Hvorfor får folk mer enn ett barn?

[Foccacia]

Fordi lyden av tassende barneføtter på morrakvisten, følelsen av en liten lunka kropp som krabber inn under dyna og sovner i armkroken er nydelig.

 

Fordi den trillende latteren til en 2 åring i badekaret er umulig å ikke bli smittet av.

 

Fordi synet av en 5 åring som sykler sine første meter, helt alene, selv om turen ender i naboens ripsbusk, er bedre enn å se verdensmestere gå i mål.

 

Fordi vanntynn kaffe og brødskiver med baconost og druer, servert på senga av to stolte brødre, kl 5.30 en søndagsmorgen er noe du aldri glemmer.

 

Fordi samtalene rundt middagsbordet med en på 13 og en på 15 som tror de har løsningen på det meste, men som så vidt har begynt å skjønne verden rundt seg er fascinerende.

 

Fordi barnearmer rundt halsen er det beste som finnes, enten barnet er 2, 12 eller 22, og fordi du skjønner at til tross for gulp, spy, våkenetter, skrubbsår, feber, kjærlighetssorg og raseriutbrudd, så er det å bli foreldre noe helt, helt enestående, og at du aldri kan oppleve noe annet som er så skjellsettende og overveldende igjen uten å få et barn til.

 

Derfor.

 

Flott skrevet <3

[LillaGorilla♥♥]

Fordi lyden av tassende barneføtter på morrakvisten, følelsen av en liten lunka kropp som krabber inn under dyna og sovner i armkroken er nydelig.

 

Fordi den trillende latteren til en 2 åring i badekaret er umulig å ikke bli smittet av.

 

Fordi synet av en 5 åring som sykler sine første meter, helt alene, selv om turen ender i naboens ripsbusk, er bedre enn å se verdensmestere gå i mål.

 

Fordi vanntynn kaffe og brødskiver med baconost og druer, servert på senga av to stolte brødre, kl 5.30 en søndagsmorgen er noe du aldri glemmer.

 

Fordi samtalene rundt middagsbordet med en på 13 og en på 15 som tror de har løsningen på det meste, men som så vidt har begynt å skjønne verden rundt seg er fascinerende.

 

Fordi barnearmer rundt halsen er det beste som finnes, enten barnet er 2, 12 eller 22, og fordi du skjønner at til tross for gulp, spy, våkenetter, skrubbsår, feber, kjærlighetssorg og raseriutbrudd, så er det å bli foreldre noe helt, helt enestående, og at du aldri kan oppleve noe annet som er så skjellsettende og overveldende igjen uten å få et barn til.

 

Derfor.

 

Denne tror jeg forresten jeg "stjeler" og kopierer over på et eget ark for fremtidig minne.

[Gjest]

Hadde jeg fått siste først, så hade vel også jeg vært bastant på ingen flere barn. Men man kan alri si aldri.

 

[Light of my life]

Hvorfor haste med sterilisering? Kan dere ikke bruke annen prevansjon?

 

Hva om dere ombestemmer dere om ett år eller to? Kjipt...

[Gjest yrild]

Jeg vil anbefale å vente med sterilisering inntil minsten er ett år. Da har man bearbeidet fødselen og man sover igjen og ammer ikke mer.

 

Vi var i tenkeboksen fram til eldstemann var to år. Da kom lysten på et barn til. Både fødsel og barseltid har vært som en drøm i forhold til første gangen og barna elsker hverandre :-)

[BareMas]

Fordi babyer er nusselige og lukter godt. De bidrar til en enorm lykke, og man blir så overveldende glad når de mestrer noe som for oss andre er så dagligdags.

 

Gled deg til første gangen babyen din gir deg ett kyss, selv om det er fullt av snørr, sikkel og prim, så tror jeg du vil kjenne det helt i hjerterota!

[Anonym bruker]

Må nok si meg helt enig med deg HI. Aldri i livet at jeg skal bli gravid igjen. Holder lenge med et barn og koser meg. Men er faktiks mer mareitt enn kos til tider...

 

Anonym poster: a5f32ee7ecd634bd8a3353a8525531de

[Kathrine.]

Pga at søskena skal ha kvarandre å leike med på kvelder, i ferier og ha kvarandre som støtte seinere i livet.

For å ikkje sitte igjen med ingen om noke unevnelig skjer med den eine.

