Uenig om abort..

[Anonym bruker]

Vi var uenige han mente at siden han ikke ønsket så skulle han få viljen sin.Det ble sslutt da jeg var 16 uker på vei...har det kjempefint nå far har samvær 3 timer annenhver mnd...prøver å få det til null for han bryr seg ikke noenting.

 

Jeg sa klart ifra hvis jeg ble gravid så skulle jeg ikke ta abort..han visste dette...men jeg har nå ødelagt livet hans...han har klart å gjøre en til gravid 3 mnd etter meg som han heller ikke ønsket.

 

Men for min den var forholdet over da vi ikke ble enige

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?

Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!

 

Det er ikke så ofte jeg blir grundig provosert over noe jeg leser her inne, men det ble jeg nå! JEG var et av disse barna som du mener at ikke burde ha blitt født. Moren min ble uplanlagt gravid, og faren min ville at hun skulle ta abort. Han var forbannet på henne i mange år, så ham første gang da jeg var syv, og har kanskje sett ham en gang i året i snitt siden. Er det trist at faren min ikke bryr seg om meg? Ja, selvsagt, til en viss grad. Har det voldt meg så store problemer at det hadde vært bedre for meg å ikke bli født? NEI, og du er frekkere enn jeg kan få uttrykt som våger å antyde noe slikt! Jeg vokste opp med en fantastisk mor som aldri lot meg tvile på at hun elsket meg høyest i verden. Siden fikk jeg en stefar som stilte 100 % opp for meg, også etter at han ble far til mine to halvsøsken, som jeg elsket fra første stund. Den biologiske faren min gled langt bort i bevisstheten min i lange perioder. Av og til stakk det litt å tenke på at han bryde seg så lite om meg, men identitetsfølelsen og selvfølelsen min var aldri i fare.

 

Hvordan livet mitt ble? Vel, de 30 årene jeg har levd til nå har alt i alt vært veldig fine! Jeg hadde en trygg og god barndom, og en ungdomstid med den type utfordringer de fleste møter, men med en flott familie og gode venner i ryggen. Jeg fikk meg en god utdannelse, traff en flott mann i studietiden, og er nå gift og har to, snart tre, flotte barn. Jeg elsker livet mitt!

 

Mener du virkelig at det hadde vært bedre for meg å slippe å bli født fordi faren min var en umoden egoist? For det var det han var. Nå bryr jeg meg ingen ting om ham. Han bidro med noen gener, men alt det andre er det andre mennesker som har bidratt med.

 

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å holde slike nazimeninger for deg selv i fremtiden. Skam deg!

 

Anonym poster: 3e4bf5a5408efa42a692950bd830cdce

 

???

 

Jeg mener at å bli gravid med viten og vilje når man VET at mannen ikke vil ha barnet er idioti! Og det er jo tydelig at skoen trykker litt hos deg også...

 

Og du vet forresten ikke noe om hvordan jeg har hatt det i oppveksten, men det gidder jeg ikke å gå inn på heller, det er en privatsak og hører ikke hjemme med nick inne på dib.

 

Og om jeg tror abort er enkelt, og at det er enkelt for meg? Nei, langt ifra! Jeg tok abort da jeg var 19, og det var alt annet enn enkelt. Passet derfor veldig godt på å bruke prevensjon etter det, og de barna jeg har var planlagt, ønsket av begge og høyt elsket!

 

Hvis jeg hadde vært 19 hadde jeg godt mulig tatt abort men ikke når jeg er 28.

Jeg som skrev dette..jeg visste ikke at han ikke ville ha barn jeg gikk på p piller men hadde samtale med han før jeg ble gravid at vvks jeg ble gravid at jeg ikke kom til å ta abort. Da mener ikke jeg at jeg har gjort noe galt...

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Men da har du heller ikke lurt noen, og da hadde han ansvaret for å beskytte seg selv. Om han visste at du ville ha barn og ikke kom til å ta abort om du ble gravid, så er det etter min mening hans ansvar å beskytte seg.

 

Men det jeg vil frem til angående meg selv, er at jeg ikke hadde gjort det... Da hadde jeg heller venta på den rette, og fått ett barn med en som VILLE ha barn.

 

Ideelt sett hadde jwg og ønsket det jeg og. Men han sa ikke at han ikke ville men øsnket barn. Tror han fikk kalde føtter etter han var utro og skulle ha to barn. ..

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

[Har en farlig sexy mann]

Vi var uenige han mente at siden han ikke ønsket så skulle han få viljen sin.Det ble sslutt da jeg var 16 uker på vei...har det kjempefint nå far har samvær 3 timer annenhver mnd...prøver å få det til null for han bryr seg ikke noenting.

 

Jeg sa klart ifra hvis jeg ble gravid så skulle jeg ikke ta abort..han visste dette...men jeg har nå ødelagt livet hans...han har klart å gjøre en til gravid 3 mnd etter meg som han heller ikke ønsket.

 

Men for min den var forholdet over da vi ikke ble enige

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?

Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!

