnene" dine selv kan du i hvertfall ikke regne med at andre tar deg på alvor. Skulle det mot alle ods være noen som har slike evner er det merklig at ingen av dem i det minste skriver ned spådomene sine på en måte som er mulig å etterprøve. Om du har "evne" som ikke kan etterprøves regner jeg ikke med at det er evner i det heletatt.

 

Anonym poster: d980a5f7ad2abfd88f3f3c109f9dd40b

 

når det gjelder meg, så er det ikke ofte jeg har sanndrømmer... altså kanskje en gang i året...

og derfor så er det ikke noe jeg stoler fullt på! jeg har heller intuisjonen / kort - som verktøy i hverdagen.

 

om man tror på det eller ei, er opp til hver enkelt person.

 

men hva med f.eks snåsamannen, Gro helen tørum, lilli bendris, osv osv... da? de har jo skrevet ned evnene sine, dokumentert det på tv osv....... mener du at alle skal ha en så stor betydning, bare fordi man er åpen?

jeg tror man har forskjellige formål med livene sine... noen skal kanskje bli store og kjente... mens andre skal arbeide som lysvesner med "mannen i gata"...

 

mennesker er utrustet med valg...