Gravid... Jeg er så flau!

[Anonym bruker]

Jeg er nettop fyllt 20 år, og kan trygt si at 20-årsdagen gikk litt heftig for seg. Jeg klarte desverre å bli gravid, og jeg er så flau. Jeg går ikke på p-piller og kondomen sprkk- selvfølgelig!

Nå vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre! Jeg skjemmes over meg selv, jeg har jo egentlig ikke noe ønske om å få barn uten at jeg er sammen med barnefar. Jeg kjenner ikke fyren, var bare telfeldig at jeg havnet i samme seng

 

Uff, jeg skjemmes så gælig! Vet ikke hva jeg ønsker, og regner med at jeg kommer til å få mer enn nok pepper om jeg forteller dette!

 

Nå trenger jeg ord og tanker i fra dere!

 

Anonym poster: 2c8a5b6c5b1c8482fed9c9e1931f7ef4

[Anonym bruker]

Ikke så mye å si her egentlig...

 

Anonym poster: 4872dddf6d1c03000fce60749fbda375

[Anonym bruker]

Synes du skal ta kontakt med Amatea, de bruker å være gode å snakke med i lignende situasjoner som den du er i nå.

 

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

 

Lykke til!

 

Anonym poster: 40e81b423b3567a813ff1c833af90978

[Anonym bruker]

Det at du skjems er vel ikke det verste akurat nå. Har nok vært flere damer i like situasjoner. Du er 20 år og må ikke bry deg om hva andre synes og tenker. Folk finner alltid noe å plapre om uansett hvor engel-aktig du er eller ikke.

 

Du må finne ut hva du vil, og så må du snakke med den eventuelle faren. Alt ordner seg uansett skal du se. Er alltid et lite sjokk å innse at man er gravid, planlagt eller ikke, så forandrer det livet ditt for alltid.

 

Ønsker deg lykke til

 

Anonym poster: d3b38ebe8c2e1a0c43ad303c7856e123

[Appelsindyret]

Ikke så mye å si her egentlig...

 

Anonym poster: 4872dddf6d1c03000fce60749fbda375

Så ikke si noe da!

 

Sender deg en god klem HI, skjønner at det ikke er lett, men dette ordner seg på et vis uansett

Og ikke vær flau, du er ikke den eneste som har vært utfor dette

 

Klem klem

[Anonym bruker]

Jeg klarer ikke å forstå at folk ligger rundt med mennesker de ikke kjenner.

 

Anonym poster: 8e2acb2d2ec558cfe82c887d6da6f480

[ms.Pond]

Skjønner at dette er et sjokk for det! Men nå gjelder det å holde hodet kaldt og tenke gjennom et par ting, så du ikke gjør noe du kan komme til å angre på senere.

 

For å være litt nøktern: Det første du må finne ut er om du vil beholde, og ta på deg rollen som alenemor. Det er mange alenemødre her inne, kanskje du kan snakke med noen av de om hvordan det er å oppdra et barn alene.

 

Hvis du ikke er sammen med barnefaren, men vet hvem han er, har du rett på bidrag. Men da har han samtidig rett på samvær. Hvis dette er en tilfeldig partner trenger du ikke skrive annet enn far ukjent på papirene, men da vil du heller ikke få noe bidrag fra han. Han vil følgelig ikke ha noen rettigheter overfor barnet.

 

Dersom du vil beholde, så skal jeg love deg at dette går bra. Vi lever i 2013 og det finnes mange som er i din situasjon. Ikke et ideelt utgangspunkt for å få barn, men det vil ikke si at du ikke kan gi barnet ditt et stabilt og trygt hjem og en god oppvekst.

 

Flau synes jeg ikke du skal være. Du brukte prevensjon, og ingen kan noe for at den svikter. Det kan skje den beste, og er alltid en risikofaktor når man har sex.

 

Ønsker deg alt godt videre, håper du finner ut av hva du ønsker, og at dette kan vise seg å være en gledelig overraskelse for deg etterhvert. Snakk med familien din, eller noen andre som står deg nær. Dette er for stort til å holde for deg selv, og du vil også kunne kjenne bedre på følelsene dine dersom du deler de med noen du stoler på.