 

Det er ikke så ofte jeg blir grundig provosert over noe jeg leser her inne, men det ble jeg nå! JEG var et av disse barna som du mener at ikke burde ha blitt født. Moren min ble uplanlagt gravid, og faren min ville at hun skulle ta abort. Han var forbannet på henne i mange år, så ham første gang da jeg var syv, og har kanskje sett ham en gang i året i snitt siden. Er det trist at faren min ikke bryr seg om meg? Ja, selvsagt, til en viss grad. Har det voldt meg så store problemer at det hadde vært bedre for meg å ikke bli født? NEI, og du er frekkere enn jeg kan få uttrykt som våger å antyde noe slikt! Jeg vokste opp med en fantastisk mor som aldri lot meg tvile på at hun elsket meg høyest i verden. Siden fikk jeg en stefar som stilte 100 % opp for meg, også etter at han ble far til mine to halvsøsken, som jeg elsket fra første stund. Den biologiske faren min gled langt bort i bevisstheten min i lange perioder. Av og til stakk det litt å tenke på at han bryde seg så lite om meg, men identitetsfølelsen og selvfølelsen min var aldri i fare.

 

Hvordan livet mitt ble? Vel, de 30 årene jeg har levd til nå har alt i alt vært veldig fine! Jeg hadde en trygg og god barndom, og en ungdomstid med den type utfordringer de fleste møter, men med en flott familie og gode venner i ryggen. Jeg fikk meg en god utdannelse, traff en flott mann i studietiden, og er nå gift og har to, snart tre, flotte barn. Jeg elsker livet mitt!

 

Mener du virkelig at det hadde vært bedre for meg å slippe å bli født fordi faren min var en umoden egoist? For det var det han var. Nå bryr jeg meg ingen ting om ham. Han bidro med noen gener, men alt det andre er det andre mennesker som har bidratt med.

 

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å holde slike nazimeninger for deg selv i fremtiden. Skam deg!

 

Anonym poster: 3e4bf5a5408efa42a692950bd830cdce

 

???

 

Jeg mener at å bli gravid med viten og vilje når man VET at mannen ikke vil ha barnet er idioti! Og det er jo tydelig at skoen trykker litt hos deg også...

 

At skoen trykker? Hva var det for en usaklighet? Det har vært full enighet mellom mannen min og meg alle de tre gangene vi har gått inn for å få barn, så jeg følte meg ikke særlig truffet, nei. Heller ikke moren min ble gravid "med vilje", så du kan bare kutte ut frekkhetene!

 

Selvsagt er det å "lure" en mann til å bli far helt forkastelig. Det forsvarer jeg ikke et øyeblikk. Men å si at de barna som blir unnfanget på den måten ville hatt bedre av å ikke bli født - DET er rett og slett motbydelig! Mors umoralske handlinger er en ting, men det påvirker da ikke barnets menneskeverd!

 

Anonym poster: 3e4bf5a5408efa42a692950bd830cdce

 

Har ikke sagt at barna hadde hatt det best av å IKKE blitt født, jeg har sagt at det er urettferdig ovenfor ett barn å bli gravid og sette det til verden med den viten at far ikke viile ha det fra starten av. Ikke at hun MÅ gå å ta abort.

 

Jeg er ikke FOR abort, jeg er FOR prevensjon og TO foreldre. Sammen eller ei...

[Anonym bruker]

HVOR STÅR DET AT BARN UTEN EN FAR BURDE VÆRT ABORTERTE??? Herregud, det har jeg da aldri sagt!!!

 

Jeg sier at jeg forstår ikke at dere blir gravide med OVERLEGG med en mann som ikke vil ha barn! Det er utrolig egoistisk!! Det hadde jeg aldri gjort! Herregud, dere er jammen noe for dere selv...

 

Men du skriver "Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!"

 

Greit, så mener du (heldigvis) ikke at barn bør slippe å bli født hvis der ikke er en far inne i bildet. Flott. Men du mener at de ikke får et fullverdig godt liv? At livene deres blir fattigere, dårligere eller på et eller annet vis mer mangelfulle enn barn med to foreldre? For det er virkelig det du formidler med det utsagnet der.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

[Gjest meg&mini]

Jepp. Vi var enige om at jeg skulle ta abort, om jeg ble gravid.

Da jeg ble gravid klarte jeg ikke å tenke på å gjennomføre aborten engang.

Det var uaktuelt å fjerne det som gav meg magesmerter, kvalme, ømme pupper og andre tegn. Skulle det bare forsvinne? Jeg hadde noe inni meg som jeg merket var der

 

Jeg visste at jeg hadde angret til mine siste dager og bestemte meg for å beholde. Etterhvert begynte han også å glede seg, selv om det tok sin tid.

Vi har hatt mye fram og tilbake i forholdet, men har det bedre nå enn noen gang. Tviler på at valget mitt er grunnen til det de dårlige periodene.

Han elsker barnet sitt mer enn alt i verden og er en utrolig bra pappa:) det var ikke spesielt passende for oss å få baby på den tiden, men vi fikk på en måte det barnet vi ikke visste at vi ønsket oss..

 

Vi venter nå vårt andre barn sammen som er like ønsket av begge to.

 

Jeg har ikke peiling på hvor mange menn som ikke har ønsket at kjæresten skal beholde. Alle er pappaer på heltid den dag i dag.

De aller aller fleste angrer ikke på at de har fått barn, men du kan faktisk ende opp med å angre på det barnet du aldri fikk.

 

Jeg synes man ikke skal ta abort dersom man ikke er 100 % sikker på at det er det man vil.

Er han en skikkelig fyr så kommer han nok til å bli veldig veldig glad i ungen sin:)

Lykke til HI:) Håper det ordner seg!

