Dere som gikk fra mannen deres og som hadde ingenting.

[Anonym bruker]

Hverken fast jobb eller dårlig betalt

Ikke kun kjøpe deg leilighet

Bor på et veldig dyrt sted.

Hadde barn på skole + bhg og var avhengig av å bo i nærheten.

 

Hva fanken gjorde dere??

Bli i et forhold pga det økonomiske for du ikke har noen annen plass å bo!!! Selv om barna lider fordi mor og far krangler??

 

Fy....hater livet mitt!!!

 

Anonym poster: a890d1ae823dd481821133f30ad15103

[Anonym bruker]

Mannen tjener 1 mill i året.

Jeg er for tiden arb.ledig og sykemeldt. Får en 11 000 kr i måneden.

Mannen har ca 40-50 tusen i måneden.

Dyrt huslån, betaler 18 000 kr i måneden på det.

Eier huset 50/50....

Mannen nekter å flytte på seg, han mener jeg og barna må ut ( nå har jeg ikke gjort det slutt, men det er det han sier , det tror jeg)

 

Han jobber mye. Jeg er ofte med ungene. Han jobber også gjerne 1 uke i en annen by osv osv osv.

 

Barna er så store så jeg får ingenting av NAV! Et barn i 1 klasse, et annet barn som er 5 år. Ingen mulighet til å kjøpe noe da alt er veldig dyrt her. Koster 13 000 kr +++ å leie noe. Kan ikke flytte å ta barna ut av skolen og bhg pga div årsaker, så hva skjer.. er faen tvunget til å være i forholdet selv om jeg drømmer om et liv uten han!!!((

HI

 

Anonym poster: a890d1ae823dd481821133f30ad15103

[Anonym bruker]

dytt! er det ingen som har gått fra mannen der mannen helt klart var den økonomiske beste stilte? Ja, jeg skulle fått meg en utdannelse etc før jeg ble gravid osv, men ble syk.

Er jeg fanget i dette forholdet for resten av livet? Barna mine har opplevd nok nå, jeg må bort!!!

 

HI

 

Anonym poster: a890d1ae823dd481821133f30ad15103

[Anonym bruker]

Hvor har du fått det fra at du ikke får noe fra NAV? Leser på nav.no at man kan få overgangsstønad fra NAV i inntil tre år fram til yngste barn er åtte år. Du sier din minste er fem, så da er det jo ca. tre år igjen for deg (den tiden kan du f.eks. bruke på å utdanne deg så du står bedre rustet når støtten forsvinner)

 

Du kan også søke om støtte til barnetilsyn og du får en ekstra barnetrygd. I tillegg ville du vel fått en ganske ok sum i barnebidrag når mannen tjener så godt.

 

Mulig du kunne fått bostøtte på toppen.

 

Økonomisk trangt ville det kanskje blitt, men slett ikke umulig

 

 

 

Anonym poster: 4ff2cc2378a39a490f5ccd522fbf9678

[Anonym bruker]

Spørs om jeg klarer å utdanne meg på 3 år. Jeg trenger tid på ting. Minste barnet er 8 år? Vel det er jo ikke så lenge til. Tiden flyr...

 

Nei, jeg får ikke mye i barnebidrag. Mannen min er kip der tror jeg. Han kommer nok til å nekte å betale for han tror pengene går til meg tipper jeg!!!

HI

 

Anonym poster: a890d1ae823dd481821133f30ad15103

[Anonym bruker]

Beklager at jeg er så negativ, men er min feil alt. Kommer ikke til å klare å finne meg et bosted her i Norges dyreste by så jeg er fuck no matter what og det er helt forferdelig. Dessuten har jeg en sykdom så gjør at jeg ikke klarer å jobbe 100% så ikke vet jeg.

 

HI

 

Anonym poster: a890d1ae823dd481821133f30ad15103

[Anonym bruker]

Hvor har du fått det fra at du ikke får noe fra NAV? Leser på nav.no at man kan få overgangsstønad fra NAV i inntil tre år fram til yngste barn er åtte år. Du sier din minste er fem, så da er det jo ca. tre år igjen for deg (den tiden kan du f.eks. bruke på å utdanne deg så du står bedre rustet når støtten forsvinner)

 

Du kan også søke om støtte til barnetilsyn og du får en ekstra barnetrygd. I tillegg ville du vel fått en ganske ok sum i barnebidrag når mannen tjener så godt.

 

Mulig du kunne fått bostøtte på toppen.

 

Økonomisk trangt ville det kanskje blitt, men slett ikke umulig

 

 

 

Anonym poster: 4ff2cc2378a39a490f5ccd522fbf9678

 

 

Hun blir 5 år i august.........

 

Anonym poster: a890d1ae823dd481821133f30ad15103

[Anonym bruker]

Er det ikke slik at mannen har plikt til å forsørge sin ekskone ved skillsmisse?

 

Anonym poster: be77aca0c990f4bfae8fc815ebc9d84b

[Anonym bruker]

Bidrag får du. Be nav om å regne ut og da har han ikke noe annet valg enn å betale det han skal. Dvs han kan velge å ikke betale, men da vil han få gjeld til nav og etterhvert tvangstrekk på lønn.

 

Anonym poster: 4913292c804aecb0bcc1e8eaf31c66dc

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Mannen nekter å betale bidrag? Så ta det gjennom NAV da Du må sjekke muligheter istedenfor å være så negativ! Jeg ville reist innom NAV og tatt en samtale der.

 

Jeg flyttet selv for snart 1 år siden, og selv om det var tungt (uten jobb og i utdanning), så har vi det veldig bra nå. Jeg går første året på høyskole, og vesla går i bhg.

Alt ordner seg tilslutt, det tar bare litt tid først

[Anonym bruker]

Siden du har en sønn på 5 år vil du få overgangsstønad fra Nav i inntil tre år. Du kan vel bruke de årene på å utdanne deg? Da vil du også kunne få lån/stipend med forsørgerstipend og ha mulighet til å søke på studentbolig. Det finnes studentboliger for familier med opptil tre soverom, eventuelt er det mulig å søke om kommunale boliger midlertidig. I tillegg vil får du jo barnetrygd og kan få bostøtte.

 

Da vil du få bostøtte ca 4000 (kommer an på hvor mye husleie og hvilken kommune du bor i), overgangstønad 12000, barnetrygd 2600 (denne dobler seg når du blir aleneforsørger), og studielån/stipend: 8000 =ca 26000 kr i måneden.

 

Og i tilegg til det vil du få barnebidrag, så jeg tror du kan klare deg helt fint, det gjelder bare å finne ut hva du har rett på. Og selvsagt ta initiativ til å gjennomføre en forandring.

 

 

 

 

Anonym poster: 9fe449ba91096e7086a62b7d491ecf67

[Anonym bruker]

Jeg har allerede fått betalt utdanning NAV da jeg gikk på AAP. 2 år på privatskole der jeg tok opp fag. Får vel ikke gratis utdanning igjen??

 

Studentbolig kan jeg ikke bo på. Det ligger langt borte fra der jeg bor nå. Bor i nærheten av skolen til ene barnet mitt og kan ikke ta barnet ut av skolen. Barnet har blant annet ekstra oppfølging og assistent samt trenger lang tid på å bli kjent med folk osv osv, og har det utrolig fint der h.n er nå, veldig trygg. Og de studentboligene som ligger i denne byen er ca 20 min kjøring, det går ikke da skolen til barnet mitt begynner 08.00 og midt i rushet.

 

((

 

Anonym poster: a890d1ae823dd481821133f30ad15103

[Anonym bruker]

Nei får vel bare bli. Er 1.5 år siden vi kjøpte drømmehuset. Elsker huset her og elsker plassen. Kjenner sorgen komme bare å tenke på å løsrive meg selv og barna fra denne plassen!!! Er helt jævlig, spesielt når man fanken ikke har en dritt, ikke jobb en gang!

Eneste jeg hater er samboer, skulle nesten ønske han forsvant..stygt å si det, men det er kommet til en punkt der jeg virkelig avskyr han.......

