Stolt av at armen er full av arr??

[Anonym bruker]

SÅ FLOTT at hun er kommet så langt at hun kan gå med kortermede gensere uten å skjemmes av fortiden og problemene sine. Du derimot bidrar bare til å gjøre det enda litt vanskeligere for folk å komme dit.

 

Anonym poster: c13e34653252da72e075af080fd353d1

[Anonym bruker]

Har ei som jeg vet av som bor her i nærheten som alltid går med bare armer. Hun har også armene fulle av arr (selvskading). Jeg har ikke hørt hele historien hennes, kun bruddstykker, men aner jo litt om årsakene. Likevel kjenner jeg at jeg blir veldig fokusert på disse arrene..... Hun vil sikkert vise at hun har kommet videre i livet, men vi andre føler at vi får historien hennes trykt opp i ansiktet..... Det er ikke alle som liker det. I utgangspunktet hadde jeg ingen interesse av å vite historien hennes, men hun ga oss ikke særlig valg når hun reiste seg da vi var samlet masse mennesker på en dugnad og sa hun ville si noe. Ingen ante hva, og da fortalte hun om overgrep, selvskading osv. Hvis jeg hadde kunnet hadde jeg reist meg og gått, men det virket utrolig uhøflig der og da. I etterkant hadde jeg nok gått om jeg hadde opplevd det en gang til. Ingen skal bli tvunget til å lytte til livshistorien til et annet menneske, uansett om den er positiv eller negativ.... Et par av de som var der fikk store problemer i etterkant da de selv hadde opplevd overgrep i barndommen, og fikk alt slengt i ansiktet igjen...

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

 

Ja, det er nok verre for deg, og viktigere at DU slipper å være ukomfortabel enn det er for denne jenta å prøve å komme seg videre her i livet.

 

Anonym poster: 6d63b36ae39ded401665c796fd0afc92

Det har ingenting med det å gjøre. Man prakker ikke livshistorien sin på noen uansett. Jeg går ikke og forteller vilt fremmede mennesker min livssituasjon, eller livserfaring, hvorfor i all verden skulle jeg det? Hvis jeg hadde et sterkt ønske om å dele det med noen hadde jeg spurt om folk var interessert. Eller i alle fall gitt dem valget.... Her ble vi sittende med bakoversveis alle mann, og jeg var ikke alene om å reagere negativt på det. Man kan ikke bruke andre mennesker som terapi hvis de selv ikke ønsker det. Det vil jo også være en form for overgrep. Satt litt på spissen selvfølgelig.

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

Nå må du ta deg sammen ditt syke menneske!

Jeg har ikke sagt en eneste sted at man skal skjule seg og livshistorien sin. Jeg synes det er supert at hun har kommet så langt i bearbeidelsen av hendelser i livet som har ført til arr både innvendig og utvendig. Så bra for henne.

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

[Gjest @---;-]

Har ei som jeg vet av som bor her i nærheten som alltid går med bare armer. Hun har også armene fulle av arr (selvskading). Jeg har ikke hørt hele historien hennes, kun bruddstykker, men aner jo litt om årsakene. Likevel kjenner jeg at jeg blir veldig fokusert på disse arrene..... Hun vil sikkert vise at hun har kommet videre i livet, men vi andre føler at vi får historien hennes trykt opp i ansiktet..... Det er ikke alle som liker det. I utgangspunktet hadde jeg ingen interesse av å vite historien hennes, men hun ga oss ikke særlig valg når hun reiste seg da vi var samlet masse mennesker på en dugnad og sa hun ville si noe. Ingen ante hva, og da fortalte hun om overgrep, selvskading osv. Hvis jeg hadde kunnet hadde jeg reist meg og gått, men det virket utrolig uhøflig der og da. I etterkant hadde jeg nok gått om jeg hadde opplevd det en gang til. Ingen skal bli tvunget til å lytte til livshistorien til et annet menneske, uansett om den er positiv eller negativ.... Et par av de som var der fikk store problemer i etterkant da de selv hadde opplevd overgrep i barndommen, og fikk alt slengt i ansiktet igjen...

