Er jeg en dårlig mor?

[Anonym bruker]

Da har 2. klassingen måtte gå rett i seng uten kveldsmat. Det vil si han la seg kl 18.30 allerede.

Og det pga han blir et lite monster når det kommer til lekser. Han klager over alt han må, kjefter på oss fordi vi prøver å motivere, griner, sutrer, slår i bordet.

Da mister jeg tolmodigheten etter en time med dette. Han har da skrevet 3 setninger av leksa si. Det kunne altså ha tatt 3 minutter men ender i en time med denne dårlige oppførselen.

 

Slik er det HVER uke!!! Nå er jeg så dritt lei av denna oppførselen. Vi som foreldre gjør alt vi kan for å motivere gutten. Tror vi har prøvd alt nå. Premie, straff, mild stemme, streng stemme, overse hele situasjonen. Vi snakker aldrig negativt om leksene. Vi prøver å gi gutten troa på at han klarer dette uten problem (å det gjør han), men han har bestemt seg for at han ikke skal prøve å gjøre det uten dette dramaet.

Han bestemte seg allerede første uka i 1. klasse at lekser er noe dritt. Lekser skal jo være morsomt så tidelig på barneskolen.

 

Føler meg så mislykka akkurat nå. Hva er det vi gjør galt???

Mannen er ute en tur og her sitter jeg å sipper høylytt. Disse gravidhormonene hjelper ikke i slike situasjoner heller kjenner jeg.

 

Jeg tar i mot alle tips jeg kan få. Er så desperat på en løsning på dette problemet.

 

Anonym poster: 910e4de4062f3796f26f1cd39cf5f9ea

[Lykke~liten]

å for en vanskelig situasjon det må være.. så håpløst når ingenting nytter liksom... du er INGEN dårlig mamma... jeg vet mange som har det slik!! de forteller de gruer seg til å komme hjem fra jobben, for da er det tiiimer med trass og lekser..:/ hun jeg jobber med hadde et samarbeid med skolen. der var det leksehjelp da... jeg vet ikke om det er noe lignende på skolen til sønnen din? jeg har dessverre ikke noe godt råd til deg... kanskje snakke med noen lærere eller slikt for å prøve å få tips? masse lykke til...

[Anonym bruker]

Hadde gjort det samme, og bare fortsatt å fjerne goder helt til han gjør dem. Hadde nok heller gitt bordarrest til leksene var gjort, dvs han får ikke røre seg fra bordet til han er ferdig, får ikke spise før han er ferdig.. Gjør ham dem ikke før leggetid må han legge seg uten mat, og han får det festlig med å forklare læreren hvorfor de ikke er gjort osv. Allier deg med læreren i forkant så hun vet hva som skjer...

 

Anonym poster: adf3fabe6faf2ed811c40b053f7363a5

[Anonym bruker]

Kan det være noe galt som for eksempel dårlig syn eller lærevansker? Hvordan er han på skolen?

 

Anonym poster: 9100344edcfecda6fcf287481d3556e1

[Anonym bruker]

Du gjør det eneste riktige. Gå hardt ut og fullfør konsekvensene. Neste gang han skal gjøre lekser, så er det ikke sikker at det blir like ille.... Du er ingen dårlig mor. Jeg hadde gjort det samme!

 

Anonym poster: 3e7147204711c8f7f7d22f8fea95242f

[Mikkemafian]

Jeg tror jeg hadde satt meg ned med gutten og spurt ham hvordan han kunne tenkt seg å få leksene gjort. Prøv å få ham til å finne en løsning selv.

 

Du kan f.eks si: jeg vet at du ikke liker lekser. Men det er nå en gang sånn at det må gjøres. Har du noen forslag til hvordan du kan få gjort leksene uten at vi krangler hele kvelden?

 

Jeg har veldig god erfaring med at unger finner sine egne løsninger. Ofte er de de samme som du tidligere har presentert, og som ble mottat med krangel, men når de sier det selv, føler de at de blir hørt...

 

Lykke til. Du er ingen dårlig mor, du har bare en stor utfordring!!

[ღTyrkiskPepperღ]

Synes ikke det er rett å straffe barn med å nekte de mat, du bør heller prøve å finne andre måter å "straffe" han på, husarrest, ta vekk favoritt leken osv. Evt kontakte lærer å høre om han/hun har noen råd, men ikke straff han med å ikke gi mat.