[Anonym bruker]

Vi var uenige han mente at siden han ikke ønsket så skulle han få viljen sin.Det ble sslutt da jeg var 16 uker på vei...har det kjempefint nå far har samvær 3 timer annenhver mnd...prøver å få det til null for han bryr seg ikke noenting.

 

Jeg sa klart ifra hvis jeg ble gravid så skulle jeg ikke ta abort..han visste dette...men jeg har nå ødelagt livet hans...han har klart å gjøre en til gravid 3 mnd etter meg som han heller ikke ønsket.

 

Men for min den var forholdet over da vi ikke ble enige

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?

Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!

 

Det er ikke så ofte jeg blir grundig provosert over noe jeg leser her inne, men det ble jeg nå! JEG var et av disse barna som du mener at ikke burde ha blitt født. Moren min ble uplanlagt gravid, og faren min ville at hun skulle ta abort. Han var forbannet på henne i mange år, så ham første gang da jeg var syv, og har kanskje sett ham en gang i året i snitt siden. Er det trist at faren min ikke bryr seg om meg? Ja, selvsagt, til en viss grad. Har det voldt meg så store problemer at det hadde vært bedre for meg å ikke bli født? NEI, og du er frekkere enn jeg kan få uttrykt som våger å antyde noe slikt! Jeg vokste opp med en fantastisk mor som aldri lot meg tvile på at hun elsket meg høyest i verden. Siden fikk jeg en stefar som stilte 100 % opp for meg, også etter at han ble far til mine to halvsøsken, som jeg elsket fra første stund. Den biologiske faren min gled langt bort i bevisstheten min i lange perioder. Av og til stakk det litt å tenke på at han bryde seg så lite om meg, men identitetsfølelsen og selvfølelsen min var aldri i fare.

 

Hvordan livet mitt ble? Vel, de 30 årene jeg har levd til nå har alt i alt vært veldig fine! Jeg hadde en trygg og god barndom, og en ungdomstid med den type utfordringer de fleste møter, men med en flott familie og gode venner i ryggen. Jeg fikk meg en god utdannelse, traff en flott mann i studietiden, og er nå gift og har to, snart tre, flotte barn. Jeg elsker livet mitt!

 

Mener du virkelig at det hadde vært bedre for meg å slippe å bli født fordi faren min var en umoden egoist? For det var det han var. Nå bryr jeg meg ingen ting om ham. Han bidro med noen gener, men alt det andre er det andre mennesker som har bidratt med.

 

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å holde slike nazimeninger for deg selv i fremtiden. Skam deg!

 

Anonym poster: 3e4bf5a5408efa42a692950bd830cdce

 

???

 

Jeg mener at å bli gravid med viten og vilje når man VET at mannen ikke vil ha barnet er idioti! Og det er jo tydelig at skoen trykker litt hos deg også...

 

At skoen trykker? Hva var det for en usaklighet? Det har vært full enighet mellom mannen min og meg alle de tre gangene vi har gått inn for å få barn, så jeg følte meg ikke særlig truffet, nei. Heller ikke moren min ble gravid "med vilje", så du kan bare kutte ut frekkhetene!

 

Selvsagt er det å "lure" en mann til å bli far helt forkastelig. Det forsvarer jeg ikke et øyeblikk. Men å si at de barna som blir unnfanget på den måten ville hatt bedre av å ikke bli født - DET er rett og slett motbydelig! Mors umoralske handlinger er en ting, men det påvirker da ikke barnets menneskeverd!

 

Anonym poster: 3e4bf5a5408efa42a692950bd830cdce

 

Har ikke sagt at barna hadde hatt det best av å IKKE blitt født, jeg har sagt at det er urettferdig ovenfor ett barn å bli gravid og sette det til verden med den viten at far ikke viile ha det fra starten av. Ikke at hun MÅ gå å ta abort.

 

Jeg er ikke FOR abort, jeg er FOR prevensjon og TO foreldre. Sammen eller ei...

 

Hvorfor er det urettferdig? Ved å si at det er urettferdig, sier du også at man tilbyr dem noe dårligere. Det er der jeg er uenig, det behøver på ingen måte å være noe som helst mangelfult over å kun tilby et barn bare mor. Eller bare far, for den saks skyld.

(og for ordens skyld føler jeg meg ikke truffet, jeg har mann og planlagte barn).

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

[Gjest meg&mini]

Vi var uenige han mente at siden han ikke ønsket så skulle han få viljen sin.Det ble sslutt da jeg var 16 uker på vei...har det kjempefint nå far har samvær 3 timer annenhver mnd...prøver å få det til null for han bryr seg ikke noenting.

 

Jeg sa klart ifra hvis jeg ble gravid så skulle jeg ikke ta abort..han visste dette...men jeg har nå ødelagt livet hans...han har klart å gjøre en til gravid 3 mnd etter meg som han heller ikke ønsket.

 

Men for min den var forholdet over da vi ikke ble enige

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Da burde han tatt mer ansvar for å prøve å forhindre at du ble gravid. It takes two to tango:) Så bra at det ordnet seg for deg og ungen din:)))

[Har en farlig sexy mann]

HVOR STÅR DET AT BARN UTEN EN FAR BURDE VÆRT ABORTERTE??? Herregud, det har jeg da aldri sagt!!!

 

Jeg sier at jeg forstår ikke at dere blir gravide med OVERLEGG med en mann som ikke vil ha barn! Det er utrolig egoistisk!! Det hadde jeg aldri gjort! Herregud, dere er jammen noe for dere selv...