[Anonym bruker]

Takk!

Jeg tenker nesten mer på hva andre vil tenke, enn hva jeg selv føler og tenker om dette. Egentlig vil jeg ikke ta abort, men så tenker jeg jo på barnet. Det fortjener jo ikke å vokse opp uten en far, jeg har jo alltid tenkt at jeg skal vente til jeg har en mann som jeg har et stabilt forhold til og som jeg kjenner. Er nesten ekkelt å skal vente barn med noen man ikke kjenner, og som man ikke vet hvordan vil takle situasjonen.

 

Vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvor jeg skal "begynne". Da tenker jeg på hvem jeg skal fortelle det til, hva jeg skal gjøre, hvordan jeg kan løse det mtp skole og hvordan jeg blir til å klare meg.

 

Jeg er bare så trist

 

Anonym poster: 2c8a5b6c5b1c8482fed9c9e1931f7ef4

[ms.Pond]

Jeg klarer ikke å forstå at folk ligger rundt med mennesker de ikke kjenner.

 

Anonym poster: 8e2acb2d2ec558cfe82c887d6da6f480

 

Synes man kan holde seg for god for sånne kommentarer når det er en fortvilet sjel som ber om råd og støtte.

[Anonym bruker]

Gratulerer!

 

Fortell det til den du stoler mest på. Kanskje mamma?

 

Det ordner seg

 

Var selv i en vanskelig situasjon da jeg fant ut jeg var gravid. Fortalte mamma og pappa først. De var veldig forståelsesfulle. Alt har gått bra.

 

Jeg har trua på deg!

 

Anonym poster: 09279814cec23a8399b37f0f6d38b8e6

[Anonym bruker]

Tusen takk, dere får meg til å føle meg litt lettere!

 

Jeg vet ikke hvilke rettigheter man har når man er gravid og student. Det er ikke noen som tilfeldigvis vet hvem jeg kan snakke med, og hvor jeg skal henvende meg.

Har så mange tanker, så hva burde jeg egentlig gjøre? Noen jeg må ta kontakt med for at det skal registreres at jeg er gravid, eller hvordan foregår alt dette?

 

Tror nok at jeg blir til å beholde, selv om det blir tungt. Det skremmer meg bare litt at jeg skal bli mamma. Jeg har nesten aldri rørt en baby før, og har null erfaring med så små. Nå skal jeg snart få en selv da?

 

Jeg er bare full av tanker og bekymringer, og aner ikke hvordan jeg skal gå frem.

 

Anonym poster: 2c8a5b6c5b1c8482fed9c9e1931f7ef4

[Gjest Skofantomet]

Jeg klarer ikke å forstå at folk ligger rundt med mennesker de ikke kjenner.

 

Anonym poster: 8e2acb2d2ec558cfe82c887d6da6f480

 

Og jeg klarer ikke å forstå at andre mennesker ikke har evnen til å forstå at vi er forskjellige.

[Siljewa]

Lykke til, med erfaring eller ikke så ordner det seg

[Musemorbr /]

Gratulerer! Jeg er selv et resultat av en sprukket kondom. Min mor var riktig nok kjæreste med min far, men hun var i ferd med å avslutte forholdet siden han drakk for mye. Hun var 21 og han 31. Jeg har altså vokst opp med en fraværende far, og en lutfattig mor som bodde på studenthybel og tok utdannelse. Og jeg ville ikke hatt det noe annerledes. Jeg er takknemlig for at hun valgte å glede seg over graviditeten og gjøre sitt beste i å få endene til å møtes. Som barn har man andre verdier og forstår ikke de tingene voksne bekymrer seg for. Jeg visste ikke, og tok ikke skade av å ha en pappa som var alkoholiker i Oslo. Jeg var bare et lykkelig barn som hadde en mamma, besteforeldre og en onkel som var kjempeglad i meg. Sånn er det med barn. De vet hva de har og ikke hva de mangler. Og du vil klare deg som alenemor. I dag er det støtteordninger og muligheter i fleng. Og ikke minst er det ikke uvanlig å finne lykken og kjærligheten med særkullsbarn på slep. Prøv å tenk på barnevis og se mulighetene i stedet for begrensningene.