Har hatt lyst å gått fra han i 3 år nå, kanskje enda lenger, og pga praktiske årsaker så blir jeg vil! har ikke valg!! stakkars barna mine:(

 

Anonym poster: a890d1ae823dd481821133f30ad15103

[Mamma`n til Will& Ailo]

Nå må du slutte å syns synd på deg selv og heller ta deg selv i nakken og gjøre noe med det! Første du gjør er å dra på nav å finne ut hva du har krav på. Så finner du deg en bolig. Det går fint ann å bo i en 2 roms leilighet med 2 barn. Barna deler ene soverommet og du sover i stua på en sovesofa. Du må snu tankegangen din. Du må finne mulighetene ikke begrensingene. Ingenting er umulig, men man får ikke mye gratis her i livet så du må gjøre jobben selv. Du er sjefen i ditt eget liv og velger hvordan du vil leve det. Kom igjen opp av sofaen og start ditt nye liv.

[Anonym bruker]

Synes egentlig du virker ganske uselvstendig og at det virker som det er tanken på at du skulle bli nødt til å klare deg selv som gjør at du blir. Når det er tanken på det fine huset som gjør at du blir. Det er ikke noe krise for barn å bytte skole/barnehage, og de vil sannsynlig få god oppfølging på den nye skolen. Og med 26000 utbetalt i måneden vil du fint klare en husleie på 13000 (hvis du ikke er helt hjerneskadet når det gjelder økonomi.)

 

Du får nok ikke dekket en ny utdannelse fra Nav, men du har krav på Overgangsstønad uansett, og du får lån og stipend fra Lånekassa i opptil 8 år (om du ikke har hatt dette tidligere). Så du kommer til å klare deg.

 

Men utrifra hva du har skrevet i denne tråden virker det ikke som du har noe LYST til å flytte, men kanskje bare klage litt.

 

Anonym poster: 9fe449ba91096e7086a62b7d491ecf67

[Anonym bruker]

Parterapi før du tar helt av? Hvis ingenting funker får du sikkert veldig bra barnebidrag når mannen tjener så bra (han kan ikke nekte, det er plikt!).

 

Anonym poster: 42865841233d73af1363de277acbd101

[Anonym bruker]

Nå må du slutte å syns synd på deg selv og heller ta deg selv i nakken og gjøre noe med det! Første du gjør er å dra på nav å finne ut hva du har krav på. Så finner du deg en bolig. Det går fint ann å bo i en 2 roms leilighet med 2 barn. Barna deler ene soverommet og du sover i stua på en sovesofa. Du må snu tankegangen din. Du må finne mulighetene ikke begrensingene. Ingenting er umulig, men man får ikke mye gratis her i livet så du må gjøre jobben selv. Du er sjefen i ditt eget liv og velger hvordan du vil leve det. Kom igjen opp av sofaen og start ditt nye liv.

 

 

Barna kan ikke sove på samme rom. Tro meg. De hadde tatt livet av hverandre. De prøvde en gang å sove på samme rom hos besteforeldre, de holdt på til klokka 3 på natta. Det nytter ikke, og 3 rom får jeg når jeg må leie!.

Kan heller ikke ta ut barna fra skole + bhg. Barnet mitt som faktisk har en diagnose har nettopp fått venner, det er skadelig for h.n å flytte skole tror jeg. Så får vel bare slå opp et telt i hagen eller eventuelt bli boende her til vi finner noe....hvis samboer godtar det...................

 

HI

 

Anonym poster: a890d1ae823dd481821133f30ad15103

[Anonym bruker]

Parterapi før du tar helt av? Hvis ingenting funker får du sikkert veldig bra barnebidrag når mannen tjener så bra (han kan ikke nekte, det er plikt!).

 

Anonym poster: 42865841233d73af1363de277acbd101

 

Han kommer nok ikke til å nekte nei, men siden han har så lite selvinnsikt så tenker jeg at han sikkert ikke forstår reglene, men det ordner seg når en 3part som forks meglings folkene sier det til han. han er greit sånn.

 

Parterapi vil vi ikke. Nytter ikke. Har prøvd det for 4 år siden.