[Anonym bruker]

Det er leksehjelp på skolen 2 timer på 3 kvarter i uka. Men det fungerer dårlig. Mandag har han ofte gjordt litt, men torsdag har han vanligvis ikke åpnet bøkene en gang.

 

Å ta bort goder har vi prøvd i lange perioder, men uten videre hell.

 

Dette med å måtte sitte ved borde og ikke få gå fra før han er ferdig driver vi med hver dag føler jeg.

Men det å kalle det for "bordarrest" har vi ikke prøvd. Han kom hjem å fortalte at en kompis hadde husarrest, å dette synes han var grusomt. Så kansje vi skal kalle dette å sitte ved bordet for bordarrest gitt, siden det tydeligvis har gjord inntrykk på han.

 

Hi

 

Anonym poster: 910e4de4062f3796f26f1cd39cf5f9ea

[Anonym bruker]

Oi, tenk på hvor mange lange år han har foran seg hvis han skal miste motivasjonen allerede nå! Det høres forøvrig ut som om du har gjort en solid jobb allerede, forstår frustrasjonen din!

 

Jeg hadde tatt kontakt med skolen, trives han når han er der? Hvordan er motivasjonen der? Kanskje de kan finne ut sammen med deg hvordan han kan motiveres? Kanskje han kan få leselekse om noe som interesserer ham mer? Har han lærevansker? Eller er han evnerik og synes leksene er kjedelige? Syn? Hørsel? Leseferdigheter, mestrer han lesingen? Han sier tydelig fra at noe er galt, synes du bør ta kontakt med skolen for å få hjelp.. ellers har dere mye tøft i vente!

 

Lykke til!

 

Anonym poster: 9489dfd6a354d6ae647a245ef78f4caa

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg hadde satt meg ned med gutten og spurt ham hvordan han kunne tenkt seg å få leksene gjort. Prøv å få ham til å finne en løsning selv.

 

Du kan f.eks si: jeg vet at du ikke liker lekser. Men det er nå en gang sånn at det må gjøres. Har du noen forslag til hvordan du kan få gjort leksene uten at vi krangler hele kvelden?

 

Jeg har veldig god erfaring med at unger finner sine egne løsninger. Ofte er de de samme som du tidligere har presentert, og som ble mottat med krangel, men når de sier det selv, føler de at de blir hørt...

 

Lykke til. Du er ingen dårlig mor, du har bare en stor utfordring!!

 

Skal bruke noen av tipsene dine. Skal sette meg ned å gi han muligheten til å foreslå hvordan han vil gjøre leksene, hva han tror kan gjøre det bedre. Håper det bare virker fornuftig i hans ører.

Takk for tips!

 

Hi

 

Anonym poster: 910e4de4062f3796f26f1cd39cf5f9ea

[Anonym bruker]

Kan det være noe galt som for eksempel dårlig syn eller lærevansker? Hvordan er han på skolen?

 

Anonym poster: 9100344edcfecda6fcf287481d3556e1

 

Synet har blitt sjekket og læreren mener at hun ikke ser noen tegn på lærervansker. Men jeg har dysleksi selv og er livredd for at han har det også. Det har ikke hjulpet min skolegang kan man si.

 

Hi

 

Anonym poster: 910e4de4062f3796f26f1cd39cf5f9ea

[Mikkemafian]

Jeg tror jeg hadde satt meg ned med gutten og spurt ham hvordan han kunne tenkt seg å få leksene gjort. Prøv å få ham til å finne en løsning selv.

 

Du kan f.eks si: jeg vet at du ikke liker lekser. Men det er nå en gang sånn at det må gjøres. Har du noen forslag til hvordan du kan få gjort leksene uten at vi krangler hele kvelden?

 

Jeg har veldig god erfaring med at unger finner sine egne løsninger. Ofte er de de samme som du tidligere har presentert, og som ble mottat med krangel, men når de sier det selv, føler de at de blir hørt...

 

Lykke til. Du er ingen dårlig mor, du har bare en stor utfordring!!

 

Skal bruke noen av tipsene dine. Skal sette meg ned å gi han muligheten til å foreslå hvordan han vil gjøre leksene, hva han tror kan gjøre det bedre. Håper det bare virker fornuftig i hans ører.

Takk for tips!

