Sliter med forholdet vårt

[Februargullet2013]

etter vår lille sønn kom til for snart 1 mnd siden synes jeg forholdet mellom meg og samboeren ikke er så bra lengre, jeg synes jeg gjør alt, og når jeg ber han om noe kan det gå timer før han gjør noe, så gidder han heller ikke stå opp om nattan,forstår han trenger søvn når han må opp kl 05 30 for og dra på jobb,men jeg står opp kl 7 45 hver dag,for jeg vil ha en rutine på ting,men føler meg så sliten, er glad for lille gutt er så snill og rolig, gråter bare når han er sulten,jeg vil gjerne at det skal fungere pga vi nettopp har blitt foreldre og jeg elsker han veldig høyt,men synes det er vanskelig og føler meg allerede som alenemor og vi krangeler en del, er det sånn denne periode her,eller bør jeg gå fra han?

[Snuppa09]

Du bør ikke gå fra han. Når man nettopp har fått barn sammen er det mange nye rutiner som skal gå seg til. Har en oppfatning pm at maaaange menn bruker lang tid på å tilpasse seg den nye hverdagen og å skjønne at de må bidra mye mer. Bruk tiden på å prate fornuftig om hvordan dere kan løse utfordringene og ta tiden til hjelp. Ikke gå å tenk på om du skal gå fra han men hvordan dere kan løse dette best. Masse lykke til, stor klem og husk at dere er i en unntakstilstand nå om dagen;-)

[Elsker livet]

Det første du må prioritere er søvn, ikke rutiner. Får du ikke nok søvn i løpet av natta/dagen må du kreve at mannen din tar sin tørn. Du må i alle fall ikke forlate mannen din uten at dere gir det tid, og ikke minst høres dette ut som problemer som lett kan løses.

[Anonym bruker]

Gutten er bare en måned, og du er allerede streng med soverutinene?

Her har barna fått regulere det selv i babytiden, og de begge kom sakte men sikkert inn i en god rutine av seg selv innen de var halvt år, ihvertfall 1 år. Her er det du selv som lager problemet

 

Anonym poster: 36bea192938ad00da2e5ffb33e2d47c8

[Anonym bruker]

De første seks månedene med baby er å anse som unntakstilstand, og dere bør ikke gjøre noen dramatiske endringer i noe som helst.

 

Anonym poster: 5d981ee76a88c32648a790603dfce138

[Februargullet2013]

Tusen takk for svar begge 2, selvsagt vil jeg ikke forlate han,blir bare så frustrert over han og utrolig forbannet og vil helst ikke det foran sønnen vår. Tusen takk for det Snuppa09

[Anonym bruker]

Ikke gå fra han allerede. Er sånn her og at jeg gjør omtrent alt.. men nå når jeg er i permisjon så ser jeg egentlig på det som at dette (hus og barn) er min jobb, mens han enda jobber.. Så får han delta mer i bleieskift osv når han har perm.. det har hansagt selv og;)

Uansett stell av bebi syns jeg er bare kos for h*n er sååå blid på stellebordet:) Og rutiner er vi ikke i nærheten av enda, og h*n er to mnd.. skal vel begynne med det snart tenker jeg..

 

Anonym poster: 3aaa385612744d60db7a3c8726468227

[Februargullet2013]

De første seks månedene med baby er å anse som unntakstilstand, og dere bør ikke gjøre noen dramatiske endringer i noe som helst.

 

Anonym poster: 5d981ee76a88c32648a790603dfce138

 

Tusen takk for svar, det stemmer nok,merker hvor stor forandringer er allerede

[Anonym bruker]

Hadde ikke prioritert å stå opp så tidlig for å få rutiner på ting?? Sov mens du kan, gjør det du gidd av husarbeid.. Babyen er kun 1 mnd, og det tar tid å komme inn i fine, faste rutiner. Du vil merke at disse tingene endrer seg etterhvert som babyen blir større. Snakk med mannen din og forklar hvordan du har det. Klart at han skal gjøre husarbeid nå!!