[Anonym bruker]

Fikk selv førstemann som 19 åring og han ble til på et ons.. Jeg beholdt og har aldri angret på det.. Syns livet som alenemor gikk lekende lett og så mye kos. Var noen tøffe stunder, men da stilte moren min opp og tok han noen timer.. Etterhvert så begynte småen å være med pappan sin annenhver helg, og jeg og bf har i dag et godt forhold.. Etter 1 år dukket drømmemannen opp og han tok gladelig i mot både meg og sønnen min og i dag har jeg og sambo fått to barn til..

 

Så selv om ting kanskje virker litt håpløst nå, så kan dette gå kjempe fint:-)

 

Anonym poster: 6417b8e7340e8bd7d6211c507498cb79

[Anonym bruker]

Gratulerer så masse med lite nurkespire :-)!

 

Nå skal jeg være litt sånn Harlequin-romantiker, og spørre om det ikke er noe sjanse for at det faktisk kan bli noe mellom deg og barnefar? Slik jeg forstår, så kjenner du ham ikke så veldig - kanskje det kan endre seg?

 

Uansett: masse lykke til framover! Flau skal du iallfall ikke være! Tror nok det er mange "hull i kondom-barn" der ute :-)!

 

Anonym poster: c95c4211e570789d16065a8d4ada3ea1

[MammantilNurket]

Løft hodet, kjære deg! Den mørke middelalder er forbi og du skal ikke skamme deg. Du har ikke gjort noe galt Når jeg leser det du skriver, måten du ordlegger deg på og tankene du gjør deg tenker jeg: Dette må være en flott og oppegående dame - dette kommer til å gå bra!

Heier masse på deg og sender en god klem <3

[Anonym bruker]

Gratulerer så masse med lite nurkespire :-)!

 

Nå skal jeg være litt sånn Harlequin-romantiker, og spørre om det ikke er noe sjanse for at det faktisk kan bli noe mellom deg og barnefar? Slik jeg forstår, så kjenner du ham ikke så veldig - kanskje det kan endre seg?

 

Uansett: masse lykke til framover! Flau skal du iallfall ikke være! Tror nok det er mange "hull i kondom-barn" der ute :-)!

 

Anonym poster: c95c4211e570789d16065a8d4ada3ea1

Tusen takk, er jo litt koseli gå få gratulasjon

 

Jeg aner ikke om det kan bli noe mellom oss, blir nesten litt skummelt å ta kontakt for å si at VI venter barn. Han virket som en kjempegutt, men man vet jo aldri hvordan folk er i fylla og hvordan dem er normalt når man ikke kjenner dem. Hvem vet hva tiden vil bringe, kan jo hende at jeg gruer meg litt for mye akkurat nå.

 

Anonym poster: 2c8a5b6c5b1c8482fed9c9e1931f7ef4

[Heltefrøken]

Tusen takk, dere får meg til å føle meg litt lettere!

 

Jeg vet ikke hvilke rettigheter man har når man er gravid og student. Det er ikke noen som tilfeldigvis vet hvem jeg kan snakke med, og hvor jeg skal henvende meg.

Har så mange tanker, så hva burde jeg egentlig gjøre? Noen jeg må ta kontakt med for at det skal registreres at jeg er gravid, eller hvordan foregår alt dette?

 

Tror nok at jeg blir til å beholde, selv om det blir tungt. Det skremmer meg bare litt at jeg skal bli mamma. Jeg har nesten aldri rørt en baby før, og har null erfaring med så små. Nå skal jeg snart få en selv da?

 

Jeg er bare full av tanker og bekymringer, og aner ikke hvordan jeg skal gå frem.

 

Anonym poster: 2c8a5b6c5b1c8482fed9c9e1931f7ef4

 

Dette går kjempebra:) du kommer aldri til å angre

Og du får nok støtte økonomisk ikke tenk på det:)

Når du har vendt deg til tanken vil du se at det ikke er så gæli:)

Jeg drister meg til et lite gratulerer:)

Råder deg til å fortelle det til moren din om du stoler på henne

Lykke til:)

[Heltefrøken]

Tusen takk, dere får meg til å føle meg litt lettere!

 

Jeg vet ikke hvilke rettigheter man har når man er gravid og student. Det er ikke noen som tilfeldigvis vet hvem jeg kan snakke med, og hvor jeg skal henvende meg.

Har så mange tanker, så hva burde jeg egentlig gjøre? Noen jeg må ta kontakt med for at det skal registreres at jeg er gravid, eller hvordan foregår alt dette?

 

Tror nok at jeg blir til å beholde, selv om det blir tungt. Det skremmer meg bare litt at jeg skal bli mamma. Jeg har nesten aldri rørt en baby før, og har null erfaring med så små. Nå skal jeg snart få en selv da?

 

Jeg er bare full av tanker og bekymringer, og aner ikke hvordan jeg skal gå frem.

 

Anonym poster: 2c8a5b6c5b1c8482fed9c9e1931f7ef4

 

Dette går kjempebra:) du kommer aldri til å angre

Og du får nok støtte økonomisk ikke tenk på det:)

Når du har vendt deg til tanken vil du se at det ikke er så gæli:)

Jeg drister meg til et lite gratulerer:)

Råder deg til å fortelle det til moren din om du stoler på henne

Lykke til:)

 

Ps : ta kontakt med NAV de hjelper deg med å få oversikten over hva du kan få i støtte og ring en gynokolog som kan sette deg i kontakt med en jordmor Jordmor ordner svangerskapsjournal og gir sykehuset beskjed om at du trenger fødeplasd, ultralyd osv

[Anonym bruker]

Gratulerer så masse med lite nurkespire :-)!

 

Nå skal jeg være litt sånn Harlequin-romantiker, og spørre om det ikke er noe sjanse for at det faktisk kan bli noe mellom deg og barnefar? Slik jeg forstår, så kjenner du ham ikke så veldig - kanskje det kan endre seg?

 

Uansett: masse lykke til framover! Flau skal du iallfall ikke være! Tror nok det er mange "hull i kondom-barn" der ute :-)!

 

Anonym poster: c95c4211e570789d16065a8d4ada3ea1

Tusen takk, er jo litt koseli gå få gratulasjon

 

Jeg aner ikke om det kan bli noe mellom oss, blir nesten litt skummelt å ta kontakt for å si at VI venter barn. Han virket som en kjempegutt, men man vet jo aldri hvordan folk er i fylla og hvordan dem er normalt når man ikke kjenner dem. Hvem vet hva tiden vil bringe, kan jo hende at jeg gruer meg litt for mye akkurat nå.

 

Anonym poster: 2c8a5b6c5b1c8482fed9c9e1931f7ef4

 

Nå kjenner jeg at jeg heier ENDA mer på deg her, altså !

 

Dette kommer til å gå så fint, skal du se. DU virker da virkelig som en oppegående dame som har havnet i senga med ei i stupfylla, så da kan jo saken være akkurat det samme for hans del (at han er en kjempefyr som ikke pleier å ligge rundt, mener jeg!)

 

You go, girl ! Og se på det sånn: du har jo egentlig lite å tape i forhold til ham. Hvis han skulle få totalt panikk og ikke vil ha noe med verken deg og barnet å gjøre, så klarer dere dere fint alene. Hvis han derimot vil stille opp, er det jo helt topp - og kanskje dere finner ut at dere har mer til felles enn toppers sengehygge, hehe ?

 

Lykke til! Og forresten: husk at du er proppfull av hormoner, så at alle følelser forsterkes ca. 100 % er helt normalt.

 

Anonym over!

 

Anonym poster: c95c4211e570789d16065a8d4ada3ea1

[Anonym bruker]

Gratulerer så masse med lite nurkespire :-)!

 

Nå skal jeg være litt sånn Harlequin-romantiker, og spørre om det ikke er noe sjanse for at det faktisk kan bli noe mellom deg og barnefar? Slik jeg forstår, så kjenner du ham ikke så veldig - kanskje det kan endre seg?

 

Uansett: masse lykke til framover! Flau skal du iallfall ikke være! Tror nok det er mange "hull i kondom-barn" der ute :-)!

 

Anonym poster: c95c4211e570789d16065a8d4ada3ea1

Tusen takk, er jo litt koseli gå få gratulasjon

 

Jeg aner ikke om det kan bli noe mellom oss, blir nesten litt skummelt å ta kontakt for å si at VI venter barn. Han virket som en kjempegutt, men man vet jo aldri hvordan folk er i fylla og hvordan dem er normalt når man ikke kjenner dem. Hvem vet hva tiden vil bringe, kan jo hende at jeg gruer meg litt for mye akkurat nå.

 

Anonym poster: 2c8a5b6c5b1c8482fed9c9e1931f7ef4

 

Nå kjenner jeg at jeg heier ENDA mer på deg her, altså !

 

Dette kommer til å gå så fint, skal du se. DU virker da virkelig som en oppegående dame som har havnet i senga med ei i stupfylla, så da kan jo saken være akkurat det samme for hans del (at han er en kjempefyr som ikke pleier å ligge rundt, mener jeg!)

 

You go, girl ! Og se på det sånn: du har jo egentlig lite å tape i forhold til ham. Hvis han skulle få totalt panikk og ikke vil ha noe med verken deg og barnet å gjøre, så klarer dere dere fint alene. Hvis han derimot vil stille opp, er det jo helt topp - og kanskje dere finner ut at dere har mer til felles enn toppers sengehygge, hehe ?

 

Lykke til! Og forresten: husk at du er proppfull av hormoner, så at alle følelser forsterkes ca. 100 % er helt normalt.

 

Anonym over!

 

Anonym poster: c95c4211e570789d16065a8d4ada3ea1

Du klarer virkelig å få meg til å smile her jeg sitter, og ikke helt vet hvordan jeg skal reagere! Hadde alle vært som deg, da hadde dette ikke vært noe problem! Du får meg virkelig til å tenke positivt!

Jeg skal nok klare dette, men det er vel bare tankene som gjør meg nervøs nå i begynnelsen? Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal begi meg ut på, eller hvordan jeg skal takle dette. Som sagt har jeg ingen erfaringer, og kjenner allerede at det ansvaret jeg nå skal ta gjør meg redd. Det er litt vanskelig å sette ord på tankene og følelsene, men tror jeg må bruke ett par dager før jeg tørr å si det til noen. Jeg trenger nok litt tid til å samle meg først, og virkelig tenke over dette, itilfelle jeg ikke får den responsen jeg kanskje trenger.

 

Herregud, JEG SKAL BLI MAMMA :D

 

 

 

Anonym poster: 2c8a5b6c5b1c8482fed9c9e1931f7ef4

[sommermammax3]

Det viktigste er å høre på DIN indre stemme. Jeg veit at det er vanskelig når alle rundt deg har meninger om deg og ditt liv/valg.

 

Men det som nå er viktig er at du skal kose deg i svangerskapet og med den lille i magen <3

 

Jeg mener at det beste i verden er å få barn. Å det spiller ingen rolle hvor/hvordan det skjer. Man må bare fokusere på resultatet. Å det er en nydelig perfekt liten baby

 

Masse lykke til på veien videre <3

[Anonym bruker]

Gratulerer så masse med lite nurkespire :-)!

 

Nå skal jeg være litt sånn Harlequin-romantiker, og spørre om det ikke er noe sjanse for at det faktisk kan bli noe mellom deg og barnefar? Slik jeg forstår, så kjenner du ham ikke så veldig - kanskje det kan endre seg?

 

Uansett: masse lykke til framover! Flau skal du iallfall ikke være! Tror nok det er mange "hull i kondom-barn" der ute :-)!

 

Anonym poster: c95c4211e570789d16065a8d4ada3ea1

Tusen takk, er jo litt koseli gå få gratulasjon

 

Jeg aner ikke om det kan bli noe mellom oss, blir nesten litt skummelt å ta kontakt for å si at VI venter barn. Han virket som en kjempegutt, men man vet jo aldri hvordan folk er i fylla og hvordan dem er normalt når man ikke kjenner dem. Hvem vet hva tiden vil bringe, kan jo hende at jeg gruer meg litt for mye akkurat nå.

