Stolt av at armen er full av arr??

[Anonym bruker]

På flyet forleden dag var det en person som satt med halvarmet (det var ganske kjølig). Dette var ei diger dundre på ca 130 kg (altså ikke lekre armer å vise frem) med fullt av arr på begge underarmene... Virker nesten som om hun ville vise det frem for å virke interessant..? Andre som har opplevd lignende?

 

Anonym poster: 46b39ba7a442564cb1200366170bee86

[Anonym bruker]

Hun vil vel leve livet sitt som hun vil, uansett om hun er overvektig eller full av arr.

 

Anonym poster: 6d63b36ae39ded401665c796fd0afc92

[Anonym bruker]

Hvis hun var en "diger dundre" så var hun vel sikkert varm. At du som slank (?) synes det er kaldt et sted, har ingen ting å si, tykke er oftere varme.

 

Anonym poster: 5e336d7fcd3b64129a98daf53cfead44

[Anonym bruker]

Jeg selv har mye arr både over armer og ben. Før drev jeg med selvskading og det tok mange år før jeg "godtok" at det var slik de var. Selfølgelig er ikke kroppen min pen pga arrene, men igjen så kan ikke jeg nekte meg selv å leve når jeg nå i dag er frisk.

 

Anonym poster: b883e5f6865d3c7a5b2f4b2cc22e801f

[Anonym bruker]

Viste frem i den betydninge at hun viftet med armene og ropte se her eller bare satt hun med korte armer. Synes det ofte er veldig varm på fly så jeg har stort sett på meg noe med korte armer selv om jeg er over hundre og har arr på armene både etter lek og vaksiner!

 

Anonym poster: 031a76d095580e1d87e63bafb1f45c53

[BikkjeBisk]

Viste frem i den betydninge at hun viftet med armene og ropte se her eller bare satt hun med korte armer. Synes det ofte er veldig varm på fly så jeg har stort sett på meg noe med korte armer selv om jeg er over hundre og har arr på armene både etter lek og vaksiner!

 

Anonym poster: 031a76d095580e1d87e63bafb1f45c53

 

Vaksiner?

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Ville det vært noe forskjell om hun var normalvektig? Siden du føler for å prestere at hun var "ei dundre".. Men siden du nevner hun er stor: Store mennesker har en tendens til å være varmere i kroppen, nettopp pga. sin overvekt, sikkert derfor hun gikk for en genser med 3/4-ermer. Når det kommer til selvskadingen hun en gang i tiden har utsatt seg for: Stol på meg, det er ikke noe man er stolt over, når man er blitt voksen og forelder, men om man skal være mentalt oppegående, så må man akseptere sin fortid, ikke skjems over den. Skal vi som har hatt en vanskelig fortid, og skadet oss, måtte dekke oss til resten av livet, koste hva det koste vil? Jeg har selv merker på armene, og andre steder på kroppen, de ellers på kroppen dekkes til, men de på armene mine, de er det vanskelig å dekke til, om man ikke skal tvinge seg selv til å gå i langermede genser året rundt. Jeg er konstant flau over armene mine, men arrene hører fortiden til, jeg må bare godta det jeg gjorde den gang, og leve videre, jeg bruker de klærne jeg ønsker å bruke, om noen spør om arrene, så sier jeg bare at jeg har hatt en vanskelig fortid, men har det fint nå, mens jeg føler en skam over at arrene er der, for de vil alltid være der.

