Uenig om abort..

[Anonym bruker]

Han vil ikke ha barnet og mener det vil ødelegge forholdet hvis jeg beholder det.

Jeg mener løpet nesten er kjørt uansett, får vi barn mot hans vilje kan det gå skeis, tar jeg abort kommer jeg trolig til å sitte igjen bitter på han.. Hvis vi beholder vet jeg unasett hans bedritne holdning(vi har ingen veldig god grunn til å ta abort og dessuten brukte ikke prevensjon) og han mener det må være enkelt for meg å ta abort istede for å bære det frem sånn som situasjonen er.

Noen med erfaring på området? Angrer dere på avgjørelsen og hvilke konsekvenser har det fått?

 

Anonym poster: ae2d2326a591ae3e0e3fcb76e6e1069e

[Har en farlig sexy mann]

Jeg mener at ett barn skal være ønsket av begge foreldrene sine. At både mor og far har noe de skulle ha sagt i denne saken. Men nå er det jo slik at det er i mors kropp all magien skjer, og opp til henne å ta avgjørelsen.

 

Jeg kunne aldri ha båret frem ett barn vel vitende om at far ikke vil ha det... uffa meg, for en fryktelig start...

[Anonym bruker]

Hva vil DU? Drit i han og forholdet for øyeblikket og tenk på hva DU vil. Vil du ha barnet eller ikke?

Beholder du kan forholdet ryke eller han blir gla for at du beholdt.

 

Jeg ble presset til en abort jeg ikke ville ta og det har virkelig ødelagt meg. Store depresjoner og følte at jeg ikke hadde rett til å leve.

Først åtte år etter er ting blitt mye bedre, mest på grun av barnet jeg fikk i fjor. Det er fortsatt et savn etter barnet som mangler.

 

Så tenk på hva DU vil og ikke la deg presse til noe du ikke vil. Typen kan velge å gå etter en abort uansett.. Men barnet er med deg for alltid.

 

Lykke til (og gratulerer)

 

Anonym poster: 2cea746dae4997abab7388d4e361f08c

[lyccke]

Jeg ble gravid da jeg var 16 år med typen min som jeg hadde vært sammen med i 1,5 år ca. Han ville ha abort, og prøvde å få hele familien sin imot meg. Men uansett hva han og de sa, så var jeg fast bestemt på å beholde.

 

Sa det rett som det var, at hvis han ikke sluttet å gå imot meg, så klarer jeg det FINT alene. Han ga seg, og vi er nå forlovet og har verdens fineste datter på 2 år :-)

[Anonym bruker]

Jeg mener at ett barn skal være ønsket av begge foreldrene sine. At både mor og far har noe de skulle ha sagt i denne saken. Men nå er det jo slik at det er i mors kropp all magien skjer, og opp til henne å ta avgjørelsen.

 

Jeg kunne aldri ha båret frem ett barn vel vitende om at far ikke vil ha det... uffa meg, for en fryktelig start...'

 

Men hva når far ikke har brydd seg med å bruke prevensjon? Han har vært helt klar over at jeg ikke har brukt noe. Selvfølgelig skal man være enige, men sånn er det jo ikke alltid. Skjønner hva du mener med å ikke bære frem et barn som far ikke vil ha, men nå blir det enten mor eller far som får "viljen" sin, er det noe bedre for forholdet å ta bort et barn som kanskje er ønsket?

 

Anonym poster: ae2d2326a591ae3e0e3fcb76e6e1069e

[Har en farlig sexy mann]

Jeg mener at ett barn skal være ønsket av begge foreldrene sine. At både mor og far har noe de skulle ha sagt i denne saken. Men nå er det jo slik at det er i mors kropp all magien skjer, og opp til henne å ta avgjørelsen.

 

Jeg kunne aldri ha båret frem ett barn vel vitende om at far ikke vil ha det... uffa meg, for en fryktelig start...'

 

Men hva når far ikke har brydd seg med å bruke prevensjon? Han har vært helt klar over at jeg ikke har brukt noe. Selvfølgelig skal man være enige, men sånn er det jo ikke alltid. Skjønner hva du mener med å ikke bære frem et barn som far ikke vil ha, men nå blir det enten mor eller far som får "viljen" sin, er det noe bedre for forholdet å ta bort et barn som kanskje er ønsket?

 

Anonym poster: ae2d2326a591ae3e0e3fcb76e6e1069e

 

Du har også selv ett ansvar for å bruke prevensjon! Ble du gravid med overlegg? Har du lyst på ett barn? Har du lyst på ett barn med en mann som ikke vil ha det? Tenkte du at siden far ikke bruker prevensjon, så er det fritt frem for meg å bli gravid om jeg vil? Som sagt, så er det du som har det siste ordet, jeg sier bare at jeg hadde ikke blitt gravid med en som ikke ville ha barn. Og det kommer fra ei som har dårlig dømmekraft og har barn med flere enn èn mann!

 

Men uansett... Jeg forstår at du har satt deg i en kinkig situasjon, og du blir jo glad i barnet ditt samme hvordan det ble unnfanget. Det blir nok far også, men vær forberedt på å gå gjennom dette alene, og det er beintøft og veldig ensomt og trist... Sender deg gode tanker, og du må ikke misforstå meg. Jeg snakker av erfaring Men mitt problem ble at mannen jeg trodde var mannen i mitt liv, ikke var interessert i meg, han ville bare ha en unge med meg, så jeg ble "lurt" til å å barn, jeg også. Når ungen var ødt, så stakk han og krevde full omsorg. Men det fikk han jo ikke... Nå, 6 år senere, samarbeider vi ganske bra og kommer overens tross alt, men det har vært TØFT!!!

