Anonym bruker Skrevet 14. mars 2013 #1 Skrevet 14. mars 2013 Jeg er 21 og bor fortsatt hjemme. Ingen barn, midt i studiene. Har dessverre ikke råd enda. Betaler husleie og huset er stort, så jeg bor oppe og foreldrene mine nede. (Dere lurer sikkert på hvorfor jeg henger jeg ikke har barn. Laget meg enbruker her en gang jeg lurte på noe, for her på anonymforum diskuterer man og kan få svar på alt mulig). Anyway. Hvor gammel var du da du flyttet for deg selv? Følte du deg klar? Jeg er veldig knyttet til hjemmet mitt. Har bodd her hele livet og kjenner jeg gruer meg til den dagen jeg får råd å flytte ut. Gleder meg jo tiil friheten, men blir vondt å flytte fra det som er så trygt. Pga diverse sykdommer (psykisk. Angst, depresjoner osv) så er forandringer spesielt skummelt for meg. Noen andre som gruet seg til å flytte ut som kan berolige meg med at det blir bedre? eller føler alle seg helt klare? Er ikke avhengig av foreldrene mine, bare hjemmet mitt Anonym poster: ac2fea9938fdb1ede7c3106ee81389f2
Gjest overlord Skrevet 14. mars 2013 #2 Skrevet 14. mars 2013 Jeg var 18 år og nettopp ferdig med videregående.
Anonym bruker Skrevet 14. mars 2013 #3 Skrevet 14. mars 2013 17 Anonym poster: e73227645a2148195617c82616b88246
Anonym bruker Skrevet 14. mars 2013 #4 Skrevet 14. mars 2013 Jeg flyttet da jeg nettopp var blitt 17. Fikk mye mer frihet, og det syns jeg var deilig. Endte opp som gravid samme året det kan godt hende det hadde skjedd uansett da, hvem vet. Anonym poster: 0c105464a20a1bda3f088d0e874483f5
Anonym bruker Skrevet 14. mars 2013 #5 Skrevet 14. mars 2013 17. Flyttet fra austagder til vestagder pga skole. Gikk så bra at jeg aldri flyttet hjem igjen. Anonym poster: 36a62c9d5c626d98ffbfea9fce14b9fe
Elsker livet Skrevet 14. mars 2013 #6 Skrevet 14. mars 2013 Jeg bodde hjemme mens jeg studerte. Flyttet ut da jeg var 22, rett inn til mannen min. Var superklar, rimelig lei av å bo med foreldrene mine. Heldigvis er de karrieremennesker og glad i å reise, så jeg var husets herre det meste av tiden. Vet om flere venninner som grudde seg, de gjorde det slik at de sov hjemme noen dager i uka i en overgangsfase.
Kyllingbein Skrevet 14. mars 2013 #8 Skrevet 14. mars 2013 20 år. Veldig pappadalt ;-) Samme løsning som hos deg. Det går utrolig fort at man føler seg hjemme på nytt sted. Man har jo en del ting gjerne som man tar med seg. Også er det en utrolig deilig følelse å eie noe selv. Husker jeg gikk rundt i leiligheten og tenkte at "dette er mitt"
Anonym bruker Skrevet 14. mars 2013 #10 Skrevet 14. mars 2013 Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 18 år, gikk superfint, men det var et ork å begynne å lage middag og ta oppvasken selv Om jeg hadde hatt muligheten hadde jeg bodd hjemme for å sleppe unna studielån til jeg var ferdig med studiene. Anonym poster: 6e861859dbf4585819253b8e5809176d
Gjest Gullguttene Skrevet 14. mars 2013 #11 Skrevet 14. mars 2013 Var atten, flytta rett etter at jeg var ferdig på vgs. Var superklar! Men om du ikke har råd til å flytte hjemmefra så er du jo avhengig av foreldrene dine?
