Velger jeg far eller sønn? Langt innlegg...

[Anonym bruker]

Æsj.. Nå kommer han.. Ønsk meg lykke til

 

Anonym poster: df0510dc00f1ddaaa025d281c6faa190

[moota m storebror&lillebror]

Lykke til

[You can call me Dårris]

Flott, glemte anonymknappen igjen!!

 

Crap

 

Anonym poster: df0510dc00f1ddaaa025d281c6faa190

 

Du får satse på at ingen har lagt merke til det (bortsett fra meg men jeg skal ikke sladre)

 

Du har virkelig litt å styre med her. Men, jeg hadde nok gått for faren. Men så liker jeg litt eldre menn også da...

Så spørs det hva som skjer nå om de vet om hverandre. Venter spent på fortsettelsen

 

Hehe.. Ja, jeg glemte å huke av anonymknappen før jeg postet. Men håper dere som rakk å se det/ får det opp i loggen deres ikke avslører meg. Er flau nok som det er

 

Anonym poster: df0510dc00f1ddaaa025d281c6faa190

 

 

Ingen fare Og lykke til

[♥Nemi♥]

Iiiiik! :-D

[HoneyBooBoo]

Lykke til! Håper på rapport!

[rytme]

Lykke til ja!!!!

[Anonym bruker]

Kan jo ikke gå å legge meg før du har avlagt rapport..

 

Anonym poster: c42977926a87a3cc64426fc8b916c014

[LillaGorilla♥♥]

Er det faren som kommer? Lykke til, anyway.

 

Bare pass på å ikke lage unødvendig røre mellom de to da.

[Anonym bruker]

Ja, her er hi da, eller; forvirret.no

 

Vel, nå er jeg enda mer forvirra og frustrert enn noen gang.

Han kom inn døra, ga meg en kjapp klem og satte seg ned. Så sier han at på morningen i dag så sier plutselig faren at "jeg har bedt ut xxx(meg), håper du ikke syns det blir dumt siden du har så god kontakt med henne. Men det vil jo ikke forandre noe mellom dere da"

Han fortalte at han hadde satt maten i halsen da han hørte dette, og han hadde stotret "hva svarte a da? F: At hun skulle tenke på det.." Så jeg må bare spørre; vurderer du virkelig å gå ut med fadern?"

 

Jeg har prøvd å tenke på noe lurt å svare, men følte også at jeg ville se an signalene hans. Så når jeg så blikket hans så var jeg ikke i tvil, han så fortvila ut. Jeg svarte at grunnen til at jeg svarte som jeg gjorde var fordi jeg ble overrumplet, pluss at jeg ikke klarte å komme på en god forklaring sånn på sparket. Derfor svarte jeg "kanskje" for å kjøpe meg litt tid. Jeg kunne jo ikke si jeg hadde en annen i kikkerten for da hadde han garantert spurt hvem (såpass venner er vi), og da hadde jeg ihvertfall ikke klart å juge på kommando. Og jeg følte jo at hvis jeg svarte nei så burde han ihvertfall få en forklaring. Så jeg tok en feig utvei.

 

Problemet nå er at hvis jeg vil satse på sønnen så må jeg må forklare for faren og jeg aner ikke hva jeg skal si eller hvordan jeg skal si det. For jeg kan jo ikke si at jeg ikke er klar for å binde meg for så å hoppe rett inn i et forhold med sønnen. Og jeg kan jo ikke legge det fram sånn at han tror det er noe galt med han. I tillegg kan jo ikke sønnen være her før faren har fått beskjed.... Aaaaaaahhh!! Shoot me now!! Når jeg endelig trodde jeg hadde møtt en fyr jeg kunne blitt forelska i, så skjer dette. Jeg føler det blir feil uansett hva jeg gjør. Dette skulle liksom være lekent og lett, bare kose oss og ha det gøy, uskyldig moro, men nå blir det litt for alvorlig. Seriøst, på en måte

 

Når det gjelder faren.. Jeg tror ikke jeg har knust et hjerte, for han er nok ikke forelsket. Men jeg frykter han blir forlegen når sannheten kommer fram og at ting blir litt kleint mellom oss nå. Han kommer nok ikke til å forstå hvorfor jeg ikke sa noe med en gang. Men jeg ble jo så tatt på senga

