Jeg har ikke lyst til å amme

[Anonym bruker]

Jeg mener dette er et individuelt valg man må få lov til å ta selv. Men av tidligere erfaring vet jeg at personell på både føden eller barsel ser ut til å ta det som en selvfølge at alle velger å amme. Eller nærmere bestemt: De gir inntrykk av at man ikke har en valgmulighet så lenge man er der hverfall.

 

Første fødsel

 

Jeg fikk beskjed om at jeg måtte legge barnet til brystet umiddelbart etter fødsel, for ellers kom ikke melkeproduksjonen i gang. Hun sto over meg og insisterte helt til jeg gjorde det. Jeg hadde vansker med å få ammingen til, og ingen av pleierne eller jordmødrene fikk det ordentlig til, de, heller. Dessuten hadde de for dårlig tid til å hjelpe. Barnet hadde gulsott, og måtte legges til på nytt annethvert minutt.

 

Jeg satt oppe på nettene i timevis med et barn som skrek og skrek av sult. På det meste var det tre ansatte som prøvde å hjelpe med å få lagt ham til uten at det gikk. Dette hadde de først tid til når det var nattevakt. Resultatet var en gigantisk melkespreng så begge brystene ble steinharde, noe som forverret situasjonen. Men å bruke pumpe kom ikke på tale. Jeg fikk sovet ut ordentlig etter fødsel først når jeg kom hjem etter et forlenget opphold pga ammingen.

 

Andre fødsel

 

Jeg var ikke sikker på om jeg hadde lyst til å amme denne gangen, men igjen sto det en jordmor over meg og oppførte seg som om det var verdens største selvfølge at alle vil ha i gang melkeproduksjon med en gang. "Ja, du MÅ legge ham til nå. Ja, men så GJØR det, da."

 

Igjen slet jeg mye med ammingen under hele sykehusoppholdet (og det er ikke fordi jeg ikke har lest "Den Store Ammeboken" fra perm til perm ), ingen av pleierne fikk det til, og ingen av pleierne hadde tid til å gi den hjelpen som behøvdes. Barnet ville ikke gape ordentlig, men lå som om hun skulle drikke av sugerør. Jeg sprakk ordentlig opp rundt begge brystvorter, noe som gjorde ubegripelig vondt, men fikk beskjed om at "Det der er jo ingenting, jeg har sett damer med brystvorter som kjøttkaker."

 

På legesjekk ble det et ramaskrik av at barnet ikke hadde gått opp i vekt, og man stilte spørsmål ved hvorfor i all verden jeg ikke hadde sett til å få i henne nok mat. På det tidspunktet var jeg i full gang med å utvikle tilknytningsvansker. Jeg koste meg ikke med barnet, men var redd for å røre henne, redd for at hun skulle våkne og være sulten. Det gikk kraftig utover relasjonen vår i starten, jeg klarte ikke å få følelsen av at hun var "min", og at hun skulle være noe spesielt. Samtidig syns jeg det var ufattelig trist å gå og kjenne på det.

 

En natt mens hun skrek og skrek rant det over for meg. Jeg gikk ut på ammerommet og kranglet meg til en brystpumpe. Jeg var faktisk nødt til å gå til det skrittet å true med å gå hjem med barnet midt på natten, for at noen skulle skjønne alvoret. Først da fikk jeg i henne mat, og vi fikk sove ordentlig noen timer begge to, men de var påpasselige med å poengtere at det egentlig var helt uakseptabelt.

 

Først et par dager etter at jeg kom hjem, klarte jeg å sette meg ned med henne og kose litt og føle at det kjentes naturlig.

 

Denne gangen har jeg mest lyst til å pakke med meg både flasker og morsmelkerstatning først som sist. Jeg vet jo "man skal prøve", men dette er mest sannsynlig det siste barnet mitt. Jeg får aldri den tiden tilbake igjen, og jeg vil kose meg med den, jeg vil ikke det skal være et nytt mareritt. Jeg vet at en god del fagfolk mener morsmelk er det beste alternativet ernæringsmessig, men er det så viktig at det skal overskygge alt?

 

Anonym poster: 33c96e2dbabac55eff01d8927f8bc52e

[Gjest Sekretøsa]

Akkurat samme erfaring som deg, og du kan tro jeg var overlykkelig over at barn nr 2 sov gjennom hele besøket av jordmor hjemme...

Mine brystet er ikke skapt for å amme. jeg får det ikke til. Skal gi det et forsøk med nr 3, men jeg vet og at det ikke er verdens undergang om jeg gir flaske.

Med begge de 2 andre pumpet jeg så lenge det gikk så de fikk hvertfall morsmelk om ikke annet..,

[Anonym bruker]

Det er ditt valg. Du kan nevne dette for jordmoren din og skrive om dette i ønskebrevet. Ta med brevenpp sykehuset når du skal føde og gi tydelig beskjed at du ønsker å gi flaske.