Lykke til og nyt den tiden du har med babyen! De vokser så ekstremt fort!

 

Anonym poster: 025606032f48bfe807509683a8b8e75f

[Heihånåerdetjuligjen]

Heeeelt normalt! Iallefall slik jeg husker det. Jeg synes spedbarnsperioden var litt kavete. Mye nytt, og mange ting som skulle "på plass" hvis du skjønner :-) Det tærer litt på med en liten smårolling i hus. Det tar litt tid før man blir vant til den nye situasjonen.

 

Ta tiden til hjelp, så skal du se at det går bedre og bedre etterhvert :-)

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Jeg tror det er få forhold som blomstrer de første mnd med en nyfødt i hus. Da handler det om å overleve

 

Neida, det er ikke så ille, men spesielt med første barn er det overveldende og litt skummelt.

 

Jeg er enig med Elske Livet i at du må prioritere søvn forran rutiner. Så små babyer følger ingen rytme og det er kjempeviktig at du får nok søvn! Her hos oss har det alltid vært sånn at pappa'n har tatt mye av det som ikke har med amming å gjøre (naturlig nok). På den måten har han også fått bli kjent med babyen og jeg har fått litt pusterom.

 

Sett deg ned og forklar mannen din hvordan du har det, finn gjerne frem noe litteratur som beskriver hvordan barseltiden er/kan være. Og legg fra deg tanken om å gå fra han på dette tidspunktet, du er full av hormoner og nyforelsket i babyen - ikke en god tid å ta viktige avgjørelser på

 

Lykke til og gratulerer med den lille!

[Gjest UndrendeUllteppe]

Det er mye nytt og uvant i starten av spedbarnstiden, og rutiner kommer gjerne ikke før etter tre-fire måneder. Mye på grunn av at babyen selv ikke "er åpen" for det, man lever mer på deres premisser. Jeg ville sovet så lenge som mulig denne perioden, ikke stress med å stå opp til fast tid for å skape rutiner, det kan du gjøre senere. Det er så mye annet som krever energi av deg akkurat nå, massevis av forandringer i kroppen, renselsen, den nye livssituasjonen, oppvåkninger om natta, amming (kanskje?), and the list goes on and on...dette gjelder også for samboeren din, selv om han slipper unna mye billigere enn deg. Men dette er en stor omveltning for dere begge, og menn kan få til dels sterke reaksjoner på fødsel og nyfødttid de også, noen blir til og med deprimerte. Har du forsøkt å snakke med ham om dette? På en rolig måte forklare ham hva du tenker og føler? Han burde dessuten absolutt skjerpe seg hva gjelder å hjelpe til i huset, disse første månedene er litt unntakstilstand, og han kan ikke forvente at arbeidsfordeling og gamle rutiner skal gjelde lengre. Også her vil jeg tipse om å alliere deg med svigerinner eller svigermor (helst), eller noen andre han har et godt forhold til, det er helt utrolig hva menn kan forstå og innse bare det kommer fra de rette personene! I forhold til nå kona sier det, merkelig nok...

[Februargullet2013]

Ikke gå fra han allerede. Er sånn her og at jeg gjør omtrent alt.. men nå når jeg er i permisjon så ser jeg egentlig på det som at dette (hus og barn) er min jobb, mens han enda jobber.. Så får han delta mer i bleieskift osv når han har perm.. det har hansagt selv og;)

Uansett stell av bebi syns jeg er bare kos for h*n er sååå blid på stellebordet:) Og rutiner er vi ikke i nærheten av enda, og h*n er to mnd.. skal vel begynne med det snart tenker jeg..