For å ha litt større famile, at barna deres igjen skal få tanter, onkler, søskenbarn uten å måtte ha partner med søsken.

For å få livlige julefeiringer.

For at uansett kor mye styr det er så er det SÅ verdt det. Treng bare se på de for å føle at en sprekker av lykke og kjærlighet.

 

[Anonym bruker]

Fordi lyden av tassende barneføtter på morrakvisten, følelsen av en liten lunka kropp som krabber inn under dyna og sovner i armkroken er nydelig.

 

Fordi den trillende latteren til en 2 åring i badekaret er umulig å ikke bli smittet av.

 

Fordi synet av en 5 åring som sykler sine første meter, helt alene, selv om turen ender i naboens ripsbusk, er bedre enn å se verdensmestere gå i mål.

 

Fordi vanntynn kaffe og brødskiver med baconost og druer, servert på senga av to stolte brødre, kl 5.30 en søndagsmorgen er noe du aldri glemmer.

 

Fordi samtalene rundt middagsbordet med en på 13 og en på 15 som tror de har løsningen på det meste, men som så vidt har begynt å skjønne verden rundt seg er fascinerende.

 

Fordi barnearmer rundt halsen er det beste som finnes, enten barnet er 2, 12 eller 22, og fordi du skjønner at til tross for gulp, spy, våkenetter, skrubbsår, feber, kjærlighetssorg og raseriutbrudd, så er det å bli foreldre noe helt, helt enestående, og at du aldri kan oppleve noe annet som er så skjellsettende og overveldende igjen uten å få et barn til.

 

Derfor.

 

Alle disse tingene får du jo oppleve med kun ett barn også... (Vel, bortsett fra at det ikke er to brødre som har laget den frokosten, og man aldri får ha en 13 åring og en 15 åring samtidig)

 

Så dette ser jeg som argument for å få barn, ikke for å få flere barn.

 

Vi skal også bare ha ett barn, og mannen vil sterilisere seg nå før ungen engang er født, så vi slipper dritten med kondom eller hoppe av i svingen etterpå (kan ikke ha noe med hormoner i). Vi har hele tiden ønsket oss kun ett.

 

Anonym poster: 191cdc0cc6d963c8f199db6bfc744e41

[Anonym bruker]

Fordi et liv er langt, og vi som foreldre kommer ikke til å være til stede hele barnets liv. Da er det godt å vite at de har søsken. Dessuten er vi som foreldre viktigst kanskje bare frem til barna flytter ut, la oss si de første tjue årene av barnets forhåpentligvis minst 80 år lange liv. Godt at de da har en utvidet familie i form av søsken. Med samme oppvekst og erfaringer som dem.

 

Og fordi nattevåk og bleieskift er en forsvinnende liten del av disse mange årene.

 

Og fordi hjertet og instinktet sa at vi ville ha fler

 

Veldig enig Selv har jeg stor glede av søsteren min og jeg syns det er topp at mine to sønner har søskenbarn. Så mye koseligere med flere barn når hele familien samles til jul, påske, 17. mai osv Her skulle vi heller IKKE ha flere barn, men når førstemann begynte å sove nettene gjennom, aksepterte å sitte i bilstol og trillevogn og spise samme maten som oss osv, da ble det så utrulig mye mer kos enn jobb. Det å sterilisere seg når babyen bare er 4 mnd gammel virker mer som en panikkhandling og trass mot øvrig familie...

 

Anonym poster: 57f3fd2f511421f01811f8b66591a880

[Anonym bruker]

Når barnet ditt sover om natta, står opp selv og leker på morgenen i helgene, kler på seg selv, smører brødskiva selv, og dere kan forklare og diskutere, ha dype og tullete samtaler, og egentlig denne lille personen er så tydelig et eget selvstendig individ, så forstår du kanskje at det føles annerledes å ha et barn på 5 år enn et barn på 4 mnd.

 

Jeg har vært usikker selv, men nå er barnet mitt snart tre, og ser hvor mye mer jeg liker den tiden med større barn, og at småbarnstida kanskje ikke var noe for meg, men noe vi må igjennom for å få barn. Jeg begynner å få lyst på en nummer to, så får jeg bare bite tenna sammen de neste tre åra... forhåpentligvis er det verdt det.

 

Kjipt om dere angrer.

