En er en, og to er ti.

[SmallTalk]

Også vil jeg legge til diskusjonen at 2 er dobbelt så mange koser og klemmer, dobbelt så morro og enda mindre søvn enn man allerede har tilpasset seg av lite....

[Anonym bruker]

Syns aldri det var uoverkommelig med nr 1 og 2. Da nr 3 kom derimot ble det andre boller...

 

Anonym poster: 7fdf9877fcf6bb7625bcdeced5fb8fef

[Sunnybeach4gull :)]

Nope, men kommer nok an på hvordan babyene er

 

Har tre tette og de leker så godt sammen og sover hele natten + god lur på dagtid på de 2 minste, så for oss er det mindre "arbeid" med flere enn bare 1

[soleia]

Har to tette, og synes dei første mnd var litt travle. Måtte lære meg å dele meg mellom to barn, og av og til måtte prioritere og ikkje komme til hjelp med ein gong. Men når minste har vakse seg til, opplever eg at dei leikar mykje i lag, og er langt mindre slitsomme enn då ein ville ha merksemda heile tida. Eldste sto feks og drog meg i buksa heile tida då eg skulle lage middag, medan no leikar dei som regel i lag i stova når eg arbeidar på kjøkenet.

[kaklemor]

Jeg har to tette

 

En på fem mnd og en på 21 mnd.

 

Jeg syns det går veldig bra men så er jeg utstyrt med en ekstra tålmodighet

 

Storebror var sjalu men det gikk over. Nå er det sjalusi på ting han plutselig ser lillebror leker med!

 

Jeg ser disse to blir gode venner

[___]

Mens de er helt små er det litt mer jobb med to enn mrd en, men når de blir større er det enklere med to. Da akteviserer de og hjelper hverandre. Er de to samnen kan de gjerne gå alene for eksempel til trening eller i garderoben i svømmehalle odv.

[Anonym bruker]

Jeg synes det. Men hadde de kommet i omvendt rekkefølge hadde jeg syntes at en var ti og to var elleve.

 

Anonym poster: 7d75d892bdade684e1ad63f5d73269ee

[Hellejenta]

Min bestemor sa dette så fint, da hun levde. Hun hadde 5 barn.

 

"Den første tok all min tid, og mer kunne heller ikke de andre gøre"

 

Anonym poster: c4222f7b5cec2f128c29558c4d065dac

 

hehe fantastisk. Akkurat sånn føles det, har ikke funnet noen god måte å formulere det før nå .

[hit og dit]

Det var en overgang å få barn, men det var ikke så travelt med bare en. Merket ikke at det ble travelt før andremann var 6 mnd og eldste 2,5 år. Da var det travelt til de var rundt 2 og 4 år. Nå har det roet seg igjen. Nå kan jeg forestille meg å få en til.

[Anonym bruker]

Jeg er vel en av de sjeldne som synes at overgangen fra ingen til en var uproblematisk mens overgangen fra 1 til 2 var knallhard.

 

Anonym poster: 0e2e8e29fca76c1072b5938b2f891df1

[Plutselig_gravid]

Det kommer an på barna. Her var overgangen fra ingen til en ille. Dette pga at baby var ekstremt krevende og med problemer fra dag 1.

 

Nr 2 kom nesten 6 år etter og hun merket vi ikke noe til Alt var fryd og gammen. Nesten så det er flaut å snakke om for de fleste vil sikkert anta at jeg rosemaler

 

Poenget er at hvis de to barna hadde byttet plass i rekken hadde jeg nok syntes at overgangen fra 1 til 2 hadde vært den "verste" og overgangen fra ingen til en hadde vært lekende lett

 

Jeg har forresten 3 barn. Nr 3 har vært en normalt krevende baby om man kan si det på den måten. Overgangen fra nr 2 til 3 igjen har bydd på utfordringer med logistikken. Jeg merker jo at jeg har 3 barn, men er ikke mer sliten. Første året med nr 1 er fremdeles det mest slitsomme året jeg har hatt i mitt liv.

[Anonym bruker]

Som andre har skrevet: jeg syns overgangen fra ingen til en var betraktelig større enn fra en til to:-)

 

Anonym poster: 7d529e7c14f882c2c71522a3769eb68b

[Ooops I did it AGAIN]

Syntes ikke overgangen fra en til to små var så stor, jeg. Hadde en stor gutt fra før da mellomste kom.

Da minste kom var det helt greit egentlig. Ingen sjalusi og rolige dager på alle.

 

Nå derimot, med ei på halvannet og en på 3,5 år, da er det hektisk!

De leker fint et øyeblikk, så krangler de, så dytter storebror og det blir gråting. Så stikker lillesøster av med en bil, ny gråting og ny dytting og enda mer gråting...

 

Utrolig artig alder de er i nå.

Veldig koselig, og veldig slitsomt for tiden!

[Anonym bruker]

Nei, det synes jeg ikke. Litt mer logistikk, men det skulle da bare mangle.

 

Anonym poster: 623a9d0b73ad1f5b0d90a79efbd91491

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn og de to første er tette. Jeg syns overgangen fra 1-2 var absolutt verst og de første årene var beintøffe. Kan jo kanskje ha en sammenheng med at far tok mest permisjon med nr to ( det gjør vi aldri igjen). Da nr tre kom var det nesten igjen overgang. Bare kos

 

Anonym poster: 79950f6bc2933a8c26f1c18d350f175d

[Anonym bruker]

Nei, en er som ti, og to er som elleve.

 

Anonym poster: 10f63ec7f4166e74a1cdefaf21b3f5b9

[Anonym bruker]

Jeg synst ikke det var så tøft og få første mann. Ser tilbake på den tiden med en no som avslappet kosetid . Men var tøft og få en til når første akkurat hadde fyllt to! Fikk da en utrolig baby som aldri sov el vikle ligge fir seg selv, og første mann i verste trass alder. Pluss at jeg ble alene med dem ganske kjapt. Så det var tøft ja! Ikke veldig lyst på flere. . Kan ikke se for meg engang og ha en til oppå de to jeg har

 

 

 

Anonym poster: 87484ce349e16165d116dd96f5a9dd30

[Anonym bruker]

Her var det faktisk en grei overgang fra null til en, og i fra en til to har vi nesten ikke merket noen ting. men vi har stor aldersforskjell, og nr to er roligheten selv.. Overgangen var minimal og bare veldig koselig. Endelig fikk vi lillesøster i hus, og familien komplett.

 

Anonym poster: e47539197c55e9afd52e6397f37d5a04