Tenker dere diagnose når dere leser dette?

[Anonym bruker]

For det første er en 3- 4 åring altfor liten til å diagnostiseres med noe. Dessuten er verken erfarne mødre eller barnehageansatte kvalifisert til å diagnostisere riktig, til det kreves det langt mer kunnskaper. Og enkelttrekk vil alene aldri kunne kvalifisere til en diagnose! Det er også svært normalt at barn i den alderen har "hakk i plata" og spør de samme spørsmålene gjentatte ganger. Ellers må jeg si at det er HÅRREISENDE at HI om andres barn påstår at barnet "Lager sutrelyder, og det virker som om noe snakker til hn innenfra"!

 

Anonym poster: 06e54d8a001aa0ffa4770220ab37a545

 

Hvorfor er det hårreisende? Det er jo bare en observasjon.

Nei. "Det virker som om noe snakker til ham innenfra" er ingen observasjon, det er en tolkning slengt på en observasjon. Hva om noen påsto at barnet ditt "så ut til å bli snakket til innenfra" når han hun har engstelig og sutrete?

 

Anonym poster: 06e54d8a001aa0ffa4770220ab37a545

[Gjest Antarctica]

For det første er en 3- 4 åring altfor liten til å diagnostiseres med noe. Dessuten er verken erfarne mødre eller barnehageansatte kvalifisert til å diagnostisere riktig, til det kreves det langt mer kunnskaper. Og enkelttrekk vil alene aldri kunne kvalifisere til en diagnose! Det er også svært normalt at barn i den alderen har "hakk i plata" og spør de samme spørsmålene gjentatte ganger. Ellers må jeg si at det er HÅRREISENDE at HI om andres barn påstår at barnet "Lager sutrelyder, og det virker som om noe snakker til hn innenfra"!

 

Anonym poster: 06e54d8a001aa0ffa4770220ab37a545

 

Hvorfor er det hårreisende? Det er jo bare en observasjon.

Nei. "Det virker som om noe snakker til ham innenfra" er ingen observasjon, det er en tolkning slengt på en observasjon. Hva om noen påsto at barnet ditt "så ut til å bli snakket til innenfra" når han hun har engstelig og sutrete?

 

Anonym poster: 06e54d8a001aa0ffa4770220ab37a545

 

Det er du som tillegger henne en "vurderende" holdning, men uansett kan jeg ikke se at det er hårreisende å fortelle anonymt om et barn vi ikke vet verken navn, adresse, ikke engang kjønn på.

 

Syns du hun ikke engang burde tenke det, er det det du mener?

[Anonym bruker]

Hvorfor er det hårreisende at jeg mener barnet lager sutrelyder, kjære vene alle barn lager sutrelyder og sutrer og klager.

Men disse lydene er ikke lik alle andre sutrelyder, men i mangel av bedre ord så kaller jeg det ut i fra det jeg observerer for sutrelyder.

Og at jeg sier det virker som noen innenfra. Hvorfor er det galt? Jeg oppfatter det som om at barnet har en indre uro som plager hn. Som om at det er noe som hn selv ikke får kontrollert.

Kan ikke se hva som er galt med det. Ingen som vet hvem dette barnet eller vår familie er uansett.

Snakker ikke om at jeg tror barnet er besatt av eksorsisten. Men barnet virker som det snakker, lager lyder til seg selv uten at det er noen grunn til det.

Vi vil det eneste beste for barnet. Og hvis jeg kan bli 100 prosent sikker på at alt er normalt så er det fint, men om noe skal tyde på noe så vil jeg hn skal få hjelp.

 

Men jeg har tenkte det har vært deres måte å oppdra barnet på som kunne ligge til grunn til oppførsel. Men etter en uke på ferietur alle sammen så er jeg usikker. Hele vår familie var med. Alle voksne og barn.

Hi

 

Anonym poster: d0b808e40b183fc6ac2194c015381fa4

[Gjest Antarctica]

Hvorfor er det hårreisende at jeg mener barnet lager sutrelyder, kjære vene alle barn lager sutrelyder og sutrer og klager.

Men disse lydene er ikke lik alle andre sutrelyder, men i mangel av bedre ord så kaller jeg det ut i fra det jeg observerer for sutrelyder.

Og at jeg sier det virker som noen innenfra. Hvorfor er det galt? Jeg oppfatter det som om at barnet har en indre uro som plager hn. Som om at det er noe som hn selv ikke får kontrollert.

Kan ikke se hva som er galt med det. Ingen som vet hvem dette barnet eller vår familie er uansett.

Snakker ikke om at jeg tror barnet er besatt av eksorsisten. Men barnet virker som det snakker, lager lyder til seg selv uten at det er noen grunn til det.

Vi vil det eneste beste for barnet. Og hvis jeg kan bli 100 prosent sikker på at alt er normalt så er det fint, men om noe skal tyde på noe så vil jeg hn skal få hjelp.

 

Men jeg har tenkte det har vært deres måte å oppdra barnet på som kunne ligge til grunn til oppførsel. Men etter en uke på ferietur alle sammen så er jeg usikker. Hele vår familie var med. Alle voksne og barn.

Hi

 

Anonym poster: d0b808e40b183fc6ac2194c015381fa4

 

Når jeg leser Annie a 545 så tenker jeg i alle fall litt på en diagnose. Kverulant paranoia, for eksempel.

 

Selvfølgelig er din beskrivelse formulert slik fordi det du hører og ser ikke ligner på andre barns sutring. Jeg skjønner hva du mener, og det er mange diagnoser som kan ha dette som et element. Du bekymrer deg fordi lydene ikke klinger som et vanlig, misfornøyd barn, men som noe mer tvangsmessig eller ufrivillig, slik jeg leser deg.

 

Men uansett kan du ikke gå lenger i din hjelp enn foreldrene tillater. De vil kanskje også komme i forsvar og forsøke å sammenligne med hva ethvert normalt barn gjør, og det kan man ikke klandre dem.

[Anonym bruker]

Barnet er ikke engstelig eller redd når jeg får inntrykk av at det har en indre uro som at det er noen som snakker til hn innenfra. Kan være i en slik setting: sitter ved matbordet med nærmeste familie og barnet begynner å riste på hodet som om at det sier nei og lager grimaser og lyder uten at noen maser eller gjør barnet utilpass. Dette er noe jeg observerer.

Hva andre observerer om mine barn er sikkert noe annet det også

Skjønner at det kan være sårt for de om jeg skulle sendt de en link om denne tråden. Men jeg ønsker bare å hjelpe og bli klokere på hvordan jeg kan hjelpe evt hva jeg skal se etter. Dette er mine observasjoner av barnet som vi er glad i.

Jeg henger ikke ut noen eller sier noe som kan si hvem vi er. Skjønner ikke helt hva det er å ta på vei for.

 

Hi

 

Anonym poster: d0b808e40b183fc6ac2194c015381fa4

[Anonym bruker]

Ja, det er nettopp derfor det er vanskelig. Husker selv hvor sårt det var når helsepersonell lurte på om ett av våre barn hørte dårlig på ene eller begge ørene. Og forstår at dette også vil føles sårt og invaderende i forhold til om det er kun oppdragelses skyld til at hn er slik.

Får se an om det hjelper med tiden eller om en samtale sikter seg inn på temaet.

 

Takk for svar og innblikk!

Hi

 

Anonym poster: d0b808e40b183fc6ac2194c015381fa4

[Anonym bruker]

Hvorfor er det hårreisende at jeg mener barnet lager sutrelyder, kjære vene alle barn lager sutrelyder og sutrer og klager.

Men disse lydene er ikke lik alle andre sutrelyder, men i mangel av bedre ord så kaller jeg det ut i fra det jeg observerer for sutrelyder.

Og at jeg sier det virker som noen innenfra. Hvorfor er det galt? Jeg oppfatter det som om at barnet har en indre uro som plager hn. Som om at det er noe som hn selv ikke får kontrollert.

Kan ikke se hva som er galt med det. Ingen som vet hvem dette barnet eller vår familie er uansett.

Snakker ikke om at jeg tror barnet er besatt av eksorsisten. Men barnet virker som det snakker, lager lyder til seg selv uten at det er noen grunn til det.

Vi vil det eneste beste for barnet. Og hvis jeg kan bli 100 prosent sikker på at alt er normalt så er det fint, men om noe skal tyde på noe så vil jeg hn skal få hjelp.

