Legen som er kald, eller har jeg misforstått noe ?

[Anonym bruker]

Da jeg mistet barnefaren sørget jeg ikke. la fort lokk på det for å fokusere på barna og nå i det siste kjenner jeg at sorgen kommer å innhenter meg. det har gått 2 år. Har snakket med en leder for sorggruppe, samt fått henvisning til DPS. Dette er kjempetøft for meg, og jeg gråter, er sint, frustrert og kjenner på alt som er normalt etter et dødsfall. Spurte legen om å få sykmld så jeg får tid til å jobbe med dette nå som det først har kommet. Noe jeg ser på som viktig å få jobbet med. Men hun svarte bare "nei, er du så syk at du ikke kan jobbe, kan du heller ikke ta vare på barna"..

 

Jeg ble helt sjokkert, dette handler ikke om sykdom, men en sorg som må bearbeides.

 

 

Anonym poster: 9a964f939c721609e46281cf19854376

[Anonym bruker]

Huff. Denne legen vil gjøre tungt verre for deg er jeg redd.. :-\

 

Utrolig fint du ser at du trenger å ta deg tid til å bearbeide dette. Trist og høre litt om din mann. <3 alle gode tanker til deg og dine små. <3

 

Anonym poster: 33f5a994a85a7d6fa2777d7075e7f963

[Anonym bruker]

What?! Hadde byttet lege asap, og også vurdert klage til pasientombudet på en slik kommentar...

 

Anonym poster: 2a82e2261d0d3f84dabb705b3d4949f3

[Anonym bruker]

Takk for svar, da er det ikke jeg som har misforstått her. Jeg følte at hun ga meg et ultimatum. - Hvis jeg ikke biter tennene sammen og legger nytt lokk på alt, så melder hun meg til barnevernet.. Kjempefrustrerende å få en sånn beskjed.

 

Hi

 

Anonym poster: 31303543d7c20c0bd22e67d750606ac9

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Bytt lege. Sorg kan ha en traumatiserende effekt og sjokket kan sitte lenge i før det sprekker og sorgen kommer frem. Det burde også en lege vite. En lege burde også vite at det å være i en slik sorg at man ikke kan jobbe er ikke det samme som at man ikke evner å ta vare på barna sine.

 

Jeg kan også si at du kan bestille alenesamtale på familievernkontoret der du kan snakke om sorgen, livet før og livet etterpå. De kan ikke behandle deg, men svært mange familievernkontor er flinke på dette feltet og det er oftere lettere å få time®.

Bare et tips.

 

Klem

[Anonym bruker]

Da jeg mistet barnefaren sørget jeg ikke. la fort lokk på det for å fokusere på barna og nå i det siste kjenner jeg at sorgen kommer å innhenter meg. det har gått 2 år. Har snakket med en leder for sorggruppe, samt fått henvisning til DPS. Dette er kjempetøft for meg, og jeg gråter, er sint, frustrert og kjenner på alt som er normalt etter et dødsfall. Spurte legen om å få sykmld så jeg får tid til å jobbe med dette nå som det først har kommet. Noe jeg ser på som viktig å få jobbet med. Men hun svarte bare "nei, er du så syk at du ikke kan jobbe, kan du heller ikke ta vare på barna"..

 

Jeg ble helt sjokkert, dette handler ikke om sykdom, men en sorg som må bearbeides.

 

 

Anonym poster: 9a964f939c721609e46281cf19854376

 

Men det ligger jo i ordet at SYKmelding skal du få når du er SYK, ikke når du sørger... Legen har faktisk ikke lov å sykmelde deg for sorg, da må du be arbeidsgiver om velferdspermisjon eller lignende. Dersom du sørger slik at du blir psykisk syk av det skal du selvsagt ha sykmelding, men da er jeg enig med legen din i at du ikke er hendt til å ta deg av barna i den perioden.

 

Jeg har full fprståelse for at dette er supertøft, og legen hørtes ut til å si fra på en veldig kvass måte, men teknisk sett har legen rett. Det at mange snylter til seg en sykmelding i forbindelse med sorg betyr ikke at det er riktig å gjøre det.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

[Gjest UndrendeUllteppe]

Bytt lege i dag! For en oppførsel!

 

http://helfo.no/privatperson/fastlegeordningen/Sider/default.aspx

 

Der kan du bytte lege, eller ringe telefonnummeret som er oppgitt, så er det gjort på null komma niks. Endringen trer da i kraft fra 1.april. Du trenger noen som støtter, forstår og hjelper deg nå, sorgarbeid er alvorlige saker, og helt nødvendig! Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg ble sykemeldt da min far døde brått. Fikk da sykemelding, med diagnose depresjon. Var bare sykemeldt i en uke. Du bør nok bytte fastlege

 

Anonym poster: d2a4aeb6fa90665fa0521a64b7f609a6

[Gjest UndrendeUllteppe]

Da jeg mistet barnefaren sørget jeg ikke. la fort lokk på det for å fokusere på barna og nå i det siste kjenner jeg at sorgen kommer å innhenter meg. det har gått 2 år. Har snakket med en leder for sorggruppe, samt fått henvisning til DPS. Dette er kjempetøft for meg, og jeg gråter, er sint, frustrert og kjenner på alt som er normalt etter et dødsfall. Spurte legen om å få sykmld så jeg får tid til å jobbe med dette nå som det først har kommet. Noe jeg ser på som viktig å få jobbet med. Men hun svarte bare "nei, er du så syk at du ikke kan jobbe, kan du heller ikke ta vare på barna"..

