Overgrep eller lek?

[Anonym bruker]

Det er alvorlig overgrep vil jeg si...

 

Anonym poster: 14c6b4e91ea25eaab51fd837c1cef6f5

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de andre - ingen tvil om at dette er overgrep!

 

En ting var broren din, en annen ting fetteren din hvis han var 14... han var i hvert fall gammel nok til å vite.

 

Jeg synes også reaksjonen til moren din var skremmende. Hvis du har bekreftet at det var samleie også, og at hun likevel stiller spørsmål til om fagpersoner virkelig kan mene at det er overgrep.... da tenker jeg at enten så gikk hun omtrent i sjokk og benektelse, eller så har hun selv kanskje noe å skjule fra egen oppvekst eller evt gjort mot andre selv.

 

Jeg tror at man på mange måter aldri blir ferdig med det når man har opplevd store svik og overgrep fra nær familie. Man kan lære seg å leve videre og leve godt, men jeg tror det er naturlig at det en gang imellom dukker opp igjen i tanker og følelser.

 

Det er naturlig at det dukker opp tvil igjen også - og da trenger man bekreftelser på nytt at det man tror stemmer. Slik sett er du helt normal, HI!

 

Jeg må til slutt få si at jeg synes du er veldig sterk som faktisk greier å omgås din bror og fetter og mor i familiesammenhenger. Det viser at du er veldig sterk - trolig mye sterkere enn du selv tror!

 

Din bror og fetter overgrep seg på deg. Din mor sviktet deg med den reaksjonen hun viste da du fortalte det til henne. At hun i ettertid ikke har kommet tilbake til deg og unnskyldt seg er et enda større svik i mine øyne - så sant hun ikke psykisk fortrengte det du fortalte henne den gangen. Men det tviler jeg på at hun har greid å gjøre.

 

Ikke la noe eller noen få deg til å tvile på deg selv, HI. Du vet hva som skjedde den gangen, og du vet at det de gjorde var overgrep.

Likevel har du greid å leve med det i alle disse årene - det er sterkt! Så ha tro på din egen styrke!

 

Klem

 

Anonym poster: e54016317da2a3bfb1868a746e63b6d4

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de andre - ingen tvil om at dette er overgrep!

 

En ting var broren din, en annen ting fetteren din hvis han var 14... han var i hvert fall gammel nok til å vite.

 

Jeg synes også reaksjonen til moren din var skremmende. Hvis du har bekreftet at det var samleie også, og at hun likevel stiller spørsmål til om fagpersoner virkelig kan mene at det er overgrep.... da tenker jeg at enten så gikk hun omtrent i sjokk og benektelse, eller så har hun selv kanskje noe å skjule fra egen oppvekst eller evt gjort mot andre selv.

 

Jeg tror at man på mange måter aldri blir ferdig med det når man har opplevd store svik og overgrep fra nær familie. Man kan lære seg å leve videre og leve godt, men jeg tror det er naturlig at det en gang imellom dukker opp igjen i tanker og følelser.

 

Det er naturlig at det dukker opp tvil igjen også - og da trenger man bekreftelser på nytt at det man tror stemmer. Slik sett er du helt normal, HI!

 

Jeg må til slutt få si at jeg synes du er veldig sterk som faktisk greier å omgås din bror og fetter og mor i familiesammenhenger. Det viser at du er veldig sterk - trolig mye sterkere enn du selv tror!

 

Din bror og fetter overgrep seg på deg. Din mor sviktet deg med den reaksjonen hun viste da du fortalte det til henne. At hun i ettertid ikke har kommet tilbake til deg og unnskyldt seg er et enda større svik i mine øyne - så sant hun ikke psykisk fortrengte det du fortalte henne den gangen. Men det tviler jeg på at hun har greid å gjøre.

 

Ikke la noe eller noen få deg til å tvile på deg selv, HI. Du vet hva som skjedde den gangen, og du vet at det de gjorde var overgrep.

Likevel har du greid å leve med det i alle disse årene - det er sterkt! Så ha tro på din egen styrke!

 

Klem

 

Anonym poster: e54016317da2a3bfb1868a746e63b6d4

Signerer denne. Bra og fint skrevet....

Men når minnene kom tilbake, hvordan visste du det var ekte minner og ikke fantasier? Tviler ikke på deg HI, men lurer fordi jeg har vanskelig for å vite selv ang ting som skjedde da jeg var liten....

*klem*

 

Anonym poster: 4175221f42bad45054742118e2c5ad38

[Anonym bruker]

Takk for fine svar!

 

#28: Det er vanskelig å forklare, for samtidig som jeg føler at jeg hadde fortrengt det, så har jeg egentlig også hele tiden vært fullt klar over hva som skjedde. Jeg husker at jeg vurderte å fortelle det til ei god venninne flere ganger opp gjennom ungdommen, men jeg slo det fra meg igjen fordi jeg syntes det var ekkelt og flaut. Så med å fortrenge det mener jeg ikke at jeg hadde glemt absolutt alt, men at jeg antakeligvis hadde fortrengt selve følelsen av det som skjedde. Jeg hadde fakta i hodet, men følelsene knyttet til det kom som et slag i magen.