 

Men jeg har tenkte det har vært deres måte å oppdra barnet på som kunne ligge til grunn til oppførsel. Men etter en uke på ferietur alle sammen så er jeg usikker. Hele vår familie var med. Alle voksne og barn.

Hi

 

Anonym poster: d0b808e40b183fc6ac2194c015381fa4

 

Når jeg leser Annie a 545 så tenker jeg i alle fall litt på en diagnose. Kverulant paranoia, for eksempel.

 

Selvfølgelig er din beskrivelse formulert slik fordi det du hører og ser ikke ligner på andre barns sutring. Jeg skjønner hva du mener, og det er mange diagnoser som kan ha dette som et element. Du bekymrer deg fordi lydene ikke klinger som et vanlig, misfornøyd barn, men som noe mer tvangsmessig eller ufrivillig, slik jeg leser deg.

 

Men uansett kan du ikke gå lenger i din hjelp enn foreldrene tillater. De vil kanskje også komme i forsvar og forsøke å sammenligne med hva ethvert normalt barn gjør, og det kan ma ikke klandre dem.

Kverulantparanoia, ha ha, det var jammen dagens ! I Er det så fryktelig vanskelig å takle å bli motsagt og kanskje måtte innse at kunnskapsnivået ditt ikke er så bra på noen områder, at du synker til et så patetisk lavt nivå? Hadde hun hatt bedre kjennskap til området, så hadde du visst at dette ikke er en diagnose som finnes i verken DSM eller ICD. Og hadde du brukt kriteriene du legger til grunn her, så hadde over halvparten her inne kommet i samme kategori . PS: Du burde øve deg på å unngå orddeling ;p.

 

Anonym poster: 06e54d8a001aa0ffa4770220ab37a545

[Anonym bruker]

For det første er en 3- 4 åring altfor liten til å diagnostiseres med noe. Dessuten er verken erfarne mødre eller barnehageansatte kvalifisert til å diagnostisere riktig, til det kreves det langt mer kunnskaper. Og enkelttrekk vil alene aldri kunne kvalifisere til en diagnose! Det er også svært normalt at barn i den alderen har "hakk i plata" og spør de samme spørsmålene gjentatte ganger. Ellers må jeg si at det er HÅRREISENDE at HI om andres barn påstår at barnet "Lager sutrelyder, og det virker som om noe snakker til hn innenfra"!

 

Anonym poster: 06e54d8a001aa0ffa4770220ab37a545

 

Hvorfor er det hårreisende? Det er jo bare en observasjon.

Nei. "Det virker som om noe snakker til ham innenfra" er ingen observasjon, det er en tolkning slengt på en observasjon. Hva om noen påsto at barnet ditt "så ut til å bli snakket til innenfra" når han hun har engstelig og sutrete?

 

Anonym poster: 06e54d8a001aa0ffa4770220ab37a545

 

Det er du som tillegger henne en "vurderende" holdning, men uansett kan jeg ikke se at det er hårreisende å fortelle anonymt om et barn vi ikke vet verken navn, adresse, ikke engang kjønn på.

 

Syns du hun ikke engang burde tenke det, er det det du mener?

Nei, jeg forstår bekymringen ut fra enkelte andre ting hun skriver, selv om jeg ikke synes hun burde spørre om dette her inne, men ta det opp med foreldrene. Det er også greit å skrive at barnet "lager sutrelyder", men med mindre hun har en svært, svært god begrunnelse- så er det langt utenfor hennes kompetansenivå å kunne si noe om årsaken til disse sutrelydene..!

 

Anonym poster: 06e54d8a001aa0ffa4770220ab37a545

[Anonym bruker]

Barnet er ikke engstelig eller redd når jeg får inntrykk av at det har en indre uro som at det er noen som snakker til hn innenfra. Kan være i en slik setting: sitter ved matbordet med nærmeste familie og barnet begynner å riste på hodet som om at det sier nei og lager grimaser og lyder uten at noen maser eller gjør barnet utilpass. Dette er noe jeg observerer.

Hva andre observerer om mine barn er sikkert noe annet det også

Skjønner at det kan være sårt for de om jeg skulle sendt de en link om denne tråden. Men jeg ønsker bare å hjelpe og bli klokere på hvordan jeg kan hjelpe evt hva jeg skal se etter. Dette er mine observasjoner av barnet som vi er glad i.