 

Jeg ble helt sjokkert, dette handler ikke om sykdom, men en sorg som må bearbeides.

 

 

Anonym poster: 9a964f939c721609e46281cf19854376

 

Men det ligger jo i ordet at SYKmelding skal du få når du er SYK, ikke når du sørger... Legen har faktisk ikke lov å sykmelde deg for sorg, da må du be arbeidsgiver om velferdspermisjon eller lignende. Dersom du sørger slik at du blir psykisk syk av det skal du selvsagt ha sykmelding, men da er jeg enig med legen din i at du ikke er hendt til å ta deg av barna i den perioden.

 

Jeg har full fprståelse for at dette er supertøft, og legen hørtes ut til å si fra på en veldig kvass måte, men teknisk sett har legen rett. Det at mange snylter til seg en sykmelding i forbindelse med sorg betyr ikke at det er riktig å gjøre det.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

 

Tuller du? Snylter til seg en sykemelding i forbindelse med sorg?! Vet du hva det vil si å miste noen av dine aller nærmeste? Vet du hvilken enorm psykisk påkjenning det er, og hvilke alvorlige konsekvenser det kan få,for hele familien, i flere år etter? Å bli deprimert går nesten hånd i hånd med slike dødsfall, så ta det helt med ro, en sykemelding er for de aller fleste helt på sin plass.

[Anonym bruker]

Da jeg mistet barnefaren sørget jeg ikke. la fort lokk på det for å fokusere på barna og nå i det siste kjenner jeg at sorgen kommer å innhenter meg. det har gått 2 år. Har snakket med en leder for sorggruppe, samt fått henvisning til DPS. Dette er kjempetøft for meg, og jeg gråter, er sint, frustrert og kjenner på alt som er normalt etter et dødsfall. Spurte legen om å få sykmld så jeg får tid til å jobbe med dette nå som det først har kommet. Noe jeg ser på som viktig å få jobbet med. Men hun svarte bare "nei, er du så syk at du ikke kan jobbe, kan du heller ikke ta vare på barna"..

 

Jeg ble helt sjokkert, dette handler ikke om sykdom, men en sorg som må bearbeides.

 

 

Anonym poster: 9a964f939c721609e46281cf19854376

 

Men det ligger jo i ordet at SYKmelding skal du få når du er SYK, ikke når du sørger... Legen har faktisk ikke lov å sykmelde deg for sorg, da må du be arbeidsgiver om velferdspermisjon eller lignende. Dersom du sørger slik at du blir psykisk syk av det skal du selvsagt ha sykmelding, men da er jeg enig med legen din i at du ikke er hendt til å ta deg av barna i den perioden.

 

Jeg har full fprståelse for at dette er supertøft, og legen hørtes ut til å si fra på en veldig kvass måte, men teknisk sett har legen rett. Det at mange snylter til seg en sykmelding i forbindelse med sorg betyr ikke at det er riktig å gjøre det.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

 

Tuller du? Snylter til seg en sykemelding i forbindelse med sorg?! Vet du hva det vil si å miste noen av dine aller nærmeste? Vet du hvilken enorm psykisk påkjenning det er, og hvilke alvorlige konsekvenser det kan få,for hele familien, i flere år etter? Å bli deprimert går nesten hånd i hånd med slike dødsfall, så ta det helt med ro, en sykemelding er for de aller fleste helt på sin plass.

 

Ja, det vet jeg, og fikk heller ikke sykmelding, men tok ut en uke ferie.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

[*Smiley*]

.Sorg er meget tungt og jeg føler med deg. Du trenger hjelp helt klart

Jeg ble sykemeldt da min mor døde og legen sykemeldte meg med en gang. Jeg klarte ikke å fungere normalt .Du må bytte fastlege !å sørge er en tung jobb, derfor heter det også sorgarbeid. Å ta seg av barn og i tillegg da jobbe kommer til slutt til å gjøre deg syk.Masse lykke til, håper du får kommet deg på bena igjen snart:)

[Gjest UndrendeUllteppe]

Da jeg mistet barnefaren sørget jeg ikke. la fort lokk på det for å fokusere på barna og nå i det siste kjenner jeg at sorgen kommer å innhenter meg. det har gått 2 år. Har snakket med en leder for sorggruppe, samt fått henvisning til DPS. Dette er kjempetøft for meg, og jeg gråter, er sint, frustrert og kjenner på alt som er normalt etter et dødsfall. Spurte legen om å få sykmld så jeg får tid til å jobbe med dette nå som det først har kommet. Noe jeg ser på som viktig å få jobbet med. Men hun svarte bare "nei, er du så syk at du ikke kan jobbe, kan du heller ikke ta vare på barna"..

 

Jeg ble helt sjokkert, dette handler ikke om sykdom, men en sorg som må bearbeides.

 

 

Anonym poster: 9a964f939c721609e46281cf19854376

 

Men det ligger jo i ordet at SYKmelding skal du få når du er SYK, ikke når du sørger... Legen har faktisk ikke lov å sykmelde deg for sorg, da må du be arbeidsgiver om velferdspermisjon eller lignende. Dersom du sørger slik at du blir psykisk syk av det skal du selvsagt ha sykmelding, men da er jeg enig med legen din i at du ikke er hendt til å ta deg av barna i den perioden.

