Mine, dine, våre barn er ikke lett..

[Anonym bruker]

Vi har en datter på 6 uker sammen å jeg har valgt å ikke dele livet med han lenger.

 

Alt for mye styr med mine og dine barn i tillegg til en vår baby.

Krangling å mas hele tiden.

 

Flere som også har måtte gi opp?

 

Anonym poster: 2950c18b8f4a82c785a19c968e21c722

[Gjest Sekretøsa]

Bare 6 uker? dere er ikke slitne pga nyfødt baby da

Her har vi bare min og vår.. men det er ikke alltid en dans på roser likevel. Heldigvis jobber vi oss gjennom det. Var et mareritt i starten med min eldste når vi fikk en felles, men det har gått seg til

 

Ville forsøkt litt mer kanskje?

[Anonym bruker]

Bare 6 uker? dere er ikke slitne pga nyfødt baby da

Her har vi bare min og vår.. men det er ikke alltid en dans på roser likevel. Heldigvis jobber vi oss gjennom det. Var et mareritt i starten med min eldste når vi fikk en felles, men det har gått seg til

 

Ville forsøkt litt mer kanskje?

 

Jeg har forsøkt siden jeg ble gravid, og denne evige kranglingen startet. Tror ikke det er noen vits å prøve mer.

 

Anonym poster: 2950c18b8f4a82c785a19c968e21c722

[Anonym bruker]

Dette skulle dere ha diskutert lenge før fellesbarnet kom til verden. Jeg kommer fra en slik familie og har ikke noe negativt å si om det, det har vært fantastisk å ha en slik familie!

Hva virket i min familie?

 

Både mor og far hadde respekt for partners barn.

Mor og far jobbet sammen for gode løsninger.

Ingen av dem var egoistiske.

Ingen av dem har baksnakket den andres barn til de andre barna.

 

Vi er en harmonisk familie i 30 og 40 åra i dag

 

Dessuten er det 70% hormoner som raser inni deg akkurat nå, og alt blir enda verre. Småting irriterer veldig.

Men sett egoismen til side, ellers blir det lite harmoni! Gjelder selvsagt begge, ikke bare en part.

 

Anonym poster: be42af67a87f4ecc4bc6994409a367cf

[Betty B]

Hva sier han om at du vil ut av forholdet slik som det er nå?

 

Ta kontakt med fvk og se om det kan hjelpe dere og prate med en upartisk person om problemene, for det er ikke alltid like lett og sette seg inn i hvordan den andre parten har det.

Endret 6. april 2013 av ronja røverdatters mamma

[Anonym bruker]

Dette skulle dere ha diskutert lenge før fellesbarnet kom til verden. Jeg kommer fra en slik familie og har ikke noe negativt å si om det, det har vært fantastisk å ha en slik familie!

Hva virket i min familie?

 

Både mor og far hadde respekt for partners barn.

Mor og far jobbet sammen for gode løsninger.

Ingen av dem var egoistiske.

Ingen av dem har baksnakket den andres barn til de andre barna.

 

Vi er en harmonisk familie i 30 og 40 åra i dag

 

Dessuten er det 70% hormoner som raser inni deg akkurat nå, og alt blir enda verre. Småting irriterer veldig.

Men sett egoismen til side, ellers blir det lite harmoni! Gjelder selvsagt begge, ikke bare en part.

 

Anonym poster: be42af67a87f4ecc4bc6994409a367cf

 

Her har vi prøvd alt.. ender opp i krangling hele tiden.

 

Anonym poster: 2950c18b8f4a82c785a19c968e21c722

[Anonym bruker]

Hva sier han om at du vil ut av forholdet slik som det er nå?

 

Ta kontakt med fvk og se om det kan hjelpe dere og prate med en upartisk person om problemene, for det er ikke alltid like lett og sette seg inn i hvordan den andre parten har det.

 

Han er ikke glad for det. Men jeg er lei av å bli brhandlet som en av barna hele tiden. Han behandler meg ikke som voksen nr 2 her hjemme. Og uansett hvor mye jeg har forklart hvordan jeg føler det og har det, hva jeg tenker og ønsker så hører han ikke og bare kjører frem på sin måte uansett...

 

Anonym poster: 2950c18b8f4a82c785a19c968e21c722

[Gjest Sekretøsa]

Men da handler jo ikke dette om barna, men om han?

[Anonym bruker]

Hva sier han om at du vil ut av forholdet slik som det er nå?