 

Rett etter fødselen min spurte jordmora meg om jeg ville amme eller gi flaske. Forventet ikke dette siden jeg har hørt jordmødrene er veldig på det med amming.

 

Som sagt, dette er ditt valg. Ta med flaske om du ønsker og gi tydelig beskjed til jordmora før fødselen. Da slipper du forhåpentligvis krangling med dem rett etter fødselen.

 

Anonym poster: 0a8e41582c0c73237a7f916e35333605

[Anonym bruker]

Hva med å reise hjem rett etter fødselen, så får du tatt ting i ditt eget tempo uten at det henger noen over skuldra di og maser.

Så kan du evt. leie ei brystpumpe på apotek eller helsestasjon.

 

Anonym poster: 017c821846bc96dba0debc37112ecc2c

[Anonym bruker]

Har du ikke lyst er jo dette klart et valg du kan ta. Det er ingen andre som bestemmer dette.

 

Anonym poster: 2935a31112721b0c0b89186033cbb034

[Jettanicole]

Går å tenker på akkurat det samme nå med andremann. Gikk så dårlig med ammingen sist føler jeg.

[Anonym bruker]

Gi de klar beskjed når du kommer inn der; du har ingen ønske om å amme, og vil ha den pillen som stopper melkeproduksjonen. De kan ikke tvinge deg til å gjøre noe du ikke føler deg komfortabel med! Føler du at amming er uaktuelt, så sier du klart ifra om det før du har født. Om noen av de prøver å presse deg til å amme, så spør du om du kan få prate med sjefen deres, det får de til å la deg være i fred!

 

Anonym poster: 773d6cec3106d638826431fb791c2f5f

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Kan forstå deg HI, her har jeg hatt to veldig dårlige opplevelser med amming, om det skulle bli flere barn her, så blir de flaskebarn fra dag en, uansett hva andre skulle ha å si om det.

[Salvador]

Kjenner jeg blir utrolig trist av å lese historien din!! At det går an å oppføre seg slik!!! Jordmødre skal liksom være der for oss etter fødselen og støtte oss og gi oss råd og veiledning, ikke få noen til å føle seg som verdens verste mødre bare fordi man velger å ikke amme!!! Det vel for f... ikke deres kropp det gjelder? Og heller ikke deres barn!! Nei, det er alt for mye press på det med amming. Ja, det er jo forkset frem at "bryst er best" men det er ikke dermed sagt at alle skal/vil gjøre det! Det er heller ikke jordmor som bestemmer om du skal eller ikke skal amme! det er DIN kropp og DITT barn! Bryst er ikke å foretrekke fremfor tilknytting til barnet mener jeg!

[Anonym bruker]

Gi de klar beskjed når du kommer inn der; du har ingen ønske om å amme, og vil ha den pillen som stopper melkeproduksjonen. De kan ikke tvinge deg til å gjøre noe du ikke føler deg komfortabel med! Føler du at amming er uaktuelt, så sier du klart ifra om det før du har født. Om noen av de prøver å presse deg til å amme, så spør du om du kan få prate med sjefen deres, det får de til å la deg være i fred!

 

Anonym poster: 773d6cec3106d638826431fb791c2f5f

 

Jeg skal heldigvis føde ved et annet sykehus denne gangen. Jeg begynner å tro at oppførselen de hadde ved det første sykehuset, var ganske spesiell. Her var det helt klart en gjennomgående nedlatende holdning til det å ikke amme, nesten som om man sidestilte det med omsorgssvikt, at det lå en ufattelig egoisme bak det.

 

Anonym poster: 33c96e2dbabac55eff01d8927f8bc52e

[Anonym bruker]

har hatt store problemer med amming begge ganger. med nr en holdt jeg ut i tre mnd. blødende brystvorter, kraftige bettennelser etc. fikk tilslutt beskjed av legen om at nok var nok. med nr2 prøvde jeg virkelig, men tre uker etter føds3l ble jeg innlagt med betent rest av morkaka (de hadde ikke sjekka meg ordentlig på sykehuset). måtte stope å amme i en mnd grunnet medisiner, og klarte ikke holde melkeproduksjonen 7 gang.

 

lyst å prøve denne gangen også, men livredd det går i vasken som sist..