[Anonym bruker]

Ville det vært noe forskjell om hun var normalvektig? Siden du føler for å prestere at hun var "ei dundre".. Men siden du nevner hun er stor: Store mennesker har en tendens til å være varmere i kroppen, nettopp pga. sin overvekt, sikkert derfor hun gikk for en genser med 3/4-ermer. Når det kommer til selvskadingen hun en gang i tiden har utsatt seg for: Stol på meg, det er ikke noe man er stolt over, når man er blitt voksen og forelder, men om man skal være mentalt oppegående, så må man akseptere sin fortid, ikke skjems over den. Skal vi som har hatt en vanskelig fortid, og skadet oss, måtte dekke oss til resten av livet, koste hva det koste vil? Jeg har selv merker på armene, og andre steder på kroppen, de ellers på kroppen dekkes til, men de på armene mine, de er det vanskelig å dekke til, om man ikke skal tvinge seg selv til å gå i langermede genser året rundt. Jeg er konstant flau over armene mine, men arrene hører fortiden til, jeg må bare godta det jeg gjorde den gang, og leve videre, jeg bruker de klærne jeg ønsker å bruke, om noen spør om arrene, så sier jeg bare at jeg har hatt en vanskelig fortid, men har det fint nå, mens jeg føler en skam over at arrene er der, for de vil alltid være der.

 

Godt skrevet. Har ikke personlig erfaring, men har jobbet mye med ungdom som skader seg. Og synes det er flott når mennesker greier å "vise" arrene, ingen synes det er moro.

 

Anonym poster: a7af9d661f3762b73967e0b8596d1b66

[Anonym bruker]

Viste frem i den betydninge at hun viftet med armene og ropte se her eller bare satt hun med korte armer. Synes det ofte er veldig varm på fly så jeg har stort sett på meg noe med korte armer selv om jeg er over hundre og har arr på armene både etter lek og vaksiner!

 

Anonym poster: 031a76d095580e1d87e63bafb1f45c53

 

Vaksiner?

 

Ja har ett kjempe arr etter "bcg" og en kul etter en annen men husker ikke hvem!

 

Anonym poster: 031a76d095580e1d87e63bafb1f45c53

[Anonym bruker]

Strengt tatt kunne hun hadde en langermet, flortynn bluse som ville skjult armene. Men syns det var modig av henne å ta fly selv om hun ble lagt merke til av andre.

Det er også modig av mennesker med arr eller fedme å gå på badestranda.

 

Anonym poster: 0f32a104e0c13e0518931f808778618b

[Anonym bruker]

Har ei som jeg vet av som bor her i nærheten som alltid går med bare armer. Hun har også armene fulle av arr (selvskading). Jeg har ikke hørt hele historien hennes, kun bruddstykker, men aner jo litt om årsakene. Likevel kjenner jeg at jeg blir veldig fokusert på disse arrene..... Hun vil sikkert vise at hun har kommet videre i livet, men vi andre føler at vi får historien hennes trykt opp i ansiktet..... Det er ikke alle som liker det. I utgangspunktet hadde jeg ingen interesse av å vite historien hennes, men hun ga oss ikke særlig valg når hun reiste seg da vi var samlet masse mennesker på en dugnad og sa hun ville si noe. Ingen ante hva, og da fortalte hun om overgrep, selvskading osv. Hvis jeg hadde kunnet hadde jeg reist meg og gått, men det virket utrolig uhøflig der og da. I etterkant hadde jeg nok gått om jeg hadde opplevd det en gang til. Ingen skal bli tvunget til å lytte til livshistorien til et annet menneske, uansett om den er positiv eller negativ.... Et par av de som var der fikk store problemer i etterkant da de selv hadde opplevd overgrep i barndommen, og fikk alt slengt i ansiktet igjen...

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

[Anonym bruker]

Tror i noen tilfeller at det kan føre til en skjevutvikling å gå til psykolog, og å lese selvutviklingsbøker.

Det skal ikke være meninga at man skal fortelle sin traumatiske livshistorie til alle man snakker med.

