PintSizedDictator Skrevet 25. mars 2013 #1 Skrevet 25. mars 2013 Jeg er faktisk mer skremt over at jeg kanskje ender opp alene resten av livet enn at jeg skal bli alenemor igjen. Jeg tenker jo bare destruktive tanker! Som f.eks ; Hvordan kan noen falle for meg når han som skulle elske meg til døden skilte oss ad ikke orket mer enn 7 år. Og den klassiske; Etter 3 svangerskap er kroppen ødelagt. Hvilken mann vil ta i meg nå. Jeg blir helt kvalm. Har jo vært med samme mann siden jeg var 16. Aner ikke hvordan man går frem for å møte nye. Ikke at det er et tema akkurat nå, men med tid og stunder. Bleh. Jeg vet jeg ikke burde gjøre dette mot meg selv, men det er jammen ikke lett. Solskinnshistorier mottas med takk! Jeg trenger å få ristet litt fornuft inn i meg. Det må jo være andre her inne som ble forlatt av mannen og klarte å stable seg på bena igjen. Kanskje dere til og med har det enda bedre nå? Fortell fortell, for jeg graver meg selv bare lenger og lenger ned i mørket. :S
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #2 Skrevet 25. mars 2013 Hva skjedde? Har mannen nettopp gått fra deg? I så fall er det nok hel naturlig at du tenker slik! Go deg selv litt tid Anonym poster: 0834caadc98bbab5c848749bdfc900f4
Gjest Skrevet 25. mars 2013 #3 Skrevet 25. mars 2013 Neimen jenta mi da Dette order seg helt sikkert med tiden, bare du ikke stresser med dette nå. Du trenger tid til å tenkte og fordøye dette som har skjedd. Blei selv alenemor i 2004 og hadde tre barn da jeg fant mannen som jeg har nå ( og som har tenkt til å beholde) Og selv om jeg har har hatt tre barn på "slep", så har det ikke vært noe problem med å date. Første gangene var helt pynton husker jeg, men gikk seg til etterhvert. Ikke at jeg var noe racer på dette, men var helt relaxed til dating Datet faktisk ikke et j** mannfolk føre det hadde gått 2 år, bare pga svinet som ikke kunne styre utsyret sitt. Dette klarer du!!!
Gjest overlord Skrevet 25. mars 2013 #4 Skrevet 25. mars 2013 Noe av det mest attraktive som finnes et mennesker med god selvtillit og en fin personlighet. Det er derfor ikke bare en klisjè at man må elske seg selv for å bli elsket av andre. Mitt råd er å bruke tiden fremover til å skape et godt liv for deg og barna. Bruk tid på ting som gjør deg glad. Kanskje du får mer tid til venner og trening nå? Kroppen kan jobbes med. Trening og sunt kosthold kan gjøre underverker selv etter tre svangerskap.
PintSizedDictator Skrevet 25. mars 2013 Forfatter #5 Skrevet 25. mars 2013 Hva skjedde? Har mannen nettopp gått fra deg? I så fall er det nok hel naturlig at du tenker slik! Go deg selv litt tid Anonym poster: 0834caadc98bbab5c848749bdfc900f4 Han gikk fra meg for 3 uker siden og flyttet om trent rett inn til den nye damen sin. Hurra. D: Det går bedre, jeg er egentlig mer positivt innstilt til å starte på nytt uten ham. Men, så er det denne frykten da, for å forbli ensom for alltid. Elrl, om jeg finner noen, hva om han også stikker etter noen år?. Uff
PintSizedDictator Skrevet 25. mars 2013 Forfatter #6 Skrevet 25. mars 2013 Neimen jenta mi da Dette order seg helt sikkert med tiden, bare du ikke stresser med dette nå. Du trenger tid til å tenkte og fordøye dette som har skjedd. Blei selv alenemor i 2004 og hadde tre barn da jeg fant mannen som jeg har nå ( og som har tenkt til å beholde) Og selv om jeg har har hatt tre barn på "slep", så har det ikke vært noe problem med å date. Første gangene var helt pynton husker jeg, men gikk seg til etterhvert. Ikke at jeg var noe racer på dette, men var helt relaxed til dating Datet faktisk ikke et j** mannfolk føre det hadde gått 2 år, bare pga svinet som ikke kunne styre utsyret sitt. Dette klarer du!!! Tenker jo automatisk på barna også, om det finnes menn der ute som er klar for hele pakken. Jeg -vet- jo at det gjør dte men nå er jeg inne i en sånn periode med mye panikktanker for fremtiden. Herre, det skal bli godt å bli ferdig! Kanksje det vil roe seg mer når papirmøllen er over og alt det der. Jeg håper virkelig dte. Veldig godt at du har det fint nå! Det gleder meg å lese:)
Gjest yrild Skrevet 25. mars 2013 #7 Skrevet 25. mars 2013 Alle er redde for å være alene :-) Stemoren min har funnet seg en vidunderlig mann og er lykkeligere med ham enn hun noensinne har vært :-) (hun er skilt fra min far for endel år siden) Og hun har tre barn og to stebarn, pluss dårlig råd og litt skrall helse! Ta deg tid til å være alene og venn deg langsomt til livet med barna og deg selv alene i et nytt hjem! Jeg tror ikke det er hverken lettere eller vanskeligere å finne en bra mann når man har barn fra før :-) Kresen blir man med åra både med og uten barn, men jeg tror at de viktige verdiene (som gjør at man har mulighet for å få et dypt og godt forhold) teller ekstra mye når man har barn. Tenker ofte på deg når jeg er inne på Dib. Lurer på hvordan det går!? Ønsker deg alt godt videre :-) Prøv å godta at du er redd, så blir du mindre redd!