 

Men du skriver "Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!"

 

Greit, så mener du (heldigvis) ikke at barn bør slippe å bli født hvis der ikke er en far inne i bildet. Flott. Men du mener at de ikke får et fullverdig godt liv? At livene deres blir fattigere, dårligere eller på et eller annet vis mer mangelfulle enn barn med to foreldre? For det er virkelig det du formidler med det utsagnet der.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

Jeg må bare smette inn og fortelle at min eldste sønn har hatt store problemer med å ikke ha noe kontakt med sin far. Han er nå ni år, og har slitt med dette siden han var liten.. Men nå har de heldigvis begynt å knytte bånd, og det ser lysere ut for eldstegull her.. Men da jeg ble gravid var vi begge to veldig glade og gleda oss veldig til å bli foreldre. Da det ble slutt, så gadd han ikke å ha så mye med ungen å gjøre heller.. Så jeg snakker av erfaring både for MIN del og for min eldste sønn sin del. Å vokse opp uten en forelder tilstede er faktisk ikke bare bare..

[Anonym bruker]

HVOR STÅR DET AT BARN UTEN EN FAR BURDE VÆRT ABORTERTE??? Herregud, det har jeg da aldri sagt!!!

 

Jeg sier at jeg forstår ikke at dere blir gravide med OVERLEGG med en mann som ikke vil ha barn! Det er utrolig egoistisk!! Det hadde jeg aldri gjort! Herregud, dere er jammen noe for dere selv...

 

Men du skriver "Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!"

 

Greit, så mener du (heldigvis) ikke at barn bør slippe å bli født hvis der ikke er en far inne i bildet. Flott. Men du mener at de ikke får et fullverdig godt liv? At livene deres blir fattigere, dårligere eller på et eller annet vis mer mangelfulle enn barn med to foreldre? For det er virkelig det du formidler med det utsagnet der.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

Jeg må bare smette inn og fortelle at min eldste sønn har hatt store problemer med å ikke ha noe kontakt med sin far. Han er nå ni år, og har slitt med dette siden han var liten.. Men nå har de heldigvis begynt å knytte bånd, og det ser lysere ut for eldstegull her.. Men da jeg ble gravid var vi begge to veldig glade og gleda oss veldig til å bli foreldre. Da det ble slutt, så gadd han ikke å ha så mye med ungen å gjøre heller.. Så jeg snakker av erfaring både for MIN del og for min eldste sønn sin del. Å vokse opp uten en forelder tilstede er faktisk ikke bare bare..

 

Ja, for NOEN kan det sikkert oppleves som et problem. Men derfra, fra at du og din sønn har én opplevelse, til å trekke en så generell slutning som du gjør, det er ganske drøyt langt. Jeg har også mine erfaringer og som lærer har jeg også innblikk i andres erfaringer. Jeg ser at det KAN være et problem, men også at det over hodet ikke behøver å være det.

 

 

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

[Har en farlig sexy mann]

HVOR STÅR DET AT BARN UTEN EN FAR BURDE VÆRT ABORTERTE??? Herregud, det har jeg da aldri sagt!!!

 

Jeg sier at jeg forstår ikke at dere blir gravide med OVERLEGG med en mann som ikke vil ha barn! Det er utrolig egoistisk!! Det hadde jeg aldri gjort! Herregud, dere er jammen noe for dere selv...

 

Men du skriver "Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!"

 

Greit, så mener du (heldigvis) ikke at barn bør slippe å bli født hvis der ikke er en far inne i bildet. Flott. Men du mener at de ikke får et fullverdig godt liv? At livene deres blir fattigere, dårligere eller på et eller annet vis mer mangelfulle enn barn med to foreldre? For det er virkelig det du formidler med det utsagnet der.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

Jeg må bare smette inn og fortelle at min eldste sønn har hatt store problemer med å ikke ha noe kontakt med sin far. Han er nå ni år, og har slitt med dette siden han var liten.. Men nå har de heldigvis begynt å knytte bånd, og det ser lysere ut for eldstegull her.. Men da jeg ble gravid var vi begge to veldig glade og gleda oss veldig til å bli foreldre. Da det ble slutt, så gadd han ikke å ha så mye med ungen å gjøre heller.. Så jeg snakker av erfaring både for MIN del og for min eldste sønn sin del. Å vokse opp uten en forelder tilstede er faktisk ikke bare bare..

 

Ja, for NOEN kan det sikkert oppleves som et problem. Men derfra, fra at du og din sønn har én opplevelse, til å trekke en så generell slutning som du gjør, det er ganske drøyt langt. Jeg har også mine erfaringer og som lærer har jeg også innblikk i andres erfaringer. Jeg ser at det KAN være et problem, men også at det over hodet ikke behøver å være det.

 

 

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

Jeg jobber også med barn, og trekker ikke denne slutningen bare fra mitt eget hode.Jeg har også vokst opp uten en far i livet fra jeg var 8-20, så i vårt tilfelle har vi TO opplevelser.

 

Men for all del... om noen vil bli gravide med den viten at far ikke er tilstede, så kjør på. Jeg sier bare at det hadde jeg ALDRI gjort..!

[Anonym bruker]

HVOR STÅR DET AT BARN UTEN EN FAR BURDE VÆRT ABORTERTE??? Herregud, det har jeg da aldri sagt!!!