 

Anonym poster: 0f32a104e0c13e0518931f808778618b

[Anonym bruker]

Har ei som jeg vet av som bor her i nærheten som alltid går med bare armer. Hun har også armene fulle av arr (selvskading). Jeg har ikke hørt hele historien hennes, kun bruddstykker, men aner jo litt om årsakene. Likevel kjenner jeg at jeg blir veldig fokusert på disse arrene..... Hun vil sikkert vise at hun har kommet videre i livet, men vi andre føler at vi får historien hennes trykt opp i ansiktet..... Det er ikke alle som liker det. I utgangspunktet hadde jeg ingen interesse av å vite historien hennes, men hun ga oss ikke særlig valg når hun reiste seg da vi var samlet masse mennesker på en dugnad og sa hun ville si noe. Ingen ante hva, og da fortalte hun om overgrep, selvskading osv. Hvis jeg hadde kunnet hadde jeg reist meg og gått, men det virket utrolig uhøflig der og da. I etterkant hadde jeg nok gått om jeg hadde opplevd det en gang til. Ingen skal bli tvunget til å lytte til livshistorien til et annet menneske, uansett om den er positiv eller negativ.... Et par av de som var der fikk store problemer i etterkant da de selv hadde opplevd overgrep i barndommen, og fikk alt slengt i ansiktet igjen...

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

 

Ja, det er nok verre for deg, og viktigere at DU slipper å være ukomfortabel enn det er for denne jenta å prøve å komme seg videre her i livet.

 

Anonym poster: 6d63b36ae39ded401665c796fd0afc92

[Anonym bruker]

Stolt er da ikke en person med arr. Søstra mi på 18 har armer fulle av arr i alle størrelser, Hun hater dem, men hun orker ikke å bruke gensere hele året så noen ganger bruker hun topper osv. Men jeg kan love dere at det koster.

 

For arrene syns og folk glaner lange veier etter henne. De dagene hun går uten genser er de tyngste i livet hennes. For arrene vil være der livet ut og minne henne på det negative. Folk rundt henne glaner og visker. De gjør det ikke noe bedre!

 

Jeg er stolt av søstra mi som tørr å gå uten genser, men det negative overskygger det positive. Så nå skal hun tattovere over alle arrene for å håpe på at folk kan se normalt på henne.

 

Ikke dømme henne etter arrene.

 

Anonym poster: a9a8b96dee4363761817895b426da61f

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg har femten år gamle arr på den ene armen etter selvskading. Hvis det blir fokus på dem kjenner jeg at jeg skjemmes litt og kvier meg for å fortelle hva det er. Men samtidig synes jeg ikke man skal skjemmes over slikt, alle har vi en psykisk helse, og samfunnet trenger å ha mer åpenhet rundt dette. Jeg har overhodet ikke tenkt å gå med langarmet genser for å skåne deg fra livets realiteter. Skulle jeg gjort det, ville det betydd at dette er noe jeg tenker på daglig, og det gjør jeg da ikke. Arrene er som sagt femten år gamle, og representerer en periode i livet mitt som rett nok har vært med på å forme den jeg er, men som jeg faktisk har lagt bak meg for lenge siden. Neste gang du føler deg støtt over andre menneskers skavanker, anbefaler jeg deg å ta på et par sveisebriller slik at du slipper å se noe som helst. Det er du som har problemer, ikke henne.

[Anonym bruker]

Det er da jaggu flott at hun ikke føler hun må gjemme seg bort fordi hun har noe i fortiden som har satt arr utad.

Om hun viftet rundt med armene, snakket om arrene og viste de fram og skulle ha oppmerksomhet pga dette skjønner jeg at det vil være irriterenes og unødvendig. Om hun bare satt i tskjorte så har hun da all rett til å ikke måtte dekke seg til om hun var varm. Og ja noen er varme der andre syntes det er kaldt det er bare så enkelt.

 

Om andre blir uvel og ubekvem fordi de ser et menneske har arr på arm eller andre steder får de faktisk jobbe med seg selv. Hennes arr kunne ikke skade deg på noen måte.

 

Anonym poster: 97942f67ddc6874b8b3f45e59a6986cd

[Anonym bruker]

Hvordan man ser på egne eller andres arr kan man til en viss grad velge. I hvert fall for oss som står utenfor, så kan vi velge hvordan vi ser på andre arr.