 

Anonym poster: 3aaa385612744d60db7a3c8726468227

 

Tusen takk for svar. Ja stelletiden er utrolig kost:) Lille her begynte og smile for ca 3 dager siden,er jo bare så nydelig, smiler med hele det lille nydelige ansiktet sitt. Nei skal gi han sjanser,er nok litt mye nytt akkurat nå og ting trenger tid,og jeg trenger han og er best for sønnen vår at vi er 2

[Februargullet2013]

Hadde ikke prioritert å stå opp så tidlig for å få rutiner på ting?? Sov mens du kan, gjør det du gidd av husarbeid.. Babyen er kun 1 mnd, og det tar tid å komme inn i fine, faste rutiner. Du vil merke at disse tingene endrer seg etterhvert som babyen blir større. Snakk med mannen din og forklar hvordan du har det. Klart at han skal gjøre husarbeid nå!!

Lykke til og nyt den tiden du har med babyen! De vokser så ekstremt fort!

 

Anonym poster: 025606032f48bfe807509683a8b8e75f

 

Takk for svar Det skal jeg gjøre. Ja er vel kanskje for tidlig med Rutiner,men helsesøsteren mente det var bra for oss begge 2. Ja skal nok få han til og gjøre litt husarbeid ja. Tusen takk for det. Ja gjør ekstremt fort ja, 1mnd er jo ingenting

[Februargullet2013]

Heeeelt normalt! Iallefall slik jeg husker det. Jeg synes spedbarnsperioden var litt kavete. Mye nytt, og mange ting som skulle "på plass" hvis du skjønner :-) Det tærer litt på med en liten smårolling i hus. Det tar litt tid før man blir vant til den nye situasjonen.

 

Ta tiden til hjelp, så skal du se at det går bedre og bedre etterhvert :-)

 

Takk for svar . Ja må bare ta tiden til hjelp,tror ikke det hjelper og stresse,slik jeg gjør nå

[Februargullet2013]

Jeg tror det er få forhold som blomstrer de første mnd med en nyfødt i hus. Da handler det om å overleve

 

Neida, det er ikke så ille, men spesielt med første barn er det overveldende og litt skummelt.

 

Jeg er enig med Elske Livet i at du må prioritere søvn forran rutiner. Så små babyer følger ingen rytme og det er kjempeviktig at du får nok søvn! Her hos oss har det alltid vært sånn at pappa'n har tatt mye av det som ikke har med amming å gjøre (naturlig nok). På den måten har han også fått bli kjent med babyen og jeg har fått litt pusterom.

 

Sett deg ned og forklar mannen din hvordan du har det, finn gjerne frem noe litteratur som beskriver hvordan barseltiden er/kan være. Og legg fra deg tanken om å gå fra han på dette tidspunktet, du er full av hormoner og nyforelsket i babyen - ikke en god tid å ta viktige avgjørelser på

 

Lykke til og gratulerer med den lille!

 

Tusen takk for et godt svar. Ja er dumt og ta en sånn oppgjør nå,alt er nytt og krevende,men det blir vel bedre med tiden .

 

Tusen takk for det

[HoneyBooBoo]

Hvorfor stå opp 7.45 for å lage rutiner allerede? Nyt tiden mens babyen er så liten at han sovner etter bleieskift og mat, og SOV! Det kommer en tid da babyen selv våkner tidlig, og da kan jeg tenke meg du angrer på at du ikke sov lenge mens du hadde mulighet. Og angående forholdet, gi det tid. Å få barn er en enorm omveltning, og folk takler det forskjellig. Jeg er sikker på at hvis dere bare holder en god dialog om hvordan dere begge vil ha det, så kommer det til å bli bedre etterhvert som dere begge blir vant til den nye tilværelsen.

 

Tenker også at du kanskje har litt kortere lunte når du absolutt skal stå opp så tidlig? Mangel på søvn gjør sitt med humøret.

[Februargullet2013]

Det er mye nytt og uvant i starten av spedbarnstiden, og rutiner kommer gjerne ikke før etter tre-fire måneder. Mye på grunn av at babyen selv ikke "er åpen" for det, man lever mer på deres premisser. Jeg ville sovet så lenge som mulig denne perioden, ikke stress med å stå opp til fast tid for å skape rutiner, det kan du gjøre senere. Det er så mye annet som krever energi av deg akkurat nå, massevis av forandringer i kroppen, renselsen, den nye livssituasjonen, oppvåkninger om natta, amming (kanskje?), and the list goes on and on...dette gjelder også for samboeren din, selv om han slipper unna mye billigere enn deg. Men dette er en stor omveltning for dere begge, og menn kan få til dels sterke reaksjoner på fødsel og nyfødttid de også, noen blir til og med deprimerte. Har du forsøkt å snakke med ham om dette? På en rolig måte forklare ham hva du tenker og føler? Han burde dessuten absolutt skjerpe seg hva gjelder å hjelpe til i huset, disse første månedene er litt unntakstilstand, og han kan ikke forvente at arbeidsfordeling og gamle rutiner skal gjelde lengre. Også her vil jeg tipse om å alliere deg med svigerinner eller svigermor (helst), eller noen andre han har et godt forhold til, det er helt utrolig hva menn kan forstå og innse bare det kommer fra de rette personene! I forhold til nå kona sier det, merkelig nok...

 

Takk for svar, her kom det masse gode tips . vil nok heller ha hjelp av foreldrene mine enn svigermor,mye nærmere forhold til dem,men svigermor hjelper jo en del til også. Ja får heller vente med rutiner og sove litt i steden nå

[Februargullet2013]

Hvorfor stå opp 7.45 for å lage rutiner allerede? Nyt tiden mens babyen er så liten at han sovner etter bleieskift og mat, og SOV! Det kommer en tid da babyen selv våkner tidlig, og da kan jeg tenke meg du angrer på at du ikke sov lenge mens du hadde mulighet. Og angående forholdet, gi det tid. Å få barn er en enorm omveltning, og folk takler det forskjellig. Jeg er sikker på at hvis dere bare holder en god dialog om hvordan dere begge vil ha det, så kommer det til å bli bedre etterhvert som dere begge blir vant til den nye tilværelsen.

 

Tenker også at du kanskje har litt kortere lunte når du absolutt skal stå opp så tidlig? Mangel på søvn gjør sitt med humøret.

 

Si det, jeg trodde det var best for babyen,men ser jo nå at jeg heller bør sove og det har jeg tenkt til og han bare sover,får mat og blir stelt nå, og tar med meg det rådet med god dialog mellom meg og samboeren også. takk for svar

[Anonym bruker]

nei du må ikke gå fra ham, Har du en ok svigermor eller svigerinne som kunne hjulpet litt? De ser raskt om det er skjevt fordelt mellom dere og hjleper deg nok med å gi beskjed til din samboer. Det er ikke alltid like kjekt at det er du som må mase på din samboer, noe som gjør det enda mer kjipt i forholdet deres. la noen andre ta den oppgaven litt. Gi han masse skryt for det lille han gjør, ser du andre menn trille på en barnevogn så sørg for at han ser det, sørg for at han ser andre menn stelle og hjelpe til med barn, hjem osv. enten det er på tv eller du vet om noen. Eller du kan ta kontakt med venner og be dem stille opp litt sånn for syns skyld slik at de kan vise ham hvordan menn idag fungerer i hejmen. Menn vil jo ikke være dårligere enn andre menn;))) Ikke sikkert du har disse mulighetene, men jeg mener det er hoverhode ikke poeng å gå fra samboeren din på dette grunnlag, her må det bare en oppvåkning, bevisstgjøring og litt bearbeiding for å få han i funksjon. altså ikke masse kjefting men prøv med å hinte og lirke og lure og la andre menn, eller svigers, svigerinne ta litt av støyten med å bjeffe litt. så kan du heller ta de litt hyggeligere oppgavene som å si at guten ligner veldig på faren sin, har de samme mimikkene, gemyttene osv. Da kan det hende samboeren din blir en smule stolt og pluttselig vil gjøre det beste for sit lille mirakel som han har vært med på å skapt.