 

Jeg sier at jeg forstår ikke at dere blir gravide med OVERLEGG med en mann som ikke vil ha barn! Det er utrolig egoistisk!! Det hadde jeg aldri gjort! Herregud, dere er jammen noe for dere selv...

 

Men du skriver "Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!"

 

Greit, så mener du (heldigvis) ikke at barn bør slippe å bli født hvis der ikke er en far inne i bildet. Flott. Men du mener at de ikke får et fullverdig godt liv? At livene deres blir fattigere, dårligere eller på et eller annet vis mer mangelfulle enn barn med to foreldre? For det er virkelig det du formidler med det utsagnet der.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

Jeg må bare smette inn og fortelle at min eldste sønn har hatt store problemer med å ikke ha noe kontakt med sin far. Han er nå ni år, og har slitt med dette siden han var liten.. Men nå har de heldigvis begynt å knytte bånd, og det ser lysere ut for eldstegull her.. Men da jeg ble gravid var vi begge to veldig glade og gleda oss veldig til å bli foreldre. Da det ble slutt, så gadd han ikke å ha så mye med ungen å gjøre heller.. Så jeg snakker av erfaring både for MIN del og for min eldste sønn sin del. Å vokse opp uten en forelder tilstede er faktisk ikke bare bare..

 

Ja, for NOEN kan det sikkert oppleves som et problem. Men derfra, fra at du og din sønn har én opplevelse, til å trekke en så generell slutning som du gjør, det er ganske drøyt langt. Jeg har også mine erfaringer og som lærer har jeg også innblikk i andres erfaringer. Jeg ser at det KAN være et problem, men også at det over hodet ikke behøver å være det.

 

 

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

Jeg jobber også med barn, og trekker ikke denne slutningen bare fra mitt eget hode.Jeg har også vokst opp uten en far i livet fra jeg var 8-20, så i vårt tilfelle har vi TO opplevelser.

 

Men for all del... om noen vil bli gravide med den viten at far ikke er tilstede, så kjør på. Jeg sier bare at det hadde jeg ALDRI gjort..!

 

 

Ja men da ser du jo, jeg har vokst opp uten far (og hele tiden visst at han ikke var interessert) og aldri hatt problemer med det. Du har vokst opp uten far og hatt problemer med det. Jeg vil anta at du vil finne like stor variasjon blant alle som har vokst opp med kun en forelder, og mange faktorer spiller inn (som gener/psyke, omsorgspersoner, miljø osv).

 

Og for all del, jeg skjønner at en som har følt det som deg ikke selv ville satt barn til verden alene. Men å antyde, som du har gjort, på generell basis at det er noe mangelfult og identitetsforvirrende ved alle disse barnas oppvekst, DET synes jeg er drøyt.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

[Anonym bruker]

Slik jeg ser det: Abort er ikke prevensjon.. Om dere hadde ubeskyttet sex, så viste dere begge at det var en risiko for at det ble barn ut av dette. Med andre ord, så har dere valgt å få et eventuelt barn!

 

Anonym poster: cbf20d1674afd949648747788a291327

[Anonym bruker]

HVOR STÅR DET AT BARN UTEN EN FAR BURDE VÆRT ABORTERTE??? Herregud, det har jeg da aldri sagt!!!

 

Jeg sier at jeg forstår ikke at dere blir gravide med OVERLEGG med en mann som ikke vil ha barn! Det er utrolig egoistisk!! Det hadde jeg aldri gjort! Herregud, dere er jammen noe for dere selv...

 

Men du skriver "Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!"

 

Greit, så mener du (heldigvis) ikke at barn bør slippe å bli født hvis der ikke er en far inne i bildet. Flott. Men du mener at de ikke får et fullverdig godt liv? At livene deres blir fattigere, dårligere eller på et eller annet vis mer mangelfulle enn barn med to foreldre? For det er virkelig det du formidler med det utsagnet der.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

Jeg må bare smette inn og fortelle at min eldste sønn har hatt store problemer med å ikke ha noe kontakt med sin far. Han er nå ni år, og har slitt med dette siden han var liten.. Men nå har de heldigvis begynt å knytte bånd, og det ser lysere ut for eldstegull her.. Men da jeg ble gravid var vi begge to veldig glade og gleda oss veldig til å bli foreldre. Da det ble slutt, så gadd han ikke å ha så mye med ungen å gjøre heller.. Så jeg snakker av erfaring både for MIN del og for min eldste sønn sin del. Å vokse opp uten en forelder tilstede er faktisk ikke bare bare..

 

Ja, for NOEN kan det sikkert oppleves som et problem. Men derfra, fra at du og din sønn har én opplevelse, til å trekke en så generell slutning som du gjør, det er ganske drøyt langt. Jeg har også mine erfaringer og som lærer har jeg også innblikk i andres erfaringer. Jeg ser at det KAN være et problem, men også at det over hodet ikke behøver å være det.

 

 

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

Jeg jobber også med barn, og trekker ikke denne slutningen bare fra mitt eget hode.Jeg har også vokst opp uten en far i livet fra jeg var 8-20, så i vårt tilfelle har vi TO opplevelser.

 

Men for all del... om noen vil bli gravide med den viten at far ikke er tilstede, så kjør på. Jeg sier bare at det hadde jeg ALDRI gjort..!