 

Før syntes jeg det var litt pinlig når jeg så personer med mye arr etter selvskading. Men, jeg har kommet i kontakt med personer som har gjort dette i aktive faser. Jeg har sett hvor dyp smerten er hos dem. Når det er lettere å bevisst skade seg selv for å slippe unna smerten man bærer inni seg - da har man det vondt. Når det er eneste måten å "holde ut" på, så er det en smerte som vi som har sluppet den skal være glad vi har sluppet.

 

Og det har gjort at jeg har snudd i synet mitt på slike arr.

Jeg tenker på hvor styrke disse personene har vist som faktisk har jobbet seg gjennom smerten, som har funnet en måte å fortsette livet. Det står det respekt av!

 

Så man kan velge å se på arrene som noe skammelig....

 

Eller man se på dem som symbol på den styrken personen faktisk har vist som har greid å komme seg videre, som har bearbeidet problemene sine. Ser man det slik kan arrene nærmest bli en slags "seierssymbol" - symbol på at man har overvunnet den smertene man tidligere hadde. Arrene er historie, de definerer ikke personen i dag!

 

Når jeg ser folk med slike gamle arr så blir jeg imponert, for det krever mot å vise dem frem!

 

Anonym poster: 203e6298037dcc8b0c29ab03bc1473f8

[Voilà]

Jeg trodde at du kom til å skrive at hun tydelig(!) viste at hun faktisk var stolt av armene sine, HI, men det skrev du vel ikke?

Å vise frem armer med arr vil jeg ikke si er å skryte og være stolt. Tenker du ikke at hun så alt for mange ganger har måtte gått med langermet så mange ganger, selv i stekende sol og 30 grader?!

 

Jeg har arr på både armer og bein, men etter flere år i langbukser og langermet gikk jeg til slutt lei av å måtte dekke meg til på de varmeste sommerdagene. Ekstra slitsomt ble det når folk som ikke visste om arrene ba meg kle av meg, for jeg så sååå varm ut, og det måtte jo være deilig å kunne få litt brunfarge på kroppen?

 

Jeg er fortsatt litt skeptisk til å bevege meg ut med synlige arr på kroppen, og unngår det om jeg kan. Og selvfølgelig unngår jeg å vise nye kutt! Men jeg er kommet meg videre, og har ikke lenger problemer med å vise arr som er tydelig gamle.

 

Hun du forteller om, HI, har gått gjennom noe fælt, og har forhåpentligvis jobber seg gjennom det. DET er smerte - ikke at du synes det er ekkelt eller ubehagelig å måtte sitte på samme fly som henne...

[LilleBamBam+EnTil]

Vet du hva? Jeg har arr på magen, arr på brystene, cellulitter, strekkmerker og rynker................og JA jeg er stolt av meg selv slik jeg er. Og går gladelig på stranda i bikini uten å tenke at jeg er spesielt modig eller burde skjule meg.

[Gjest @---;-]

Har ei som jeg vet av som bor her i nærheten som alltid går med bare armer. Hun har også armene fulle av arr (selvskading). Jeg har ikke hørt hele historien hennes, kun bruddstykker, men aner jo litt om årsakene. Likevel kjenner jeg at jeg blir veldig fokusert på disse arrene..... Hun vil sikkert vise at hun har kommet videre i livet, men vi andre føler at vi får historien hennes trykt opp i ansiktet..... Det er ikke alle som liker det. I utgangspunktet hadde jeg ingen interesse av å vite historien hennes, men hun ga oss ikke særlig valg når hun reiste seg da vi var samlet masse mennesker på en dugnad og sa hun ville si noe. Ingen ante hva, og da fortalte hun om overgrep, selvskading osv. Hvis jeg hadde kunnet hadde jeg reist meg og gått, men det virket utrolig uhøflig der og da. I etterkant hadde jeg nok gått om jeg hadde opplevd det en gang til. Ingen skal bli tvunget til å lytte til livshistorien til et annet menneske, uansett om den er positiv eller negativ.... Et par av de som var der fikk store problemer i etterkant da de selv hadde opplevd overgrep i barndommen, og fikk alt slengt i ansiktet igjen...

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

 

Ja, det er nok verre for deg, og viktigere at DU slipper å være ukomfortabel enn det er for denne jenta å prøve å komme seg videre her i livet.

 

Anonym poster: 6d63b36ae39ded401665c796fd0afc92

 

Leste du hele innlegget til anonym over her før du svarte?

 

Det er faktisk ikke alle som har behov for å høre den forferdelige bakgrunnen enkelte mennesker dessverre har. Så da å velge å bruke en dugnad som forum for å få bearbeidet en tung oppvekst er nok ikke det jeg mener er det mest gjennomtenkte.

 

Men, jeg mener heller ikke at har du vært igjennom noe slikt så skal du måtte gjemme deg i all fremtid. Vi er alle forskjellige med våre forskjellige skavanker.

Endret 7. april 2013 av @---;-

[Anonym bruker]

Har ei som jeg vet av som bor her i nærheten som alltid går med bare armer. Hun har også armene fulle av arr (selvskading). Jeg har ikke hørt hele historien hennes, kun bruddstykker, men aner jo litt om årsakene. Likevel kjenner jeg at jeg blir veldig fokusert på disse arrene..... Hun vil sikkert vise at hun har kommet videre i livet, men vi andre føler at vi får historien hennes trykt opp i ansiktet..... Det er ikke alle som liker det. I utgangspunktet hadde jeg ingen interesse av å vite historien hennes, men hun ga oss ikke særlig valg når hun reiste seg da vi var samlet masse mennesker på en dugnad og sa hun ville si noe. Ingen ante hva, og da fortalte hun om overgrep, selvskading osv. Hvis jeg hadde kunnet hadde jeg reist meg og gått, men det virket utrolig uhøflig der og da. I etterkant hadde jeg nok gått om jeg hadde opplevd det en gang til. Ingen skal bli tvunget til å lytte til livshistorien til et annet menneske, uansett om den er positiv eller negativ.... Et par av de som var der fikk store problemer i etterkant da de selv hadde opplevd overgrep i barndommen, og fikk alt slengt i ansiktet igjen...

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

 

Ja, det er nok verre for deg, og viktigere at DU slipper å være ukomfortabel enn det er for denne jenta å prøve å komme seg videre her i livet.

 

Anonym poster: 6d63b36ae39ded401665c796fd0afc92

Det har ingenting med det å gjøre. Man prakker ikke livshistorien sin på noen uansett. Jeg går ikke og forteller vilt fremmede mennesker min livssituasjon, eller livserfaring, hvorfor i all verden skulle jeg det? Hvis jeg hadde et sterkt ønske om å dele det med noen hadde jeg spurt om folk var interessert. Eller i alle fall gitt dem valget.... Her ble vi sittende med bakoversveis alle mann, og jeg var ikke alene om å reagere negativt på det. Man kan ikke bruke andre mennesker som terapi hvis de selv ikke ønsker det. Det vil jo også være en form for overgrep. Satt litt på spissen selvfølgelig.

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

[Anonym bruker]

Jeg leser og leser, men skjønner ikke relevansen til å påpeke at det var ei dundre på 130?

 

Ble det litt verre av det?

 

Anonym poster: 6474a2202a458173a374224577ccffea

[Gjest lykkeliggift]

