Sliter med forholdet vårt

[Anonym bruker]

Denne perioden er nok en av de tøffeste man går igjennom i et forhold, ha det i bakhodet. Det er tungt, utrolig mye nytt og man et sliten. Sov når babyen sover, huset trenger ikke være perfekt, prøv å senke skuldrene litt. Ellers så tror jeg du kommer til å slite deg helt ut. Og prøv å snakk med samboeren din om hvordan det føles for deg, hvor sliten du er og hva han må hjelpe deg med. Lykke til!

 

Anonym poster: dd2e402f6e273a5aafd3b0591166c298

[Februargullet2013]

Tusen takk for svar . Skal sette meg ned og snakke sikkelig med han når han kommer hjem,tror jeg virkelig trenger det. Tusen takk for det

[Anonym bruker]

Ikke stress med å stå opp Som alle andre skriver her sånn, så kommer rutinene tidsnok....

 

Anonym poster: 009bfa36859e579dc9f001cb538435a2

[Anonym bruker]

Står du opp før baby? Du må være gal!!! Jeg står opp med mine tviølinger pluss storebror kl.06 og skulle gitt høyre arm for å sove litt lenger. Og det etter 4-5 oppvåkninger ila natta.

Nei, sov sov sov mens du kan. Plutselig skal han i bhg og du på jobb og alt det det, og DA kommer rutinene enten du vil eller ei.

Nyt tiden med baby, sov sammen med ham eller med ham i armene... Det savner man når man får to på en gang, for da er drt aldri ro. Ikke ti min engang

 

 

Anonym poster: f2fe29b2868329e6d326549eb663f46c

[Anonym bruker]

Står du opp før baby? Du må være gal!!! Jeg står opp med mine tviølinger pluss storebror kl.06 og skulle gitt høyre arm for å sove litt lenger. Og det etter 4-5 oppvåkninger ila natta.

Nei, sov sov sov mens du kan. Plutselig skal han i bhg og du på jobb og alt det det, og DA kommer rutinene enten du vil eller ei.

Nyt tiden med baby, sov sammen med ham eller med ham i armene... Det savner man når man får to på en gang, for da er drt aldri ro. Ikke ti min engang

 

 

Anonym poster: f2fe29b2868329e6d326549eb663f46c

 

tvillinger skulle det stå..

 

Anonym poster: f2fe29b2868329e6d326549eb663f46c

[Medulla]

Hadde ikke prioritert å stå opp så tidlig for å få rutiner på ting?? Sov mens du kan, gjør det du gidd av husarbeid.. Babyen er kun 1 mnd, og det tar tid å komme inn i fine, faste rutiner. Du vil merke at disse tingene endrer seg etterhvert som babyen blir større. Snakk med mannen din og forklar hvordan du har det. Klart at han skal gjøre husarbeid nå!!

Lykke til og nyt den tiden du har med babyen! De vokser så ekstremt fort!

 

Anonym poster: 025606032f48bfe807509683a8b8e75f

 

Takk for svar Det skal jeg gjøre. Ja er vel kanskje for tidlig med Rutiner,men helsesøsteren mente det var bra for oss begge 2. Ja skal nok få han til og gjøre litt husarbeid ja. Tusen takk for det. Ja gjør ekstremt fort ja, 1mnd er jo ingenting

 

Siden du har fått så mange fine råd om alt mulig skal du få et lite tips fra meg også: Ikke ta alt helsesøster sier for god fisk. Ikke alle råd passer for alle, og det med rutiner på en nyfødt er jo helt hull i hodet..!

[Anonym bruker]

Om du går fra ham så husk dine ord fra før fødselen: FAR HAR LIKE MYE RETT TIL BARNET SOM MOR

 

Du er vel fortsatt enig i det?

 

Anonym poster: e99e2346320348464201c028b1a26192

[C.L.H85]

Å kjære, Gå i fra kjæresten fordi forholdet har hanglet i 1 mnd?? Det vil komme mange flere perioder i samlivet hvor ting ikke er så supert. Slikt går i bølgedaler. Det første dere må gjøre er å prate sammen... Ikke gå rundt å vær irritert eller hinte til han. Du må si rett ut at du føler deg alene om baby. Selvfølgelig er det du som er hjemme i permisjon, men det er jo ikke meningen at du skal ha "jobben" 24/7.

 

Husk at ting vil uansett forandre seg i parforholdet når man har fått barn. Nye rutiner og roller som skal fylles og hver av dere må finne deres plass hvor dere trives. Det vil kanskje være lengre perioder hvor dere ikke har tid til hverandre, men må bysse baby, passe syke barn osv, osv... Da er det ikke sikkert at dere har overskudd til hverandre. Desto viktigere at dere er forberedt på noen nedturer, men at dere samarbeider sammen om det Håper ting blir bedre etterhvert Bare prat sammen og ta tiden til hjelp.

[Gjest yrild]

Alle har parkriser i de første fire månedene etter fødsel :-)

 

Ville senket skuldrene og og ikke tenkt noe på rutiner enda. Sov når du kan og jeg ville ikke mast på mannen om å ta noe på natta nå når du alikevel har permisjon, kan sove på dagen og ammer...