 

Jeg har full fprståelse for at dette er supertøft, og legen hørtes ut til å si fra på en veldig kvass måte, men teknisk sett har legen rett. Det at mange snylter til seg en sykmelding i forbindelse med sorg betyr ikke at det er riktig å gjøre det.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

 

Tuller du? Snylter til seg en sykemelding i forbindelse med sorg?! Vet du hva det vil si å miste noen av dine aller nærmeste? Vet du hvilken enorm psykisk påkjenning det er, og hvilke alvorlige konsekvenser det kan få,for hele familien, i flere år etter? Å bli deprimert går nesten hånd i hånd med slike dødsfall, så ta det helt med ro, en sykemelding er for de aller fleste helt på sin plass.

 

Ja, det vet jeg, og fikk heller ikke sykmelding, men tok ut en uke ferie.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

 

Så du har mistet noen av dine nærmeste, en søster, mann, barn, foreldre som døde uventet, og kjent på det traumet det er for psyken. Du fikk ikke sykemelding, men det gjorde ikke noe, det var jo bare å ta ut en uke ferie? Og dermed skal alle andre også få en slik slett behandling av helsevesenet?

[Anonym bruker]

Da jeg mistet barnefaren sørget jeg ikke. la fort lokk på det for å fokusere på barna og nå i det siste kjenner jeg at sorgen kommer å innhenter meg. det har gått 2 år. Har snakket med en leder for sorggruppe, samt fått henvisning til DPS. Dette er kjempetøft for meg, og jeg gråter, er sint, frustrert og kjenner på alt som er normalt etter et dødsfall. Spurte legen om å få sykmld så jeg får tid til å jobbe med dette nå som det først har kommet. Noe jeg ser på som viktig å få jobbet med. Men hun svarte bare "nei, er du så syk at du ikke kan jobbe, kan du heller ikke ta vare på barna"..

 

Jeg ble helt sjokkert, dette handler ikke om sykdom, men en sorg som må bearbeides.

 

 

Anonym poster: 9a964f939c721609e46281cf19854376

 

Men det ligger jo i ordet at SYKmelding skal du få når du er SYK, ikke når du sørger... Legen har faktisk ikke lov å sykmelde deg for sorg, da må du be arbeidsgiver om velferdspermisjon eller lignende. Dersom du sørger slik at du blir psykisk syk av det skal du selvsagt ha sykmelding, men da er jeg enig med legen din i at du ikke er hendt til å ta deg av barna i den perioden.

 

Jeg har full fprståelse for at dette er supertøft, og legen hørtes ut til å si fra på en veldig kvass måte, men teknisk sett har legen rett. Det at mange snylter til seg en sykmelding i forbindelse med sorg betyr ikke at det er riktig å gjøre det.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

Det er jo overhodet ikke poenget her! Legen kunne ha sagt 'beklager, men jeg kan ikke gi deg sykemelding på grunn av sorg' (MEN hun kunne ha gitt det på grunnlag av reaksjonene HI nå har), poenget er at legen sa 'kan du ikke jobbe, så er du ikke i stand til å ta vare på barn heller'- og DET er en helt uholdbar, uetisk og inkompetent kommentar å komme med. Hadde du selv likt en slik kommentar om du f.eks. fikk prolaps og trengte sykemelding?

 

Anonym poster: 2a82e2261d0d3f84dabb705b3d4949f3

[Anonym bruker]

Da jeg mistet barnefaren sørget jeg ikke. la fort lokk på det for å fokusere på barna og nå i det siste kjenner jeg at sorgen kommer å innhenter meg. det har gått 2 år. Har snakket med en leder for sorggruppe, samt fått henvisning til DPS. Dette er kjempetøft for meg, og jeg gråter, er sint, frustrert og kjenner på alt som er normalt etter et dødsfall. Spurte legen om å få sykmld så jeg får tid til å jobbe med dette nå som det først har kommet. Noe jeg ser på som viktig å få jobbet med. Men hun svarte bare "nei, er du så syk at du ikke kan jobbe, kan du heller ikke ta vare på barna"..

 

Jeg ble helt sjokkert, dette handler ikke om sykdom, men en sorg som må bearbeides.

 

 

Anonym poster: 9a964f939c721609e46281cf19854376

 

Men det ligger jo i ordet at SYKmelding skal du få når du er SYK, ikke når du sørger... Legen har faktisk ikke lov å sykmelde deg for sorg, da må du be arbeidsgiver om velferdspermisjon eller lignende. Dersom du sørger slik at du blir psykisk syk av det skal du selvsagt ha sykmelding, men da er jeg enig med legen din i at du ikke er hendt til å ta deg av barna i den perioden.

 

Jeg har full fprståelse for at dette er supertøft, og legen hørtes ut til å si fra på en veldig kvass måte, men teknisk sett har legen rett. Det at mange snylter til seg en sykmelding i forbindelse med sorg betyr ikke at det er riktig å gjøre det.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

 

Tuller du? Snylter til seg en sykemelding i forbindelse med sorg?! Vet du hva det vil si å miste noen av dine aller nærmeste? Vet du hvilken enorm psykisk påkjenning det er, og hvilke alvorlige konsekvenser det kan få,for hele familien, i flere år etter? Å bli deprimert går nesten hånd i hånd med slike dødsfall, så ta det helt med ro, en sykemelding er for de aller fleste helt på sin plass.

 

Ja, det vet jeg, og fikk heller ikke sykmelding, men tok ut en uke ferie.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

 

Så du har mistet noen av dine nærmeste, en søster, mann, barn, foreldre som døde uventet, og kjent på det traumet det er for psyken. Du fikk ikke sykemelding, men det gjorde ikke noe, det var jo bare å ta ut en uke ferie? Og dermed skal alle andre også få en slik slett behandling av helsevesenet?

 

Poenget er at sorg ikke er en sykdom. Dersom sorgen gjør at man blir deperimert er det en sykdom, men jeg synes faktisk ikke en deperimert person bør ha ansvar for barn i den perioden man er så nede at man ikke kan jobbe engang.

 

Og ja, jeg mistet flere familiemedlemmer i tsunamien for 9 år siden.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

[Anonym bruker]

Da jeg mistet barnefaren sørget jeg ikke. la fort lokk på det for å fokusere på barna og nå i det siste kjenner jeg at sorgen kommer å innhenter meg. det har gått 2 år. Har snakket med en leder for sorggruppe, samt fått henvisning til DPS. Dette er kjempetøft for meg, og jeg gråter, er sint, frustrert og kjenner på alt som er normalt etter et dødsfall. Spurte legen om å få sykmld så jeg får tid til å jobbe med dette nå som det først har kommet. Noe jeg ser på som viktig å få jobbet med. Men hun svarte bare "nei, er du så syk at du ikke kan jobbe, kan du heller ikke ta vare på barna"..

 

Jeg ble helt sjokkert, dette handler ikke om sykdom, men en sorg som må bearbeides.

 

 

Anonym poster: 9a964f939c721609e46281cf19854376

 

Men det ligger jo i ordet at SYKmelding skal du få når du er SYK, ikke når du sørger... Legen har faktisk ikke lov å sykmelde deg for sorg, da må du be arbeidsgiver om velferdspermisjon eller lignende. Dersom du sørger slik at du blir psykisk syk av det skal du selvsagt ha sykmelding, men da er jeg enig med legen din i at du ikke er hendt til å ta deg av barna i den perioden.

 

Jeg har full fprståelse for at dette er supertøft, og legen hørtes ut til å si fra på en veldig kvass måte, men teknisk sett har legen rett. Det at mange snylter til seg en sykmelding i forbindelse med sorg betyr ikke at det er riktig å gjøre det.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

 

Tuller du? Snylter til seg en sykemelding i forbindelse med sorg?! Vet du hva det vil si å miste noen av dine aller nærmeste? Vet du hvilken enorm psykisk påkjenning det er, og hvilke alvorlige konsekvenser det kan få,for hele familien, i flere år etter? Å bli deprimert går nesten hånd i hånd med slike dødsfall, så ta det helt med ro, en sykemelding er for de aller fleste helt på sin plass.

 

Ja, det vet jeg, og fikk heller ikke sykmelding, men tok ut en uke ferie.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

 

Så du har mistet noen av dine nærmeste, en søster, mann, barn, foreldre som døde uventet, og kjent på det traumet det er for psyken. Du fikk ikke sykemelding, men det gjorde ikke noe, det var jo bare å ta ut en uke ferie? Og dermed skal alle andre også få en slik slett behandling av helsevesenet?

 

Det høres jo helt grotesk ut å bare ta ut en ukes ferie når en av dine nærmeste dør.

Det jobbes for å gjøre sorg til en legitim sykemeldingsgrunn. I dag vil så å si alle fastleger sykmelde den som er i sterk sorg, man bruker grunner som psykisk ubalanse, søvnproblemer osv. Alt dette er jo relle følger av sorgen. De som ikke har opplevd det har ingen forutsetning for å forstå hvor ufattelig gjenomgripende forferdelig det er å miste et barn eller en ektefelle. Folk DØR faktisk av sorg etter å ha mistet livsledsageren sin. Man mister livsgnisten, og for en del eldre kan det bety at de snart følger etter isn avdøde elskede.

 

Det er forresten ikke riktig at depresjon nesten alltid kommer sammen med sorg. Sorg er én ting, depresjon noe annet.

 

Mne HI: Du må bare se å finne deg en annen fastlege. Han skjønner jo ikke en DRITT.

Du må såklart få tatt hensyn til sorgen - folk sørger forskjellig, og din sorg kommer først nå, to år etter tapet - det er OGSÅ normalt, og det er kjempeviktig at du får tatt hensyn til den.

 

Enke

 

Anonym poster: 11879ef00d600581dfc35bb21b1ee864

[Anonym bruker]

Og bare så det er sagt, barnevern hadde selv vurdert å klage inn en lege som foreslo at de skulle ta barna inntil videre på grunn av sorgreaksjon/ depresjon hos mor. Kan dere som svarer uten å ha verken empati eller et minimum av kunnskaper vennligst slutte å svare på slike tråder?

 

Anonym poster: 2a82e2261d0d3f84dabb705b3d4949f3

[Anonym bruker]

Da jeg mistet barnefaren sørget jeg ikke. la fort lokk på det for å fokusere på barna og nå i det siste kjenner jeg at sorgen kommer å innhenter meg. det har gått 2 år. Har snakket med en leder for sorggruppe, samt fått henvisning til DPS. Dette er kjempetøft for meg, og jeg gråter, er sint, frustrert og kjenner på alt som er normalt etter et dødsfall. Spurte legen om å få sykmld så jeg får tid til å jobbe med dette nå som det først har kommet. Noe jeg ser på som viktig å få jobbet med. Men hun svarte bare "nei, er du så syk at du ikke kan jobbe, kan du heller ikke ta vare på barna"..

 

Jeg ble helt sjokkert, dette handler ikke om sykdom, men en sorg som må bearbeides.

 

 

Anonym poster: 9a964f939c721609e46281cf19854376

 

Men det ligger jo i ordet at SYKmelding skal du få når du er SYK, ikke når du sørger... Legen har faktisk ikke lov å sykmelde deg for sorg, da må du be arbeidsgiver om velferdspermisjon eller lignende. Dersom du sørger slik at du blir psykisk syk av det skal du selvsagt ha sykmelding, men da er jeg enig med legen din i at du ikke er hendt til å ta deg av barna i den perioden.

 

Jeg har full fprståelse for at dette er supertøft, og legen hørtes ut til å si fra på en veldig kvass måte, men teknisk sett har legen rett. Det at mange snylter til seg en sykmelding i forbindelse med sorg betyr ikke at det er riktig å gjøre det.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

Det er jo overhodet ikke poenget her! Legen kunne ha sagt 'beklager, men jeg kan ikke gi deg sykemelding på grunn av sorg' (MEN hun kunne ha gitt det på grunnlag av reaksjonene HI nå har), poenget er at legen sa 'kan du ikke jobbe, så er du ikke i stand til å ta vare på barn heller'- og DET er en helt uholdbar, uetisk og inkompetent kommentar å komme med. Hadde du selv likt en slik kommentar om du f.eks. fikk prolaps og trengte sykemelding?

 

Anonym poster: 2a82e2261d0d3f84dabb705b3d4949f3

 

Jeg trodde poenget var at HI ville ha sykmelding, jeg. Og ellers skrev jeg jo at måten legen snakket på ikke var greit.

 

Og sånn ellers tror jeg ikke du kan sammenligne sykmelding pga prolaps med sykmelding pga psykiske problemer når det gjelder det å ta seg av barn i den perioden.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

[Anonym bruker]

Da jeg mistet barnefaren sørget jeg ikke. la fort lokk på det for å fokusere på barna og nå i det siste kjenner jeg at sorgen kommer å innhenter meg. det har gått 2 år. Har snakket med en leder for sorggruppe, samt fått henvisning til DPS. Dette er kjempetøft for meg, og jeg gråter, er sint, frustrert og kjenner på alt som er normalt etter et dødsfall. Spurte legen om å få sykmld så jeg får tid til å jobbe med dette nå som det først har kommet. Noe jeg ser på som viktig å få jobbet med. Men hun svarte bare "nei, er du så syk at du ikke kan jobbe, kan du heller ikke ta vare på barna"..

 

Jeg ble helt sjokkert, dette handler ikke om sykdom, men en sorg som må bearbeides.

 

 

Anonym poster: 9a964f939c721609e46281cf19854376

 

Men det ligger jo i ordet at SYKmelding skal du få når du er SYK, ikke når du sørger... Legen har faktisk ikke lov å sykmelde deg for sorg, da må du be arbeidsgiver om velferdspermisjon eller lignende. Dersom du sørger slik at du blir psykisk syk av det skal du selvsagt ha sykmelding, men da er jeg enig med legen din i at du ikke er hendt til å ta deg av barna i den perioden.

 

Jeg har full fprståelse for at dette er supertøft, og legen hørtes ut til å si fra på en veldig kvass måte, men teknisk sett har legen rett. Det at mange snylter til seg en sykmelding i forbindelse med sorg betyr ikke at det er riktig å gjøre det.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

 

Tuller du? Snylter til seg en sykemelding i forbindelse med sorg?! Vet du hva det vil si å miste noen av dine aller nærmeste? Vet du hvilken enorm psykisk påkjenning det er, og hvilke alvorlige konsekvenser det kan få,for hele familien, i flere år etter? Å bli deprimert går nesten hånd i hånd med slike dødsfall, så ta det helt med ro, en sykemelding er for de aller fleste helt på sin plass.

 

Ja, det vet jeg, og fikk heller ikke sykmelding, men tok ut en uke ferie.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

 

Så du har mistet noen av dine nærmeste, en søster, mann, barn, foreldre som døde uventet, og kjent på det traumet det er for psyken. Du fikk ikke sykemelding, men det gjorde ikke noe, det var jo bare å ta ut en uke ferie? Og dermed skal alle andre også få en slik slett behandling av helsevesenet?

 

Poenget er at sorg ikke er en sykdom. Dersom sorgen gjør at man blir deperimert er det en sykdom, men jeg synes faktisk ikke en deperimert person bør ha ansvar for barn i den perioden man er så nede at man ikke kan jobbe engang.

 

Og ja, jeg mistet flere familiemedlemmer i tsunamien for 9 år siden.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

 

Sorg er ikke en sykdom, depresjon er en sykdom, men det er vanlig å preges så mye av sorgen at man ikek er i stand til å jobbe. Man kan likevel ha omsorgsevne, så der er du litt på jordet, synes jeg. Legen også. Sorgen er spesielt tung når man mister et menneske man levde sammen med i det daglige, da er det helt vanlig at leger gir sykmelding.

 

Anonym poster: 11879ef00d600581dfc35bb21b1ee864

[Anonym bruker]

Da jeg mistet barnefaren sørget jeg ikke. la fort lokk på det for å fokusere på barna og nå i det siste kjenner jeg at sorgen kommer å innhenter meg. det har gått 2 år. Har snakket med en leder for sorggruppe, samt fått henvisning til DPS. Dette er kjempetøft for meg, og jeg gråter, er sint, frustrert og kjenner på alt som er normalt etter et dødsfall. Spurte legen om å få sykmld så jeg får tid til å jobbe med dette nå som det først har kommet. Noe jeg ser på som viktig å få jobbet med. Men hun svarte bare "nei, er du så syk at du ikke kan jobbe, kan du heller ikke ta vare på barna"..

 

Jeg ble helt sjokkert, dette handler ikke om sykdom, men en sorg som må bearbeides.

 

 

Anonym poster: 9a964f939c721609e46281cf19854376

 

Men det ligger jo i ordet at SYKmelding skal du få når du er SYK, ikke når du sørger... Legen har faktisk ikke lov å sykmelde deg for sorg, da må du be arbeidsgiver om velferdspermisjon eller lignende. Dersom du sørger slik at du blir psykisk syk av det skal du selvsagt ha sykmelding, men da er jeg enig med legen din i at du ikke er hendt til å ta deg av barna i den perioden.

 

Jeg har full fprståelse for at dette er supertøft, og legen hørtes ut til å si fra på en veldig kvass måte, men teknisk sett har legen rett. Det at mange snylter til seg en sykmelding i forbindelse med sorg betyr ikke at det er riktig å gjøre det.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

 

Tuller du? Snylter til seg en sykemelding i forbindelse med sorg?! Vet du hva det vil si å miste noen av dine aller nærmeste? Vet du hvilken enorm psykisk påkjenning det er, og hvilke alvorlige konsekvenser det kan få,for hele familien, i flere år etter? Å bli deprimert går nesten hånd i hånd med slike dødsfall, så ta det helt med ro, en sykemelding er for de aller fleste helt på sin plass.

 

Ja, det vet jeg, og fikk heller ikke sykmelding, men tok ut en uke ferie.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

 

Så du har mistet noen av dine nærmeste, en søster, mann, barn, foreldre som døde uventet, og kjent på det traumet det er for psyken. Du fikk ikke sykemelding, men det gjorde ikke noe, det var jo bare å ta ut en uke ferie? Og dermed skal alle andre også få en slik slett behandling av helsevesenet?

 

Det høres jo helt grotesk ut å bare ta ut en ukes ferie når en av dine nærmeste dør.

Det jobbes for å gjøre sorg til en legitim sykemeldingsgrunn. I dag vil så å si alle fastleger sykmelde den som er i sterk sorg, man bruker grunner som psykisk ubalanse, søvnproblemer osv. Alt dette er jo relle følger av sorgen. De som ikke har opplevd det har ingen forutsetning for å forstå hvor ufattelig gjenomgripende forferdelig det er å miste et barn eller en ektefelle. Folk DØR faktisk av sorg etter å ha mistet livsledsageren sin. Man mister livsgnisten, og for en del eldre kan det bety at de snart følger etter isn avdøde elskede.

 

Det er forresten ikke riktig at depresjon nesten alltid kommer sammen med sorg. Sorg er én ting, depresjon noe annet.

 

Mne HI: Du må bare se å finne deg en annen fastlege. Han skjønner jo ikke en DRITT.

Du må såklart få tatt hensyn til sorgen - folk sørger forskjellig, og din sorg kommer først nå, to år etter tapet - det er OGSÅ normalt, og det er kjempeviktig at du får tatt hensyn til den.

 

Enke

 

Anonym poster: 11879ef00d600581dfc35bb21b1ee864

 

Jeg er ikke uenig i at sorg BURDE være sykmeldings grunnlag, jeg sier bare at det ikke ER det. Nå må dere slutte å hisse dere opp her.

 

Ja, jeg håper også at det blir legitim sykmeldingsgrunn snart. Men foreløbig er det ikke det, og derfor har alle som er sykmeldt pga sorg en lege som har brutt reglene. Jeg synes ikke en lege kan pålegges å bryte reglene og risikere lisensen sin.

 

Og jeg vet at depresjon og sorg ikke er synonymt, men depresjon er per i dag sykmeldingsgrunn, sorg er per i dag ikke. Etter reglene. Depresjon kan være grunnlag for å ikke være hendt til å ta seg av barn. Derfor kan det bli vanskelig om man skal bruke det som diagnose på sykmeldingen. Særlig om det er løgn.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Da jeg mistet barnefaren sørget jeg ikke. la fort lokk på det for å fokusere på barna og nå i det siste kjenner jeg at sorgen kommer å innhenter meg. det har gått 2 år. Har snakket med en leder for sorggruppe, samt fått henvisning til DPS. Dette er kjempetøft for meg, og jeg gråter, er sint, frustrert og kjenner på alt som er normalt etter et dødsfall. Spurte legen om å få sykmld så jeg får tid til å jobbe med dette nå som det først har kommet. Noe jeg ser på som viktig å få jobbet med. Men hun svarte bare "nei, er du så syk at du ikke kan jobbe, kan du heller ikke ta vare på barna"..

 

Jeg ble helt sjokkert, dette handler ikke om sykdom, men en sorg som må bearbeides.