 

Anonym poster: 52d480f50f6a22ff6cae101e84257498

[magica fra tryll]

Fordi jeg elsker å se hvor store glede mine 6 barn har av hverandre:) Og fordi jeg opplevde at "øvelse gjør mester", der som med alt annet. Føler virkelig jeg har fått dreisen på svangerskap, fødsler og babytid.... Selvfølgelig er man ikke ekspert som nybegynner...hehe

[Anonym bruker]

Fødsel er et smertehelvete, ungen sover ikke hele natten, krever alt av oss hele døgnet og nekter flaske, så jeg får ikke sove, svangerskapet var jævlig, og i tillegg koster det flesk å få barn. Etter 4 mnd er vi oppbrukt!

 

Både mannen og jeg er enige. Her blir det bare ett barn. Han skal sterilisere seg på tirsdag.

 

Så hvorfor får dere mange barn?

 

Anonym poster: 487edb0a1bd484e362cda31f03f383cf

Fordi du har vært ekstremt uheldig/eller som jeg liker å tenke "comes around, goes around"... Jeg har 3 nydelige, og vært svært lite plaget av nattevåk og trass... I just say

 

Anonym poster: 82aaba7dca97778e20f9d09c4f9e75bb

[Anonym bruker]

Fordi lyden av tassende barneføtter på morrakvisten, følelsen av en liten lunka kropp som krabber inn under dyna og sovner i armkroken er nydelig.

 

Fordi den trillende latteren til en 2 åring i badekaret er umulig å ikke bli smittet av.

 

Fordi synet av en 5 åring som sykler sine første meter, helt alene, selv om turen ender i naboens ripsbusk, er bedre enn å se verdensmestere gå i mål.

 

Fordi vanntynn kaffe og brødskiver med baconost og druer, servert på senga av to stolte brødre, kl 5.30 en søndagsmorgen er noe du aldri glemmer.

 

Fordi samtalene rundt middagsbordet med en på 13 og en på 15 som tror de har løsningen på det meste, men som så vidt har begynt å skjønne verden rundt seg er fascinerende.

 

Fordi barnearmer rundt halsen er det beste som finnes, enten barnet er 2, 12 eller 22, og fordi du skjønner at til tross for gulp, spy, våkenetter, skrubbsår, feber, kjærlighetssorg og raseriutbrudd, så er det å bli foreldre noe helt, helt enestående, og at du aldri kan oppleve noe annet som er så skjellsettende og overveldende igjen uten å få et barn til.

 

Derfor.

 

Alle disse tingene får du jo oppleve med kun ett barn også... (Vel, bortsett fra at det ikke er to brødre som har laget den frokosten, og man aldri får ha en 13 åring og en 15 åring samtidig)

 

Så dette ser jeg som argument for å få barn, ikke for å få flere barn.

 

Vi skal også bare ha ett barn, og mannen vil sterilisere seg nå før ungen engang er født, så vi slipper dritten med kondom eller hoppe av i svingen etterpå (kan ikke ha noe med hormoner i). Vi har hele tiden ønsket oss kun ett.

 

Anonym poster: 191cdc0cc6d963c8f199db6bfc744e41

 

Stikkord;

 

"er det å bli foreldre noe helt, helt enestående, og at du aldri kan oppleve noe annet som er så skjellsettende og overveldende igjen _uten å få et barn til_."

 

Anonym poster: c7a21caf30444f5e3c01f4c8b6df29e1

[Nissefisen]

Å føde kunne jeg lett gjort 100 ganger, men å gå svanger er ikke jeg laget for.

 

Vi valgte å få to barn fordi det er veldig godt å ha søsken å støtte seg på og vi følte oss ikke helt ferdig etter bare ett barn. Er veldig fornøyd med de to vi har, kunne ikke vært foruten

[Anonym bruker]

Fordi lyden av tassende barneføtter på morrakvisten, følelsen av en liten lunka kropp som krabber inn under dyna og sovner i armkroken er nydelig.

 

Fordi den trillende latteren til en 2 åring i badekaret er umulig å ikke bli smittet av.

 

Fordi synet av en 5 åring som sykler sine første meter, helt alene, selv om turen ender i naboens ripsbusk, er bedre enn å se verdensmestere gå i mål.