Jeg henger ikke ut noen eller sier noe som kan si hvem vi er. Skjønner ikke helt hva det er å ta på vei for.

 

Hi

 

Anonym poster: d0b808e40b183fc6ac2194c015381fa4

Hvis det du legger i det er at sutringen virker ufrivillig, så forstår jeg bedre hva du mener. Snakk uansett med foreldrene om dette. For alt du vet, så kan det tenkes at de selv har sine tanker, men at de avventer og ser noe.

 

Anonym poster: 06e54d8a001aa0ffa4770220ab37a545

[Gjest Antarctica]

Hvorfor er det hårreisende at jeg mener barnet lager sutrelyder, kjære vene alle barn lager sutrelyder og sutrer og klager.

Men disse lydene er ikke lik alle andre sutrelyder, men i mangel av bedre ord så kaller jeg det ut i fra det jeg observerer for sutrelyder.

Og at jeg sier det virker som noen innenfra. Hvorfor er det galt? Jeg oppfatter det som om at barnet har en indre uro som plager hn. Som om at det er noe som hn selv ikke får kontrollert.

Kan ikke se hva som er galt med det. Ingen som vet hvem dette barnet eller vår familie er uansett.

Snakker ikke om at jeg tror barnet er besatt av eksorsisten. Men barnet virker som det snakker, lager lyder til seg selv uten at det er noen grunn til det.

Vi vil det eneste beste for barnet. Og hvis jeg kan bli 100 prosent sikker på at alt er normalt så er det fint, men om noe skal tyde på noe så vil jeg hn skal få hjelp.

 

Men jeg har tenkte det har vært deres måte å oppdra barnet på som kunne ligge til grunn til oppførsel. Men etter en uke på ferietur alle sammen så er jeg usikker. Hele vår familie var med. Alle voksne og barn.

Hi

 

Anonym poster: d0b808e40b183fc6ac2194c015381fa4

 

Når jeg leser Annie a 545 så tenker jeg i alle fall litt på en diagnose. Kverulant paranoia, for eksempel.

 

Selvfølgelig er din beskrivelse formulert slik fordi det du hører og ser ikke ligner på andre barns sutring. Jeg skjønner hva du mener, og det er mange diagnoser som kan ha dette som et element. Du bekymrer deg fordi lydene ikke klinger som et vanlig, misfornøyd barn, men som noe mer tvangsmessig eller ufrivillig, slik jeg leser deg.

 

Men uansett kan du ikke gå lenger i din hjelp enn foreldrene tillater. De vil kanskje også komme i forsvar og forsøke å sammenligne med hva ethvert normalt barn gjør, og det kan ma ikke klandre dem.

Kverulantparanoia, ha ha, det var jammen dagens ! I Er det så fryktelig vanskelig å takle å bli motsagt og kanskje måtte innse at kunnskapsnivået ditt ikke er så bra på noen områder, at du synker til et så patetisk lavt nivå? Hadde hun hatt bedre kjennskap til området, så hadde du visst at dette ikke er en diagnose som finnes i verken DSM eller ICD. Og hadde du brukt kriteriene du legger til grunn her, så hadde over halvparten her inne kommet i samme kategori . PS: Du burde øve deg på å unngå orddeling ;p.

 

Anonym poster: 06e54d8a001aa0ffa4770220ab37a545

 

Kverulant betyr kverulerende, og fungerer her som et adjektiv. Paranoia er substantiv og skal således ikke samskrives med adjektivet.

 

Å tillegge HI meninger og vurderinger hun ikke uttrykker syns jeg er å lese inn "alt i verste mening" , som , når det går til det ekstreme, er hva paranoia også innebærer. Hun blir tillagt negative vurderinger sv barnet, når hun i realiteten vil hjelpe, og prøver å samordne info om ting som kan være bekymringsverdig.

 

Kverulering: å pirke og krangle på uvesentlige ting. Dvs i denne tråden å mase om HIs uttrykksmåter (bruken av ordet "sutre") i stedet for saken (et barn som muligens trenger hjelp.)

 

Ferdig arbeid.

 

Edit: diagnosen er blitt brukt før. Slå opp Arnold Juklerød. Ikke norsk psykiatris stolteste øyeblikk, men diagnosen ble brukt.

 

Endret 1. april 2013 av Pashla