 

 

Anonym poster: 9a964f939c721609e46281cf19854376

 

Men det ligger jo i ordet at SYKmelding skal du få når du er SYK, ikke når du sørger... Legen har faktisk ikke lov å sykmelde deg for sorg, da må du be arbeidsgiver om velferdspermisjon eller lignende. Dersom du sørger slik at du blir psykisk syk av det skal du selvsagt ha sykmelding, men da er jeg enig med legen din i at du ikke er hendt til å ta deg av barna i den perioden.

 

Jeg har full fprståelse for at dette er supertøft, og legen hørtes ut til å si fra på en veldig kvass måte, men teknisk sett har legen rett. Det at mange snylter til seg en sykmelding i forbindelse med sorg betyr ikke at det er riktig å gjøre det.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

 

Nå vet du visst ikke helt hva du snakker om?

 

Legen kan godt sykemelde pga sorg, det er en såkalt Z-diagnose, men den diagnosen gir ikke rett på sykepenger. Det vil i praksis si at du har lov å være borte fra jobben i den perioden det står på sykemeldingen, men du får ikke sykepenger hverken fra arb.giver eller NAV.

 

Det vanligste er å sykemelde med en P-diagnose iforb med sorg, altså en mild depresjon e.l. og det gir sykepengerett på lik linje med andre sykdommer.

 

Og tror du virkelig at det er "mange" som ser sitt snitt til, sånn midt i sorgen, å snylte til seg en sykemelding? Jeg har heldigvis litt bedre tro på mine medmennesker enn deg og vet at sorgen kan være helt fysisk lammende.

[Anonym bruker]

Da jeg mistet barnefaren sørget jeg ikke. la fort lokk på det for å fokusere på barna og nå i det siste kjenner jeg at sorgen kommer å innhenter meg. det har gått 2 år. Har snakket med en leder for sorggruppe, samt fått henvisning til DPS. Dette er kjempetøft for meg, og jeg gråter, er sint, frustrert og kjenner på alt som er normalt etter et dødsfall. Spurte legen om å få sykmld så jeg får tid til å jobbe med dette nå som det først har kommet. Noe jeg ser på som viktig å få jobbet med. Men hun svarte bare "nei, er du så syk at du ikke kan jobbe, kan du heller ikke ta vare på barna"..

 

Jeg ble helt sjokkert, dette handler ikke om sykdom, men en sorg som må bearbeides.

 

 

Anonym poster: 9a964f939c721609e46281cf19854376

 

Men det ligger jo i ordet at SYKmelding skal du få når du er SYK, ikke når du sørger... Legen har faktisk ikke lov å sykmelde deg for sorg, da må du be arbeidsgiver om velferdspermisjon eller lignende. Dersom du sørger slik at du blir psykisk syk av det skal du selvsagt ha sykmelding, men da er jeg enig med legen din i at du ikke er hendt til å ta deg av barna i den perioden.

 

Jeg har full fprståelse for at dette er supertøft, og legen hørtes ut til å si fra på en veldig kvass måte, men teknisk sett har legen rett. Det at mange snylter til seg en sykmelding i forbindelse med sorg betyr ikke at det er riktig å gjøre det.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

 

Tuller du? Snylter til seg en sykemelding i forbindelse med sorg?! Vet du hva det vil si å miste noen av dine aller nærmeste? Vet du hvilken enorm psykisk påkjenning det er, og hvilke alvorlige konsekvenser det kan få,for hele familien, i flere år etter? Å bli deprimert går nesten hånd i hånd med slike dødsfall, så ta det helt med ro, en sykemelding er for de aller fleste helt på sin plass.

 

Ja, det vet jeg, og fikk heller ikke sykmelding, men tok ut en uke ferie.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

 

Så du har mistet noen av dine nærmeste, en søster, mann, barn, foreldre som døde uventet, og kjent på det traumet det er for psyken. Du fikk ikke sykemelding, men det gjorde ikke noe, det var jo bare å ta ut en uke ferie? Og dermed skal alle andre også få en slik slett behandling av helsevesenet?

 

Poenget er at sorg ikke er en sykdom. Dersom sorgen gjør at man blir deperimert er det en sykdom, men jeg synes faktisk ikke en deperimert person bør ha ansvar for barn i den perioden man er så nede at man ikke kan jobbe engang.

 

Og ja, jeg mistet flere familiemedlemmer i tsunamien for 9 år siden.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

Om du mistet flere nære familiemedlemmer i tsunamien, ikke fikk noen sorgreaksjon og synes en ukes ferie holdt- så forteller det nok litt om hvorfor du svarer som du gjør, for her må det være snakk om mangel på naturlig utviklede sjelsevner og manglende evne til empati... Er du så sikker å på at du selv er skikket til å forstå dine barns følelsesmessige behov...?

 

Anonym poster: 2a82e2261d0d3f84dabb705b3d4949f3

[Anonym bruker]

Da jeg mistet barnefaren sørget jeg ikke. la fort lokk på det for å fokusere på barna og nå i det siste kjenner jeg at sorgen kommer å innhenter meg. det har gått 2 år. Har snakket med en leder for sorggruppe, samt fått henvisning til DPS. Dette er kjempetøft for meg, og jeg gråter, er sint, frustrert og kjenner på alt som er normalt etter et dødsfall. Spurte legen om å få sykmld så jeg får tid til å jobbe med dette nå som det først har kommet. Noe jeg ser på som viktig å få jobbet med. Men hun svarte bare "nei, er du så syk at du ikke kan jobbe, kan du heller ikke ta vare på barna"..