Har ei som jeg vet av som bor her i nærheten som alltid går med bare armer. Hun har også armene fulle av arr (selvskading). Jeg har ikke hørt hele historien hennes, kun bruddstykker, men aner jo litt om årsakene. Likevel kjenner jeg at jeg blir veldig fokusert på disse arrene..... Hun vil sikkert vise at hun har kommet videre i livet, men vi andre føler at vi får historien hennes trykt opp i ansiktet..... Det er ikke alle som liker det. I utgangspunktet hadde jeg ingen interesse av å vite historien hennes, men hun ga oss ikke særlig valg når hun reiste seg da vi var samlet masse mennesker på en dugnad og sa hun ville si noe. Ingen ante hva, og da fortalte hun om overgrep, selvskading osv. Hvis jeg hadde kunnet hadde jeg reist meg og gått, men det virket utrolig uhøflig der og da. I etterkant hadde jeg nok gått om jeg hadde opplevd det en gang til. Ingen skal bli tvunget til å lytte til livshistorien til et annet menneske, uansett om den er positiv eller negativ.... Et par av de som var der fikk store problemer i etterkant da de selv hadde opplevd overgrep i barndommen, og fikk alt slengt i ansiktet igjen...

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

Du tullet nå ? Er det mulig å være så selvsentrert ? Blir mer og mer sjokkert for hver dag som gåt, når slike som deg blir avduket. Herregud !

[Gjest lykkeliggift]

Har ei som jeg vet av som bor her i nærheten som alltid går med bare armer. Hun har også armene fulle av arr (selvskading). Jeg har ikke hørt hele historien hennes, kun bruddstykker, men aner jo litt om årsakene. Likevel kjenner jeg at jeg blir veldig fokusert på disse arrene..... Hun vil sikkert vise at hun har kommet videre i livet, men vi andre føler at vi får historien hennes trykt opp i ansiktet..... Det er ikke alle som liker det. I utgangspunktet hadde jeg ingen interesse av å vite historien hennes, men hun ga oss ikke særlig valg når hun reiste seg da vi var samlet masse mennesker på en dugnad og sa hun ville si noe. Ingen ante hva, og da fortalte hun om overgrep, selvskading osv. Hvis jeg hadde kunnet hadde jeg reist meg og gått, men det virket utrolig uhøflig der og da. I etterkant hadde jeg nok gått om jeg hadde opplevd det en gang til. Ingen skal bli tvunget til å lytte til livshistorien til et annet menneske, uansett om den er positiv eller negativ.... Et par av de som var der fikk store problemer i etterkant da de selv hadde opplevd overgrep i barndommen, og fikk alt slengt i ansiktet igjen...

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

 

Ja, det er nok verre for deg, og viktigere at DU slipper å være ukomfortabel enn det er for denne jenta å prøve å komme seg videre her i livet.

 

Anonym poster: 6d63b36ae39ded401665c796fd0afc92

Det har ingenting med det å gjøre. Man prakker ikke livshistorien sin på noen uansett. Jeg går ikke og forteller vilt fremmede mennesker min livssituasjon, eller livserfaring, hvorfor i all verden skulle jeg det? Hvis jeg hadde et sterkt ønske om å dele det med noen hadde jeg spurt om folk var interessert. Eller i alle fall gitt dem valget.... Her ble vi sittende med bakoversveis alle mann, og jeg var ikke alene om å reagere negativt på det. Man kan ikke bruke andre mennesker som terapi hvis de selv ikke ønsker det. Det vil jo også være en form for overgrep. Satt litt på spissen selvfølgelig.

 

Anonym poster: 6db27c99a34cc15771ed1cf053576fdd

Nå må du ta deg sammen ditt syke menneske!

[Anonym bruker]

Nå begynner dere å blande kortene, jenter....

 

Det er stooor forskjell på å gå kledd på en normal måte som tilfeldigvis viser arr på kroppen...

 

...og det å legge ut hele sin livshistorie for folk i en situasjon hvor dette absolutt ikke er naturlig å gjøre...

 

....og vekt har vel ikke noe men noen av delene å gjøre....

 

 

Hvis det å vise frem arr blir å brette ut livshistoriene sine så blir det mange påkledde rundt omkring. Hvor går i så fall grensen? Arr etter ulykker, strekkmerker, arr etter kosmetiske (unødvendige) operasjoner??

 

Ikke vær så trangsynte at dere ikke takler å se spor etter andres livshistorier!

 

Anonym poster: 203e6298037dcc8b0c29ab03bc1473f8