 

Når babyen er litt større kan du pumpe ( hvis du klarer) slik at pappaen kan ta en nattmating ihvertfall i helgene.

 

Prøv å vær rause med hverandre! Det er utrolig slitsomt i begynnelsen, men det går blir bedre og bedre :-)

[Februargullet2013]

Tusen takk for alle svar Og ja jeg mener forsatt at far skulle ha sønnen vår like mye selvom vi går fra hverandre,han får nan,er like mye hans sønn. Tusen takk for alle gode svar

[Venter endelig nr2 😍]

Slik hadde vi det også de første måndene. Helt forferdelig egentlig, men det går seg til etter hvert.

Mannen min var hjemme de 3 første ukene, så han tok bleieskift om nettene mens jeg tok amminga.

Han maste en del om at jeg måtte sove,sove og sove(noe som irriterte vettet av meg)... Men jeg ville/skulle være supermamma og ikke sove når babyen sov og heller gjøre andre ting. Men noen ganger så måtte jeg kaste inne håndkleet og sove.

 

Ikke bekymre deg så hardt for hva helsesøstra sier, gjør det du føler er riktig. Helsesøstrene følger boka, men babyene følger nødvendigvis ikke boka... Du lærer deg å kjenne babyen din etter hvert. Ta en dag om gangen du, det kommer seg

[BellaSuz]

Kos deg med lillegutten og sov mens du kan! Lat som om hver dag er en lat søndag der dere kan gjøre akkurat det dere vil:-)

Babyen er så liten enda at jeg ikke ville kalt noe rutiner, for alt kan forandre seg fra dag til dag.

Forholdet er absolutt ikke modent for å avsluttes i denne tiden, det sies også at når barnet først er 3 år stabiliserer ting seg og at man da må tenke over forholdet hvis noe skurrer.

Og dette har jeg/vi vært gjennom før, og det stemmer!

 

Slapp av, ta deg av babyen på natta, gjerne samsov hvis du ammer, da kan babyen "koble seg på" selv. Dette kan gi deg mye bedre søvn gjennom natta som gir deg mer overskudd på dagen.

Gå på trilletur, få litt frisk luft hver dag er godt.

Sov når baby sover, og gjør det du orker av husarbeidet.

 

Ikke still krav til deg selv om at middagen skal være klar om dagene, her kan du iallefall kreve noe av mannen.

Lag enkle arbeidslister over hvem som skal ha ansvaret for hva, du er hjemme for å ta deg av baby (som er en fulltidsjobb) ikke hushjelp;-)

 

Lykke til, dette klarer dere vettu! Ting går seg til, men snakk sammen og bli enige om hva dere forventer av hverandre. Kos deg med babytiden, den forsvinner før du aner det. Høres ut som om du har en snill baby og det er jo ikke å forakte:-)

 

[Anonym bruker]

Du er en typisk (ung?) førstegangsmamma, akkurat sånn som jeg var første gangen. Huset skulle være strøkent til enhver tid, alltid hjembakst i frysern og kake til helgene, turer skulle trilles, minst 2 ganger om dagen, vi skulle ha rutiner for mat og rutiner for søvn osv osv. Det funker rett og slett ikke i lengden. Med nr 2 hadde jeg ett mål før mannen kom hjem fra jobb, og det var å i det minste ha tatt meg en dusj i løpet av dagen. Bortsett fra det var det søvn og kos som stod på menyen.

 

Kos deg med babyen og husk at å få barn er en kjempeprøvelse for et hvert forhold.

 

Anonym poster: d6bc45ce2ceacdf3a46a41b81bfa8439

[LillaGorilla♥♥]

For det første, så sies det at det å få barn er et av de største "traumene" i folks liv, og noe av det som legger størst press på forholdet. Så det at man kan oppleve problemer i forholdet eller at det endrer seg når man får barn, det er helt normalt.

 

For det andre; joda, du skal stille krav til din samboer. Krev at han tar sin del av stellet med ungen, at han tar ungen så du får laget deg mat/dusja/stelt deg/slappet av osv. Det skulle jo bare mangle, det er hans barn også. Og krev at han gjør sin andel hjemme selv om han er i jobb, du jobber jo også - i døgnvakt- med ungen!

 

For det tredje; senk kravene til deg selv, til rutiner, husarbeid og i det hele tatt. Sov mens du kan, hvil mens du kan, drit i hybelkaninene og middagslagingen!

Om det betyr at du legger deg klokken 8 og sover til kl 13, so be it.

Og du, et så lite barn har ikke behov for rutiner. La ungen styre- og ditt behov for hvile. Det er ungen og deg selv du skal konsentrere deg om nå, ikke alt annet.

[Anonym bruker]

Forstår ikke problemet. Du har bare et barn dessuten kan du sove på dagtid. Klart mannen må få sove om han skal stå opp 5.30 hver dag. Og maaaange menn bruker ganske lang tid på å tilvenne seg å bli fedre. Min gjorde. Han ble flink da barnet begynte å gå og var 1 år.