 

Men nå er jeg mer usikker enn noen gang. Føler så stort press på meg, på en måte.. Sønnen selv mener visst at alt kommer til å ordne seg bare jeg får snakket med faren. Men for meg er det ikke så lett, følte jeg fikk en realitycheck nå. Verken sønnen eller jeg har egentlig snakket om et forhold, og jeg vet ikke om jeg ønsker et forhold engang. Jeg trives sånn som jeg har det. Hvis vi skal være i et forhold så vil jo forholdet hans til ungene mine også forandre seg. Nå er han bare han kuule kammeraten deres som herjer med dem, men da må han jo begynne å være en autoritær person. Men det var visst ikke noe problem for han. Men det er jo lett for han å si før han har prøvd..

 

Dette skulle jo bare være for moro, var derfor jeg "valgte" sønnen siden vi tenkte likt ang framtida. Men nå drar det seg til i alle ender.. Tror jeg skal gi meg mens leken er god nå siden jeg og nabogutten ikke har dratt den for langt ennå. Enn så lenge har vi jo bare flørtet og fiklet litt. Og en ung kjekkas som han finner nok kjapt en ny dame.. Eller??

 

Jeg ba om å få litt tid til å fordøye alt, så nå må jeg jo faktisk gå i tenkeboksen

 

Anonym poster: df0510dc00f1ddaaa025d281c6faa190

[LillaGorilla♥♥]

Nå trodde jeg et øyeblikk at du skrev at han ga deg en kjapp en, og ikke en kjapp klem!

 

Sånn utover det synes jeg du skal høre på deg selv og gi deg mens leken er god.

[Anonym bruker]

Her ville jeg ha gjort som det virker som at du tenker - gi deg før du sårer noen. Du har jo ikke gjort noe galt, men nå har det plutselig blitt flere fallgruver her... Ekstra komplisert når de er naboer...

 

Sønnen virker for seriøs for deg. Han vil jo sikkert ha egne barn etter hvert. Hadde heller satset på faren, men ikke nå. Evt når sønnen får seg ny kjæreste

 

Anonym poster: 3d811655559fe046d085f1e4d507a018

[eliona]

Ta dem begge to da vel :)

[Anonym bruker]

Hi her;

Dere har helt rett.. Er i konflikt med meg selv, så jeg burde ikke velge noen av dem. Ikke sånn det er nå ihvertfall

 

Sønnen er veldig voksen og ansvarsfull så jeg tviler ikke på at han hadde tatt oppgaven som stefar på strak arm. Men jeg har liksom hatt inntrykk av at dette bare var in the moment (om dere forstår), ikke at vi etter et par uker skulle sitte her å diskutere et evnt forhold. For det er jeg ikke klar for. Og jeg trodde ikke dette var aktuelt for han heller mtp aldersforskjellen.

Men noe som slo meg nå, kanskje han "kjemper" for meg fordi han skjønte at det var andre som var interessert og kunne "true" det vi har startet på? At det bare er jaktinstinktet som slo inn?

Men han virker jo ikke som typen til det heller.. Nei, jeg aner ikke... Aaaahhhh!!!

 

Anonym poster: df0510dc00f1ddaaa025d281c6faa190

[skjotta]

And here's to you, Mrs Robinson ;-)

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg spør dere da mine venninner er lite til hjelp. De syns bare dette er rasende festlig og fleiper det bare bort. Men dere er objektive og fornuftige damer, så jeg håper dere kan sette ting i perspektiv for meg.

 

Jeg har bodd i gata her i 7 år og kjenner naboene forholdsvis greit. Jeg er alene med barna mine og klarer meg som oftest greit. Men det hender jeg må spørre om litt hjelp fra en mann om det trengs litt muskler og da stikker jeg bare over til naboen.