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #8 Skrevet 25. mars 2013 Er helt normalt og tenke slik. Men så når du tenker at du kan være tilfreds med å tilbringe resten av ditt liv alene, så dukker "han" bare opp ut av det blå :-). Uansett hvor mange barn du har el hvordan du ser på deg selv! Men Akkurat nå trenger du tid til å komme over eksen. Så ikke stress. For "han nye" dukker ikke opp før DU er klar for det! Klem :-) Anonym poster: 21939f0fefe2f16298cd8b562a34cb1e
Gjest yrild Skrevet 25. mars 2013 #9 Skrevet 25. mars 2013 oj jeg hadde ikke fått med meg at han hoppet rett inn i et nytt forhold... fy!!!! Er det mulig?? Blir så sint på dine og barnas vegne!
PintSizedDictator Skrevet 25. mars 2013 Forfatter #10 Skrevet 25. mars 2013 Noe av det mest attraktive som finnes et mennesker med god selvtillit og en fin personlighet. Det er derfor ikke bare en klisjè at man må elske seg selv for å bli elsket av andre. Mitt råd er å bruke tiden fremover til å skape et godt liv for deg og barna. Bruk tid på ting som gjør deg glad. Kanskje du får mer tid til venner og trening nå? Kroppen kan jobbes med. Trening og sunt kosthold kan gjøre underverker selv etter tre svangerskap. Jeg har en fin personlighet, tror jeg. Jeg har enda ikke møtt noen som bent ut misliker meg. Selvtillitten er det verre med. Men det kommer sge nok det også, den har bare fått seg en kraftig knekk. Jeg trener faktisk:) Var kjempe glad når jeg endelig kunne starte opp igjen etter svangerskapet. Heldigvis har de mini sats ellers ville det blitt veldig få treningstimer. X'n bestemte seg for å slå seg vrang der ang. å være med barna den timen jeg er borte. Tidene passet ikke hans høyhet noe særlig...
CaptainHindsight Skrevet 25. mars 2013 #11 Skrevet 25. mars 2013 Helt naturlige tanker etter man har fått hjertet sitt knust (Og for en dust som drar rett til en ny ei!) Jeg var i mange år med min livs kjærlighet. Han var alt jeg ville ha i en mann, og jeg bygget hele mitt liv og mine drømmer rundt han. Med tid og stunder så viste det seg at "mitt livs kjærlighet" ikke bare var snill og grei. Han brøt meg ned psykisk ved å prioritere alt annet fremfor meg. Særlig unge jenter han kunne ta med seg på fest... (Snakker om jenter i tenårene, jeg er ikke akkurat gammel selv) Jeg var så langt nede til slutt at jeg bare ville sove. Virkelig alvorlig deprimert hvor jeg ikke kunne se for meg at noen ville ha meg. Jeg hadde heldigvis ikke barn med fyren, så min redning ble å flytte til USA for å fullføre utdanningen min der, hvor jeg også traff mannen min. Så mitt råd er å fokusere på deg selv! (Og barna såklart) Få noen nye impulser, ny hobby, flytt, hva som helst. Hold hodet hevet og hallo! Jeg har sett bilde av deg, du er nydelig! Og du har en nydelig personlighet. Jeg garanterer at mannfolka står i kø den dagen du får selvtilliten i orden igjen, og er klar for å gå videre.
