Ser du ned på alenemødre?

[Gilette]

Nei, tenker bare at jeg ikke hadde orket.

 

Anonym poster: 3de17ebab31f84f939e807f72e2aa245

Så du hadde gitt fra deg ungene om mannen din døde?

 

Anonym poster: 66a74858fe1a71e2512f7d876592691b

 

Det hun tenker er det nok mangen som tenker, men om en blir alene uansett grunn makter en det på ett vis.

Mennesket er tilpassings dyktig.

[*Yuna*]

Selvsagt ikke. Jeg beundrer de for at de ikke har blitt gale, det hadde jeg blitt.

[Anonym bruker]

Hadde aldri sett ned på min mor, så hvorfor se ned på andre.

 

 

Anonym poster: 1009afb6719c6d26e8cc0441d5d4468f

 

Anonym poster: 1009afb6719c6d26e8cc0441d5d4468f

[Tarssan]

Nei det gjør jeg ikke.

[gale damen]

Nei. Stort sett tar jeg hatten av for dem, og priser meg lykkelig for at min hverdag er mindre slitsom. Kudos til hver eneste en av dem.

[Caprica]

Nei jeg beundrer dem! Jeg synes det er slitsomt med baby, treåring og veldig flink pappa..

[Anonym bruker]

Litt, på noen. Ikke fordi de ikke ble i et dårlig forhold, de som gjør det ser jeg enda mer ned på, men fordi jeg synes det er så mange uansvarlige mennesker som får barn med den første og beste den møter, og så ender det opp med brudd, og i verste fall flere kull og problematikken med mine, dine og våre barn. Hvorfor ikke vente med å skreve til man er litt mer sikker... Men det finnes selvsagt tilfeller der det var umulig å vite, far forandret seg etterpå, far er død for den saks skyld.

 

Men kommer helt an på, de som er oppegående, jobber og er fornuftige mennesker seg jeg overhodet ikke ned på, men har inntrykk, særlig her inne, at mange alenemødre er veldig sutrete, synes synd på seg selv, forventer at alle andre skal betale for dem, får hysteriske anfall av misunnelige om fars nye kjæreste får ny bil, og helst vil gå hjemme og leve på overgangstønad eller sosialtrygd resten av livet. Og den type alenemødre ser jeg veldig ned på.

 

Anonym poster: c1e57bdeae686b14939de1912000513a