 

Anonym poster: a890d1ae823dd481821133f30ad15103

[Anonym bruker]

Synes egentlig du virker ganske uselvstendig og at det virker som det er tanken på at du skulle bli nødt til å klare deg selv som gjør at du blir. Når det er tanken på det fine huset som gjør at du blir. Det er ikke noe krise for barn å bytte skole/barnehage, og de vil sannsynlig få god oppfølging på den nye skolen. Og med 26000 utbetalt i måneden vil du fint klare en husleie på 13000 (hvis du ikke er helt hjerneskadet når det gjelder økonomi.)

 

Du får nok ikke dekket en ny utdannelse fra Nav, men du har krav på Overgangsstønad uansett, og du får lån og stipend fra Lånekassa i opptil 8 år (om du ikke har hatt dette tidligere). Så du kommer til å klare deg.

 

Men utrifra hva du har skrevet i denne tråden virker det ikke som du har noe LYST til å flytte, men kanskje bare klage litt.

 

Anonym poster: 9fe449ba91096e7086a62b7d491ecf67

 

Du har rett. Jeg er veldig lite selvstendig. Jeg kan alt med det økonomiske da siden det er jeg som betaler regninger og har kontroll på økonimien, men det er alt. Jeg kan ellers ingenting. Jeg kan ikke klippe plenen eller skru sammen en kommode en gang. Jeg kan ingenting utenom å være med barna å gjør husarbeid.

 

Anonym poster: a890d1ae823dd481821133f30ad15103

[Mamma`n til Will& Ailo]

Nå må du slutte å syns synd på deg selv og heller ta deg selv i nakken og gjøre noe med det! Første du gjør er å dra på nav å finne ut hva du har krav på. Så finner du deg en bolig. Det går fint ann å bo i en 2 roms leilighet med 2 barn. Barna deler ene soverommet og du sover i stua på en sovesofa. Du må snu tankegangen din. Du må finne mulighetene ikke begrensingene. Ingenting er umulig, men man får ikke mye gratis her i livet så du må gjøre jobben selv. Du er sjefen i ditt eget liv og velger hvordan du vil leve det. Kom igjen opp av sofaen og start ditt nye liv.

 

 

Barna kan ikke sove på samme rom. Tro meg. De hadde tatt livet av hverandre. De prøvde en gang å sove på samme rom hos besteforeldre, de holdt på til klokka 3 på natta. Det nytter ikke, og 3 rom får jeg når jeg må leie!.

Kan heller ikke ta ut barna fra skole + bhg. Barnet mitt som faktisk har en diagnose har nettopp fått venner, det er skadelig for h.n å flytte skole tror jeg. Så får vel bare slå opp et telt i hagen eller eventuelt bli boende her til vi finner noe....hvis samboer godtar det...................

 

HI

 

Anonym poster: a890d1ae823dd481821133f30ad15103

Du kan ikke gi opp etter å ha prøvd 1 gang. Om dere må bo trangt i noen år så må faktisk barna bare akseptere det og du må ikke gi etter. Er mange barn som må dele soverom og barn har ikke vondt av det.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Synes egentlig du virker ganske uselvstendig og at det virker som det er tanken på at du skulle bli nødt til å klare deg selv som gjør at du blir. Når det er tanken på det fine huset som gjør at du blir. Det er ikke noe krise for barn å bytte skole/barnehage, og de vil sannsynlig få god oppfølging på den nye skolen. Og med 26000 utbetalt i måneden vil du fint klare en husleie på 13000 (hvis du ikke er helt hjerneskadet når det gjelder økonomi.)

 

Du får nok ikke dekket en ny utdannelse fra Nav, men du har krav på Overgangsstønad uansett, og du får lån og stipend fra Lånekassa i opptil 8 år (om du ikke har hatt dette tidligere). Så du kommer til å klare deg.

 

Men utrifra hva du har skrevet i denne tråden virker det ikke som du har noe LYST til å flytte, men kanskje bare klage litt.

 

Anonym poster: 9fe449ba91096e7086a62b7d491ecf67

 

Du har rett. Jeg er veldig lite selvstendig. Jeg kan alt med det økonomiske da siden det er jeg som betaler regninger og har kontroll på økonimien, men det er alt. Jeg kan ellers ingenting. Jeg kan ikke klippe plenen eller skru sammen en kommode en gang. Jeg kan ingenting utenom å være med barna å gjør husarbeid.