 

Men vil du si at du hadde tatt abort om du var meg? Fordi far ikke ønsker dette barnet og vi ikke vet hvordan fremtiden blir? Han har ikke truet med å forlate meg eller noe sånt, bare sagt at det er ikke bra for forholdet å beholde et barn som ikke begge vil ha. Men er det noe bedre for forholdet å ta vekk et barn som den ene ønsker seg?

 

Anonym poster: ae2d2326a591ae3e0e3fcb76e6e1069e

[Har en farlig sexy mann]

HVOR STÅR DET AT BARN UTEN EN FAR BURDE VÆRT ABORTERTE??? Herregud, det har jeg da aldri sagt!!!

 

Jeg sier at jeg forstår ikke at dere blir gravide med OVERLEGG med en mann som ikke vil ha barn! Det er utrolig egoistisk!! Det hadde jeg aldri gjort! Herregud, dere er jammen noe for dere selv...

 

Men du skriver "Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!"

 

Greit, så mener du (heldigvis) ikke at barn bør slippe å bli født hvis der ikke er en far inne i bildet. Flott. Men du mener at de ikke får et fullverdig godt liv? At livene deres blir fattigere, dårligere eller på et eller annet vis mer mangelfulle enn barn med to foreldre? For det er virkelig det du formidler med det utsagnet der.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

Jeg må bare smette inn og fortelle at min eldste sønn har hatt store problemer med å ikke ha noe kontakt med sin far. Han er nå ni år, og har slitt med dette siden han var liten.. Men nå har de heldigvis begynt å knytte bånd, og det ser lysere ut for eldstegull her.. Men da jeg ble gravid var vi begge to veldig glade og gleda oss veldig til å bli foreldre. Da det ble slutt, så gadd han ikke å ha så mye med ungen å gjøre heller.. Så jeg snakker av erfaring både for MIN del og for min eldste sønn sin del. Å vokse opp uten en forelder tilstede er faktisk ikke bare bare..

 

Ja, for NOEN kan det sikkert oppleves som et problem. Men derfra, fra at du og din sønn har én opplevelse, til å trekke en så generell slutning som du gjør, det er ganske drøyt langt. Jeg har også mine erfaringer og som lærer har jeg også innblikk i andres erfaringer. Jeg ser at det KAN være et problem, men også at det over hodet ikke behøver å være det.

 

 

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

Jeg jobber også med barn, og trekker ikke denne slutningen bare fra mitt eget hode.Jeg har også vokst opp uten en far i livet fra jeg var 8-20, så i vårt tilfelle har vi TO opplevelser.

 

Men for all del... om noen vil bli gravide med den viten at far ikke er tilstede, så kjør på. Jeg sier bare at det hadde jeg ALDRI gjort..!

 

 

Ja men da ser du jo, jeg har vokst opp uten far (og hele tiden visst at han ikke var interessert) og aldri hatt problemer med det. Du har vokst opp uten far og hatt problemer med det. Jeg vil anta at du vil finne like stor variasjon blant alle som har vokst opp med kun en forelder, og mange faktorer spiller inn (som gener/psyke, omsorgspersoner, miljø osv).

 

Og for all del, jeg skjønner at en som har følt det som deg ikke selv ville satt barn til verden alene. Men å antyde, som du har gjort, på generell basis at det er noe mangelfult og identitetsforvirrende ved alle disse barnas oppvekst, DET synes jeg er drøyt.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

Hvorfor er det drøyt? Vi alle identifiserer oss jo med de som står oss nærmest. Jeg identifiserer meg med både mor, far og besteforeldre. Om jeg ikke hadde hatt den biten fra farssiden i det hele tatt hadde jeg hatt ett tomrom i meg.

 

En av mine nære venner er resultat av en ons i Spania, og han har aldri visst hvem faren er. Han synes det er fryktelig trist... Det er mange mange slike tilfeller rundt oss. Men jeg er jo glad for at det har gått så bra for deg, det hadde jo vært grusomt om alle oss "farløse" i oppveksten hadde hatt store problemer. Jeg ble hvertfall utagerende i tenårene, og det var nok mye mer enn det som var vanlig rundt oss..

[Har en farlig sexy mann]

HVOR STÅR DET AT BARN UTEN EN FAR BURDE VÆRT ABORTERTE??? Herregud, det har jeg da aldri sagt!!!

 

Jeg sier at jeg forstår ikke at dere blir gravide med OVERLEGG med en mann som ikke vil ha barn! Det er utrolig egoistisk!! Det hadde jeg aldri gjort! Herregud, dere er jammen noe for dere selv...

 

Men du skriver "Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!"

 

Greit, så mener du (heldigvis) ikke at barn bør slippe å bli født hvis der ikke er en far inne i bildet. Flott. Men du mener at de ikke får et fullverdig godt liv? At livene deres blir fattigere, dårligere eller på et eller annet vis mer mangelfulle enn barn med to foreldre? For det er virkelig det du formidler med det utsagnet der.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

Jeg må bare smette inn og fortelle at min eldste sønn har hatt store problemer med å ikke ha noe kontakt med sin far. Han er nå ni år, og har slitt med dette siden han var liten.. Men nå har de heldigvis begynt å knytte bånd, og det ser lysere ut for eldstegull her.. Men da jeg ble gravid var vi begge to veldig glade og gleda oss veldig til å bli foreldre. Da det ble slutt, så gadd han ikke å ha så mye med ungen å gjøre heller.. Så jeg snakker av erfaring både for MIN del og for min eldste sønn sin del. Å vokse opp uten en forelder tilstede er faktisk ikke bare bare..

 

Ja, for NOEN kan det sikkert oppleves som et problem. Men derfra, fra at du og din sønn har én opplevelse, til å trekke en så generell slutning som du gjør, det er ganske drøyt langt. Jeg har også mine erfaringer og som lærer har jeg også innblikk i andres erfaringer. Jeg ser at det KAN være et problem, men også at det over hodet ikke behøver å være det.

 

 

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

Jeg jobber også med barn, og trekker ikke denne slutningen bare fra mitt eget hode.Jeg har også vokst opp uten en far i livet fra jeg var 8-20, så i vårt tilfelle har vi TO opplevelser.

 

Men for all del... om noen vil bli gravide med den viten at far ikke er tilstede, så kjør på. Jeg sier bare at det hadde jeg ALDRI gjort..!

 

Men vil du si at du hadde tatt abort om du var meg? Fordi far ikke ønsker dette barnet og vi ikke vet hvordan fremtiden blir? Han har ikke truet med å forlate meg eller noe sånt, bare sagt at det er ikke bra for forholdet å beholde et barn som ikke begge vil ha. Men er det noe bedre for forholdet å ta vekk et barn som den ene ønsker seg?

 

Anonym poster: ae2d2326a591ae3e0e3fcb76e6e1069e

 

Nei, jeg hadde ikke tatt abort om jeg var deg. Nå er du gravid, og det er til syvende og sist DIN avgjørelse. Du skal ikke gjøre noe du ikke vil! Du har nok misforstått meg, og jeg har kanskje ikke vært så god til å forklare hva jeg mener (med ammetåka), jeg sa bare i sted at jeg hadde nok ikke kommet til å blitt gravid i det hele tatt.

 

Men nå er du det, og gratulerer med spiren <3

 

Nei, det er ikke bedre for forholdet å ta abort heller, men jeg skrev også til deg i sted at om han er helt sikker på at han ikke vil ha noe barn, så må du være mentalt forberedt på en tøff tid. Det er ikke bare bare å gå gravid, og om du skal gå å være usikker på forholdet så blir det enda verre for deg. Jeg ønsker det beste for deg og barnet ditt, og jeg håper det går bra og at han også ser gleden av å ha ett barn, for det finnes ikke noe større i hele verden <3

[Gilette]

HVOR STÅR DET AT BARN UTEN EN FAR BURDE VÆRT ABORTERTE??? Herregud, det har jeg da aldri sagt!!!

 

Jeg sier at jeg forstår ikke at dere blir gravide med OVERLEGG med en mann som ikke vil ha barn! Det er utrolig egoistisk!! Det hadde jeg aldri gjort! Herregud, dere er jammen noe for dere selv...

 

Hun skriver da at hun gikk på pillen, ikke akkurat med overlegg

[Har en farlig sexy mann]

HVOR STÅR DET AT BARN UTEN EN FAR BURDE VÆRT ABORTERTE??? Herregud, det har jeg da aldri sagt!!!

 

Jeg sier at jeg forstår ikke at dere blir gravide med OVERLEGG med en mann som ikke vil ha barn! Det er utrolig egoistisk!! Det hadde jeg aldri gjort! Herregud, dere er jammen noe for dere selv...

 

Hun skriver da at hun gikk på pillen, ikke akkurat med overlegg

 

Nope, hun skriver i hovedinnlegget at hun ikke brukte prevensjon.

[Anonym bruker]

HVOR STÅR DET AT BARN UTEN EN FAR BURDE VÆRT ABORTERTE??? Herregud, det har jeg da aldri sagt!!!

 

Jeg sier at jeg forstår ikke at dere blir gravide med OVERLEGG med en mann som ikke vil ha barn! Det er utrolig egoistisk!! Det hadde jeg aldri gjort! Herregud, dere er jammen noe for dere selv...

 

Men du skriver "Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!"

 

Greit, så mener du (heldigvis) ikke at barn bør slippe å bli født hvis der ikke er en far inne i bildet. Flott. Men du mener at de ikke får et fullverdig godt liv? At livene deres blir fattigere, dårligere eller på et eller annet vis mer mangelfulle enn barn med to foreldre? For det er virkelig det du formidler med det utsagnet der.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

Jeg må bare smette inn og fortelle at min eldste sønn har hatt store problemer med å ikke ha noe kontakt med sin far. Han er nå ni år, og har slitt med dette siden han var liten.. Men nå har de heldigvis begynt å knytte bånd, og det ser lysere ut for eldstegull her.. Men da jeg ble gravid var vi begge to veldig glade og gleda oss veldig til å bli foreldre. Da det ble slutt, så gadd han ikke å ha så mye med ungen å gjøre heller.. Så jeg snakker av erfaring både for MIN del og for min eldste sønn sin del. Å vokse opp uten en forelder tilstede er faktisk ikke bare bare..

 

Jeg mistet faren min i en ulykke når jeg var liten, ting kan skje.

Vi er alle forskjellige, men jo mine særkullsbarn har god kontakt med sin far og vi bor bare fem min gange fra hverandre.

Tok jeg skade av å ikke ha en farsfigur? Neppe. Tok mine brødre skade av det? Neppe.

 

 

Anonym poster: be5f8fb0bd340eae5f519e5d211acc03

[Anonym bruker]

HVOR STÅR DET AT BARN UTEN EN FAR BURDE VÆRT ABORTERTE??? Herregud, det har jeg da aldri sagt!!!