Endret 12. april 2013 av Har en farlig sexy mann

[Anonym bruker]

Vi var uenige han mente at siden han ikke ønsket så skulle han få viljen sin.Det ble sslutt da jeg var 16 uker på vei...har det kjempefint nå far har samvær 3 timer annenhver mnd...prøver å få det til null for han bryr seg ikke noenting.

 

Jeg sa klart ifra hvis jeg ble gravid så skulle jeg ikke ta abort..han visste dette...men jeg har nå ødelagt livet hans...han har klart å gjøre en til gravid 3 mnd etter meg som han heller ikke ønsket.

 

Men for min den var forholdet over da vi ikke ble enige

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

[Har en farlig sexy mann]

Vi var uenige han mente at siden han ikke ønsket så skulle han få viljen sin.Det ble sslutt da jeg var 16 uker på vei...har det kjempefint nå far har samvær 3 timer annenhver mnd...prøver å få det til null for han bryr seg ikke noenting.

 

Jeg sa klart ifra hvis jeg ble gravid så skulle jeg ikke ta abort..han visste dette...men jeg har nå ødelagt livet hans...han har klart å gjøre en til gravid 3 mnd etter meg som han heller ikke ønsket.

 

Men for min den var forholdet over da vi ikke ble enige

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?

Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!

[Anonym bruker]

Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?

Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv...

 

Det blir lett sånn når man skal ha sex utenfor ekteskapet.

Men det er ikke kjekt å ta abort på alle disse babyene heller. Alenemødre kommer alltid til å eksistere, ikke minst de som blir alenemødre noen år etter at barna kommer til verden.

 

Anonym poster: e1e731172c4034746f93b7e104595391

[Anonym bruker]

Vi var uenige han mente at siden han ikke ønsket så skulle han få viljen sin.Det ble sslutt da jeg var 16 uker på vei...har det kjempefint nå far har samvær 3 timer annenhver mnd...prøver å få det til null for han bryr seg ikke noenting.

 

Jeg sa klart ifra hvis jeg ble gravid så skulle jeg ikke ta abort..han visste dette...men jeg har nå ødelagt livet hans...han har klart å gjøre en til gravid 3 mnd etter meg som han heller ikke ønsket.

 

Men for min den var forholdet over da vi ikke ble enige

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?

Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!

 

Vet at mitt barn får det veldig bra :-)

 

Jeg gikk på ppiller så jeg gjorde mitt men ble gravid og jeg kan ikke styre hva den andre damen gjorde.

 

Så du mener hvis to ikke blir enige så skal man ta abort? Abort er så enkelt for deg?

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

[Anonym bruker]

Vi var uenige han mente at siden han ikke ønsket så skulle han få viljen sin.Det ble sslutt da jeg var 16 uker på vei...har det kjempefint nå far har samvær 3 timer annenhver mnd...prøver å få det til null for han bryr seg ikke noenting.

 

Jeg sa klart ifra hvis jeg ble gravid så skulle jeg ikke ta abort..han visste dette...men jeg har nå ødelagt livet hans...han har klart å gjøre en til gravid 3 mnd etter meg som han heller ikke ønsket.

 

Men for min den var forholdet over da vi ikke ble enige

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?

Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!

 

Gud bedre, sånne som deg har irritert meg hele oppveksten, det er flust av dere i helsetjenesten og i skolene!

Man kan FINT bli et helt og lykkelig menneske selv om man kun har en forelder! Jeg har hatt en fantastisk oppvekst og har det strålende nå, selv om jeg hele tiden har vært vel vitende om at pappa reiste fra oss da jeg var baby.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

[Anonym bruker]

Vi var uenige han mente at siden han ikke ønsket så skulle han få viljen sin.Det ble sslutt da jeg var 16 uker på vei...har det kjempefint nå far har samvær 3 timer annenhver mnd...prøver å få det til null for han bryr seg ikke noenting.

 

Jeg sa klart ifra hvis jeg ble gravid så skulle jeg ikke ta abort..han visste dette...men jeg har nå ødelagt livet hans...han har klart å gjøre en til gravid 3 mnd etter meg som han heller ikke ønsket.

 

Men for min den var forholdet over da vi ikke ble enige

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?

Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!

 

Det er ikke så ofte jeg blir grundig provosert over noe jeg leser her inne, men det ble jeg nå! JEG var et av disse barna som du mener at ikke burde ha blitt født. Moren min ble uplanlagt gravid, og faren min ville at hun skulle ta abort. Han var forbannet på henne i mange år, så ham første gang da jeg var syv, og har kanskje sett ham en gang i året i snitt siden. Er det trist at faren min ikke bryr seg om meg? Ja, selvsagt, til en viss grad. Har det voldt meg så store problemer at det hadde vært bedre for meg å ikke bli født? NEI, og du er frekkere enn jeg kan få uttrykt som våger å antyde noe slikt! Jeg vokste opp med en fantastisk mor som aldri lot meg tvile på at hun elsket meg høyest i verden. Siden fikk jeg en stefar som stilte 100 % opp for meg, også etter at han ble far til mine to halvsøsken, som jeg elsket fra første stund. Den biologiske faren min gled langt bort i bevisstheten min i lange perioder. Av og til stakk det litt å tenke på at han bryde seg så lite om meg, men identitetsfølelsen og selvfølelsen min var aldri i fare.