 

Anonym poster: a890d1ae823dd481821133f30ad15103

Klart du kan klippe plenen og sette sammen en kommode, det blir kanskje ikke perfekt første gangen,men hva så. DETTE KLARER DU! Du må finne igjen troen på deg selv. Det er lett og falle i den fella og tro at man ikke klarer men når man står oppi det har man ikke noe valg og da gjør man det man må.. Hva hadde du gjort om mannen din gikk bort i morgen eller han kastet deg ut? Du hadde vel ikke bare stått på gata?

[Anonym bruker]

Okei, hør her!!! På mandag går du på nav, får snakke med en saksbehandler.

Du får overgangsstønad i tre år, barnetrygd for tre, dekka inntil 64% av barnepass utgifter( mulig hele siden barnet ditt har diagnose) bostøtte og et rimelig bidrag! Kanskje du å har krav på hjelpestønader.

Ei jeg jobber med får overgangsstønad til barnet hennes er 18, fordi hun faktisk trenger tilsyn og mor ikke kan jobbe 100%.

Kommunen din kan hjelpe med bolig kanskje, hvis ikke så hør med kjentfolk!! Noen kjenner alltids noen. Får du leilighet med to soverom så kan du ligge på stua, det har jeg gjort i noen år!

Det er IKKE krise å bli alene. Og du kommer til å vokse på det, og mest sannsynlig så lærer du deg å bli selvstendig å

Og til slutt vil du føle det som en befrielse... du får barnefri annenhver helg, du får hvile, og du får være deg selv!

Stå opp for deg selv nå og ta litt ansvar! Gjør det for deg og barna dine!!

 

 

 

Anonym poster: c048e4f33b78fc1a1a56d859a3a2644c

[Anonym bruker]

Synes egentlig du virker ganske uselvstendig og at det virker som det er tanken på at du skulle bli nødt til å klare deg selv som gjør at du blir. Når det er tanken på det fine huset som gjør at du blir. Det er ikke noe krise for barn å bytte skole/barnehage, og de vil sannsynlig få god oppfølging på den nye skolen. Og med 26000 utbetalt i måneden vil du fint klare en husleie på 13000 (hvis du ikke er helt hjerneskadet når det gjelder økonomi.)

 

Du får nok ikke dekket en ny utdannelse fra Nav, men du har krav på Overgangsstønad uansett, og du får lån og stipend fra Lånekassa i opptil 8 år (om du ikke har hatt dette tidligere). Så du kommer til å klare deg.

 

Men utrifra hva du har skrevet i denne tråden virker det ikke som du har noe LYST til å flytte, men kanskje bare klage litt.

 

Anonym poster: 9fe449ba91096e7086a62b7d491ecf67

 

Du har rett. Jeg er veldig lite selvstendig. Jeg kan alt med det økonomiske da siden det er jeg som betaler regninger og har kontroll på økonimien, men det er alt. Jeg kan ellers ingenting. Jeg kan ikke klippe plenen eller skru sammen en kommode en gang. Jeg kan ingenting utenom å være med barna å gjør husarbeid.

 

Anonym poster: a890d1ae823dd481821133f30ad15103

Klart du kan klippe plenen og sette sammen en kommode, det blir kanskje ikke perfekt første gangen,men hva så. DETTE KLARER DU! Du må finne igjen troen på deg selv. Det er lett og falle i den fella og tro at man ikke klarer men når man står oppi det har man ikke noe valg og da gjør man det man må.. Hva hadde du gjort om mannen din gikk bort i morgen eller han kastet deg ut? Du hadde vel ikke bare stått på gata?

 

Hadde nok fått hjelp av familien....i første om gang, men til og med mannen her "ler" av meg å sier jeg klarer jo ikke skru sammen noe fra ikea en gang og så henviser han til at det faktisk er normalt at kvinner på min alder skal kunne klare slikt...