 

Anonym poster: d7f1ed49026a0b2cdc493f0bbd240946

[Februargullet2013]

nei du må ikke gå fra ham, Har du en ok svigermor eller svigerinne som kunne hjulpet litt? De ser raskt om det er skjevt fordelt mellom dere og hjleper deg nok med å gi beskjed til din samboer. Det er ikke alltid like kjekt at det er du som må mase på din samboer, noe som gjør det enda mer kjipt i forholdet deres. la noen andre ta den oppgaven litt. Gi han masse skryt for det lille han gjør, ser du andre menn trille på en barnevogn så sørg for at han ser det, sørg for at han ser andre menn stelle og hjelpe til med barn, hjem osv. enten det er på tv eller du vet om noen. Eller du kan ta kontakt med venner og be dem stille opp litt sånn for syns skyld slik at de kan vise ham hvordan menn idag fungerer i hejmen. Menn vil jo ikke være dårligere enn andre menn;))) Ikke sikkert du har disse mulighetene, men jeg mener det er hoverhode ikke poeng å gå fra samboeren din på dette grunnlag, her må det bare en oppvåkning, bevisstgjøring og litt bearbeiding for å få han i funksjon. altså ikke masse kjefting men prøv med å hinte og lirke og lure og la andre menn, eller svigers, svigerinne ta litt av støyten med å bjeffe litt. så kan du heller ta de litt hyggeligere oppgavene som å si at guten ligner veldig på faren sin, har de samme mimikkene, gemyttene osv. Da kan det hende samboeren din blir en smule stolt og pluttselig vil gjøre det beste for sit lille mirakel som han har vært med på å skapt.

 

Anonym poster: d7f1ed49026a0b2cdc493f0bbd240946

 

Tusen takk for et fint svar, ja kanskje det er lurt og be svigermor om litt hjelp,tenkte mer på mine foreldre,men det blir kanskje galt det også? Og ja har en del venner som sikkert vil stille opp:)

[Gjest UndrendeUllteppe]

Det er mye nytt og uvant i starten av spedbarnstiden, og rutiner kommer gjerne ikke før etter tre-fire måneder. Mye på grunn av at babyen selv ikke "er åpen" for det, man lever mer på deres premisser. Jeg ville sovet så lenge som mulig denne perioden, ikke stress med å stå opp til fast tid for å skape rutiner, det kan du gjøre senere. Det er så mye annet som krever energi av deg akkurat nå, massevis av forandringer i kroppen, renselsen, den nye livssituasjonen, oppvåkninger om natta, amming (kanskje?), and the list goes on and on...dette gjelder også for samboeren din, selv om han slipper unna mye billigere enn deg. Men dette er en stor omveltning for dere begge, og menn kan få til dels sterke reaksjoner på fødsel og nyfødttid de også, noen blir til og med deprimerte. Har du forsøkt å snakke med ham om dette? På en rolig måte forklare ham hva du tenker og føler? Han burde dessuten absolutt skjerpe seg hva gjelder å hjelpe til i huset, disse første månedene er litt unntakstilstand, og han kan ikke forvente at arbeidsfordeling og gamle rutiner skal gjelde lengre. Også her vil jeg tipse om å alliere deg med svigerinner eller svigermor (helst), eller noen andre han har et godt forhold til, det er helt utrolig hva menn kan forstå og innse bare det kommer fra de rette personene! I forhold til nå kona sier det, merkelig nok...

 

Takk for svar, her kom det masse gode tips . vil nok heller ha hjelp av foreldrene mine enn svigermor,mye nærmere forhold til dem,men svigermor hjelper jo en del til også. Ja får heller vente med rutiner og sove litt i steden nå

 

Jeg mener at du skal få hjelp fra svigers til å snakke med samboeren din om hva som forventes av ham nå, og hvilke behov du kan ha. Dette tar han nok lettere imot om det kommer fra hans familie

[Februargullet2013]

Ja sånn ja,Ja det tror jeg selv også, pappan min har prøvd mange ganger,men da blir han sur på meg i mange dager,takk for tipset

[Anonym bruker]

Er det du som har februarprins.blogg.no??

 

Anonym poster: 1413e13a0e5cbfb72665ead59bea2a02

[Februargullet2013]

Stemmer det