 

Fordi vanntynn kaffe og brødskiver med baconost og druer, servert på senga av to stolte brødre, kl 5.30 en søndagsmorgen er noe du aldri glemmer.

 

Fordi samtalene rundt middagsbordet med en på 13 og en på 15 som tror de har løsningen på det meste, men som så vidt har begynt å skjønne verden rundt seg er fascinerende.

 

Fordi barnearmer rundt halsen er det beste som finnes, enten barnet er 2, 12 eller 22, og fordi du skjønner at til tross for gulp, spy, våkenetter, skrubbsår, feber, kjærlighetssorg og raseriutbrudd, så er det å bli foreldre noe helt, helt enestående, og at du aldri kan oppleve noe annet som er så skjellsettende og overveldende igjen uten å få et barn til.

 

Derfor.

 

Alle disse tingene får du jo oppleve med kun ett barn også... (Vel, bortsett fra at det ikke er to brødre som har laget den frokosten, og man aldri får ha en 13 åring og en 15 åring samtidig)

 

Så dette ser jeg som argument for å få barn, ikke for å få flere barn.

 

Vi skal også bare ha ett barn, og mannen vil sterilisere seg nå før ungen engang er født, så vi slipper dritten med kondom eller hoppe av i svingen etterpå (kan ikke ha noe med hormoner i). Vi har hele tiden ønsket oss kun ett.

 

Anonym poster: 191cdc0cc6d963c8f199db6bfc744e41

 

Stikkord;

 

"er det å bli foreldre noe helt, helt enestående, og at du aldri kan oppleve noe annet som er så skjellsettende og overveldende igjen _uten å få et barn til_."

 

Anonym poster: c7a21caf30444f5e3c01f4c8b6df29e1

 

Men hvis det er argumentet bør det jo være minst ti år mellom barna, eller helst få et nytt når første flytte ut... Ellers overlapper det jo bare. Eller det det mindre overveldende fantastisk med myke barnearmer på 5 enn på 3?

 

Anonym poster: 191cdc0cc6d963c8f199db6bfc744e41

[Anonym bruker]

Fordi lyden av tassende barneføtter på morrakvisten, følelsen av en liten lunka kropp som krabber inn under dyna og sovner i armkroken er nydelig.

 

Fordi den trillende latteren til en 2 åring i badekaret er umulig å ikke bli smittet av.

 

Fordi synet av en 5 åring som sykler sine første meter, helt alene, selv om turen ender i naboens ripsbusk, er bedre enn å se verdensmestere gå i mål.

 

Fordi vanntynn kaffe og brødskiver med baconost og druer, servert på senga av to stolte brødre, kl 5.30 en søndagsmorgen er noe du aldri glemmer.

 

Fordi samtalene rundt middagsbordet med en på 13 og en på 15 som tror de har løsningen på det meste, men som så vidt har begynt å skjønne verden rundt seg er fascinerende.

 

Fordi barnearmer rundt halsen er det beste som finnes, enten barnet er 2, 12 eller 22, og fordi du skjønner at til tross for gulp, spy, våkenetter, skrubbsår, feber, kjærlighetssorg og raseriutbrudd, så er det å bli foreldre noe helt, helt enestående, og at du aldri kan oppleve noe annet som er så skjellsettende og overveldende igjen uten å få et barn til.

 

Derfor.

 

Alle disse tingene får du jo oppleve med kun ett barn også... (Vel, bortsett fra at det ikke er to brødre som har laget den frokosten, og man aldri får ha en 13 åring og en 15 åring samtidig)

 

Så dette ser jeg som argument for å få barn, ikke for å få flere barn.

 

Vi skal også bare ha ett barn, og mannen vil sterilisere seg nå før ungen engang er født, så vi slipper dritten med kondom eller hoppe av i svingen etterpå (kan ikke ha noe med hormoner i). Vi har hele tiden ønsket oss kun ett.

 

Anonym poster: 191cdc0cc6d963c8f199db6bfc744e41

 

Stikkord;

 

"er det å bli foreldre noe helt, helt enestående, og at du aldri kan oppleve noe annet som er så skjellsettende og overveldende igjen _uten å få et barn til_."

 

Anonym poster: c7a21caf30444f5e3c01f4c8b6df29e1

 

Men hvis det er argumentet bør det jo være minst ti år mellom barna, eller helst få et nytt når første flytte ut... Ellers overlapper det jo bare. Eller det det mindre overveldende fantastisk med myke barnearmer på 5 enn på 3?