 

Ta kontakt med fvk og se om det kan hjelpe dere og prate med en upartisk person om problemene, for det er ikke alltid like lett og sette seg inn i hvordan den andre parten har det.

 

Han er ikke glad for det. Men jeg er lei av å bli brhandlet som en av barna hele tiden. Han behandler meg ikke som voksen nr 2 her hjemme. Og uansett hvor mye jeg har forklart hvordan jeg føler det og har det, hva jeg tenker og ønsker så hører han ikke og bare kjører frem på sin måte uansett...

 

Anonym poster: 2950c18b8f4a82c785a19c968e21c722

 

Har du noen eksempel på hvordan han behandler deg når du føler at du blir behandlet som et barn ?

 

Jeg er mor i en familie bestående av mine dine og våre barn og stortsett så går det fint, men inn i mellom må jeg si i fra at han får ikkje bestemme straffer/i rette setting også er det jeg som skal følge dem opp.

Vi har to gutter som finner på ting sammen og den ene er her 100% og den andre 50% om vi oppdager strekene etter at den ene har reist blir det feil at den som er tilbake skal få all kjæft og straff og den andre får bare en parentes i margen når han kommer tilbake.

Far i huset har en tendes til å fare opp og komme med skjennepreken og fastsetting av straff som jo blir noe urimelig når det blir den ene som får den vær gang.

 

Anonym poster: 6fc61e38ea0e4897715b709626b9a7a1

[Gjest overlord]

Nei, det er ikke lett. Og derfor krever det ekstra mye av dem som setter barn til verden under slike premisser. Dessverre er det mange som ved å la barna vokse opp i slike familiekonstellasjoner ikke klarer å gi barna den oppvektsten de fortjener. (forekommer selvsagt også i den tradisjonelle kjernefamilien).

 

I ditt tilfelle er babyen seks uker. Du burde kanskje gi det litt mer tid. Vil råde dere til å be familievernkontoret om hjelp.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke lett. Og derfor krever det ekstra mye av dem som setter barn til verden under slike premisser. Dessverre er det mange som ved å la barna vokse opp i slike familiekonstellasjoner ikke klarer å gi barna den oppvektsten de fortjener. (forekommer selvsagt også i den tradisjonelle kjernefamilien).

 

I ditt tilfelle er babyen seks uker. Du burde kanskje gi det litt mer tid. Vil råde dere til å be familievernkontoret om hjelp.

 

Kranglingen går ut på mine å dine barn, ekser osv.

 

Men jeg tenker det er bedre å bryte ut nå når baby ikke forstår noe enn å gjøre det når hun er større.

 

Anonym poster: 2950c18b8f4a82c785a19c968e21c722

[Anonym bruker]

Hva sier han om at du vil ut av forholdet slik som det er nå?

 

Ta kontakt med fvk og se om det kan hjelpe dere og prate med en upartisk person om problemene, for det er ikke alltid like lett og sette seg inn i hvordan den andre parten har det.

 

Han er ikke glad for det. Men jeg er lei av å bli brhandlet som en av barna hele tiden. Han behandler meg ikke som voksen nr 2 her hjemme. Og uansett hvor mye jeg har forklart hvordan jeg føler det og har det, hva jeg tenker og ønsker så hører han ikke og bare kjører frem på sin måte uansett...

 

Anonym poster: 2950c18b8f4a82c785a19c968e21c722

 

Har du noen eksempel på hvordan han behandler deg når du føler at du blir behandlet som et barn ?

 

Jeg er mor i en familie bestående av mine dine og våre barn og stortsett så går det fint, men inn i mellom må jeg si i fra at han får ikkje bestemme straffer/i rette setting også er det jeg som skal følge dem opp.

Vi har to gutter som finner på ting sammen og den ene er her 100% og den andre 50% om vi oppdager strekene etter at den ene har reist blir det feil at den som er tilbake skal få all kjæft og straff og den andre får bare en parentes i margen når han kommer tilbake.

Far i huset har en tendes til å fare opp og komme med skjennepreken og fastsetting av straff som jo blir noe urimelig når det blir den ene som får den vær gang.

 

Anonym poster: 6fc61e38ea0e4897715b709626b9a7a1

 

Hans barn er 12 og 10. De er like lenge oppe som jeg er. Det var 1 eple i gjen som jeg spiste en kveld før jeg la meg siden det var ett parr timer siden vi spiste kveldsmat. Jeg ammer og har da behov for litt ekstra små måltider innimellom. Å da klikket han fordi jeg spiste noe fremfor øynene på barna som de ikke kunne få.. Da tippet begeret over. Kan ikke spise mat som ikke er nok til hans barn mens de er våkne med andre ord. Må da altså til en hver tid passe på at det jeg spiser av må være nok til de også.. Bare en slik egentli teit ting krangler vi om.

 

HI

 

Anonym poster: 2950c18b8f4a82c785a19c968e21c722

[Lektor Doppler med tillegg]

Når legger du deg?

[Anonym bruker]

Når legger du deg?

 

Halv 10-10. Siden d er en del nattevåk osv..

 

Anonym poster: 2950c18b8f4a82c785a19c968e21c722

[Gjest overlord]

Bor hans barn permanent hos dere? Eller er han samværsforelder?

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg har aldri vært i din situasjon med dine, mine og våre barn.

Men jeg har vært igjennom et samlivsbrudd hvor det var barn involvert. Og jeg mener at dere skylder barna å ha prøvd ALT før dere oppløser familien!

 

Det er mange hensyn man må ta, for så fort man har satt barn til verden er det andre man også må ta hensyn til; Stebarna dine kommer til å bli skilt fra babyen (sitt søsken) i en god stund da samværet blir veldig begrenset fram til barnet er så stort at h*n skal være hos faren på samvær. Både dine og hans barn må igjennom nok en splittelse av familien deres. Og babyen fikk aldri en sjanse engang til å vokse opp med mor og far under samme tak.

 

Bestill ihvertfall time til familieterapi før du setter kroken på døra, og dere må begge legge sjela i det. Og om dere redder forholdet eller det ryker, vel, det vil tiden vise. Men da har dere ihvertfall prøvd. Både for deres egen del, og barnas..

[Anonym bruker]

Skal prøve å ikke peke fingeren her, men var alt fryd og gammen før dere bestemte dere for å få barn sammen?

Mener jeg leste ett sted at det å få barn er en enorm påkjenning for forholdet, så å ville gå fra hverandre 6 uker etter fødsel høres for meg ut som en meget forhastet beslutning.

 

Dere må rett og slett bli enige i hvordan dere skal håndtere barna sammen. Er enig i at det høres søkt ut å bli kjeftet på av far fordi man spiste ett eple. Kan skjønne at det virker ufair om du hadde sitte og mesket i deg en 200g sjokoladeplate uten at ungene fikk, men et eple????

 

Jeg tror det vil være lurt at dere snakker med en profesjonell, familievernkontoret kan hjelpe dere masse. Jeg ville faktisk notert ned slike episode som du beskriver for å ha noe håndfast å snakke om på disse møtene.

 

Ellers kan det være en ide at dere har en grundig samtale sammen uten barn tilstede. Man kan lett gå i skyttergraven, så kanskje om man prøver utgangspunktet: "ingen har skyld i situasjonen, men vi kan ikke leve slik"? Gå litt i deg selv også, er det mulig at du bidrar til konflikten på noen områder? og hvordan kan du evt. håndtere dette? Slike ting kan være lurt å trekke frem i en slik samtale for da viser man at man ikke er ute etter å peke ut en syndebukk. Det er lettere å inrømme feil (din mann) om man ikke føler seg anklaget...

 

Lykke til

 

Anonym poster: e9fa982be0f9b1b233a0f82bcfa5a37c

[Anonym bruker]

Bor hans barn permanent hos dere? Eller er han samværsforelder?

 

De er her annen hver helg og i noen ferier.

 

Anonym poster: 2950c18b8f4a82c785a19c968e21c722

[Anonym bruker]

Skal prøve å ikke peke fingeren her, men var alt fryd og gammen før dere bestemte dere for å få barn sammen?

Mener jeg leste ett sted at det å få barn er en enorm påkjenning for forholdet, så å ville gå fra hverandre 6 uker etter fødsel høres for meg ut som en meget forhastet beslutning.

 

Dere må rett og slett bli enige i hvordan dere skal håndtere barna sammen. Er enig i at det høres søkt ut å bli kjeftet på av far fordi man spiste ett eple. Kan skjønne at det virker ufair om du hadde sitte og mesket i deg en 200g sjokoladeplate uten at ungene fikk, men et eple????

 

Jeg tror det vil være lurt at dere snakker med en profesjonell, familievernkontoret kan hjelpe dere masse. Jeg ville faktisk notert ned slike episode som du beskriver for å ha noe håndfast å snakke om på disse møtene.

 

Ellers kan det være en ide at dere har en grundig samtale sammen uten barn tilstede. Man kan lett gå i skyttergraven, så kanskje om man prøver utgangspunktet: "ingen har skyld i situasjonen, men vi kan ikke leve slik"? Gå litt i deg selv også, er det mulig at du bidrar til konflikten på noen områder? og hvordan kan du evt. håndtere dette? Slike ting kan være lurt å trekke frem i en slik samtale for da viser man at man ikke er ute etter å peke ut en syndebukk. Det er lettere å inrømme feil (din mann) om man ikke føler seg anklaget...

 

Lykke til

 

Anonym poster: e9fa982be0f9b1b233a0f82bcfa5a37c

 

Som sagt så har det vært slik siden jeg ble gravid. Har faktisk vært så sint at jeg har kastet ting på han. Vorre helt ville krangler under hele graviditeten og har bare blitt enda værre nå. Tror ikke dette kan fikses. Uansett hvor mye vi hadde fortsatt å prøve...

 

Hi

 

Anonym poster: 2950c18b8f4a82c785a19c968e21c722

[Anonym bruker]

Mannfolk med barn fra før er no dritt!! Og hormoner oppå det hele er ennå verre!

Jeg gikk fra eksen midt i svangerskapet med nr 2 pga hans særkulls.

De var tydeligvis mer verdt enn fellesbarn, og vi kranglet så busta føk.

Din samboer virker helt skrudd, og du virker veldig hormonell.

 

Vil du redde dette så gå til familievernkontoret.

Vil du ikke, og dere krangler så det går utover barna, så flytt før det blir verre.

 

Anonym poster: d2768c8d052897924e533c17b55be61c

[Anonym bruker]

Min er faring er at det sliter ekstra når det er trangt økonomisk.

 

Anonym poster: 0873a296b04b513358b2b8cb4c7b57e8

[Anonym bruker]

Mannfolk med barn fra før er no dritt!! Og hormoner oppå det hele er ennå verre!

Jeg gikk fra eksen midt i svangerskapet med nr 2 pga hans særkulls.

De var tydeligvis mer verdt enn fellesbarn, og vi kranglet så busta føk.

Din samboer virker helt skrudd, og du virker veldig hormonell.

 

Vil du redde dette så gå til familievernkontoret.

Vil du ikke, og dere krangler så det går utover barna, så flytt før det blir verre.

 

Anonym poster: d2768c8d052897924e533c17b55be61c

 

Han må flytte, det er min leilihet.

 

Ja, opplever selv det samme avogtil med at hans særkulls går fremfor vår felles. Men har ikke brydd meg, hun forstår ikke noe uansett.

 

Anonym poster: 2950c18b8f4a82c785a19c968e21c722

[Anonym bruker]

Min er faring er at det sliter ekstra når det er trangt økonomisk.

 

Anonym poster: 0873a296b04b513358b2b8cb4c7b57e8

 

Økonomien er ok for min del hvertfall. Vi har delt økonomi å deler på alle fellesutgifter.

 

Anonym poster: 2950c18b8f4a82c785a19c968e21c722

[Gjest Antarctica]

Her er det mange som mener mye uten å ha greie på hva de snakker om.

 

HI; jeg forstår deg veldig godt. Hvis din mann driver og "oppdrar" deg når du er ammende mor som står opp om natta for hans barn, vet jeg at i alle fall jeg hadde eksplodert i 1000 biter på ham.

 

Det er ingen som tar lett på å bryte et samliv når de har et spebarn i huset. Men hvis mangelen på respekt er så stor at din posisjon i hjemmet ikke anerkjennes, da er det dødfødt.

[Anonym bruker]

Her er det mange som mener mye uten å ha greie på hva de snakker om.

 

HI; jeg forstår deg veldig godt. Hvis din mann driver og "oppdrar" deg når du er ammende mor som står opp om natta for hans barn, vet jeg at i alle fall jeg hadde eksplodert i 1000 biter på ham.

 

Det er ingen som tar lett på å bryte et samliv når de har et spebarn i huset. Men hvis mangelen på respekt er så stor at din posisjon i hjemmet ikke anerkjennes, da er det dødfødt.

 

Ja, det er ganske så slitsom at jeg må ta meg av mine 2 barn fra før+ baby å i tillegg krangle å bli klaget på å motarbeidet hele tiden. Er ikke liv laga å leve sammen da.

 

Anonym poster: 2950c18b8f4a82c785a19c968e21c722