Jeg ser jo den, jeg ser også at jeg utenom å være en praktisk anlagt mamma som gjør husarbeid å steller fint i mitt "fine" hus så er jeg ganske så udugelig, jeg hadde vel klart det om jeg måtte ja,men er jo vant til å spørre mannen om alt.

Føler meg ganske så maktesløs...

Jeg har vel lite tro på meg selv, og så sliter jeg med egne ting som gjør at jeg føler jeg står fast. Er deprimert i tillegg og har litt sosial angst. Følger forks at ingen gidde prate med meg på skolesamlinger osv, tror folk ikke liker meg....

 

HI

 

Anonym poster: a890d1ae823dd481821133f30ad15103

[Anonym bruker]

Okei, hør her!!! På mandag går du på nav, får snakke med en saksbehandler.

Du får overgangsstønad i tre år, barnetrygd for tre, dekka inntil 64% av barnepass utgifter( mulig hele siden barnet ditt har diagnose) bostøtte og et rimelig bidrag! Kanskje du å har krav på hjelpestønader.

Ei jeg jobber med får overgangsstønad til barnet hennes er 18, fordi hun faktisk trenger tilsyn og mor ikke kan jobbe 100%.

Kommunen din kan hjelpe med bolig kanskje, hvis ikke så hør med kjentfolk!! Noen kjenner alltids noen. Får du leilighet med to soverom så kan du ligge på stua, det har jeg gjort i noen år!

Det er IKKE krise å bli alene. Og du kommer til å vokse på det, og mest sannsynlig så lærer du deg å bli selvstendig å

Og til slutt vil du føle det som en befrielse... du får barnefri annenhver helg, du får hvile, og du får være deg selv!

Stå opp for deg selv nå og ta litt ansvar! Gjør det for deg og barna dine!!

 

 

 

Anonym poster: c048e4f33b78fc1a1a56d859a3a2644c

 

 

Får nok ikke barnefri annenhver helg siden mannen reiser fast minst 1 uke per måned, ofte mer. Hans jobb er veldig overalt. Han kan reise til England og så en annen plass uken etter osv osv.

Så jeg og barna må nok bare rette oss etter hans jobb som vi alltid har gjort. Dessuten kjenner jeg han rett så kommer han nok til å kreve å ha full omsorg for barna når han jobber "normalt" som han kanskje gjør 2 uker om gangen, da jobber han fra 9 til 3 kanskje og er en del hjemme. Han mener nok han kan styre som han vil, og jeg tenker at meglingen ser på at barna er så pass store at han får bestemme selv hvordan han vil ha barna.

 

Nå det gjelder barnefri så tenker jeg ikke så mye på det. Har familie også og savner ikke og ha mer fri! Kan fint få fri når han er hjemme en helg osv. Det er mer det at vi ikke klarer å samarbeide og være enige om ting , og at jeg er lei hele mannen.

 

Jeg har vært lenge under NAV tidligere og jeg vet det nytter ikke bare å gå ned til dem og si og forlange sånt og sånt. Har ei venninne som ble alene for 1 år siden og hun var blakk i mange måneder for ting TAR tid hos NAV og de måtte han alt skriftlig osv. Jeg får jo ingenting før far og jeg er enige og han eventuelt skriver under på ting. Jeg kjenner systemet. Alt er vanskelig.

 

Dessuten vil jeg skulle familien. Jeg vet de kommer til å si: "nå har ... ( meg) rotet det til igjen. Hun klarer aldri noe. Hvordan skal hun greie seg alene med 2 barn? Hun som sliter med seg selv. Hun som er syk. Hun som ikke har jobb for tiden osv osv.

 

Og jeg er veldig svak for hva andre mener og synes om meg. Og hva med naboene? Gud så flaut når folk får vite det! Føler meg mislykket bare av å tenke på det.

Men takk for råd dere.

 

Jeg forstår at dere må tenke jeg er svak, og jeg er vel det. Er jo livredd.

 

Anonym poster: a890d1ae823dd481821133f30ad15103

[Anonym bruker]

Hvis du ikke vil hjelpe deg selv, kan heller ikke noen andre hjelpe deg. Du må ha en egen vilje i bunn, ellers går det ikke!

 

Anonym poster: 89ab111f345f1675a66c2bbfbab1ba95