 

Hvordan livet mitt ble? Vel, de 30 årene jeg har levd til nå har alt i alt vært veldig fine! Jeg hadde en trygg og god barndom, og en ungdomstid med den type utfordringer de fleste møter, men med en flott familie og gode venner i ryggen. Jeg fikk meg en god utdannelse, traff en flott mann i studietiden, og er nå gift og har to, snart tre, flotte barn. Jeg elsker livet mitt!

 

Mener du virkelig at det hadde vært bedre for meg å slippe å bli født fordi faren min var en umoden egoist? For det var det han var. Nå bryr jeg meg ingen ting om ham. Han bidro med noen gener, men alt det andre er det andre mennesker som har bidratt med.

 

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å holde slike nazimeninger for deg selv i fremtiden. Skam deg!

 

Anonym poster: 3e4bf5a5408efa42a692950bd830cdce

[Anonym bruker]

Jeg hadde beholdt, så lenge det er det DU vil. Hadde ikke brydd meg om hva kjæresten mente. Har man sex uten prevensjon så får man ta konsekvensene. Var sånn eldste jenta mi ble til og hun er verdens beste "uhell" Lykke til med valget, ikke la deg presse! Klem

 

Anonym poster: a589321350afc3da789979a985c3546b

[Har en farlig sexy mann]

Vi var uenige han mente at siden han ikke ønsket så skulle han få viljen sin.Det ble sslutt da jeg var 16 uker på vei...har det kjempefint nå far har samvær 3 timer annenhver mnd...prøver å få det til null for han bryr seg ikke noenting.

 

Jeg sa klart ifra hvis jeg ble gravid så skulle jeg ikke ta abort..han visste dette...men jeg har nå ødelagt livet hans...han har klart å gjøre en til gravid 3 mnd etter meg som han heller ikke ønsket.

 

Men for min den var forholdet over da vi ikke ble enige

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?

Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!

 

Det er ikke så ofte jeg blir grundig provosert over noe jeg leser her inne, men det ble jeg nå! JEG var et av disse barna som du mener at ikke burde ha blitt født. Moren min ble uplanlagt gravid, og faren min ville at hun skulle ta abort. Han var forbannet på henne i mange år, så ham første gang da jeg var syv, og har kanskje sett ham en gang i året i snitt siden. Er det trist at faren min ikke bryr seg om meg? Ja, selvsagt, til en viss grad. Har det voldt meg så store problemer at det hadde vært bedre for meg å ikke bli født? NEI, og du er frekkere enn jeg kan få uttrykt som våger å antyde noe slikt! Jeg vokste opp med en fantastisk mor som aldri lot meg tvile på at hun elsket meg høyest i verden. Siden fikk jeg en stefar som stilte 100 % opp for meg, også etter at han ble far til mine to halvsøsken, som jeg elsket fra første stund. Den biologiske faren min gled langt bort i bevisstheten min i lange perioder. Av og til stakk det litt å tenke på at han bryde seg så lite om meg, men identitetsfølelsen og selvfølelsen min var aldri i fare.

 

Hvordan livet mitt ble? Vel, de 30 årene jeg har levd til nå har alt i alt vært veldig fine! Jeg hadde en trygg og god barndom, og en ungdomstid med den type utfordringer de fleste møter, men med en flott familie og gode venner i ryggen. Jeg fikk meg en god utdannelse, traff en flott mann i studietiden, og er nå gift og har to, snart tre, flotte barn. Jeg elsker livet mitt!

 

Mener du virkelig at det hadde vært bedre for meg å slippe å bli født fordi faren min var en umoden egoist? For det var det han var. Nå bryr jeg meg ingen ting om ham. Han bidro med noen gener, men alt det andre er det andre mennesker som har bidratt med.

 

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å holde slike nazimeninger for deg selv i fremtiden. Skam deg!

 

Anonym poster: 3e4bf5a5408efa42a692950bd830cdce

 

???

 

Jeg mener at å bli gravid med viten og vilje når man VET at mannen ikke vil ha barnet er idioti! Og det er jo tydelig at skoen trykker litt hos deg også...

[Anonym bruker]

Vi var uenige han mente at siden han ikke ønsket så skulle han få viljen sin.Det ble sslutt da jeg var 16 uker på vei...har det kjempefint nå far har samvær 3 timer annenhver mnd...prøver å få det til null for han bryr seg ikke noenting.

 

Jeg sa klart ifra hvis jeg ble gravid så skulle jeg ikke ta abort..han visste dette...men jeg har nå ødelagt livet hans...han har klart å gjøre en til gravid 3 mnd etter meg som han heller ikke ønsket.

 

Men for min den var forholdet over da vi ikke ble enige

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?

Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!

 

Det er ikke så ofte jeg blir grundig provosert over noe jeg leser her inne, men det ble jeg nå! JEG var et av disse barna som du mener at ikke burde ha blitt født. Moren min ble uplanlagt gravid, og faren min ville at hun skulle ta abort. Han var forbannet på henne i mange år, så ham første gang da jeg var syv, og har kanskje sett ham en gang i året i snitt siden. Er det trist at faren min ikke bryr seg om meg? Ja, selvsagt, til en viss grad. Har det voldt meg så store problemer at det hadde vært bedre for meg å ikke bli født? NEI, og du er frekkere enn jeg kan få uttrykt som våger å antyde noe slikt! Jeg vokste opp med en fantastisk mor som aldri lot meg tvile på at hun elsket meg høyest i verden. Siden fikk jeg en stefar som stilte 100 % opp for meg, også etter at han ble far til mine to halvsøsken, som jeg elsket fra første stund. Den biologiske faren min gled langt bort i bevisstheten min i lange perioder. Av og til stakk det litt å tenke på at han bryde seg så lite om meg, men identitetsfølelsen og selvfølelsen min var aldri i fare.