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

 

Ja, det er nok verre for deg, og viktigere at DU slipper å være ukomfortabel enn det er for denne jenta å prøve å komme seg videre her i livet.

 

Anonym poster: 6d63b36ae39ded401665c796fd0afc92

Det har ingenting med det å gjøre. Man prakker ikke livshistorien sin på noen uansett. Jeg går ikke og forteller vilt fremmede mennesker min livssituasjon, eller livserfaring, hvorfor i all verden skulle jeg det? Hvis jeg hadde et sterkt ønske om å dele det med noen hadde jeg spurt om folk var interessert. Eller i alle fall gitt dem valget.... Her ble vi sittende med bakoversveis alle mann, og jeg var ikke alene om å reagere negativt på det. Man kan ikke bruke andre mennesker som terapi hvis de selv ikke ønsker det. Det vil jo også være en form for overgrep. Satt litt på spissen selvfølgelig.

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

Nå må du ta deg sammen ditt syke menneske!

 

Hvorfor har ikke du kommentert mitt innlegg som stort sett sier det samme som hun du definerer for et sykt menneske? Bare fordi vi ikke liker å få livshistorier til noen tredd nedover hode i tide og utide så er vi vel ikke syke? Eller har du kanskje et navn på denne sykdommen?

 

Nei, har man behov for å prate om en tung oppvekst så velger man et publikum som ønsker å høre om den. Dette kan være venne, profesjonelle, eller du kan invitere til et foredrag. Du tar det ikke på en fellesdugnad der alle skal ha det mest mulig koselig.

 

Så kall meg gjerne syk, men uansett hva du mener så står jeg like fullt fast på at dette var rett og slett lite gjennomtenkt.

[Gjest lykkeliggift]

Har ei som jeg vet av som bor her i nærheten som alltid går med bare armer. Hun har også armene fulle av arr (selvskading). Jeg har ikke hørt hele historien hennes, kun bruddstykker, men aner jo litt om årsakene. Likevel kjenner jeg at jeg blir veldig fokusert på disse arrene..... Hun vil sikkert vise at hun har kommet videre i livet, men vi andre føler at vi får historien hennes trykt opp i ansiktet..... Det er ikke alle som liker det. I utgangspunktet hadde jeg ingen interesse av å vite historien hennes, men hun ga oss ikke særlig valg når hun reiste seg da vi var samlet masse mennesker på en dugnad og sa hun ville si noe. Ingen ante hva, og da fortalte hun om overgrep, selvskading osv. Hvis jeg hadde kunnet hadde jeg reist meg og gått, men det virket utrolig uhøflig der og da. I etterkant hadde jeg nok gått om jeg hadde opplevd det en gang til. Ingen skal bli tvunget til å lytte til livshistorien til et annet menneske, uansett om den er positiv eller negativ.... Et par av de som var der fikk store problemer i etterkant da de selv hadde opplevd overgrep i barndommen, og fikk alt slengt i ansiktet igjen...

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

 

Ja, det er nok verre for deg, og viktigere at DU slipper å være ukomfortabel enn det er for denne jenta å prøve å komme seg videre her i livet.

 

Anonym poster: 6d63b36ae39ded401665c796fd0afc92

Det har ingenting med det å gjøre. Man prakker ikke livshistorien sin på noen uansett. Jeg går ikke og forteller vilt fremmede mennesker min livssituasjon, eller livserfaring, hvorfor i all verden skulle jeg det? Hvis jeg hadde et sterkt ønske om å dele det med noen hadde jeg spurt om folk var interessert. Eller i alle fall gitt dem valget.... Her ble vi sittende med bakoversveis alle mann, og jeg var ikke alene om å reagere negativt på det. Man kan ikke bruke andre mennesker som terapi hvis de selv ikke ønsker det. Det vil jo også være en form for overgrep. Satt litt på spissen selvfølgelig.