3 er nok! Skrevet 14. mars 2013 #12 Skrevet 14. mars 2013 16 år, og var mer enn klar. Flyttet så tidlig fordi jeg hele livet har levd under omsorgssvikt. Var en utfordring
3 er nok! Skrevet 14. mars 2013 #13 Skrevet 14. mars 2013 16 år, og var mer enn klar. Flyttet så tidlig fordi jeg hele livet har levd under omsorgssvikt. Var en utfordring å få det økonomiske til å gå rundt, altså jobbe nesten fulltid ved siden av videregående, men det gikk:)
Anonym bruker Skrevet 14. mars 2013 #14 Skrevet 14. mars 2013 Når jeg skriver avhengig, så mener jeg at det liksom ikke er det at jeg vil bo med mamma og pappa resten av livet liksom. Litt økonomisk avhengig kanskje, men ikke at de betaler ting for meg. Jeg betaler noen tusen i mnd for å bo hjemme, og jeg betaler alt annet selv. Men med min lønn har jeg ikke mulighet til å betale minimum 6000 hver måned eller kjøpe noe eget. Noen dager føler jeg med helt klar da. Så regner med det går for meg for meg også. Hehe. Takk for svar:) Hi Anonym poster: ac2fea9938fdb1ede7c3106ee81389f2
moota m storebror&lillebror Skrevet 14. mars 2013 #15 Skrevet 14. mars 2013 Jeg flyttet hjemmefra rett før jeg ble 18 år. Flyttet mange mil bort og tok et par timer med hurtigbåt + buss i begge ender på ca 30 min. Det var herlig og jeg var lei av å bo hjemme. Angret ikke et sekund. Tok læretiden der og flyttet noe nærmere, og sammen med kjæresten etter 2 år
Anonym bruker Skrevet 14. mars 2013 #16 Skrevet 14. mars 2013 Beklager. Dårlig formulert. Mente at jeg ikke er avhengig på den måten at jeg er mamma og pappadalt. Kan vel si jeg er litt økonomisk avhengig, for hadde det ikke vært for at jeg fikk bo hjemme en stund til, max 1 år har jeg satt meg som grense. Forhåpentligvis blir det noe eget til sommeren. Anonym poster: ac2fea9938fdb1ede7c3106ee81389f2
Anonym bruker Skrevet 14. mars 2013 #17 Skrevet 14. mars 2013 22 år. Bodde hjemme mens jeg studerte. Jobbet ved siden av og sparte opp penger slik at jeg kunne kjøpe egen leilighet så fort jeg var ferdig med studier og i fulltidsjobb Anonym poster: 6a43e7edd7c062016e70b696daedc6e9
Anonym bruker Skrevet 14. mars 2013 #18 Skrevet 14. mars 2013 Flyttet rett etter vgs - var vel 18-19 da. Følte meg veldig klar for det men husker jeg grudde meg noen uker i forveien. Flyttet fra bygd til by for å få meg utdannelse. Følte meg hjemme ganske fort.. Bodde først på hybel, men flyttet etterhvert inn til kjæresten min. Nå har vi slått oss til ro i byen med barn og hele pakka. Lykke til, hi. Anonym poster: abb5d22c5d3e69dbbc62fa36c453e874
Gjest Aprikos Syltetøy Skrevet 14. mars 2013 #20 Skrevet 14. mars 2013 Var 19 jeg da. Flyttet sammen med ei venninne
beibilykke Skrevet 14. mars 2013 #22 Skrevet 14. mars 2013 Bodde 1 år i new zealand fra sommer 17 til sommer 18. Flyttet ut høst 19 sammen med kjæresten min. I dag er jeg 25 og gift på 3 året med samme gode mannen ;-)
Gjest sug lut Skrevet 14. mars 2013 #24 Skrevet 14. mars 2013 Ingen bør bo hjemme etter myndighetsalder/vgs hvis det på noe vis er mulig å unngå. Det er usunt å ikke våge livet uten sikkerhetsnettet som mammaogpappa representerer, og foreldre som ikke sparker fuglungene sine over kanten av redet gjør dem en bjørnetjeneste.
Elsker livet Skrevet 14. mars 2013 #25 Skrevet 14. mars 2013 Ingen bør bo hjemme etter myndighetsalder/vgs hvis det på noe vis er mulig å unngå. Det er usunt å ikke våge livet uten sikkerhetsnettet som mammaogpappa representerer, og foreldre som ikke sparker fuglungene sine over kanten av redet gjør dem en bjørnetjeneste. For meg var det kun den økonomiske fordelen som holdt meg hjemme til jeg var ferdig med studier. Jeg hadde ikke kapasitet til å jobbe såpass ved siden av skolen at det var fornuftig å få de ekstra utgiftene. Men det var nesten ikke verd pengene.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå