Vi krangler om økonomi og foreldrerollen!

[Anonym bruker]

Jeg tror du HI burde blitt voksen og leve i den virkelige verden. For meg så lever du i en boble. Du bør ta grep og få deg en ordentlig jobb eller søke på studier. F.eks sykepleie er lett å komme inn på og lett å få jobb som også.

 

Våkn opp og delta i samfunnet.

 

Anonym poster: 153759129c14aac5499cfae74d3b3062

[☆☆☆]

De er rare begge to.

 

Barna er ein felles jobb og glede, heilt klart. Men du kan da ikkje for alvor meine at du aleine skal ta avgjerd om å knapt bidra økonomisk til familien og han skal forsørge deg?

 

Kan det vere at oppførselen hans er ein barnsleg protest mot din barnslege oppførsel?

[Anonym bruker]

Men blir han mindre sliten og mer i stand til å ta sin del av jobben med barnet dersom du begynner å jobbe?

 

Anonym poster: 5f59445338ea2c746a11890b759c9dfb

 

Nei!

 

Anonym poster: 0bd489d24a7c965a9b4649e05864fd08

[Anonym bruker]

Dette er faktisk noe dere må snakke om. Mulig han ikke tar deg seriøst nok siden du er ung osv, og det er jo et problem og mangel på respekt. Jeg synes du skal sette deg ned å tenke over hva som faktisk er realtistisk når du kun går hjemme og han jobber fulltid. Du bør tenke over om det er gunstig at du går hjemme til ungen er 2 år når du tydeligvis ønsker deg mer penger, dvs du må jobbe. Det beste hadde nok vært å ha felles økonomi, men samtidig skjønner jeg at en som jobber hardt ikke nødvendigvis ser at det er rettferdig siden du "bare" går hjemme med barn. Blir du så sliten får du høre om moren din eller moren hans vil være litt barnevakt så du får en pause.

 

Anonym poster: de7f6fd6a50f028c1f36137f55a5da04

 

Jeg sitter igjen med 0 kr i mnd for at jeg muligens betaler mer mat enn han og at mine penger går bort så fort. Har 7000 i mnd. Han har nesten 40 000 i mnd. Jeg driter egentlig i pengene, men jeg driter ikke i at jeg tar ungen 95% av tiden og han bare har ungen når det passer og jeg må mase på han for å få han til å ta ungen. I tillegg mener han at husarbeidet skal deles likt på oss begge og at jeg har det så bra fordi jeg får tak over hodet og ingenting å klage over. Problemet er at jeg holder snart på å møte veggen og han sier han skal bli flinkere, men det skjer aldri noe... Han mener tydeligvis han er fritatt fra farsrollen fordi jeg bor der "gratis"

 

Anonym poster: 0bd489d24a7c965a9b4649e05864fd08

[Anonym bruker]

du vil ha lønn for å passe barnet ditt? men får du ikke allerede det i form av kontantstøtte da?

 

 

 

Anonym poster: 081245d65edd1e4773426500877b8fb9

 

nei ungen er ikke 1 år enda og permisjonen er over og har et dagbarn...

 

Anonym poster: 0bd489d24a7c965a9b4649e05864fd08

[Anonym bruker]

Hvis HI er barnevakt også etter arbeidstid gjelder ikke de økonomiske argumentene lenger. Om kvelden, etter at hun er ferdig å være dagmamma og han er ferdig med den ekstremt utfordrende og viktige mannejobben sin, er de to _partnere_ som har et barn sammen, ikke en som forsørger en annen.

 

Akkurat nå gjør hun en jobb for dem begge, nemlig passer barnet slik at han slipper å slutte i den jobben han har (som er er av stor betydning for verdensfreden og samfunnet ellers) og prøver i tillegg å skrape sammen noen øre ved å passe flere barn. At det ikke lønner seg like mye som å være professor skjønner alle, men det betyr ikke at han slipper å være FAR om netter og kvelder! HALLLLLOOOOOO......

 

så hvordan hadde HI reagert hvis mannen bestemte seg for å slutte i sin utrolig viktige mannejobb for å være hjemme med ettåringen og la henne gå på jobb og betale huslån, regninger, forsikringer, bil osv?

 

hadde hun ønsket å betale ham lommepenger for den utrolig fantastiske jobben han gjør da?

 

hun ER lønnet for å være hjemme med barnet sitt. staten gir henne kontantstøtte hver måned. hun får også barnetrygd, inntekt fra å være dagmamma og bor gratis (2000 til "utgifter og strøm" er en dråpe i havet) de deler på mat og "utgifter til barnet" som for en familie på 3 ikke er såååå mye når man deler det på to...

 

jeg og min mann er begge i full jobb. jeg tjener mer og jobber mindre enn ham. vi deler utgifter ganske likt, men ikke tale om at vi deler "lommepengene" våre. han jobber for sine penger og jeg jobber for mine penger. HI velger å ikke jobbe....

 

Anonym poster: 081245d65edd1e4773426500877b8fb9

 

Jeg syns det er forkastelig at man er nødt til å gå ut i jobb når barnet bare er 9-10 mnd. Da hadde det vært annerledes. Jeg er ikke lønnet for å være hjemme med barnet nå lenger. Får ikke kontantstøtte enda, permisjonen er over og barnetrygden, mener han skal deles likt mellom oss. Vi setter den for så vidt til barnets konto hver mnd. Det handler ikke om at jeg ikke vil jobbe, men barnets behov. Skulle jeg fremdeles tatt ungen hele døgnet rundt om jeg hadde vært i full jobb?

 

Anonym poster: 0bd489d24a7c965a9b4649e05864fd08

[Anonym bruker]

Hm siden det var nevnt internett, vann og strøm i forbindelse med de 2000 så gikk jeg ut fra at alt annet ble delt likt. Men ser nå at det står en "osv" der også. Hva det innebærer blir jo ganske relevant for diskusjonen.

 

Anonym poster: 5f59445338ea2c746a11890b759c9dfb

 

Altså kall de 2000 husleie da. Jeg betaler 2000 for å bo her.

 

Anonym poster: 0bd489d24a7c965a9b4649e05864fd08

[Anonym bruker]

at du vil at mannen skal ta mer ansvar for barnet er helt greit... at du vil han skal betale deg for å slippe blir bare teit.

 

ta deg en tur på besøk til ei vennine eller familie en ettermiddag/kveld/helg og la pappan ta ansvar hjemme!

 

Anonym poster: 081245d65edd1e4773426500877b8fb9

 

Jeg vil ikke at han skal betale meg, men syns det er meget urettferdig at det bare er jeg som tar barnet...

 

Anonym poster: 0bd489d24a7c965a9b4649e05864fd08

[Anonym bruker]

Jeg tror du HI burde blitt voksen og leve i den virkelige verden. For meg så lever du i en boble. Du bør ta grep og få deg en ordentlig jobb eller søke på studier. F.eks sykepleie er lett å komme inn på og lett å få jobb som også.

 

Våkn opp og delta i samfunnet.

 

Anonym poster: 153759129c14aac5499cfae74d3b3062

 

Jeg har en ordentlig jobb, men har ulønnet perm fram til 1 august med det første pga at det ikke finnes barnehageplass før da. Syns han lever i en boble jeg da, der det å ikke ta seg av barnet sinn er inkludert i den boblen. Han mener i tillegg at jeg skal ta meg av huset. Men ser jo det nå at det er mange forskjellige meninger om det. Var det jeg ville ha. Jeg gjør det som er best for barnet vårt og kommer til å jobbe etter barnehagestart. Syns bare det kunne vært greit å få litt hjelp til oppdragelsen slik at jeg slapp å bli utbrent:) Men ser ut i fra ditt svar at det er jeg som skal bli utbrent og han kan fortsette å håve inn penger.

 

Poenget mitt med innlegget var at jeg ville ha mer hjelp med barnet, ikke mer penger...

 

Anonym poster: 0bd489d24a7c965a9b4649e05864fd08

[Anonym bruker]

Sitt...

 

Anonym poster: 0bd489d24a7c965a9b4649e05864fd08

[Anonym bruker]

Hvis det er pga at dere ikke får barnehageplass før i august må jo kostnaden det innebærer deles på to! Altså at han må dekke opp halvparten av ditt inntekstap pluss innbetaling for tapt pensjonssparing osv. Hvis han ikke går med på det får du gi han noen valg:

1. Du begynner å jobbe og han går hjem i ulønnet permisjon med samme økonomiske betingelser mellom dere som dere har nå.

2. Han skaffer barnehageplass så du kan starte å jobbe

3. Hvis det er mulig skaff deg en kveldsjobb så får han alt ansvaret for ungen etter kl fire.

4. Dere begge jobber 50%

 

Etter arbeidstid bør jo selvsagt alt husarbeid og ting med barna deles på!

 

Hvorfor er det så ofte mammaen som må ta den økonomiske byrden i perioden fra permisjonen er slutt til man får barnehageplass???

 

Anonym poster: a1c71931b557e7818c88d3af8c20e931

[Anonym bruker]

Har han hatt pappapermisjon?

Dere er litt på viddene begge to. Dette har et barn sammen og må jobbe som et team. det vil ikke si at den ene skal lønne den andre, men at begge skal sørge for at den andre har det greit økonomisk og ellers. mannen din har høy lønn, og burde stille opp når dere ikke får barnehageplass.

du burde ta deg en utdannelse.

du kan gå i samboerfella her, i og med at du ikke eiernoe og bruker alle pengene dine på forbruk, mat ozv. han sitter igjen med barnepass, rent hus og eiendom som stiger k verdi.

 

 

Anonym poster: c6713032b1e7f0613403aa34e6be6dea

[Anonym bruker]

Har han hatt pappapermisjon?

Dere er litt på viddene begge to. Dette har et barn sammen og må jobbe som et team. det vil ikke si at den ene skal lønne den andre, men at begge skal sørge for at den andre har det greit økonomisk og ellers. mannen din har høy lønn, og burde stille opp når dere ikke får barnehageplass.

du burde ta deg en utdannelse.

du kan gå i samboerfella her, i og med at du ikke eiernoe og bruker alle pengene dine på forbruk, mat ozv. han sitter igjen med barnepass, rent hus og eiendom som stiger k verdi.

 

 

Anonym poster: c6713032b1e7f0613403aa34e6be6dea

 

Hvorfor går du bare ut fra at hun ikke har utdannelse?

 

Anonym poster: 351a095409d0566e6c9f1b8862a96139

[Anonym bruker]

At dere ikke har bhgplass endret alt. Da er det ikke noe du har valgt, men måtte. Far skal ikke betale deg for å slippe å være far. Men han vil ikke ha mer overskudd til barnet om du begynner å jobbe, hva er forskjellen for han? Husarbeidet bør deles likt, du jobber jo som dagmamma og passer ditt eget barn, det er ikke bare å drive dank.

 

Det jeg lurer på er hvordan du orker å være sammen med en mann som ikke ser verdien i det du gjør og det verste av alt, ikke tar del i sitt barns liv. Hva slags pappa er det? Vil barnet føle seg elsket når det er slik?

 

Jeg vet at jeg hadde pakket bagen og reist. For en idiot du er sammen med.

 

Anonym poster: 210be378d428045febc3ee8f6d72802d

[Anonym bruker]

Troll.... hoved innlegget ditt sier at ungen er ett år, at du VIL være hjemme til ungen er minst 2 år og at du ikke har utdannelse fordi du ble gravid rett etter vgs....

 

Anonym poster: 081245d65edd1e4773426500877b8fb9

[Anonym bruker]

Helt uaktuelt at han skal kreve at du gjør alt MED barnet DERES alene. Han bør være tilstede like mye i helgene og ellers når han er hjemme fra jobb.

 

Anonym poster: fb3263f5a1e1e99d048ffbc5b75c0999

[Gjest yrild]

Når dere ikke er enige om at du skal gå hjemme er dette en veldig lei diskusjon...

 

Han skal ikke betale deg lønn for at du går hjemme og dere burde dele faste utgifter som strøm, telefon og mat. Sitter du igjen med noe i det hele tatt da?

 

At han ikke deltar med babyen de timene på kvelden når han kan og heller ikke i helger synes jeg er helt feil, men der må du rett og slett bare gi ham barnet og ikke blande deg for mye opp i hvordan han gjør det.

 

Dere burde kunne sove en hel natt hver i helgene og sovet ut på morgenen en dag hver i helgene. Resten av uken er naturlig at faller på deg iom at du er hjemme (du kan legge deg nedpå når barnet sover), men han kunne kanskje vært litt storsinnet og omsorgsfull iblandt og tilbudt seg å ta en natt...?

[Gjest Antarctica]

Hvis HI er barnevakt også etter arbeidstid gjelder ikke de økonomiske argumentene lenger. Om kvelden, etter at hun er ferdig å være dagmamma og han er ferdig med den ekstremt utfordrende og viktige mannejobben sin, er de to _partnere_ som har et barn sammen, ikke en som forsørger en annen.

 

Akkurat nå gjør hun en jobb for dem begge, nemlig passer barnet slik at han slipper å slutte i den jobben han har (som er er av stor betydning for verdensfreden og samfunnet ellers) og prøver i tillegg å skrape sammen noen øre ved å passe flere barn. At det ikke lønner seg like mye som å være professor skjønner alle, men det betyr ikke at han slipper å være FAR om netter og kvelder! HALLLLLOOOOOO......

 

så hvordan hadde HI reagert hvis mannen bestemte seg for å slutte i sin utrolig viktige mannejobb for å være hjemme med ettåringen og la henne gå på jobb og betale huslån, regninger, forsikringer, bil osv?

 

hadde hun ønsket å betale ham lommepenger for den utrolig fantastiske jobben han gjør da?

 

hun ER lønnet for å være hjemme med barnet sitt. staten gir henne kontantstøtte hver måned. hun får også barnetrygd, inntekt fra å være dagmamma og bor gratis (2000 til "utgifter og strøm" er en dråpe i havet) de deler på mat og "utgifter til barnet" som for en familie på 3 ikke er såååå mye når man deler det på to...

 

jeg og min mann er begge i full jobb. jeg tjener mer og jobber mindre enn ham. vi deler utgifter ganske likt, men ikke tale om at vi deler "lommepengene" våre. han jobber for sine penger og jeg jobber for mine penger. HI velger å ikke jobbe....

 

Anonym poster: 081245d65edd1e4773426500877b8fb9

 

Om de bytter på det, tror noen virkelig på at hun vil slippe å trøste barnet om ettermiddagen og kvelden? Hva er logikken i det, slutter man å være mor når man jobber ? Har man "fritid" fra sitt eget barn?

BEGGES liv er endra ved at de fikk barn. Ingen foreldre har barnefri når de har jobbefri, med mindre de skaffer seg en ekstern barnevakt, eller har en god deal med den andre forelderen. HIs mann har en veldig god deal. HI er uenig i den. Det er ikke mer enn rimelig.

[Gjest Antarctica]

Betalingen er vel det siste halmstrå hun kan gripe til hvis det er sånn at han misbruker hennes tid til ting som egentlig er deres felles jobb.

 

Dessuten er det vel ikke urimelig at han er med på forsørge henne når hun passer deres felles barn i mangel på barnehage. Det er da bedre at hun er dagmamma og prøver å skrape kroner sammen enn at hun skulle levere sitt barn til dagmamma og gå på jobb et annet sted. Da er det jo ungen som betaler prisen.

 

Hvis de var gift, ville han ha hatt forsørgerplikt overfor henne. Man er da sammen om å stifte familie, der hver bidrar etter evne.

[Anonym bruker]

Gubben din er en idiot, rett og slett.

 

Selvfølgelig skal du ta mest av husarbeid og det som har med barnet å gjøre når du er hjemmeværende, men dere er jo begge foreldre til dette barnet. Om han ikke gidder å hjelpe til fordi han er en dust og mener at det kun er din jobb, så burde da han likevel ha LYST til å gjøre noe med eller for barnet?

 

Ang penger så kan man jo ikke tvinge ham til å bidra mer med penger, men oppegående mennesker i forhold hjelper da hverandre.

I begynnelsen av forholdet til mannen min så var det jeg som hadde mest penger og jeg gav villig penger til ham eller kjøpte ting til OSS.

Nå er det han som har mest penger og da er det helt naturlig for oss at han betaler mest og hjelper meg med penger om jeg trenger noe. Aldri vært snakk om noe annet, ei heller tenker vi over hvem som betaler hva.

 

Jeg synes hvertfall dere skal betale utgifter ut i fra hva dere har av inntekt. Han tjener mest og har mest formue, og da får HAN betale MEST.

 

Blir helt oppgitt over folk jeg.. Mannen min kan også være lat til tider, men sånn som fyren din holder på hadde jeg ikke holdt ut.

 

Anonym poster: 32afb39244ae381a884675c795164ff9

[Anonym bruker]

Betalingen er vel det siste halmstrå hun kan gripe til hvis det er sånn at han misbruker hennes tid til ting som egentlig er deres felles jobb.

 

Dessuten er det vel ikke urimelig at han er med på forsørge henne når hun passer deres felles barn i mangel på barnehage. Det er da bedre at hun er dagmamma og prøver å skrape kroner sammen enn at hun skulle levere sitt barn til dagmamma og gå på jobb et annet sted. Da er det jo ungen som betaler prisen.

 

Hvis de var gift, ville han ha hatt forsørgerplikt overfor henne. Man er da sammen om å stifte familie, der hver bidrar etter evne.

 

Hun sier helt tydelig i sitt første innlegg at hun er hjemme fordi hun vil ha barnet hjemme til h*n er 2 år... altså velger hun selv å ikke ha inntekt, selv om hun prøver å ro seg ut av det ved å plutselig ikke ha barnehageplass. ...

 

Anonym poster: 081245d65edd1e4773426500877b8fb9

[Anonym bruker]

Jeg er hjemmeværende med ungene... 2 felles, og en som er min fra tidligere. Sånn gjør vi det:

Mannens inntekt er VÅR inntekt, sammen med kontantstøtte, barnetrygd osv, alt er felles og går inn på min konto da det er jeg som tar meg av regninger, handling osv... mannen har selvfølgelig litt penger på sin konto, og gir beskjed om han trenger ekstra.

Mannen er ofte sent hjemme, så lite blir gjort av han i hverdagene, han bruker den tiden han har på ungene =) Husarbeid, unger osv er min jobb i hverdagen. I helgene deles alt likt, han får en "sove lenge dag" og det samme får jeg. Dette fungerer fordi vi er ENIG om at jeg skal være hjemme, at det er best for familien som helhet og for ungene.

 

Feilen hos dere er at dere ikke har blitt enig om hvordan ting skal løses, jeg kunne f.eks aldri levd som du lever, men dette var ting vi snakket om før vi fikk barn og flyttet sammen.