 

Hvordan livet mitt ble? Vel, de 30 årene jeg har levd til nå har alt i alt vært veldig fine! Jeg hadde en trygg og god barndom, og en ungdomstid med den type utfordringer de fleste møter, men med en flott familie og gode venner i ryggen. Jeg fikk meg en god utdannelse, traff en flott mann i studietiden, og er nå gift og har to, snart tre, flotte barn. Jeg elsker livet mitt!

 

Mener du virkelig at det hadde vært bedre for meg å slippe å bli født fordi faren min var en umoden egoist? For det var det han var. Nå bryr jeg meg ingen ting om ham. Han bidro med noen gener, men alt det andre er det andre mennesker som har bidratt med.

 

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å holde slike nazimeninger for deg selv i fremtiden. Skam deg!

 

Anonym poster: 3e4bf5a5408efa42a692950bd830cdce

 

???

 

Jeg mener at å bli gravid med viten og vilje når man VET at mannen ikke vil ha barnet er idioti! Og det er jo tydelig at skoen trykker litt hos deg også...

 

Godt mulig det er idioti, men derfra til at det beste for barnet er å aldri bli født? Det er jo helt søkt.

Og jeg er ikke forfatteren av det innlegget du svarer på her, og jeg er heller ikke abortmotstander. Jeg synes bare det er utrolig fascinerende at du tulsynelatende har det for deg at barn ikke får et fullverdig liv og en god identitetsoppfattelse om de må vokse opp uten far.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

[Har en farlig sexy mann]

Vi var uenige han mente at siden han ikke ønsket så skulle han få viljen sin.Det ble sslutt da jeg var 16 uker på vei...har det kjempefint nå far har samvær 3 timer annenhver mnd...prøver å få det til null for han bryr seg ikke noenting.

 

Jeg sa klart ifra hvis jeg ble gravid så skulle jeg ikke ta abort..han visste dette...men jeg har nå ødelagt livet hans...han har klart å gjøre en til gravid 3 mnd etter meg som han heller ikke ønsket.

 

Men for min den var forholdet over da vi ikke ble enige

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?

Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!

 

Det er ikke så ofte jeg blir grundig provosert over noe jeg leser her inne, men det ble jeg nå! JEG var et av disse barna som du mener at ikke burde ha blitt født. Moren min ble uplanlagt gravid, og faren min ville at hun skulle ta abort. Han var forbannet på henne i mange år, så ham første gang da jeg var syv, og har kanskje sett ham en gang i året i snitt siden. Er det trist at faren min ikke bryr seg om meg? Ja, selvsagt, til en viss grad. Har det voldt meg så store problemer at det hadde vært bedre for meg å ikke bli født? NEI, og du er frekkere enn jeg kan få uttrykt som våger å antyde noe slikt! Jeg vokste opp med en fantastisk mor som aldri lot meg tvile på at hun elsket meg høyest i verden. Siden fikk jeg en stefar som stilte 100 % opp for meg, også etter at han ble far til mine to halvsøsken, som jeg elsket fra første stund. Den biologiske faren min gled langt bort i bevisstheten min i lange perioder. Av og til stakk det litt å tenke på at han bryde seg så lite om meg, men identitetsfølelsen og selvfølelsen min var aldri i fare.

 

Hvordan livet mitt ble? Vel, de 30 årene jeg har levd til nå har alt i alt vært veldig fine! Jeg hadde en trygg og god barndom, og en ungdomstid med den type utfordringer de fleste møter, men med en flott familie og gode venner i ryggen. Jeg fikk meg en god utdannelse, traff en flott mann i studietiden, og er nå gift og har to, snart tre, flotte barn. Jeg elsker livet mitt!

 

Mener du virkelig at det hadde vært bedre for meg å slippe å bli født fordi faren min var en umoden egoist? For det var det han var. Nå bryr jeg meg ingen ting om ham. Han bidro med noen gener, men alt det andre er det andre mennesker som har bidratt med.

 

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å holde slike nazimeninger for deg selv i fremtiden. Skam deg!

 

Anonym poster: 3e4bf5a5408efa42a692950bd830cdce

 

???

 

Jeg mener at å bli gravid med viten og vilje når man VET at mannen ikke vil ha barnet er idioti! Og det er jo tydelig at skoen trykker litt hos deg også...

 

Og du vet forresten ikke noe om hvordan jeg har hatt det i oppveksten, men det gidder jeg ikke å gå inn på heller, det er en privatsak og hører ikke hjemme med nick inne på dib.

 

Og om jeg tror abort er enkelt, og at det er enkelt for meg? Nei, langt ifra! Jeg tok abort da jeg var 19, og det var alt annet enn enkelt. Passet derfor veldig godt på å bruke prevensjon etter det, og de barna jeg har var planlagt, ønsket av begge og høyt elsket!

[Anonym bruker]

Jeg synes bare det er utrolig fascinerende at du tulsynelatende har det for deg at barn ikke får et fullverdig liv og en god identitetsoppfattelse om de må vokse opp uten far.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

En mann ville kanskje svart annerledes, kanskje han ikke ville syntes det var helt greit å vokse opp uten sin far.

Men uansett, det blir helt feil å si at barna skulle vært aborterte.

 

Anonym poster: e1e731172c4034746f93b7e104595391

[Har en farlig sexy mann]

Vi var uenige han mente at siden han ikke ønsket så skulle han få viljen sin.Det ble sslutt da jeg var 16 uker på vei...har det kjempefint nå far har samvær 3 timer annenhver mnd...prøver å få det til null for han bryr seg ikke noenting.

 

Jeg sa klart ifra hvis jeg ble gravid så skulle jeg ikke ta abort..han visste dette...men jeg har nå ødelagt livet hans...han har klart å gjøre en til gravid 3 mnd etter meg som han heller ikke ønsket.

 

Men for min den var forholdet over da vi ikke ble enige

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?

Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!

 

Det er ikke så ofte jeg blir grundig provosert over noe jeg leser her inne, men det ble jeg nå! JEG var et av disse barna som du mener at ikke burde ha blitt født. Moren min ble uplanlagt gravid, og faren min ville at hun skulle ta abort. Han var forbannet på henne i mange år, så ham første gang da jeg var syv, og har kanskje sett ham en gang i året i snitt siden. Er det trist at faren min ikke bryr seg om meg? Ja, selvsagt, til en viss grad. Har det voldt meg så store problemer at det hadde vært bedre for meg å ikke bli født? NEI, og du er frekkere enn jeg kan få uttrykt som våger å antyde noe slikt! Jeg vokste opp med en fantastisk mor som aldri lot meg tvile på at hun elsket meg høyest i verden. Siden fikk jeg en stefar som stilte 100 % opp for meg, også etter at han ble far til mine to halvsøsken, som jeg elsket fra første stund. Den biologiske faren min gled langt bort i bevisstheten min i lange perioder. Av og til stakk det litt å tenke på at han bryde seg så lite om meg, men identitetsfølelsen og selvfølelsen min var aldri i fare.

 

Hvordan livet mitt ble? Vel, de 30 årene jeg har levd til nå har alt i alt vært veldig fine! Jeg hadde en trygg og god barndom, og en ungdomstid med den type utfordringer de fleste møter, men med en flott familie og gode venner i ryggen. Jeg fikk meg en god utdannelse, traff en flott mann i studietiden, og er nå gift og har to, snart tre, flotte barn. Jeg elsker livet mitt!

 

Mener du virkelig at det hadde vært bedre for meg å slippe å bli født fordi faren min var en umoden egoist? For det var det han var. Nå bryr jeg meg ingen ting om ham. Han bidro med noen gener, men alt det andre er det andre mennesker som har bidratt med.

 

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å holde slike nazimeninger for deg selv i fremtiden. Skam deg!

 

Anonym poster: 3e4bf5a5408efa42a692950bd830cdce

 

???

 

Jeg mener at å bli gravid med viten og vilje når man VET at mannen ikke vil ha barnet er idioti! Og det er jo tydelig at skoen trykker litt hos deg også...

 

Godt mulig det er idioti, men derfra til at det beste for barnet er å aldri bli født? Det er jo helt søkt.

Og jeg er ikke forfatteren av det innlegget du svarer på her, og jeg er heller ikke abortmotstander. Jeg synes bare det er utrolig fascinerende at du tulsynelatende har det for deg at barn ikke får et fullverdig liv og en god identitetsoppfattelse om de må vokse opp uten far.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

Men hvorfor vil ei ung jente bli gravid med overlegg med en som ikke vil ha noe barn? Det er DET jeg reagerer på, jeg har da aldri sagt at barnet aldri skal bli født! Jeg sier at jeg ALDRI hadde gjort det, og da mener jeg at jeg hadde aldri blitt gravid engang uten at den vordende far også var villig til det. Har da aldri sagt at HI skal gå å ta abort, jeg, hvor har du lest det??

[Har en farlig sexy mann]

HVOR STÅR DET AT BARN UTEN EN FAR BURDE VÆRT ABORTERTE??? Herregud, det har jeg da aldri sagt!!!

 

Jeg sier at jeg forstår ikke at dere blir gravide med OVERLEGG med en mann som ikke vil ha barn! Det er utrolig egoistisk!! Det hadde jeg aldri gjort! Herregud, dere er jammen noe for dere selv...

[Anonym bruker]

Jeg synes bare det er utrolig fascinerende at du tulsynelatende har det for deg at barn ikke får et fullverdig liv og en god identitetsoppfattelse om de må vokse opp uten far.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

En mann ville kanskje svart annerledes, kanskje han ikke ville syntes det var helt greit å vokse opp uten sin far.

Men uansett, det blir helt feil å si at barna skulle vært aborterte.

 

Anonym poster: e1e731172c4034746f93b7e104595391

 

Hvordan det oppleves for en gutt å vokse opp uten fra eller for en jente å vokse opp uten mor, er helt umulig å forutsi. Men jeg tror virkelig ikke at det alene vil være årsak til at det "bærer galt av sted" med identitetsfølelse eller oppvekstopplevelse. Et trygt og stabilt hjem med gode forbilder/godt forbilde er et trygt og stabilt hjem uansett hvor mange det består av.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

[Anonym bruker]

Vi var uenige han mente at siden han ikke ønsket så skulle han få viljen sin.Det ble sslutt da jeg var 16 uker på vei...har det kjempefint nå far har samvær 3 timer annenhver mnd...prøver å få det til null for han bryr seg ikke noenting.