 

Men ja, det dukket opp nye bilder som jeg ikke husket. Detaljer. Og et par av dem er jeg faktisk usikker på. Noen av de vet jeg stemmer, men det er et par som jeg ikke aner om virkelig har hendt. Dette har jeg pratet med flere psykologer om også. Det de sier er at bildene antakelig ikke vill dukket opp hvis det ikke har skjedd. At det er ganske ulogisk eller usannsynlig at slike bilder dukker opp sånn hvis de bare er fantasi. Men jeg vet ikke. Jeg stoler ikke helt på de usikre "minnene". Barndommen min er i det hele tatt veldig tåkebelagt og jeg husker svært få detaljer generelt.

 

Anonym poster: d8e14263500833f3df9be0682e49cae8

[Anonym bruker]

Tror du moren din rett og slett fikk den reaksjonen fordi hun ble satt ut? At hun ikke vet hvordan hun skal takle det. Hva mer faren din? Kunne du sagt noe til han ?

Har broren din noen barn, kone?

 

Jeg trodde jeg hadde svart på denne, men ser at jeg må ha slettet det igjen uten å poste det.

 

Jeg tror nok ganske sikkert at moren min fikk sjokk ja. Og at reaksjonen bar preg av det. Vi har ikke sagt et ord om det siden den ene samtalen. Jeg vet ikke om faren min vet noe. Tror ikke det. Syns å huske at moren min sa "jeg sier ikke noe til far". Jeg ville gjerne gjort det, men det ble ikke til det da, siden hun sa det slik.

 

Broren min har kone og en tenåringssønn. Han er idag en ålreit voksen mann, objektivt sett.

 

Anonym poster: d8e14263500833f3df9be0682e49cae8

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de andre - ingen tvil om at dette er overgrep!

 

En ting var broren din, en annen ting fetteren din hvis han var 14... han var i hvert fall gammel nok til å vite.

 

Jeg synes også reaksjonen til moren din var skremmende. Hvis du har bekreftet at det var samleie også, og at hun likevel stiller spørsmål til om fagpersoner virkelig kan mene at det er overgrep.... da tenker jeg at enten så gikk hun omtrent i sjokk og benektelse, eller så har hun selv kanskje noe å skjule fra egen oppvekst eller evt gjort mot andre selv.

 

Jeg tror at man på mange måter aldri blir ferdig med det når man har opplevd store svik og overgrep fra nær familie. Man kan lære seg å leve videre og leve godt, men jeg tror det er naturlig at det en gang imellom dukker opp igjen i tanker og følelser.

 

Det er naturlig at det dukker opp tvil igjen også - og da trenger man bekreftelser på nytt at det man tror stemmer. Slik sett er du helt normal, HI!

 

Jeg må til slutt få si at jeg synes du er veldig sterk som faktisk greier å omgås din bror og fetter og mor i familiesammenhenger. Det viser at du er veldig sterk - trolig mye sterkere enn du selv tror!

 

Din bror og fetter overgrep seg på deg. Din mor sviktet deg med den reaksjonen hun viste da du fortalte det til henne. At hun i ettertid ikke har kommet tilbake til deg og unnskyldt seg er et enda større svik i mine øyne - så sant hun ikke psykisk fortrengte det du fortalte henne den gangen. Men det tviler jeg på at hun har greid å gjøre.

 

Ikke la noe eller noen få deg til å tvile på deg selv, HI. Du vet hva som skjedde den gangen, og du vet at det de gjorde var overgrep.

Likevel har du greid å leve med det i alle disse årene - det er sterkt! Så ha tro på din egen styrke!

 

Klem

 

Anonym poster: e54016317da2a3bfb1868a746e63b6d4

Signerer denne. Bra og fint skrevet....

Men når minnene kom tilbake, hvordan visste du det var ekte minner og ikke fantasier? Tviler ikke på deg HI, men lurer fordi jeg har vanskelig for å vite selv ang ting som skjedde da jeg var liten....

*klem*

 

Anonym poster: 4175221f42bad45054742118e2c5ad38

 

Kommenterer denne også, jeg...

 

Min mor ble misbrukt som barn, men har ingen mentale minner om det. Derimot begynte hun å få "kroppslige" minner som hun ikke forstod, det var kroppslige følelser/"minner" som hun lenge ikke greide å knytte til at det kunne være snakk om overgrep. Det tok henne år før hun til slutt spurte sin psykolog om det kunne være noe slikt som lå bak. Hun konfronterte sin mor og fikk bekreftet at faren hadde overgrepet seg på barna da de var små, og at det var derfor de flyttet fra ham.

Det rare er at av de som ble misbrukt så er det faktisk ingen av søsknene som har mentale minner om det. Alle har fortrengt det ut fra alt som er av tanker. Det sier litt om hvor sterkt overgrep kan være - at hjernen bare blokkerer og nekter å forholde seg til det noe mer.

Min mor har aldri fått minnene tilbake om det som skjedde, og hun har også veldig få andre minner om sin barndom.

 

Anbefaler deg å søke hjelp til å sortere evt tanker, følelser og minner om du har slike som du ikke helt forstår. Det som er noe av problemet er ofte at vi som barn opplever ting på en litt annen måte enn vi gjør som voksne, og at det kan være vanskelig å "oversette" alt til voksent språk - eller kanskje motsatt, det er vanskeligere for voksne å tolke alle barndomsminner godt nok.

 

For noen kan det være godt å gå til en psykomotorisk fysioterapeut for å jobbe de fysiske minnene ut av kroppen i tillegg.

 

Klem til både HI og nr 28

 

# 27

 

Anonym poster: e54016317da2a3bfb1868a746e63b6d4