Mannen til venninnen min vil ikke ha barn

[ms.Pond]

Han har ingen rett til å nekte henne å få barn - men han kan nekte å være faren.

 

Akkurat det jeg tenkte.

Egoistiske er vi vel alle i bunn og grunn, i form av at vi har egne ønsker og egne syn på livet vi har og framtiden.

 

At mannen ikke har lyst på flere barn har jeg full forståelse for. At hun har velidg lyst på barn har jeg også full forståelse for. Hvis de ikke kan bli enige om hva de skal gjøre bør de heller vurdere andre utveier, hvor det mest åpenbare da blir at de avslutter forholdet så hun kan finne en partner som har lyst på barn.

 

Det kan bli mye bitterhet mellom noen som ikke blir enige om noe sånt, særlig flere år fram i tid, når mulighetene for å få barn ikke lenger er der, og man kjenner på savnet. Da kan det bli lett å klandre den som ikke ville ha flere barn, og la sorgen gå ut over han.

[Anonym bruker]

Hun har neppe tid til å finne en annen mann å få barn med, så derfor legger hun hele ansvaret på den mannen hun har funnet nå.

 

På en måte har hun rett i at han bør se hennes smerte, på den annen side er det ikke alle menn som er innstilt på å gi en barnløs kjæreste det hun ønsker...

Selv om en god del menn er innstilt på et barnekull nr 2, til og med når mannen er oppi 50-åra, er det ikke alle som kan tenke seg det.

 

Anonym poster: fc6089e48fbf9d60d0e727f53e3f62de

[Anonym bruker]

Jeg er i akkurat denne situasjonen nå selv - men jeg tror ikke jeg er venninne av HI. Min er nesten helt sikker på at han ikke vil ha barn. Jeg klamrer meg til "nesten".

 

Det er rett og slett et grusomt dilemma. Jeg har aldri opplevd en slik kjærlighet ift noen tidligere, selv om jeg mener å ha elsket to menn tidligere i mitt liv. Denne mannen føles virkelig som min soulmate og kjærligheten er større enn jeg trodde var mulig.

 

Hvis han bestemmer seg for å holde på det at han ikke vil ha flere barn, så overlater han samtidig valget for forholdet til meg. Jeg står mellom valget å miste mitt livs store kjærlighet, eller ikke få barn. Det er et nærmest umulig valg!

Hvis jeg skal gå fra ham for å få barn vet jeg at jeg vil bruke lang, lang tid på å greie å komme over ham og få hverdagen min til å bli god igjen. Det er tid jeg ikke har med tanke på at klokken tikker ekstremt høyt og fort.

Så jeg risikerer å miste både mannen jeg elsker og miste sjansen for å få barn siden jeg for øyeblikket ikke har mulighet til å reise til Danmark heller.

 

Jeg vet at hadde situasjonen vært motsatt, at jeg hadde møtt en mann jeg elsket så høyt og hvis største ønske var å få barn, så ville jeg ha forsøkt å bli gravid for at han skulle få det. Jeg hadde ikke villet være årsaken til at han ikke kunne få oppleve gleden ved å få barn.

Kanskje er det det som er vondest - at jeg vet at jeg ville gjort det for ham, men at han kanskje ikke vil gjøre det for meg....

 

Til dere som mener man bør få barn tidligere.... selvfølgelig "burde" man det. Men av og til så skjer det ting i ens livs som gjør at ting ikke går slik man i utgangspunktet hadde planlagt eller trodd at livet skulle bli. Man trenger hverken være dum eller ha ført et egoistisk liv tidligere fordi om man ikke har vært så heldig å få bli mor tidligere i livet.

 

Anonym poster: 489e6f9c36952c5beb6ec92806bc6cba

[Anonym bruker]

Livet er forjævlig... er det for sent å få barn er man fortvilet, men har man barn er man fortvilet fordi det ikke er noe alenetid... det går dårlig med oppdragelsen, osv.

 

Anonym poster: fc6089e48fbf9d60d0e727f53e3f62de

[Elina]

Hun kan jo dra til DK og kjøpe donorsperm der. Og selvfølgelig si det til han så får han ta sin egen sluttning.

[Anonym bruker]

Hun kan jo dra til DK og kjøpe donorsperm der. Og selvfølgelig si det til han så får han ta sin egen sluttning.

 

Jeg har vurdert dette...

Det jeg ikke forstår er at mannen ikke vil ha problem med å gå inn i et forhold til en dame med en eller flere barn fra før. Heller ikke et forhold til en alenemor hvor barna ikke har kontakt med far.

Etter min mening så vil mannen i sistnevnte tilfelle måtte opptre som stefar om de blir samboere. Han vil måtte ta ansvar for barna i hverdagen. I førstnevnte tilfelle risikerer han å måtte forholde seg til en eller flere stefedre som vil påvirke livene deres ganske mye ift hvordan samværet fungerer osv.

 

Er det ikke da "bedre" å bli far til ètt eget barn som man har skapt sammen med den man elsker?

 

# 28

 

Anonym poster: 489e6f9c36952c5beb6ec92806bc6cba

[Elina]

Hun kan jo dra til DK og kjøpe donorsperm der. Og selvfølgelig si det til han så får han ta sin egen sluttning.

 

Jeg har vurdert dette...

Det jeg ikke forstår er at mannen ikke vil ha problem med å gå inn i et forhold til en dame med en eller flere barn fra før. Heller ikke et forhold til en alenemor hvor barna ikke har kontakt med far.

Etter min mening så vil mannen i sistnevnte tilfelle måtte opptre som stefar om de blir samboere. Han vil måtte ta ansvar for barna i hverdagen. I førstnevnte tilfelle risikerer han å måtte forholde seg til en eller flere stefedre som vil påvirke livene deres ganske mye ift hvordan samværet fungerer osv.

 

Er det ikke da "bedre" å bli far til ètt eget barn som man har skapt sammen med den man elsker?

 

# 28

 

Anonym poster: 489e6f9c36952c5beb6ec92806bc6cba

 

Helt enig! Men nå er det snakk om at mannen ikke vil og at den biologiske klokka tikker mot slutten. Så hva gjør man da? Jeg vet hva jeg hadde valgt man er jo tross alt sin egen lykkesmed

[Anonym bruker]

hun

Og det svaret betyr?????

Her har alle svart fornuftig og du måtte bare komme med et sånt typisk meningsløst svar. Det er på den måten du få over 7000 innlegg, ikke sant?

 

Anonym poster: ecc38fb57e9b39f31621ace219ebbe53