 

Jeg sa klart ifra hvis jeg ble gravid så skulle jeg ikke ta abort..han visste dette...men jeg har nå ødelagt livet hans...han har klart å gjøre en til gravid 3 mnd etter meg som han heller ikke ønsket.

 

Men for min den var forholdet over da vi ikke ble enige

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?

Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!

 

Det er ikke så ofte jeg blir grundig provosert over noe jeg leser her inne, men det ble jeg nå! JEG var et av disse barna som du mener at ikke burde ha blitt født. Moren min ble uplanlagt gravid, og faren min ville at hun skulle ta abort. Han var forbannet på henne i mange år, så ham første gang da jeg var syv, og har kanskje sett ham en gang i året i snitt siden. Er det trist at faren min ikke bryr seg om meg? Ja, selvsagt, til en viss grad. Har det voldt meg så store problemer at det hadde vært bedre for meg å ikke bli født? NEI, og du er frekkere enn jeg kan få uttrykt som våger å antyde noe slikt! Jeg vokste opp med en fantastisk mor som aldri lot meg tvile på at hun elsket meg høyest i verden. Siden fikk jeg en stefar som stilte 100 % opp for meg, også etter at han ble far til mine to halvsøsken, som jeg elsket fra første stund. Den biologiske faren min gled langt bort i bevisstheten min i lange perioder. Av og til stakk det litt å tenke på at han bryde seg så lite om meg, men identitetsfølelsen og selvfølelsen min var aldri i fare.

 

Hvordan livet mitt ble? Vel, de 30 årene jeg har levd til nå har alt i alt vært veldig fine! Jeg hadde en trygg og god barndom, og en ungdomstid med den type utfordringer de fleste møter, men med en flott familie og gode venner i ryggen. Jeg fikk meg en god utdannelse, traff en flott mann i studietiden, og er nå gift og har to, snart tre, flotte barn. Jeg elsker livet mitt!

 

Mener du virkelig at det hadde vært bedre for meg å slippe å bli født fordi faren min var en umoden egoist? For det var det han var. Nå bryr jeg meg ingen ting om ham. Han bidro med noen gener, men alt det andre er det andre mennesker som har bidratt med.

 

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å holde slike nazimeninger for deg selv i fremtiden. Skam deg!

 

Anonym poster: 3e4bf5a5408efa42a692950bd830cdce

 

???

 

Jeg mener at å bli gravid med viten og vilje når man VET at mannen ikke vil ha barnet er idioti! Og det er jo tydelig at skoen trykker litt hos deg også...

 

Og du vet forresten ikke noe om hvordan jeg har hatt det i oppveksten, men det gidder jeg ikke å gå inn på heller, det er en privatsak og hører ikke hjemme med nick inne på dib.

 

Og om jeg tror abort er enkelt, og at det er enkelt for meg? Nei, langt ifra! Jeg tok abort da jeg var 19, og det var alt annet enn enkelt. Passet derfor veldig godt på å bruke prevensjon etter det, og de barna jeg har var planlagt, ønsket av begge og høyt elsket!

 

Hvis jeg hadde vært 19 hadde jeg godt mulig tatt abort men ikke når jeg er 28.

Jeg som skrev dette..jeg visste ikke at han ikke ville ha barn jeg gikk på p piller men hadde samtale med han før jeg ble gravid at vvks jeg ble gravid at jeg ikke kom til å ta abort. Da mener ikke jeg at jeg har gjort noe galt...

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

[Anonym bruker]

HVOR STÅR DET AT BARN UTEN EN FAR BURDE VÆRT ABORTERTE??? Herregud, det har jeg da aldri sagt!!!

 

Jeg sier at jeg forstår ikke at dere blir gravide med OVERLEGG med en mann som ikke vil ha barn! Det er utrolig egoistisk!! Det hadde jeg aldri gjort! Herregud, dere er jammen noe for dere selv...

 

Hvor leser du at vi har blitt gravide med overlegg?

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

[Anonym bruker]

Vi var uenige han mente at siden han ikke ønsket så skulle han få viljen sin.Det ble sslutt da jeg var 16 uker på vei...har det kjempefint nå far har samvær 3 timer annenhver mnd...prøver å få det til null for han bryr seg ikke noenting.

 

Jeg sa klart ifra hvis jeg ble gravid så skulle jeg ikke ta abort..han visste dette...men jeg har nå ødelagt livet hans...han har klart å gjøre en til gravid 3 mnd etter meg som han heller ikke ønsket.

 

Men for min den var forholdet over da vi ikke ble enige

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?

Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!

 

Det er ikke så ofte jeg blir grundig provosert over noe jeg leser her inne, men det ble jeg nå! JEG var et av disse barna som du mener at ikke burde ha blitt født. Moren min ble uplanlagt gravid, og faren min ville at hun skulle ta abort. Han var forbannet på henne i mange år, så ham første gang da jeg var syv, og har kanskje sett ham en gang i året i snitt siden. Er det trist at faren min ikke bryr seg om meg? Ja, selvsagt, til en viss grad. Har det voldt meg så store problemer at det hadde vært bedre for meg å ikke bli født? NEI, og du er frekkere enn jeg kan få uttrykt som våger å antyde noe slikt! Jeg vokste opp med en fantastisk mor som aldri lot meg tvile på at hun elsket meg høyest i verden. Siden fikk jeg en stefar som stilte 100 % opp for meg, også etter at han ble far til mine to halvsøsken, som jeg elsket fra første stund. Den biologiske faren min gled langt bort i bevisstheten min i lange perioder. Av og til stakk det litt å tenke på at han bryde seg så lite om meg, men identitetsfølelsen og selvfølelsen min var aldri i fare.