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

Nå må du ta deg sammen ditt syke menneske!

 

Hvorfor har ikke du kommentert mitt innlegg som stort sett sier det samme som hun du definerer for et sykt menneske? Bare fordi vi ikke liker å få livshistorier til noen tredd nedover hode i tide og utide så er vi vel ikke syke? Eller har du kanskje et navn på denne sykdommen?

 

Nei, har man behov for å prate om en tung oppvekst så velger man et publikum som ønsker å høre om den. Dette kan være venne, profesjonelle, eller du kan invitere til et foredrag. Du tar det ikke på en fellesdugnad der alle skal ha det mest mulig koselig.

 

Så kall meg gjerne syk, men uansett hva du mener så står jeg like fullt fast på at dette var rett og slett lite gjennomtenkt.

kjenner jeg bare ikke orker å forholde meg til så ufølsome og kyniske mennesker som deg. Beklager. Melder meg ut fra denne diskusjonen.

[Gjest @---;-]

Har ei som jeg vet av som bor her i nærheten som alltid går med bare armer. Hun har også armene fulle av arr (selvskading). Jeg har ikke hørt hele historien hennes, kun bruddstykker, men aner jo litt om årsakene. Likevel kjenner jeg at jeg blir veldig fokusert på disse arrene..... Hun vil sikkert vise at hun har kommet videre i livet, men vi andre føler at vi får historien hennes trykt opp i ansiktet..... Det er ikke alle som liker det. I utgangspunktet hadde jeg ingen interesse av å vite historien hennes, men hun ga oss ikke særlig valg når hun reiste seg da vi var samlet masse mennesker på en dugnad og sa hun ville si noe. Ingen ante hva, og da fortalte hun om overgrep, selvskading osv. Hvis jeg hadde kunnet hadde jeg reist meg og gått, men det virket utrolig uhøflig der og da. I etterkant hadde jeg nok gått om jeg hadde opplevd det en gang til. Ingen skal bli tvunget til å lytte til livshistorien til et annet menneske, uansett om den er positiv eller negativ.... Et par av de som var der fikk store problemer i etterkant da de selv hadde opplevd overgrep i barndommen, og fikk alt slengt i ansiktet igjen...

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

 

Ja, det er nok verre for deg, og viktigere at DU slipper å være ukomfortabel enn det er for denne jenta å prøve å komme seg videre her i livet.

 

Anonym poster: 6d63b36ae39ded401665c796fd0afc92

Det har ingenting med det å gjøre. Man prakker ikke livshistorien sin på noen uansett. Jeg går ikke og forteller vilt fremmede mennesker min livssituasjon, eller livserfaring, hvorfor i all verden skulle jeg det? Hvis jeg hadde et sterkt ønske om å dele det med noen hadde jeg spurt om folk var interessert. Eller i alle fall gitt dem valget.... Her ble vi sittende med bakoversveis alle mann, og jeg var ikke alene om å reagere negativt på det. Man kan ikke bruke andre mennesker som terapi hvis de selv ikke ønsker det. Det vil jo også være en form for overgrep. Satt litt på spissen selvfølgelig.

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

Nå må du ta deg sammen ditt syke menneske!

 

Hvorfor har ikke du kommentert mitt innlegg som stort sett sier det samme som hun du definerer for et sykt menneske? Bare fordi vi ikke liker å få livshistorier til noen tredd nedover hode i tide og utide så er vi vel ikke syke? Eller har du kanskje et navn på denne sykdommen?

 

Nei, har man behov for å prate om en tung oppvekst så velger man et publikum som ønsker å høre om den. Dette kan være venne, profesjonelle, eller du kan invitere til et foredrag. Du tar det ikke på en fellesdugnad der alle skal ha det mest mulig koselig.

 

Så kall meg gjerne syk, men uansett hva du mener så står jeg like fullt fast på at dette var rett og slett lite gjennomtenkt.

kjenner jeg bare ikke orker å forholde meg til så ufølsome og kyniske mennesker som deg. Beklager. Melder meg ut fra denne diskusjonen.

 

Så pga at jeg mener ikke livshistorien til et menneske bør brettes ut i sin helhet under en fellesdugnad så er jeg et ufølsomt og kynisk menneske? Ok, greit å vite det og.

 

Men, jeg venter fortsatt på navnet på sykdommen vi har vi som mener dette ikke er noe man reiser seg og bretter ut i fullt forum under kaffen og kakene midt i dugnaden.

[Anonym bruker]

Har ei som jeg vet av som bor her i nærheten som alltid går med bare armer. Hun har også armene fulle av arr (selvskading). Jeg har ikke hørt hele historien hennes, kun bruddstykker, men aner jo litt om årsakene. Likevel kjenner jeg at jeg blir veldig fokusert på disse arrene..... Hun vil sikkert vise at hun har kommet videre i livet, men vi andre føler at vi får historien hennes trykt opp i ansiktet..... Det er ikke alle som liker det. I utgangspunktet hadde jeg ingen interesse av å vite historien hennes, men hun ga oss ikke særlig valg når hun reiste seg da vi var samlet masse mennesker på en dugnad og sa hun ville si noe. Ingen ante hva, og da fortalte hun om overgrep, selvskading osv. Hvis jeg hadde kunnet hadde jeg reist meg og gått, men det virket utrolig uhøflig der og da. I etterkant hadde jeg nok gått om jeg hadde opplevd det en gang til. Ingen skal bli tvunget til å lytte til livshistorien til et annet menneske, uansett om den er positiv eller negativ.... Et par av de som var der fikk store problemer i etterkant da de selv hadde opplevd overgrep i barndommen, og fikk alt slengt i ansiktet igjen...

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

 

Ja, det er nok verre for deg, og viktigere at DU slipper å være ukomfortabel enn det er for denne jenta å prøve å komme seg videre her i livet.

 

Anonym poster: 6d63b36ae39ded401665c796fd0afc92

Det har ingenting med det å gjøre. Man prakker ikke livshistorien sin på noen uansett. Jeg går ikke og forteller vilt fremmede mennesker min livssituasjon, eller livserfaring, hvorfor i all verden skulle jeg det? Hvis jeg hadde et sterkt ønske om å dele det med noen hadde jeg spurt om folk var interessert. Eller i alle fall gitt dem valget.... Her ble vi sittende med bakoversveis alle mann, og jeg var ikke alene om å reagere negativt på det. Man kan ikke bruke andre mennesker som terapi hvis de selv ikke ønsker det. Det vil jo også være en form for overgrep. Satt litt på spissen selvfølgelig.

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

Nå må du ta deg sammen ditt syke menneske!

 

Hvorfor har ikke du kommentert mitt innlegg som stort sett sier det samme som hun du definerer for et sykt menneske? Bare fordi vi ikke liker å få livshistorier til noen tredd nedover hode i tide og utide så er vi vel ikke syke? Eller har du kanskje et navn på denne sykdommen?

 

Nei, har man behov for å prate om en tung oppvekst så velger man et publikum som ønsker å høre om den. Dette kan være venne, profesjonelle, eller du kan invitere til et foredrag. Du tar det ikke på en fellesdugnad der alle skal ha det mest mulig koselig.

 

Så kall meg gjerne syk, men uansett hva du mener så står jeg like fullt fast på at dette var rett og slett lite gjennomtenkt.

kjenner jeg bare ikke orker å forholde meg til så ufølsome og kyniske mennesker som deg. Beklager. Melder meg ut fra denne diskusjonen.

 

Så pga at jeg mener ikke livshistorien til et menneske bør brettes ut i sin helhet under en fellesdugnad så er jeg et ufølsomt og kynisk menneske? Ok, greit å vite det og.

 

Men, jeg venter fortsatt på navnet på sykdommen vi har vi som mener dette ikke er noe man reiser seg og bretter ut i fullt forum under kaffen og kakene midt i dugnaden.

 

Blander meg inn her siden jeg svarte på dette tidligere.

Ja, du er ufølsom og kynisk. Kanskje dette var et stort gjennombrudd for jenta. Noen minutter med pinlighet er lite å betale for det.

 

Anonym poster: 6d63b36ae39ded401665c796fd0afc92

[Sint naken biltyv]

Min psykolog sier at det er en form for selvskading å brette ut om livet sitt til alle og en hver. At det er like ille som å holde alt inne å aldri prate med noen....

[Anonym bruker]

Min psykolog sier at det er en form for selvskading å brette ut om livet sitt til alle og en hver. At det er like ille som å holde alt inne å aldri prate med noen....

Hehe, psykologen din ja....veeel, kansje du skal holde deg til dine egne psykiske problemer ?

 

Anonym poster: 916c6070c07a73f721f87008ece1f4c8

[CaptainHindsight]

Min psykolog sier at det er en form for selvskading å brette ut om livet sitt til alle og en hver. At det er like ille som å holde alt inne å aldri prate med noen....

Hehe, psykologen din ja....veeel, kansje du skal holde deg til dine egne psykiske problemer ?

 

Anonym poster: 916c6070c07a73f721f87008ece1f4c8

 

Tror nok alle mennesker egentlig hadde hatt godt av å gå til psykolog, psykiske problemer eller ei.

Og andres meninger og tanker er ikke mindre verdt selv om de skulle ha psykiske lidelser, på samme måte som tanker og følelser ikke er mindre verdt pga fysiske lidelser.

[Anonym bruker]

Denne tråden er blitt til et eneste stort katteslagsmål.........

 

Tydeligvis mange med dårlig dag i dag som må rakke ned på andre, være spydige osv.

 

 

 

Anonym poster: 203e6298037dcc8b0c29ab03bc1473f8

[Sint naken biltyv]

Denne tråden er blitt til et eneste stort katteslagsmål.........

 

Tydeligvis mange med dårlig dag i dag som må rakke ned på andre, være spydige osv.

 

 

 

Anonym poster: 203e6298037dcc8b0c29ab03bc1473f8

Føler ikke jeg er spydig... Det handler om å ikke sette seg selv i en altfor sårbar situasjon ovenfor fremmede/folk man ikke kjenner godt osv.

[Sint naken biltyv]

Min psykolog sier at det er en form for selvskading å brette ut om livet sitt til alle og en hver. At det er like ille som å holde alt inne å aldri prate med noen....

Hehe, psykologen din ja....veeel, kansje du skal holde deg til dine egne psykiske problemer ?

 

Anonym poster: 916c6070c07a73f721f87008ece1f4c8

Trenger jeg å ha psykiske problemer fordi jeg går til psykolog? Syns du er frekk jeg. Det handler om at et allerede sårbart menneske ikke burde sette seg selv i en enda mer sårbar situasjon. Vis man prater om sine problemer til folk man ikke kjenner godt har de mulighet til å bruke det mot enn selv og det er vel ikke noe man trenger vis man allerede er ekstra sårbar.

[Anonym bruker]

Spiller det noen rolle om hun velger å gå med kort genser? Og det er bare fint at hun tørr å gå kledd sånn uansett størrelse på kroppen pga det er ikke alle som har drevet med selvskading som klarer å gå kledd i korte armer og vise frem arrene sine. Så jeg syntes det høres positivt ut at hun gikk kledd sånn.

 

Anonym poster: 6c628b3a78482b20514bf179cf0d93a5

[Gjest @---;-]

Jeg har som du ser i svaret over her akseptert at jeg er ufølsomt og kynisk pga min mening i denne diskusjonen. Men, venter fortsatt på navnet på denne sykdommen jeg angivelig har.

 

Kanskje hjalp dette denne aktuelle personen, men siden dette var i en situasjon som anonym skriver der hun følte hun ikke kunne forlate, så kan det føre til problemer for de som må høre på. Dette var og noe anonym sier skjedde i denne aktuelle situasjonen. Derfor mener jeg at det er ikke alle situasjoner det passer seg å vrenge seg fullstendig. Du bør i såfall kjenne publikummet ditt såpass at du veit det ikke fører til problemer for dem.

 

Dette var såklart myntet på svaret til anonym afc92 som kommenterte svaret mitt lenger her oppe :-)

Endret 7. april 2013 av @---;-

[Anonym bruker]

Jeg har en del arr på både armer og lår etter selvskading da jeg var 16-17 år. Hater arrene og skulle gjort mye for at de ikke var der, men det er de....

Jeg går i singlett og tskjorte hvis jeg er varm. Om sommeren går jeg i shorts.

Vil ikke vise det frem, men kan ikke sperre meg selv inne med langarma og langbukser resten av livet....

 

Anonym poster: d2eb7296c6e5afc0e62c7b0061c22c1c

[Anonym bruker]

Rett og slett mistenkelig hvor mange det er som "lider" av dette... Vår tids populær-sykdom?

 

Anonym poster: 46b39ba7a442564cb1200366170bee86

[Anonym bruker]

Rett og slett mistenkelig hvor mange det er som "lider" av dette... Vår tids populær-sykdom?

 

Anonym poster: 46b39ba7a442564cb1200366170bee86

 

Eller et tegn på for mye stress?

Er jo bare å se til enkelte asiatiske land det, hvor selvmord er svært utbredt.

Men slike som deg vil nok heller se enkelt på det, så jada, "populær-sykdom"........

 

 

Anonym poster: 6d63b36ae39ded401665c796fd0afc92

[Gjest yrild]

Her tenker jeg helt ulikt deg HI. i sommer traff jeg en nydelig dame på besøk hos eksen min og hans kone. Hun hadde på seg en kortermet sommerkjole iom at det var deilig og varmt og hadde tydelige selvskadingsarr på begge armene. Min tanke var.."oj...tenk å være så nydelig, blid og intelligent og gjøre seg selv så vondt.. Og så flott at hun (tilsynelatende)har kommet gjennom det og ikke skjemmes over arrene". Etter det så tenkte jeg ikke mer på det før jeg leste dette innlegget.

 

De aller fleste av oss har arr. De fleste av oss har dem bare på innsiden, slik at vi slipper å gjøre noe ekstra for å skjule dem.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Rett og slett mistenkelig hvor mange det er som "lider" av dette... Vår tids populær-sykdom?

 

Anonym poster: 46b39ba7a442564cb1200366170bee86

Hva er så mistenkelig? At noen går å bærer alle problemene sine selv, vil ikke belaste noen andre med sine problemer, til man en dag går på en smell? Når man ikke kjenner til handlingen, dens grunnlag og smerter, så tror jeg nok man skal være veldig forsiktig med å uttale seg om noe. Det er en vesentlig forskjell på "trendere" som sitter å risper seg i klasserommet sammen, og de som lever i mange år med å prøve å skjule sår/arr, før de tørr å ta tak i problemene sine. Døm ikke en bok for ens omslag.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er stolt over arrene mine, stolt som i at jeg har overlevd, og ikke bukket under som så mange andre gjør. Stolt fordi jeg greier å heve meg over drittkjerringer som skal trykke ned andre.

 

Anonym poster: d552bc433f895bb92e16d49243d54929

[Anonym bruker]

Studerte du armene så godt at du vet det er selvskading? Armene mine er fulle av arr - operasjonsarr. Ikke pene, men skal jeg skjule armene mine for det?

 

Jeg brakk begge armene mine og har hatt utallige operasjoner for å få dem til å fungere noenlunde. Begge underarmene mine er stripete av arr. Ikke alle er grodd fint.

 

Anonym poster: 03de5b51fd82a845392af6530a0222a2