Påstand: De med 2 barn er sååå....

[Anonym bruker]

Men herregud da. VI fikk to barn, fordi det passet OSS: Vi er enige om antall barn og er kjempeglad for at vi fikk to. Vi kunne tenkt oss tre i utgangspunktet, men vi er så dårlige på og lage sovebarn, slik at vi ikke greide med nummer to før etter fire år (bare det og lage barn krever litt innsats, en innsats vi ikke hadde overskudd til pga lite søvn før den tid) og når nummer to viste seg og trenge ENDA mindre søvn så var nok nok..

 

Nå er vi glad for at vi har "bare to", for ser det praktiske i det, og allerede nå er logistikken i perioder et stort problem, mannen jobber skift, og barns aktiviteter krasjer og jeg er plutselig bare en om henting og levering av to barn til ulike steder til nesten samme tider...VI har også krav til oss selv at vi skal være med og involvere oss i barnas skole- og barnehagehverdag og aktiviteter de er med i. SÅ vi er involvert i foreldreutvalg nå og da, som trenere år om annet og i styrene for ulike organisasjoner barna er med i.

 

Vi hadde ikke rukket samme engasjement med tre barn, hadde blitt litt mindre for alle,- og derfor ser jeg at for oss, og de krav vi stiller til oss som foreldre, hadde vi ikke hatt timer og dager nok til og involvere oss godt nok for TRE..Så det var helt sikkert skjebnen som valgte og gi oss to barn som sov dårlig....

 

Kan med hånden på hjerte si at jeg ikke er misunnelig på de som har flere eller færre barn enn meg. Vi har som sagt funnet det perfekte antall for vår familie, slik at den fungerer supert, og som vi vil.

 

 

Anonym poster: f45b4fc6b9463c3d08522953cf78e1b3

[Gjest yrild]

Kanskkje de stopper på to fordi de vet de ikke har overskudd til tre, mens de andre får tre fordi de har overskudd til det :-)

 

Det beste er vel at de er fornøyde med egne liv?