 

Jeg ble helt sjokkert, dette handler ikke om sykdom, men en sorg som må bearbeides.

 

 

Anonym poster: 9a964f939c721609e46281cf19854376

 

Men det ligger jo i ordet at SYKmelding skal du få når du er SYK, ikke når du sørger... Legen har faktisk ikke lov å sykmelde deg for sorg, da må du be arbeidsgiver om velferdspermisjon eller lignende. Dersom du sørger slik at du blir psykisk syk av det skal du selvsagt ha sykmelding, men da er jeg enig med legen din i at du ikke er hendt til å ta deg av barna i den perioden.

 

Jeg har full fprståelse for at dette er supertøft, og legen hørtes ut til å si fra på en veldig kvass måte, men teknisk sett har legen rett. Det at mange snylter til seg en sykmelding i forbindelse med sorg betyr ikke at det er riktig å gjøre det.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

Det er jo overhodet ikke poenget her! Legen kunne ha sagt 'beklager, men jeg kan ikke gi deg sykemelding på grunn av sorg' (MEN hun kunne ha gitt det på grunnlag av reaksjonene HI nå har), poenget er at legen sa 'kan du ikke jobbe, så er du ikke i stand til å ta vare på barn heller'- og DET er en helt uholdbar, uetisk og inkompetent kommentar å komme med. Hadde du selv likt en slik kommentar om du f.eks. fikk prolaps og trengte sykemelding?

 

Anonym poster: 2a82e2261d0d3f84dabb705b3d4949f3

 

Jeg trodde poenget var at HI ville ha sykmelding, jeg. Og ellers skrev jeg jo at måten legen snakket på ikke var greit.

 

Og sånn ellers tror jeg ikke du kan sammenligne sykmelding pga prolaps med sykmelding pga psykiske problemer når det gjelder det å ta seg av barn i den perioden.

 

Anonym poster: d8de2822e40aed1c7f6b985d2c95d7e2

Jo, en kan faktisk sammenlikne dette.

 

Anonym poster: 2a82e2261d0d3f84dabb705b3d4949f3

[Anonym bruker]

Det er det verste jeg har hørt! Har legen din mistet noen av sine nærmeste mon tro? Når du slipper å jobbe en stund så får du brukt tiden mens ungene er i bhg/skole til å bearbeide sorgen, gråte, sove, meditere, hypnose, samtaler. Tid til å sakte men sikkert få hjelp til å komme over den verste sorgen. Hadde jeg fått en slik melding fra legen min hadde jeg gått enda lenger ned i kjelleren og fått det enda verre.

 

Bytt fastlege i dag, og ikke gi deg før du finner en som tar deg på alvor. Fortsetter du å kjøre på med jobbing så risikerer du å gå på en kraftig smell og da skal jeg love deg at det tar lang tid å komme seg igjen. Har heldigvis ikke mistet noen nære, men har opplevd mye annet traumatisk som jeg bare har lagt lokk på. Det resulterte i at jeg møtte veggen så kraftig at jeg har vært langtidssykmeldt i et år.

 

Utrolig trist å høre om ditt tap, ønsker deg alt godt<3

 

Anonym poster: b1732f0092d066a875507fa73b9d8f87

[Gjest UndrendeUllteppe]

Sorg er ikke en sykdom, på lik linje med at graviditet ikke er en sykdom. Men det følger en del konsekvenser med disse tilstandene, som ubehandlet definitivt kan føre til sykdom. Depresjon, angst, til og med psykose er i enkelte tilfeller konsekvenser av brått og uventet å miste noen. Bekkenløsning og svangerskapsforgiftning er også eksempler på konsekvenser av "ikke-sykdommen" graviditet. Alle disse kan eller vil kreve sykemelding.

 

Jeg er for tiden sykemeldt blant annet på grunn av sterke bekkenplager. Hadde jeg ikke vært det, kunne dette fått store konsekvenser for min videre helse. Og hadde jeg presset meg på jobb, hadde jeg sannsynligvis etter kort tid vært bundet til rullestol, og kunne ikke tatt meg av toåringen min i test daglige. Skal jeg da sende ham bort? Er det ikke bedre å være sykemeldt FØR jeg blir invalid, slik at jeg kan ta meg av barnet så mye jeg kan, slik at det nødvendigste blir gjort? Livet er ikke svart hvitt, det er ikke slik at man enten fungerer 100% både på jobb og hjemme, noen ganger må man prioritere. Å fungere litt her og litt der en periode.

 

Hvis HI hadde fått en sykemelding, kunne hun kanskje klart å ta seg av barna sine på en ok måte på ettermiddagen, mens hun fikk fokusere på seg selv mens de var i barnehagen. Gjør dette henne til en dårlig mor? Ute av stand til å ha barna hjemme? Det er vel tvert i mot det som gjør henne til en god mor, at hun innser sine begrensninger i en periode, og gjør så godt hun kan ut i fra det.

 

Du om noen, burde i så fall forstå hvilket enormt traume det kan være å miste noen, og burde kunne vise mer innsikt og medfølelse med hensyn til HIs situasjon.

[Anonym bruker]

Høres ut som en dum uttalelse, men det kan godt hende legen har rett i å ikke gi sykmelding. Det er langt fra sikkert at det å være sykmeldt en periode 2 år etter dødsfallet er det beste i forhold til å få bearbeidet hendelsen og kommet videre.

 

Anonym poster: cd6540306f33c1ba6392aef9f78d6e4b