 

Hvordan livet mitt ble? Vel, de 30 årene jeg har levd til nå har alt i alt vært veldig fine! Jeg hadde en trygg og god barndom, og en ungdomstid med den type utfordringer de fleste møter, men med en flott familie og gode venner i ryggen. Jeg fikk meg en god utdannelse, traff en flott mann i studietiden, og er nå gift og har to, snart tre, flotte barn. Jeg elsker livet mitt!

 

Mener du virkelig at det hadde vært bedre for meg å slippe å bli født fordi faren min var en umoden egoist? For det var det han var. Nå bryr jeg meg ingen ting om ham. Han bidro med noen gener, men alt det andre er det andre mennesker som har bidratt med.

 

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å holde slike nazimeninger for deg selv i fremtiden. Skam deg!

 

Anonym poster: 3e4bf5a5408efa42a692950bd830cdce

 

???

 

Jeg mener at å bli gravid med viten og vilje når man VET at mannen ikke vil ha barnet er idioti! Og det er jo tydelig at skoen trykker litt hos deg også...

 

At skoen trykker? Hva var det for en usaklighet? Det har vært full enighet mellom mannen min og meg alle de tre gangene vi har gått inn for å få barn, så jeg følte meg ikke særlig truffet, nei. Heller ikke moren min ble gravid "med vilje", så du kan bare kutte ut frekkhetene!

 

Selvsagt er det å "lure" en mann til å bli far helt forkastelig. Det forsvarer jeg ikke et øyeblikk. Men å si at de barna som blir unnfanget på den måten ville hatt bedre av å ikke bli født - DET er rett og slett motbydelig! Mors umoralske handlinger er en ting, men det påvirker da ikke barnets menneskeverd!

 

Anonym poster: 3e4bf5a5408efa42a692950bd830cdce

[Har en farlig sexy mann]

Vi var uenige han mente at siden han ikke ønsket så skulle han få viljen sin.Det ble sslutt da jeg var 16 uker på vei...har det kjempefint nå far har samvær 3 timer annenhver mnd...prøver å få det til null for han bryr seg ikke noenting.

 

Jeg sa klart ifra hvis jeg ble gravid så skulle jeg ikke ta abort..han visste dette...men jeg har nå ødelagt livet hans...han har klart å gjøre en til gravid 3 mnd etter meg som han heller ikke ønsket.

 

Men for min den var forholdet over da vi ikke ble enige

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?

Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!

 

Det er ikke så ofte jeg blir grundig provosert over noe jeg leser her inne, men det ble jeg nå! JEG var et av disse barna som du mener at ikke burde ha blitt født. Moren min ble uplanlagt gravid, og faren min ville at hun skulle ta abort. Han var forbannet på henne i mange år, så ham første gang da jeg var syv, og har kanskje sett ham en gang i året i snitt siden. Er det trist at faren min ikke bryr seg om meg? Ja, selvsagt, til en viss grad. Har det voldt meg så store problemer at det hadde vært bedre for meg å ikke bli født? NEI, og du er frekkere enn jeg kan få uttrykt som våger å antyde noe slikt! Jeg vokste opp med en fantastisk mor som aldri lot meg tvile på at hun elsket meg høyest i verden. Siden fikk jeg en stefar som stilte 100 % opp for meg, også etter at han ble far til mine to halvsøsken, som jeg elsket fra første stund. Den biologiske faren min gled langt bort i bevisstheten min i lange perioder. Av og til stakk det litt å tenke på at han bryde seg så lite om meg, men identitetsfølelsen og selvfølelsen min var aldri i fare.

 

Hvordan livet mitt ble? Vel, de 30 årene jeg har levd til nå har alt i alt vært veldig fine! Jeg hadde en trygg og god barndom, og en ungdomstid med den type utfordringer de fleste møter, men med en flott familie og gode venner i ryggen. Jeg fikk meg en god utdannelse, traff en flott mann i studietiden, og er nå gift og har to, snart tre, flotte barn. Jeg elsker livet mitt!

 

Mener du virkelig at det hadde vært bedre for meg å slippe å bli født fordi faren min var en umoden egoist? For det var det han var. Nå bryr jeg meg ingen ting om ham. Han bidro med noen gener, men alt det andre er det andre mennesker som har bidratt med.

 

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å holde slike nazimeninger for deg selv i fremtiden. Skam deg!

 

Anonym poster: 3e4bf5a5408efa42a692950bd830cdce

 

???

 

Jeg mener at å bli gravid med viten og vilje når man VET at mannen ikke vil ha barnet er idioti! Og det er jo tydelig at skoen trykker litt hos deg også...

 

Og du vet forresten ikke noe om hvordan jeg har hatt det i oppveksten, men det gidder jeg ikke å gå inn på heller, det er en privatsak og hører ikke hjemme med nick inne på dib.

 

Og om jeg tror abort er enkelt, og at det er enkelt for meg? Nei, langt ifra! Jeg tok abort da jeg var 19, og det var alt annet enn enkelt. Passet derfor veldig godt på å bruke prevensjon etter det, og de barna jeg har var planlagt, ønsket av begge og høyt elsket!

 

Hvis jeg hadde vært 19 hadde jeg godt mulig tatt abort men ikke når jeg er 28.

Jeg som skrev dette..jeg visste ikke at han ikke ville ha barn jeg gikk på p piller men hadde samtale med han før jeg ble gravid at vvks jeg ble gravid at jeg ikke kom til å ta abort. Da mener ikke jeg at jeg har gjort noe galt...

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Men da har du heller ikke lurt noen, og da hadde han ansvaret for å beskytte seg selv. Om han visste at du ville ha barn og ikke kom til å ta abort om du ble gravid, så er det etter min mening hans ansvar å beskytte seg.

 

Men det jeg vil frem til angående meg selv, er at jeg ikke hadde gjort det... Da hadde jeg heller venta på den rette, og fått ett barn med en som VILLE ha barn.

[Anonym bruker]

Vi var uenige han mente at siden han ikke ønsket så skulle han få viljen sin.Det ble sslutt da jeg var 16 uker på vei...har det kjempefint nå far har samvær 3 timer annenhver mnd...prøver å få det til null for han bryr seg ikke noenting.

 

Jeg sa klart ifra hvis jeg ble gravid så skulle jeg ikke ta abort..han visste dette...men jeg har nå ødelagt livet hans...han har klart å gjøre en til gravid 3 mnd etter meg som han heller ikke ønsket.

 

Men for min den var forholdet over da vi ikke ble enige

 

Anonym poster: df1b71e292a2d60ea05afaf2857d54c4

 

Og hvordan blir livene til disse barna når de vokser opp?

Og da tenker jeg på identitetsproblemer, selvfølelse osv... Man skal være TO om ett barn!

 

Det er ikke så ofte jeg blir grundig provosert over noe jeg leser her inne, men det ble jeg nå! JEG var et av disse barna som du mener at ikke burde ha blitt født. Moren min ble uplanlagt gravid, og faren min ville at hun skulle ta abort. Han var forbannet på henne i mange år, så ham første gang da jeg var syv, og har kanskje sett ham en gang i året i snitt siden. Er det trist at faren min ikke bryr seg om meg? Ja, selvsagt, til en viss grad. Har det voldt meg så store problemer at det hadde vært bedre for meg å ikke bli født? NEI, og du er frekkere enn jeg kan få uttrykt som våger å antyde noe slikt! Jeg vokste opp med en fantastisk mor som aldri lot meg tvile på at hun elsket meg høyest i verden. Siden fikk jeg en stefar som stilte 100 % opp for meg, også etter at han ble far til mine to halvsøsken, som jeg elsket fra første stund. Den biologiske faren min gled langt bort i bevisstheten min i lange perioder. Av og til stakk det litt å tenke på at han bryde seg så lite om meg, men identitetsfølelsen og selvfølelsen min var aldri i fare.

 

Hvordan livet mitt ble? Vel, de 30 årene jeg har levd til nå har alt i alt vært veldig fine! Jeg hadde en trygg og god barndom, og en ungdomstid med den type utfordringer de fleste møter, men med en flott familie og gode venner i ryggen. Jeg fikk meg en god utdannelse, traff en flott mann i studietiden, og er nå gift og har to, snart tre, flotte barn. Jeg elsker livet mitt!

 

Mener du virkelig at det hadde vært bedre for meg å slippe å bli født fordi faren min var en umoden egoist? For det var det han var. Nå bryr jeg meg ingen ting om ham. Han bidro med noen gener, men alt det andre er det andre mennesker som har bidratt med.

 

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å holde slike nazimeninger for deg selv i fremtiden. Skam deg!

 

Anonym poster: 3e4bf5a5408efa42a692950bd830cdce

 

???

 

Jeg mener at å bli gravid med viten og vilje når man VET at mannen ikke vil ha barnet er idioti! Og det er jo tydelig at skoen trykker litt hos deg også...

 

Godt mulig det er idioti, men derfra til at det beste for barnet er å aldri bli født? Det er jo helt søkt.

Og jeg er ikke forfatteren av det innlegget du svarer på her, og jeg er heller ikke abortmotstander. Jeg synes bare det er utrolig fascinerende at du tulsynelatende har det for deg at barn ikke får et fullverdig liv og en god identitetsoppfattelse om de må vokse opp uten far.

 

Anonym poster: 6a181949f67ba0888f789948c15d2c7b

 

Men hvorfor vil ei ung jente bli gravid med overlegg med en som ikke vil ha noe barn? Det er DET jeg reagerer på, jeg har da aldri sagt at barnet aldri skal bli født! Jeg sier at jeg ALDRI hadde gjort det, og da mener jeg at jeg hadde aldri blitt gravid engang uten at den vordende far også var villig til det. Har da aldri sagt at HI skal gå å ta abort, jeg, hvor har du lest det??

 

Jeg er hverken ung og har heller ikke planlagt graviditeten bak ryggen på min mann. Jeg sa klart ifra at jeg ikke brukte prevensjon og at det kan bli barn av sånt, men han har aldri sagt eller gjort noe for å beskytte seg. Ergo har jeg vel tenkt at han ikke var SÅÅ negativ til det likevel.. Han er også godt voksen og en oppegående fyr, så det går ikke an å unnskylde han synes jeg.

 

HI

 

Anonym poster: ae2d2326a591ae3e0e3fcb76e6e1069e