 

Men altså, problemet er at i nabohuset bor det en råkjekk mann på 46 år som ble skilt for noen år siden. Sønnen i huset dro for å studere, men har nå bodd hjemme en stund for å holde faren med selskap. Og det er her mitt dilemma kommer inn i bildet. Sønnen har vokst seg minst like kjekk som faren. Og for to uker siden hadde jeg vorspiel her og nabogutten stakk innom med noen kompiser. Endte i full klinings mellom oss. Vi har kontakt ennå, en del kinky sms og snikkyss på trappa. Syns det er både moro og litt spennende å være litt fjortis igjen, snike seg til noen stjålne øyeblikk jeg er 34 år og alene med små barn så noe mer action enn dette har jeg ikke for tiden;)

Men for tre dager siden fikk jeg plutselig middagsinvitasjon av far i huset!! Han syns visst jeg er så vakker, omtenksom, snill og bla bla bla..

Å huffameg, jeg ble helt satt ut

 

Greia er at jeg ikke er klar til å dra en mann inn i huset ennå, jeg ønsker ikke å binde meg. Faren har sagt ved en tidligere anledning at han ønsker seg en ny dame, flytte sammen, kanskje gifte seg igjen osv.. Der er IKKE jeg. Sønnen i huset er 25 år og mer på mitt "stadie" i livet. Men jeg vet med meg selv at selv om han sier nå at han ikke ønsker seg barn så regner jeg med at den dagen kommer allikevel. Og jeg vil jo ikke ha flere barn.

 

Akkurat nå ønsker jeg bare en kjæreste, litt på mine premisser. Jeg har fullt opp med ungene, derfor passer det greit å ha en kjæreste som er opptatt med egne ting, men kan være sammen med meg når jeg har barnefri. Sånn sett passer sønnen best sånn ting er pr i dag. Men samtidig, faren er ferdig med små barn, og er jo en mer moden partner. Og en fantastisk god mann som hadde blitt en flott partner om jeg ville slått meg til ro. Men akkurat nå er jeg litt mer leken enn seriøs når det kommer til menn.

 

So what to do?? Velger jeg faren eller velger jeg sønnen? Eller gir jeg faen i begge to? Jeg er så usikker!! De er begge flotte menn på hver sin måte, snille, omtenksomme, behjelpelige, kjekke og veltrente, og jeg skjønner nå uttrykket "som far, så sønn"!

 

Et annet problem er jo at de bor rett over veien og ser rett inn i stua mi. Det kan jo fort bli et problem... Hehehe

 

Anonym poster: 82742b3eeb58f37966745c2b6d09e868

 

Jeg ville ha droppet begge to. Dette blir jo bare rot, og blir jo et stort dilemma!!

 

Er jo flere fisk i havet ;-)

[Anonym bruker]

Hahaha, herregud for et drama Skulle tro du har dikta opp manus til den neste norske såpeseriesuksessen

 

Nei, for å være seriøs, så vil jeg bare si at det virker som du egentlig skjønner at det beste er å droppe dem begge og KUN være god nabo med dem. Kan ikke se for meg at et forhold til noen av disse mennene kan bli noe godt og langvarig. Det finnes da virkelig flere fisk i havet!

 

Men underholdende, DET var det

 

Anonym poster: 2eef75ab85d15fc0505d2e2eb8eb05c0

[Anonym bruker]

Hahaha, herregud for et drama Skulle tro du har dikta opp manus til den neste norske såpeseriesuksessen

 

Nei, for å være seriøs, så vil jeg bare si at det virker som du egentlig skjønner at det beste er å droppe dem begge og KUN være god nabo med dem. Kan ikke se for meg at et forhold til noen av disse mennene kan bli noe godt og langvarig. Det finnes da virkelig flere fisk i havet!

 

Men underholdende, DET var det

 

Anonym poster: 2eef75ab85d15fc0505d2e2eb8eb05c0

 

Nettopp det jeg sa til venninnene mine i går også, føler jeg lever i en såpeopera

 

Men etter å ha sovet (særdeles dårlig) på det i natt så heller jeg også den veien. At jeg bør trekke meg helt ut og bare være en god nabo. Jeg ønsker ikke å lage en klein stemning i nabohuset, og enn så lenge har ingen av oss krysset noen grenser, så jeg har vel egentlig konkludert med at jeg dropper dem begge. Så får det heller være litt kleint mellom oss noen uker.

 

Anonym poster: df0510dc00f1ddaaa025d281c6faa190