 

 

Anonym poster: bf2bee14bb6a99e26e98b039982c4132

[Tarssan]

Huff, så trasig at du har disse erfaringene omkring amming. Jeg har to barn som jeg fullammet, mens tredje ble delammet omtrent fra dag en pga forskjellige problemer. Jeg forstår godt at du ønsker å velge flaske til ditt neste barn. Du fikk ett råd over her om å dra fort hjem fra sykehuset og det støtter jeg fult ut, så sant det er tilrådelig. Det er mye mer avslappende å være hjemme enn på sykehus, det kan være det som skal til for at ammingen skal gå bedre. Med mine to siste barn dro jeg hjem etter noen timer og gud hvor deilig det var å slippe alt maset på barsel. For meg funket det fint å gi flaske som mat og pupp etterpå som kos( litt melk er det jo å). Antistoffene som er i morsmelk konsentrere seg i melka så selv om du bare har litt melk, vil barnet få i seg disse stoffene. Jeg synes det er verdt et forsøk til, men nei, ikke for enhver pris. Se ting an og ta det litt som det kommer kanskje. Å vit at mamming er best for barnet lykke til

[Anonym bruker]

Jeg var fast bestemt på å ikke amme før jeg ble gravid. Jeg skrev i fødselsbrevet at jeg ikke ville bli presset til det og at jeg måtte få velge selv. De var veldig lydhøre og spurte meg når det var tid for mating om det var sånn at jeg ikke ønsket det og da ønsket jeg å prøve likevel. Ammer enda etter 11 mnd. Fullammet i ca 8 mnd.. OM du virkelig ikke ønsker så skriv et brev:)

 

Anonym poster: be542c0e6d0392bfef82153e4f538631

[annesmil]

Jeg født begge mine på Ahus og har fått spørsmålet begge ganger, hva ønsker du? Jeg har hatt veldig problmere med ammingen, spesielt av førstemann. Men, med hjelp av å pumpe de "litt mindre" har det gått bra. Det jeg mener er at om puppene er helt sprengt er det ekstremt vanskelig å få en unge som i utgangspunktet ikke gaper mer en ett sugerør til å få ta tak. Har du derimot pumpet det litt slappere er det mye lettere for ungen å få tak, å det blir ikke like sårt. Så har jeg spart det som jeg har pumpet ut og frøset ned til andre ganger om jeg trengte ekstra e.l.

 

Det er uansett ditt valg, men det er jo flott om du klarer å gi barnet ditt brystmelk i ett par uker vertfall, ikke amming bare ved å pumpe og gi flaske. Så kan du se det ann, kanskje puppene er mindre såre da, ungen gaper høyere å du klarer å amme, går det ikke bedre har barnet fått de viktigste ukene med din melk og du går bare over til MME.

 

Velger du MME med en gang, er du en like god mamma!! Ikke glem det : )

[Anonym bruker]

Jeg bestemte meg på forhånd at det blir ikke noe amming på meg denne gangen. Jordmor var veldig forståelsesfull o skrev det i journalen min slik at føden visste det med en gang jeg kom inn. På barsel hjalp de oss med flasker og Nan . Jeg er lykkelig mor og banet mitt er et lykkelig lite flaskebarn:-). Stå på og gjør akkurat som du vill.

 

Anonym poster: 8ffdf45d1287aba8c5626c4d231bc89f

[SophiesMum<3]

Det er ingen som kan tvinge deg til å gjøre noe du ikke vil. Det er er veldig ammepress her til lands, så ille til tider at man kan føle seg som en dårlig mor dersom man ikke ammer. Men det å være en god mor, står og ender ikke på om man ammer eller ei. Du er en like god mor selv om du gir flaske! Gjør det som DU føler er riktig forn DEG og din baby :-) lykke til uansett :-))

[Anonym bruker]

Jeg vil si prøv. Morsmelk gir et ekstra fortrinn, så hvis denne ungen klarer å gape mer enn de forrige hadde det vært synd å i alle fall ikke få den første melka. Amming kan være koselig kroppskontakt og øyekontakt, men pumping gir også fin næring. Likevel er det viktig å stresse så lite som mulig, spesielt den første tiden så det kan være lurt å være klar på dine tidligere erfaringer og håpe du treffer noen hyggelige mennesker som tar hensyn og skjønner dette er vanskelig for deg. Lykke til

 

Anonym poster: ed1711ef84549521a097cd5ae31b2ba8

[Anonym bruker]

Jeg fikk beskjed om å skrive opp ønske om amming på skjema da jeg var til ordinær UL uke 18, fikk ikke du det?

 

Uansett, dette er ditt valg ingen andres valg. Jeg har opplevd begge deler. Første baby slet jeg med og sluttet med fullamming etter 6 uker.

Med nestemann ble det full klaff med amming, noe jeg ønsket. Jeg ønsket ikke flaskestyr da jeg ikke likte det med førstemann.

 

Gjør det du føler for og si ifra på sykehuset

 

Anonym poster: c6acc50dd2c31ea3e231257888a21d92

[Anonym bruker]

Som om jeg skulle skrevet det selv HI! Er trist når det blir sånn. Tror ikke jeg selv er lagt for amming, men skal gi det et forsøk med nr 3 likevel. Blir det like grusomt som sist så bare slutter jeg, selv om det er er slit å bli kvitt melken også. Når melken man pumper ut er rød av blod og barnet har ansiktet full av blod fra blødende bryster synes ikke jeg det var kos....

 

Anonym poster: 969ebc6ab5561cc18f00e28a0d7adac8

[skju]

Hei Jeg har full ammet mine 3 i 6 mnd og fortsatte ammingen til de var rundt året, skal og amme denne gangen hvis det går greit Jeg er av den oppfatning at det er greit å prøve går det ikke så går det ikke, jeg har ikke hatt problemer men har alltid kjøpt inn flasker og morsmelk erstatning, dette fordi da føler jeg ikke press . Har jeg vært veldig sår så har jeg gitt morsmelk erstatning og pumpet i mitt tempo etterpå

Det er du som kjenner din kropp best gå for magefølelsen og kos deg masse med den lille

Lykke til, klem

[Anonym bruker]

Jeg bestemte meg på forhånd at det blir ikke noe amming på meg denne gangen. Jordmor var veldig forståelsesfull o skrev det i journalen min slik at føden visste det med en gang jeg kom inn. På barsel hjalp de oss med flasker og Nan . Jeg er lykkelig mor og banet mitt er et lykkelig lite flaskebarn:-). Stå på og gjør akkurat som du vill.

 

Anonym poster: 8ffdf45d1287aba8c5626c4d231bc89f

 

Hvor har du født? Jeg satt akkurat å lurte på hvor tilrettelagt det er med hensyn til preparering av MME og rengjøring av flasker. Jeg føder ved KK i Bergen.

 

Anonym poster: 33c96e2dbabac55eff01d8927f8bc52e

[Anonym bruker]

Så utrolig dårlig gjort av jordmødrene. Jeg ble spurt om jeg ville amme, og svarte ja. Men så at flere på barsel gav flaske fra dag 1. Åpenbart forskjellig praksis rundt etter. Jeg hadde en dårlig ammeopplevelse med første, og gikk over til flaske etter hvert. Angret ikke på det. Neste greide jeg å amme uten problemer, mens jeg igjen fikk problemer med ammingen med tredje. Rart hvor forskjellige barn er. Men jeg mener seriøst at du må bare si det med en gang du kommer inn. De kan jo ikke tvinge deg (selv om det virker som at de tror det).

 

Anonym poster: aa3dc4f505cd2cc6bbe97555a48b773b

[Anonym bruker]

Jeg har 4 barn. Har ammet alle 4.

Og har ødelagt babytiden pga det alle 4 gangene.

Skulle nesten ønsket en til uten amming så jeg kunne kost meg med en baby. For det har jeg aldri gjort.

Jeg forbannet norsk ammepropaganda!

Den har ødelagt mye for meg.

 

Anonym poster: 7a3c8fa0cb048244754f637af12beff4

[Anonym bruker]

Så utrolig dårlig gjort av jordmødrene. Jeg ble spurt om jeg ville amme, og svarte ja. Men så at flere på barsel gav flaske fra dag 1. Åpenbart forskjellig praksis rundt etter. Jeg hadde en dårlig ammeopplevelse med første, og gikk over til flaske etter hvert. Angret ikke på det. Neste greide jeg å amme uten problemer, mens jeg igjen fikk problemer med ammingen med tredje. Rart hvor forskjellige barn er. Men jeg mener seriøst at du må bare si det med en gang du kommer inn. De kan jo ikke tvinge deg (selv om det virker som at de tror det).

 

Anonym poster: aa3dc4f505cd2cc6bbe97555a48b773b

 

Det kan, som sagt, være en litt spesiell kultur under ledelsen ved akkurat det sykehuset. Jeg fødte mine i 98 og 03, så det kan også være noe som har endret seg med tiden.

 

Jeg er jo fullstendig klar over at det er mitt valg, jeg er bare blåst tilbake av hvilken kamp det var for at de også skulle skjønne det, og hvor ubehagelig man skal lage et opphold pga noe sånn.

 

Anonym poster: 33c96e2dbabac55eff01d8927f8bc52e

[bollenr3]

Jeg venter nr 3. og har bestemt at dette barnet skal bli et flaskebarn...

Ammet de to første 6 og 3 mnd, men må rett og slett innrømme at jeg ikke liker amminga... strevde både med brystbetennelser og blødende brystvorter. Virkert som de fikk vondt i magen av melka mi.. I tillegg har jeg hatt en brystreduksjon etter dette, og fått beskjed om at jeg uansett ikke kan fullamme.

Skal til jordmor på tirsdag, og har da tenkt å fortelle henne at jeg ikke har tenkt å amme. Håper hun kan skrive det på svangerkapskortet eller noe.. Er litt spent på reaksjonen, men det er tross alt VI som bestemmer! Lykke til alle dere i mere eller mindre samme situasjon)