 

Anonym poster: 2c8a5b6c5b1c8482fed9c9e1931f7ef4

 

Nå kjenner jeg at jeg heier ENDA mer på deg her, altså !

 

Dette kommer til å gå så fint, skal du se. DU virker da virkelig som en oppegående dame som har havnet i senga med ei i stupfylla, så da kan jo saken være akkurat det samme for hans del (at han er en kjempefyr som ikke pleier å ligge rundt, mener jeg!)

 

You go, girl ! Og se på det sånn: du har jo egentlig lite å tape i forhold til ham. Hvis han skulle få totalt panikk og ikke vil ha noe med verken deg og barnet å gjøre, så klarer dere dere fint alene. Hvis han derimot vil stille opp, er det jo helt topp - og kanskje dere finner ut at dere har mer til felles enn toppers sengehygge, hehe ?

 

Lykke til! Og forresten: husk at du er proppfull av hormoner, så at alle følelser forsterkes ca. 100 % er helt normalt.

 

Anonym over!

 

Anonym poster: c95c4211e570789d16065a8d4ada3ea1

Du klarer virkelig å få meg til å smile her jeg sitter, og ikke helt vet hvordan jeg skal reagere! Hadde alle vært som deg, da hadde dette ikke vært noe problem! Du får meg virkelig til å tenke positivt!

Jeg skal nok klare dette, men det er vel bare tankene som gjør meg nervøs nå i begynnelsen? Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal begi meg ut på, eller hvordan jeg skal takle dette. Som sagt har jeg ingen erfaringer, og kjenner allerede at det ansvaret jeg nå skal ta gjør meg redd. Det er litt vanskelig å sette ord på tankene og følelsene, men tror jeg må bruke ett par dager før jeg tørr å si det til noen. Jeg trenger nok litt tid til å samle meg først, og virkelig tenke over dette, itilfelle jeg ikke får den responsen jeg kanskje trenger.

 

Herregud, JEG SKAL BLI MAMMA :D

 

 

 

Anonym poster: 2c8a5b6c5b1c8482fed9c9e1931f7ef4

 

DU SKAL BLI MAMMA :D

 

Og uansett mannebein eller ikke, her får du et lite menneske som du kommer til å ha et livslangt forhold til, og som kommer til å elske deg betingelsesløst. Det er det verdt å skåle for (i pepsi max eller noe, selvsagt!) !

 

Så koselig tilbakemelding jeg fikk av deg! Og jeg er jo en håpløs romantiker av natur, så jeg ser IKKE bort fra at det blir en fin, liten familie av deg, bebisen og mr. Hanky Panky!

 

Og det du skriver om nervøsitet nå, er jo så normalt som det bare går an. Jeg mener, jeg var godt gift, barnet var ganske planlagt - og likevel kastet jeg meg på senga og gråt i to dager i panikk da jeg fant ut at jeg var gravid. Det er jo tross alt en livsomveltning, men vet du, dette er en omveltning av det gode slaget. Nå skal du bare gi deg selv tid til å fordøye det hele. Si ifra til slekt og venner (OG barnefar slæsj framtidig kjæreste) når du er klar, det er ingenting som haster. Husk på at det føles som om livet snus på hodet og du får tilløp til hyperventilering - men alt kommer til å gå seg til, og det kommer til å gå bra. Du har mange måneder å forberede deg på, både fysisk og psykisk!

 

Jeg synes dette er en gladnyhet, altså ! Og du kommer garantert til å bli en SUPER mamma!!

 

(anonym over)

 

Anonym poster: c95c4211e570789d16065a8d4ada3ea1

[Anonym bruker]

Du er langt fra den første som har kommet opp i dette problemet.

Men du har hatt ubeskyttet sex (jo om kondomet sprekker så blir det jo det samme som ubeskyttet) med en person du ikke kjenner så få tatt alt av prøver for seksuelt smittsomme sykdommer med en gang. Graviditet kan faktisk være det minste problemet etter noe slikt.

 

Så gjør som andre foreslår å gå deg en samtale hos profesjonelle og få litt utenfor hjelp til å tenke hva du ønsker videre med alt det bringer med seg ene veien eller andre

 

Anonym poster: e8867f66dfdaf8ffee94e41340ef92b8