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #12 Skrevet 25. mars 2013 Jeg tror de aller fleste tenker sånn som deg Om en stund vil du nok ikke være så bekymret for hvordan du skal finne noen andre, hva de vil tenke om deg, om du er bra nok osv.. det er nok noe du klamrer deg til nå fordi du ikke er vant til å være alene.. Jeg mener hvertfall at man automatisk går videre til noen andre (i hue) rett etter ett brudd, ikke fordi man VIL ha noen andre, men fordi det er skummelt å plutselig sitte der alene Uansett, dette kommer til å ordne seg, på alle måter! Og tenk på at sjansen er stor for at exen din går på en smell når han er så dum å forlate deg for noen andre Anonym poster: f1890bfea696f79c0c3006a677def815
PintSizedDictator Skrevet 25. mars 2013 Forfatter #13 Skrevet 25. mars 2013 Alle er redde for å være alene :-) Stemoren min har funnet seg en vidunderlig mann og er lykkeligere med ham enn hun noensinne har vært :-) (hun er skilt fra min far for endel år siden) Og hun har tre barn og to stebarn, pluss dårlig råd og litt skrall helse! Ta deg tid til å være alene og venn deg langsomt til livet med barna og deg selv alene i et nytt hjem! Jeg tror ikke det er hverken lettere eller vanskeligere å finne en bra mann når man har barn fra før :-) Kresen blir man med åra både med og uten barn, men jeg tror at de viktige verdiene (som gjør at man har mulighet for å få et dypt og godt forhold) teller ekstra mye når man har barn. Tenker ofte på deg når jeg er inne på Dib. Lurer på hvordan det går!? Ønsker deg alt godt videre :-) Prøv å godta at du er redd, så blir du mindre redd! Så koselig å vite at du tenker på meg! Det går faktisk bedre. Han overrasker hver dag med nye ting som bare får meg til å tenke at jeg har det bedre uten ham. Når han kan spørre om han og den andre damen kan ta med vår eldste på kino bare 2 uker etter jeg fant ut om de... ja da er det noe som skorter. Herre min hatt altså. Jeg orker ikke ofre mer tårer og sinne på ham. Jeg gleder meg faktisk til å komme videre nå. Få ny leilighet, ikke ta hensyn til ham mer osv. Skal bli godt
PintSizedDictator Skrevet 25. mars 2013 Forfatter #14 Skrevet 25. mars 2013 oj jeg hadde ikke fått med meg at han hoppet rett inn i et nytt forhold... fy!!!! Er det mulig?? Blir så sint på dine og barnas vegne! Han hadde møtt henne 12 dager etter jeg fødte tredje barnet vårt. Jeg visste ikke om det når jeg skrev om ham første gangen. Dette fikk jeg vite en uke senere. Kjenner jeg er -så- ferdig med ham.
PintSizedDictator Skrevet 25. mars 2013 Forfatter #15 Skrevet 25. mars 2013 Helt naturlige tanker etter man har fått hjertet sitt knust (Og for en dust som drar rett til en ny ei!) Jeg var i mange år med min livs kjærlighet. Han var alt jeg ville ha i en mann, og jeg bygget hele mitt liv og mine drømmer rundt han. Med tid og stunder så viste det seg at "mitt livs kjærlighet" ikke bare var snill og grei. Han brøt meg ned psykisk ved å prioritere alt annet fremfor meg. Særlig unge jenter han kunne ta med seg på fest... (Snakker om jenter i tenårene, jeg er ikke akkurat gammel selv) Jeg var så langt nede til slutt at jeg bare ville sove. Virkelig alvorlig deprimert hvor jeg ikke kunne se for meg at noen ville ha meg. Jeg hadde heldigvis ikke barn med fyren, så min redning ble å flytte til USA for å fullføre utdanningen min der, hvor jeg også traff mannen min. Så mitt råd er å fokusere på deg selv! (Og barna såklart) Få noen nye impulser, ny hobby, flytt, hva som helst. Hold hodet hevet og hallo! Jeg har sett bilde av deg, du er nydelig! Og du har en nydelig personlighet. Jeg garanterer at mannfolka står i kø den dagen du får selvtilliten i orden igjen, og er klar for å gå videre. Takk fine fine du! <3 Det hjelper virkelig masse å lese
CaptainHindsight Skrevet 25. mars 2013 #16 Skrevet 25. mars 2013 Takk fine fine du! <3 Det hjelper virkelig masse å lese Det er mange som tenker på deg her inne, og det er bare å skrive om du trenger det! Jeg føler meg litt redd for å "trenge meg på", ved å skrive masse selv... Må si jeg blir sjokkert over fyren. Du føder barnet hans, og han drar til ei ny ei? For ikke å snakke om denne jenta som mest sannsynlig visste om dette, men gjorde det likevel? Ugh... Du kommer til å få det SÅ MYE BEDRE uten denne dusten.