 

Anonym poster: 191cdc0cc6d963c8f199db6bfc744e41

 

Du tar ikke poenget?

 

Barn er fantastisk. Så fantastisk at flere av oss velger å gjøre det igjen, for å få dobbelt/trippelt/kvadruppelt (osv) opp av det fantastiske. Hvor mange år det er imellom er da forskjellig fra familie til familie?

 

Anonym poster: c7a21caf30444f5e3c01f4c8b6df29e1

[Line-mamma til to herlige]

dere har virkelig missforstått altså..

[Gjest UndrendeUllteppe]

Vil bare presisere at selvfølgelig kan man ha et godt liv som enebarn, men spørsmålet handler om hvorfor noen (jeg) velger å få flere barn. Det viktigste poenget jeg ønsker at du skal ta med deg HI, er at det er helt ok bare å få ett barn, men at argumentene deres for sterilisering erfaringsmessig viser seg å gjelde mange, samtidig som de aller aller fleste av oss endrer drastisk syn på saken etter et år eller tre. Og da er det så dumt å ha gjort noe så dramatisk, når dere heller kunne ventet et par år med selve operasjonen og likevel fått samme resultat.

[lillepersille80]

Fordi lyden av tassende barneføtter på morrakvisten, følelsen av en liten lunka kropp som krabber inn under dyna og sovner i armkroken er nydelig.

 

Fordi den trillende latteren til en 2 åring i badekaret er umulig å ikke bli smittet av.

 

Fordi synet av en 5 åring som sykler sine første meter, helt alene, selv om turen ender i naboens ripsbusk, er bedre enn å se verdensmestere gå i mål.

 

Fordi vanntynn kaffe og brødskiver med baconost og druer, servert på senga av to stolte brødre, kl 5.30 en søndagsmorgen er noe du aldri glemmer.

 

Fordi samtalene rundt middagsbordet med en på 13 og en på 15 som tror de har løsningen på det meste, men som så vidt har begynt å skjønne verden rundt seg er fascinerende.

 

Fordi barnearmer rundt halsen er det beste som finnes, enten barnet er 2, 12 eller 22, og fordi du skjønner at til tross for gulp, spy, våkenetter, skrubbsår, feber, kjærlighetssorg og raseriutbrudd, så er det å bli foreldre noe helt, helt enestående, og at du aldri kan oppleve noe annet som er så skjellsettende og overveldende igjen.

 

Derfor.

 

Akkurat derfor.

 

*snufs* der fikk du en hormonell småbarnsmor til å gråte. Å få være mamma er den beste følelsen i hele verden!

[Dini]

Fordi lyden av tassende barneføtter på morrakvisten, følelsen av en liten lunka kropp som krabber inn under dyna og sovner i armkroken er nydelig.

 

Fordi den trillende latteren til en 2 åring i badekaret er umulig å ikke bli smittet av.

 

Fordi synet av en 5 åring som sykler sine første meter, helt alene, selv om turen ender i naboens ripsbusk, er bedre enn å se verdensmestere gå i mål.

 

Fordi vanntynn kaffe og brødskiver med baconost og druer, servert på senga av to stolte brødre, kl 5.30 en søndagsmorgen er noe du aldri glemmer.

 

Fordi samtalene rundt middagsbordet med en på 13 og en på 15 som tror de har løsningen på det meste, men som så vidt har begynt å skjønne verden rundt seg er fascinerende.

 

Fordi barnearmer rundt halsen er det beste som finnes, enten barnet er 2, 12 eller 22, og fordi du skjønner at til tross for gulp, spy, våkenetter, skrubbsår, feber, kjærlighetssorg og raseriutbrudd, så er det å bli foreldre noe helt, helt enestående, og at du aldri kan oppleve noe annet som er så skjellsettende og overveldende igjen uten å få et barn til.

 

Derfor.

 

Denne tror jeg forresten jeg "stjeler" og kopierer over på et eget ark for fremtidig minne.

 

Jeg tror jeg må stjele idèen din LillaGorilla, og teksten din Himmel og Hav.. Dette skal nok i babyboka til tulla (og signeres med ditt nick, Himmel og Hav).

Måtte nok felle noen tårer