Mine har sovet natten rundt, men var urolige på andre måter igjen. Jeg slappet av når baby slappet av og laget få planer.

 

Anonym poster: 56e3bc03bae4c9179be86c816b2cb13a

[Februargullet2013]

Tusen takk for gode råd, tar med meg alt jeg får . Så ung er jeg ikke,er 27

[Portishe]

Sov og kos deg med babyen! Rutinene kommer av seg selv etterhvert

[Februargullet2013]

Tusen takk for det Det skal jeg

[Anonym bruker]

Har ikke lest alt her nå, men jeg fikk også beskjed om at rutiner var viktig helt fra starten, men det funket ikke her.. La det gå noen måneder, vent til du blir ordentlig kjent med barnet først (og det ordentlig kjent med deg), og ikke stress! Ta ting i dittt tempo, og gjør det som føles best for deg, ikke strev etter å følge alle andres råd (det gjorde jeg, og det ble BARE stress og mas). Det kommer mest sannsynelig til å gå seg til mellom deg og mannen og

 

 

Anonym poster: 857a2ea0506bd7b3244afd014e9d7bc0

[Anonym bruker]

etter vår lille sønn kom til for snart 1 mnd siden synes jeg forholdet mellom meg og samboeren ikke er så bra lengre, jeg synes jeg gjør alt, og når jeg ber han om noe kan det gå timer før han gjør noe, så gidder han heller ikke stå opp om nattan,forstår han trenger søvn når han må opp kl 05 30 for og dra på jobb,men jeg står opp kl 7 45 hver dag,for jeg vil ha en rutine på ting,men føler meg så sliten, er glad for lille gutt er så snill og rolig, gråter bare når han er sulten,jeg vil gjerne at det skal fungere pga vi nettopp har blitt foreldre og jeg elsker han veldig høyt,men synes det er vanskelig og føler meg allerede som alenemor og vi krangeler en del, er det sånn denne periode her,eller bør jeg gå fra han?

Du minner meg litt om meg da jeg var førstegangs. Jeg leste alt jeg kom over om stoff relatert til fødsel,baby og barn. Jeg tror jeg satt inne med flere kunnskaper enn alle helsesøstrene i Norge tilsammen... hehe. Jeg sleit meg helt ut jeg fordi jeg skulle gjøre alt på den riktige måten, og det angrer jeg på i dag. Det kan være greit å ha lest "boken" å ha ting i bakhodet, men når det er gjort så brenn den! Stol på deg selv

Jeg gjorde det etter hvert og hverdagen ble en helt annen for både meg, baby og barnefar

 

 

 

Anonym poster: d278b07e922208fb6861cefb441e8c86

[Februargullet2013]

Tusen takk for svar begge 2

[Gjest UndrendeUllteppe]

Forstår ikke problemet. Du har bare et barn dessuten kan du sove på dagtid. Klart mannen må få sove om han skal stå opp 5.30 hver dag. Og maaaange menn bruker ganske lang tid på å tilvenne seg å bli fedre. Min gjorde. Han ble flink da barnet begynte å gå og var 1 år.

Mine har sovet natten rundt, men var urolige på andre måter igjen. Jeg slappet av når baby slappet av og laget få planer.

 

Anonym poster: 56e3bc03bae4c9179be86c816b2cb13a

 

Hvis dine barn har sovet natten rundt skjønner jeg godt at du ikke forstår problemet. Det blir noe annerledes når man feks. sover maks to timer i strekk døgnet gjennom, i flere måneder.

Endret 11. mars 2013 av UndrendeUllteppe

[Anonym bruker]

etter vår lille sønn kom til for snart 1 mnd siden synes jeg forholdet mellom meg og samboeren ikke er så bra lengre, jeg synes jeg gjør alt, og når jeg ber han om noe kan det gå timer før han gjør noe, så gidder han heller ikke stå opp om nattan,forstår han trenger søvn når han må opp kl 05 30 for og dra på jobb,men jeg står opp kl 7 45 hver dag,for jeg vil ha en rutine på ting,men føler meg så sliten, er glad for lille gutt er så snill og rolig, gråter bare når han er sulten,jeg vil gjerne at det skal fungere pga vi nettopp har blitt foreldre og jeg elsker han veldig høyt,men synes det er vanskelig og føler meg allerede som alenemor og vi krangeler en del, er det sånn denne periode her,eller bør jeg gå fra han?

 

Det er forferdelig slitsomtå få barn. I begynnelsen er man litt i vakum. Jeg og mannen sleit veldig i begynnelsen. Lite søvn, rutiner og mye krangling. Det blir bedre! Rundt 3 mnd. alder synes jeg at ting blir mye lettere.

 

 

Anonym poster: e444c8d874e4dc179a0190d02d321f7c

[Februargullet2013]

Takk for svar God og vite at ting blir bedre

[Anonym bruker]

har du snakket meed han?

 

Anonym poster: d138bc23d54594eb081713076d1f50d4