Bryr meg egentlig minimalt om hvordan andre gjør det, men det er alltid en fordel å komme til en enighet slik at alle er fornøyd og tilfreds med hverdagen =)

 

Anonym poster: c8f5967e607076a1234ddd56ce515caa

[Anonym bruker]

Troll.... hoved innlegget ditt sier at ungen er ett år, at du VIL være hjemme til ungen er minst 2 år og at du ikke har utdannelse fordi du ble gravid rett etter vgs....

 

Anonym poster: 081245d65edd1e4773426500877b8fb9

 

Er det noen som er troll så er det vel du din trollkjærring. Barnet er født i mai og blir snart 1 år. Har barnehageplass til høsten, men vil forsette med ulønnet perm til neste høst pga at jeg syns det er for tidlig med barnehage til høsten. Eh jeg ble gravid året etter vgs... og har derfor ikke rukket å studere noe etter det... Gurimalla alt man må forklare seg for altså.

 

Anonym poster: 0bd489d24a7c965a9b4649e05864fd08

[Anonym bruker]

Betalingen er vel det siste halmstrå hun kan gripe til hvis det er sånn at han misbruker hennes tid til ting som egentlig er deres felles jobb.

 

Dessuten er det vel ikke urimelig at han er med på forsørge henne når hun passer deres felles barn i mangel på barnehage. Det er da bedre at hun er dagmamma og prøver å skrape kroner sammen enn at hun skulle levere sitt barn til dagmamma og gå på jobb et annet sted. Da er det jo ungen som betaler prisen.

 

Hvis de var gift, ville han ha hatt forsørgerplikt overfor henne. Man er da sammen om å stifte familie, der hver bidrar etter evne.

 

Hun sier helt tydelig i sitt første innlegg at hun er hjemme fordi hun vil ha barnet hjemme til h*n er 2 år... altså velger hun selv å ikke ha inntekt, selv om hun prøver å ro seg ut av det ved å plutselig ikke ha barnehageplass. ...

 

Anonym poster: 081245d65edd1e4773426500877b8fb9

 

Vi har ikke barnehageplass før 1.august, MEN jeg vil ikke ha den plassen uansett. Jeg syns det er bedre for barnet å starte når det er klart. Så fram til barnehagestart når barnet er 2 år så er jeg dagmamma og sist jeg sjekket var det en jobb? Har ulønnet perm fra min vanlige jobb...

 

Anonym poster: 0bd489d24a7c965a9b4649e05864fd08

[Gjest Antarctica]

Betalingen er vel det siste halmstrå hun kan gripe til hvis det er sånn at han misbruker hennes tid til ting som egentlig er deres felles jobb.

 

Dessuten er det vel ikke urimelig at han er med på forsørge henne når hun passer deres felles barn i mangel på barnehage. Det er da bedre at hun er dagmamma og prøver å skrape kroner sammen enn at hun skulle levere sitt barn til dagmamma og gå på jobb et annet sted. Da er det jo ungen som betaler prisen.

 

Hvis de var gift, ville han ha hatt forsørgerplikt overfor henne. Man er da sammen om å stifte familie, der hver bidrar etter evne.

 

Hun sier helt tydelig i sitt første innlegg at hun er hjemme fordi hun vil ha barnet hjemme til h*n er 2 år... altså velger hun selv å ikke ha inntekt, selv om hun prøver å ro seg ut av det ved å plutselig ikke ha barnehageplass. ...

 

Anonym poster: 081245d65edd1e4773426500877b8fb9

 

Nå blir det forklart etterpå, men det endrer uansett ikke på at far er far når han har fri, selv om han er lønnsslave når han er på jobb. I hans verdensbilde "kjøper" han seg jo fri fra alt husarbeid og alle farsplikter fordi han forsørger mor, men hva hjelper det ungen?

 

Og uansett er ikke mor enig i dette, hun syns forsørgelsen er en litt for knapp lønn til en 24/7-jobb, og det kan jeg ikke klandre henne for å mene. Jeg er enig i at det er for lite, særlig fordi hun i tillegg bidrar økonomisk. Dvs ikke BARE via arbeid i hjemmet.