 

Jeg sier at jeg forstår ikke at dere blir gravide med OVERLEGG med en mann som ikke vil ha barn! Det er utrolig egoistisk!! Det hadde jeg aldri gjort! Herregud, dere er jammen noe for dere selv...

 

Hun skriver da at hun gikk på pillen, ikke akkurat med overlegg

 

Nope, hun skriver i hovedinnlegget at hun ikke brukte prevensjon.

DE brukte ikke prevensjon, det går like mye på han som på henne, han viste da at hun ikke brukte prevensjon, så jeg kan ikke forstå hva du mener med "overlegg"

 

Anonym poster: cbf20d1674afd949648747788a291327

[Har en farlig sexy mann]

HVOR STÅR DET AT BARN UTEN EN FAR BURDE VÆRT ABORTERTE??? Herregud, det har jeg da aldri sagt!!!

 

Jeg sier at jeg forstår ikke at dere blir gravide med OVERLEGG med en mann som ikke vil ha barn! Det er utrolig egoistisk!! Det hadde jeg aldri gjort! Herregud, dere er jammen noe for dere selv...

 

Men du skriver "Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!"

 

Greit, så mener du (heldigvis) ikke at barn bør slippe å bli født hvis der ikke er en far inne i bildet. Flott. Men du mener at de ikke får et fullverdig godt liv? At livene deres blir fattigere, dårligere eller på et eller annet vis mer mangelfulle enn barn med to foreldre? For det er virkelig det du formidler med det utsagnet der.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

Jeg må bare smette inn og fortelle at min eldste sønn har hatt store problemer med å ikke ha noe kontakt med sin far. Han er nå ni år, og har slitt med dette siden han var liten.. Men nå har de heldigvis begynt å knytte bånd, og det ser lysere ut for eldstegull her.. Men da jeg ble gravid var vi begge to veldig glade og gleda oss veldig til å bli foreldre. Da det ble slutt, så gadd han ikke å ha så mye med ungen å gjøre heller.. Så jeg snakker av erfaring både for MIN del og for min eldste sønn sin del. Å vokse opp uten en forelder tilstede er faktisk ikke bare bare..

 

Jeg mistet faren min i en ulykke når jeg var liten, ting kan skje.

Vi er alle forskjellige, men jo mine særkullsbarn har god kontakt med sin far og vi bor bare fem min gange fra hverandre.

Tok jeg skade av å ikke ha en farsfigur? Neppe. Tok mine brødre skade av det? Neppe.

 

 

Anonym poster: be5f8fb0bd340eae5f519e5d211acc03

 

Det er ikke sammenlignbart!

 

Men når man kanskje får en far som ikke vil ha deg, da kan du ta skade av det! Og da hentyder jeg ikke til HI, men det er det jeg prøver å få frem.

[Anonym bruker]

HVOR STÅR DET AT BARN UTEN EN FAR BURDE VÆRT ABORTERTE??? Herregud, det har jeg da aldri sagt!!!

 

Jeg sier at jeg forstår ikke at dere blir gravide med OVERLEGG med en mann som ikke vil ha barn! Det er utrolig egoistisk!! Det hadde jeg aldri gjort! Herregud, dere er jammen noe for dere selv...

 

Hun skriver da at hun gikk på pillen, ikke akkurat med overlegg

 

Nope, hun skriver i hovedinnlegget at hun ikke brukte prevensjon.

Jeg er HI og jeg brukte ikke prevensjon, men det er en annen som har skrevet her som brukte det og ble gravid..

 

Anonym poster: ae2d2326a591ae3e0e3fcb76e6e1069e

[Anonym bruker]

Jeg synes bare det er så trist, nå er han borte på jobb langt langt unna og kommer ikke hjem på flere uker. Innen den tid må vi ha tatt en avgjørelse og så er det bare mulig å chatte med han nå der han er. Så selv om forholdet går bra så vet jeg allerede at jeg vil bli alene med barnet i lange perioder av gangen. Vi har begge barn fra tidligere, jeg vet hva det betyr å være alenemor.

Men i de siste dagene har jeg begynt å tenke mer på valg han har gjort i livet, og jeg synes ikke han har gjort det beste for barna han allerede har ved å velge å jobbe utenlands og heller ikke flytte et par timer unna fordi han ville ha det huset som var til salgs der.. Det sier meg at han kommer til å velge sine egne veier uansett hva som måtte komme i veien.

 

Anonym poster: ae2d2326a591ae3e0e3fcb76e6e1069e

[LilleBamBam+EnTil]

Vanskelig å si. Vårt forhold gikk til helvete etterpå, han presset meg til abort. Men i etterkant er jeg glad for at jeg ikke fikk barn med en slik drittsekk. Samtidig var det bitterhet og sorg i flere år etterpå. Min erfaring er at det blir vondt uansett hva du gjør, men bare du kan vite hva som er rett for deg og som du takler

[Gjest yrild]

Hvis jeg ville ha barnet så ville jeg aldri tatt abort.

 

En ting er å ta abort etter en ONS der prevensjonen sviktet, en annen ting er i et forhold der man ikke har brukt prevensjon!!

 

Ta den riktige avgjørelsen for deg og så får han ta det ansvaret det kan medføre seg å ikke bruke prevensjon (eller å i det hele tatt ha samleie med noen).