 

Hi

 

Anonym poster: 910e4de4062f3796f26f1cd39cf5f9ea

Jeg bruker denne metoden på mine unger som er 3 og 5 år. Det er absolutt verdt å gjøre et forsøk. Bare ha is i magen og la ham snakke, ikke fyll ut tomrommene med en gang:) Hvis han ikke klarer å komme med noen forslag selv, så kan du f.eks foreslå at dere setter på en timer, og at han skal gjøre leksene før den piper. Hvis han rekker det, kan han gjøre noe han liker veldig godt i f.eks 15-30 minutter. Hvis ikke han rekker det, gjør han ferdig leksene og får en ny sjanse i morgen..

[Anonym bruker]

Jeg begynte å trene mine opp til lekser allerede i barnehagen.

Ellers har jeg erfaring av at når vi får bonus barn for perioder så bruker jeg belønningssystem.

 

Anonym poster: a4c1d32fc453a8e7c4e7d8ff34b5b725

[Anonym bruker]

Kan det være noe galt som for eksempel dårlig syn eller lærevansker? Hvordan er han på skolen?

 

Anonym poster: 9100344edcfecda6fcf287481d3556e1

 

Synet har blitt sjekket og læreren mener at hun ikke ser noen tegn på lærervansker. Men jeg har dysleksi selv og er livredd for at han har det også. Det har ikke hjulpet min skolegang kan man si.

 

Hi

 

Anonym poster: 910e4de4062f3796f26f1cd39cf5f9ea

 

Dysleksi er arvelig, vet skolen at du har strevd med det? Dersom det skulle vise seg at han har problemer med lesing er det mer effektivt dersom han får hjelp nå enn senere. Intensiv hjelp kan kompensere for en del av problemene, slik at han ikke blir hengende etter klassen sin med de følgene det får for selvbildet og skolegangen hans. Dersom du er bekymret hadde jeg tatt kontakt med skolen igjen og krevd at han ble testet. Det blir mer synlig da om han strever enn med at læreren, som har mange å observere, ikke ser at han strever i klasseromssituasjonen..

 

mvh spesialpedagogstudent

 

Anonym poster: 9489dfd6a354d6ae647a245ef78f4caa

[Snuppa09]

Synes ikke du skal straffe, prat med han og bli enige om en løsning som kan fungere for å få leksene gjort. La han komme med forslag, ikke overkjør han ved å skulle straffe.. Har han lange dager med SFO? Kanskje la han komme hjem tidligere og roe ned litt før middag og lekser??

[Anonym bruker]

Oi, tenk på hvor mange lange år han har foran seg hvis han skal miste motivasjonen allerede nå! Det høres forøvrig ut som om du har gjort en solid jobb allerede, forstår frustrasjonen din!

 

Jeg hadde tatt kontakt med skolen, trives han når han er der? Hvordan er motivasjonen der? Kanskje de kan finne ut sammen med deg hvordan han kan motiveres? Kanskje han kan få leselekse om noe som interesserer ham mer? Har han lærevansker? Eller er han evnerik og synes leksene er kjedelige? Syn? Hørsel? Leseferdigheter, mestrer han lesingen? Han sier tydelig fra at noe er galt, synes du bør ta kontakt med skolen for å få hjelp.. ellers har dere mye tøft i vente!

 

Lykke til!

 

Anonym poster: 9489dfd6a354d6ae647a245ef78f4caa

 

Har fått beskjed om at han er blid og positiv på skolen, og han har venner både blandt guttene og jentene. Han kan være litt distre til tider men ikke noe mer enn en vanlig 7 åring heller.

 

Han knakk ikke "lesekoden" før han var midt 1. klasse, men hadde ikke noe problem med å lære bokstavene alikevell. Vi ser jo helt klart ar hvis han får en bok å lese fra skolen som interesserer han så går det mye lettere.

 

Han har allergier, men de dukker opp på våren og sommeren. Her har vi dette temperamentet hele året gjennom.

 

En ting jeg vet gjør det vanskelig for han er at de måtte begynne med løkkeskrift i 2. klasse. Jeg synes ikke han kunne vanlige bokstaver godt nok når de måtte begynne med løkke. Men vi gjør alt vi kan for ikke å ta fra han motet her.

 

Hi

 

Anonym poster: 910e4de4062f3796f26f1cd39cf5f9ea

[Anonym bruker]

Sånn har vi det også med vår 2.klassintg. Lekser er et sant helvette.

Leksehjelpen er en vits. Duger kun får de barna som er flinke og selvstendige. Få voksne tilstede og mange barn.

 

Hos oss renset matte som er roten til alt vondt.

Har vurdert alle mulige diagnoser men har en mistanke om at det rett og slett dreier seg om at han er sta og ikke vil fordi han sliter litt. Gidder ikke å prøve, kobler ut fordi han møter motstand.

 

Anonym poster: f6adf051e6d2101e013b8a8f391559ad

[Anonym bruker]

Hadde det sånn gjennom hele 1 klasse, gråt av glede når sommerferien kom. I 2 klasse fikk vi belønning for vi var konsekvent gjennom 1 klasse, nå er hun en helt annen unge når det gjelder lekser. Her var det ingen belønning eller straff, hun måtte sitte ved bordet til leksene var gjort, ikke mere dill dall. Hun satt opptil 1 time gjennom 1 klasse, nå gjør hun det unna på 15 min med stor iver.

 

Anonym poster: 313018119f76821eb82ebce70624c8ad

[Anonym bruker]

Kan det være noe galt som for eksempel dårlig syn eller lærevansker? Hvordan er han på skolen?

 

Anonym poster: 9100344edcfecda6fcf287481d3556e1

 

Synet har blitt sjekket og læreren mener at hun ikke ser noen tegn på lærervansker. Men jeg har dysleksi selv og er livredd for at han har det også. Det har ikke hjulpet min skolegang kan man si.

 

Hi

 

Anonym poster: 910e4de4062f3796f26f1cd39cf5f9ea

 

Dysleksi er arvelig, vet skolen at du har strevd med det? Dersom det skulle vise seg at han har problemer med lesing er det mer effektivt dersom han får hjelp nå enn senere. Intensiv hjelp kan kompensere for en del av problemene, slik at han ikke blir hengende etter klassen sin med de følgene det får for selvbildet og skolegangen hans. Dersom du er bekymret hadde jeg tatt kontakt med skolen igjen og krevd at han ble testet. Det blir mer synlig da om han strever enn med at læreren, som har mange å observere, ikke ser at han strever i klasseromssituasjonen..

 

mvh spesialpedagogstudent

 

Anonym poster: 9489dfd6a354d6ae647a245ef78f4caa

 

Jeg har snakket med læreren om at jeg har dysleksi og det var i denne sammenhengen hun sa at hun ikke var bekymret for ham her. Men jeg kommer til å ta det opp igjen.

 

De har tilrettelagt leseopplæring på skolen. De deler hele trinnet opp i grupper etter hvor godt de kan å lese å setter elever som har kommet like langt i samme gruppe. Han er ikke av de flinkeste vet jeg. Men siden de er ganske få på hver gruppe her så håper jeg virkelig at det vil hjelpe læreren å se tegnene på lese/skrivevansker.

 

Hi

 

Anonym poster: 910e4de4062f3796f26f1cd39cf5f9ea

[MammantilNurket]

For det første: du et ingen dårlig mamma!

For det andre: kvaliteten på leksehjelpen varierer VELDIG fra skole til skole. På skolen hvor jeg jobber har en lærer ansvar for leksehjelp, men har hørt om steder hvor de omtrent bruker "folk fra gaten" - ikke greit. Som foresatt (og pedagog) ville jeg ikke automatisk tatt det for god fisk at tilbudet var bra.

 

Når dette er sagt foreslår jeg at du ber om en samtale med kontaktlærer hvor din sønn er med. Viktig at de voksne kommer til bunns i hva som er problemet m.h.t. leksene og han forstår at det faktisk ikke er noen vei utenom - lekser skal gjøres og det er de voksne enige om.

Kan det være arbeidsmengden som tar motet fra ham? Kontaktlærer bør kunne gi ham en tilpasset ukeplan med redusert arbeidsmengde.

Videre tenker jeg at det er viktig at dere får ryddet opp i dette fort. Du kan ikke krangle med sønnen din om lekser hver dag til han tar artium. Da kommer du til å bli helt tussete!

Lykke til

 

[Anonym bruker]

Synes ikke du skal straffe, prat med han og bli enige om en løsning som kan fungere for å få leksene gjort. La han komme med forslag, ikke overkjør han ved å skulle straffe.. Har han lange dager med SFO? Kanskje la han komme hjem tidligere og roe ned litt før middag og lekser??

 

Uff nei, jeg vet at ikke straff funker. Men noen ganger så blir man så desperat at man prøver det meste.

 

Ikke har han lange dager heller. Han er aldrig på SFO om

morgenen, kommer rett til skolen. Jeg er sykmeldt pga svangerskaps plager, så han har minst en fri dag fra SFO i uka, og han blir svært skjelent hentet sent.

 

Hi

 

Anonym poster: 910e4de4062f3796f26f1cd39cf5f9ea

[Iiiiik]

Jeg tenker at du må tenke på hva som er viktig på lang sikt. Selvfølgelig er det viktig at han skjønner at lekser er noe man må gjøre, men det er også viktig å huske at han skal være skoleelev veldig lenge og at han ikke skal miste motivasjonen allerede nå.

 

Vi har noe av det samme med vår 2. klassing, men det er litt bedre nå enn for et halvt år siden. Jeg lar ikke hele kvelden ødelegges av lekser, det bor tross alt fem mennesker her. Sier til gutten at han maks skal sitte en halvtime og prøver å legge til rette for at den tiden brukes godt. Hvis vi ikke rekker alt, sender jeg en mail til læreren om det. Heldigvis synes han omsider det er flaut å komme på skolen og ikke ha gjort leksene. Legger ikke opp til at det skal være kjipt etter at halvtimen er over, men det er heller ikke sirkus og moro hvis han har tullet bort tiden.

 

Er opptatt av å ikke iverksette konsekvenser som er minst like mye straff som de voksne - for oss ville bordarrest være helt grusomt for mannen eller meg. Dessuten ville det vært straff for søsteren som da ikke ville fått voksenoppfølging de dagene det bare er en voksen her hjemme. Dessuten tenker jeg at det er viktig å spare på kruttet - de alvorlige konsekvensene bør helst brukes opp på dette.

[Anonym bruker]

For det første: du et ingen dårlig mamma!

For det andre: kvaliteten på leksehjelpen varierer VELDIG fra skole til skole. På skolen hvor jeg jobber har en lærer ansvar for leksehjelp, men har hørt om steder hvor de omtrent bruker "folk fra gaten" - ikke greit. Som foresatt (og pedagog) ville jeg ikke automatisk tatt det for god fisk at tilbudet var bra.

 

Når dette er sagt foreslår jeg at du ber om en samtale med kontaktlærer hvor din sønn er med. Viktig at de voksne kommer til bunns i hva som er problemet m.h.t. leksene og han forstår at det faktisk ikke er noen vei utenom - lekser skal gjøres og det er de voksne enige om.

Kan det være arbeidsmengden som tar motet fra ham? Kontaktlærer bør kunne gi ham en tilpasset ukeplan med redusert arbeidsmengde.

Videre tenker jeg at det er viktig at dere får ryddet opp i dette fort. Du kan ikke krangle med sønnen din om lekser hver dag til han tar artium. Da kommer du til å bli helt tussete!

Lykke til

 

Takk for gode tips.

Jeg er ikke imponert over leksehjelpen nei. Det er en fremmedspråklige assistent fra SFO som har leksehjelpen i hans klasse. Vi har fått streng beskjed fra ledelsen om at det ikke burde hete Lekse hjelp men Lekse tid. Elevene får ikke svar hvis de ber om hjelp, de må finne ut av ting selv. Han som har leksehjelpen sier det selv at han dessverre ikke har kompetanse til å hjelpe.

 

Leksemengden har til tider vært alt for masse for en 2. klassing. Jeg er Klassekontakt i år og sitter i FAU, og har blitt kontaktet av flere foreldre i de forskjellige klassene om akkurat dette med leksemengde. Det har blitt tatt opp med kontaktlærerne og de har redusert mengden. Så det er bra.

 

Hi

 

Anonym poster: 910e4de4062f3796f26f1cd39cf5f9ea

[En til, please.]

Syns det er en lei straffemetode å nekte mat, samt å sende barnet til sengs uten først å ha blitt "venner igjen". Men forstår frustrasjonen din. Been there, believe me! Signerer Mammantilnurket over her. Snakk med læreren og få råd på gode lekserutiner og eventuelt tilpassede lekser. Vær nysgjerrig på barnet ditt, prøv å finne ut av hva adferden er et uttrykk for. Hva vil han si med alt dette ståket? Ønsker deg lykke til og håper dere snart får tilbake de gode ettermiddagene

[Anonym bruker]

Sånn hadde vi det i årevis - i hvert fall til og med femte klasse. Det er sinnsykt slitsomt og sinnsykt irriterende å bruke to timer på prosessen og deretter tjue minutter på å gjøre leksa. Har dessverre ikke annen trøst til deg enn at etterhvert innser han kanskje at det ikke lønner seg.

 

Anonym poster: 0c75be731b395f4799ddacefb44b3270