Gjest yrild Skrevet 25. mars 2013 #17 Skrevet 25. mars 2013 i al oj jeg hadde ikke fått med meg at han hoppet rett inn i et nytt forhold... fy!!!! Er det mulig?? Blir så sint på dine og barnas vegne! Han hadde møtt henne 12 dager etter jeg fødte tredje barnet vårt. Jeg visste ikke om det når jeg skrev om ham første gangen. Dette fikk jeg vite en uke senere. Kjenner jeg er -så- ferdig med ham. i all verden!!!??? ja han skal du være glad for at du ble kvitt!! ...jeg blir helt matt... hvordan kan man gjøre det mot noen som man har delt så mye med? I en så sårbar tid? Ufattelig! For et svik! Du får bokse villt med sofaen om kvelden når barna sover så du får ut litt guffe! Hvis du er sint da...? Hvis ikke så burde du prøve å bli sint, for det gir mye mer kraft enn å være bare lei seg ;-) Jeg heier på deg :-)
PintSizedDictator Skrevet 25. mars 2013 Forfatter #18 Skrevet 25. mars 2013 Takk fine fine du! <3 Det hjelper virkelig masse å lese Det er mange som tenker på deg her inne, og det er bare å skrive om du trenger det! Jeg føler meg litt redd for å "trenge meg på", ved å skrive masse selv... Må si jeg blir sjokkert over fyren. Du føder barnet hans, og han drar til ei ny ei? For ikke å snakke om denne jenta som mest sannsynlig visste om dette, men gjorde det likevel? Ugh... Du kommer til å få det SÅ MYE BEDRE uten denne dusten. (Merker jeg må lære meg hvordan man korter ned sitater:P ) Du trenger deg ikke på, ikke i det hele tatt. Jeg skriver jo her fordi jeg ønsker å få pratet med noen om dette. Noen ganger er det lettere å snakke med folk man ikke kjenner. Ja hun var nok veldig klar over dette, men det stanset henne ikke. Og jeg har ikke vært noe annet enn rasjonell og fornuftig (med få untak) rundt dette her. Da hun ringte ham på mobilen som han hadde glemt her så svarte jeg. Og vet du, jeg kunne sagt veldig mye til henne, men istedenfor sa jeg bare at han var på turn med vår datter og at han sikkert ringer opp igjen senere. Gjett hvem som ble møkk sur når jeg fortalte at jeg hadde svart? 0=) Jeg gidder ikke starte drama. Det er ikke noe jeg kan gjøre for å endre på det som har skjedd og jeg ville ikke tatt ham tilbake nå uansett. Ikke etter at han gikk bak ryggen min med en annen. Det sier jo bare mer om de to. Jeg fortjener bedre.
PintSizedDictator Skrevet 25. mars 2013 Forfatter #19 Skrevet 25. mars 2013 i al oj jeg hadde ikke fått med meg at han hoppet rett inn i et nytt forhold... fy!!!! Er det mulig?? Blir så sint på dine og barnas vegne! Han hadde møtt henne 12 dager etter jeg fødte tredje barnet vårt. Jeg visste ikke om det når jeg skrev om ham første gangen. Dette fikk jeg vite en uke senere. Kjenner jeg er -så- ferdig med ham. i all verden!!!??? ja han skal du være glad for at du ble kvitt!! ...jeg blir helt matt... hvordan kan man gjøre det mot noen som man har delt så mye med? I en så sårbar tid? Ufattelig! For et svik! Du får bokse villt med sofaen om kvelden når barna sover så du får ut litt guffe! Hvis du er sint da...? Hvis ikke så burde du prøve å bli sint, for det gir mye mer kraft enn å være bare lei seg ;-) Jeg heier på deg :-) Får ut mye frustrasjon på Bodycombat timene på Sats;)
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #20 Skrevet 25. mars 2013 Takk fine fine du! <3 Det hjelper virkelig masse å lese Det er mange som tenker på deg her inne, og det er bare å skrive om du trenger det! Jeg føler meg litt redd for å "trenge meg på", ved å skrive masse selv... Må si jeg blir sjokkert over fyren. Du føder barnet hans, og han drar til ei ny ei? For ikke å snakke om denne jenta som mest sannsynlig visste om dette, men gjorde det likevel? Ugh... Du kommer til å få det SÅ MYE BEDRE uten denne dusten. (Merker jeg må lære meg hvordan man korter ned sitater:P ) Du trenger deg ikke på, ikke i det hele tatt. Jeg skriver jo her fordi jeg ønsker å få pratet med noen om dette. Noen ganger er det lettere å snakke med folk man ikke kjenner. Ja hun var nok veldig klar over dette, men det stanset henne ikke. Og jeg har ikke vært noe annet enn rasjonell og fornuftig (med få untak) rundt dette her. Da hun ringte ham på mobilen som han hadde glemt her så svarte jeg. Og vet du, jeg kunne sagt veldig mye til henne, men istedenfor sa jeg bare at han var på turn med vår datter og at han sikkert ringer opp igjen senere. Gjett hvem som ble møkk sur når jeg fortalte at jeg hadde svart? 0=) Jeg gidder ikke starte drama. Det er ikke noe jeg kan gjøre for å endre på det som har skjedd og jeg ville ikke tatt ham tilbake nå uansett. Ikke etter at han gikk bak ryggen min med en annen. Det sier jo bare mer om de to. Jeg fortjener bedre. Da er du kommet langt! Heier på deg! Min eks fant seg ny mens jeg enda gikk gravid. Det er snart et år siden nå. Så jeg vet hvor vondt det gjør, kanskje enda vondere med brudd etter fødsel, og jeg har tenkt mye på deg. Har mange av de samme tankene som deg ang ny partner, men plutselig skjer det! Sender deg en god klem Anonym poster: 8b03c320776e1a164901511264480219
Gjest Lykke Fryd ♥ Skrevet 25. mars 2013 #21 Skrevet 25. mars 2013 Det å være alene er ikke så ille. Det kjennes sikker håpløst ut nå, men alene betyr ikke alltid ensom. Du har barna dine, kanskje du har venner og familie, en hobby og du har deg selv. Det å kunne trives i eget selskap er en god egenskap å ha Kanskje du finner en ny mann, med tid og stunder, og kanskje ikke. Jeg skal ikke ha ny mann og jeg har forsonet meg med det. Når man har forsonet seg med det, gått videre og funnet seg selv så er det ganske befriende å være ferdig med dating, kjærester, kjærlighetssorg, knuste hjerter osv. Da har man selv selv og i det lange løp så er det også helt greit. Ta en dag av gangen og sakte, men sikkert vil ting bli bedre. Ta vare på deg selv og barna før du tenker på å skulle ta vare på noen andre i tillegg
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #22 Skrevet 25. mars 2013 Jeg var i bursdagen til en dame på 80 år. Da sprakk boblen... Bursdagsbarnet hadde flyttet sammen sin nye kjæreste på 84 år! De bodde sammen i 7 år før han døde. Familien tok det veldig tungt da han døde for de hadde det så fint sammen. Kjærlighet har ingen aldersgrense, det er aldri for sent Anonym poster: fccf37f6367182e8e7de454f73bfb5c4
♥Nemi♥ Skrevet 25. mars 2013 #23 Skrevet 25. mars 2013 Kjenner jeg blir veldig sint på dine vegne! Men han har jo bevist at han virkelig ikke fortjener deg, og din hverdag. Synes du er ufattelig sterk som svarte det du svarte da hun ringte. Alene er ikke så ille som å være ensom, og kanskje du kan trives alene etterhvert. Dessuten, det finnes mange rette menn for deg der ute. <3
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #24 Skrevet 25. mars 2013 Hva skjedde med barnefordelingen etc.? Jeg leste det innlegget du skrev da han fortalte deg at han ikke ville mer, og naa fikk vi forklaringen paa hvorfor, ja. Det er ikke rart at du synes fremtiden virker utrygg naar du blir forlatt paa denne maaten, men du har virkelig vaert flink til aa haandtere dette, maa jeg si. men du virker nesten litt vel grei og forstaaelsesfull, synes jeg. Ikke la ham slippe unna saa altfor lett! Klem, Anonym poster: f8eee09fb143fd5d29b2e4459a300d2b
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2013 #25 Skrevet 25. mars 2013 Var mannen din utro? Anonym poster: dbf33dbb6aa74638cb3f9af15e887fc9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå