Hvorfor får folk mer enn ett barn?

[Anonym bruker]

Fødsel er et smertehelvete, ungen sover ikke hele natten, krever alt av oss hele døgnet og nekter flaske, så jeg får ikke sove, svangerskapet var jævlig, og i tillegg koster det flesk å få barn. Etter 4 mnd er vi oppbrukt!

 

Både mannen og jeg er enige. Her blir det bare ett barn. Han skal sterilisere seg på tirsdag.

 

Så hvorfor får dere mange barn?

 

Anonym poster: 487edb0a1bd484e362cda31f03f383cf

[kosemamma<3]

Fordi de er så verdt det!

[Anonym bruker]

Ungen er 4 mnd? Det kommer til å endre seg masse, det er ikke sikkert dere om et år eller to ser likt på det'!

 

Anonym poster: bab8c4411b79d9899d001d0c2d2f9e76

[Anonym bruker]

Fordi det går seg til.

 

Joda, det første halvåret med barn er slitsomt, men så begynner ungen sove hele natten, spise samme maten som dere, skravle og prate med dere, leke og kose. Plutselig er det bare nydelig å være foreldre og fødsel, nattevåk og andre spedbarnsproblemer er glemt. Da ønsker man seg et sjarmtroll til

 

Å sterilisere seg 4 mnd etter at første barnet er født fordi man er sliten er jo galskap. Om 1,5 til 2 år kommer dere til å angre...

 

Hilsen firebarnsmor som sover hele natten, har tid for meg selv hver kveld og overhodet ikke blir "spist opp" av barnas krav. De er nå 4, 5, 9 og 11 år gamle og en stor berikelse i mitt liv.

 

Anonym poster: ef46a8765d521cfd755c9724b4331cb7

[Anonym bruker]

Fordi det går seg til.

 

Joda, det første halvåret med barn er slitsomt, men så begynner ungen sove hele natten, spise samme maten som dere, skravle og prate med dere, leke og kose. Plutselig er det bare nydelig å være foreldre og fødsel, nattevåk og andre spedbarnsproblemer er glemt. Da ønsker man seg et sjarmtroll til

 

Å sterilisere seg 4 mnd etter at første barnet er født fordi man er sliten er jo galskap. Om 1,5 til 2 år kommer dere til å angre...

 

Hilsen firebarnsmor som sover hele natten, har tid for meg selv hver kveld og overhodet ikke blir "spist opp" av barnas krav. De er nå 4, 5, 9 og 11 år gamle og en stor berikelse i mitt liv.

 

Anonym poster: ef46a8765d521cfd755c9724b4331cb7

 

Vi kommer ikke til å angre på det, nei. Men familien har allerede begynt å spørre om når nr 2 kommer, og ler bare når vi svarer aldri.

 

Anonym poster: 4e548f1434695c36ca60e368df9d4036

[Gjest UndrendeUllteppe]

Fordi et liv er langt, og vi som foreldre kommer ikke til å være til stede hele barnets liv. Da er det godt å vite at de har søsken. Dessuten er vi som foreldre viktigst kanskje bare frem til barna flytter ut, la oss si de første tjue årene av barnets forhåpentligvis minst 80 år lange liv. Godt at de da har en utvidet familie i form av søsken. Med samme oppvekst og erfaringer som dem.

 

Og fordi nattevåk og bleieskift er en forsvinnende liten del av disse mange årene.

 

Og fordi hjertet og instinktet sa at vi ville ha fler

[Sølvpanter]

Fordi de, takk og pris(!!), ikke er babyer for evig. Det er ikke gøy å ha babyer og å føde, men det er fantastisk å ha litt større barn, og da gjerne mange av dem også

[Gjest UndrendeUllteppe]

Hvis det bare er fire måneder siden barnet ble født er det også i mine øyne galskap å sterilisere seg. De første fire mnd er ofte desidert verst, etter seks mnd begynner livet å stabilisere seg igjen. Og etter ett til to år melder gjerne ønsket seg om flere barn. Men alle får jo leve med de valgene de tar.

Endret 9. mars 2013 av UndrendeUllteppe

[Sølvpanter]

 

 

Vi kommer ikke til å angre på det, nei. Men familien har allerede begynt å spørre om når nr 2 kommer, og ler bare når vi svarer aldri.

 

Anonym poster: 4e548f1434695c36ca60e368df9d4036

 

Kanskje familien ler fordi veldig mange, meg selv inkludert, følte det akkurat som dere gjør akkurat nå (vi skulle heller ALDRI ha flere, ikke sjans!) da vår eldste var baby, men har erfart at når ting roer seg så endrer man gjerne mening likevel. Å sterilisere seg nå er bare dumt. Det er så klart ikke sikkert at dere vil angre på det valget, men vent nå 1 år i det minste. Det er helt normalt å være utmattet når babyen bare er 4 måneder gammel.

[Anonym bruker]

 

 

Vi kommer ikke til å angre på det, nei. Men familien har allerede begynt å spørre om når nr 2 kommer, og ler bare når vi svarer aldri.

 

Anonym poster: 4e548f1434695c36ca60e368df9d4036

 

Kanskje familien ler fordi veldig mange, meg selv inkludert, følte det akkurat som dere gjør akkurat nå (vi skulle heller ALDRI ha flere, ikke sjans!) da vår eldste var baby, men har erfart at når ting roer seg så endrer man gjerne mening likevel. Å sterilisere seg nå er bare dumt. Det er så klart ikke sikkert at dere vil angre på det valget, men vent nå 1 år i det minste. Det er helt normalt å være utmattet når babyen bare er 4 måneder gammel.

 

Timen er bestilt og mannen er helt klar. Det samme er jeg. Kommer aldri til å gå gravid eller føde igjen.

 

Anonym poster: 4e548f1434695c36ca60e368df9d4036

[Anonym bruker]

Vi skulle heller ikke ha flere. Vi taklet nattevåk osv greit, men fødselen var helt for jævlig og både jeg og samboeren var skada i sjela i lang tid etter den. Etter 2 år kom likevel lysten på en liten en til, og vi gikk ut fra at jeg fikk innvilget ks siden fødselen var så forferdelig. Jeg ble gravid, og vi fikk helt sjokk da jeg ikke fikk ks. Ikke snakk om. Men babyen måtte jo ut da... Nei, nå snakker jeg meg bort her. Poenget mitt er at vi skulle ALDRI ha flere barn, men angret oss og fikk en liten pøbel til

 

Anonym poster: faab8f051b26bcfd54db01e792412bf5

[Sølvpanter]

 

 

Timen er bestilt og mannen er helt klar. Det samme er jeg. Kommer aldri til å gå gravid eller føde igjen.

 

Anonym poster: 4e548f1434695c36ca60e368df9d4036

 

Dere må så klart gjøre som dere vil, men jeg synes det lukter litt troll her på måten det blir svart på. Enten det, eller så er du ganske barnslig som ikke engang vurderer å lytte til andre som er mer erfaren enn dere. Dere er ikke akkurat de første i verden som er bombesikker på at dere aldri noensinne vil ha barn igjen. Likevel ombestemmer faktisk de fleste seg. Det er noe som heter at man skal lytte til erfarne fjellfolk, det ordtaket kan overføres til her.

[Himmel og hav]

Fordi lyden av tassende barneføtter på morrakvisten, følelsen av en liten lunka kropp som krabber inn under dyna og sovner i armkroken er nydelig.

 

Fordi den trillende latteren til en 2 åring i badekaret er umulig å ikke bli smittet av.

 

Fordi synet av en 5 åring som sykler sine første meter, helt alene, selv om turen ender i naboens ripsbusk, er bedre enn å se verdensmestere gå i mål.

 

Fordi vanntynn kaffe og brødskiver med baconost og druer, servert på senga av to stolte brødre, kl 5.30 en søndagsmorgen er noe du aldri glemmer.

 

Fordi samtalene rundt middagsbordet med en på 13 og en på 15 som tror de har løsningen på det meste, men som så vidt har begynt å skjønne verden rundt seg er fascinerende.

 

Fordi barnearmer rundt halsen er det beste som finnes, enten barnet er 2, 12 eller 22, og fordi du skjønner at til tross for gulp, spy, våkenetter, skrubbsår, feber, kjærlighetssorg og raseriutbrudd, så er det å bli foreldre noe helt, helt enestående, og at du aldri kan oppleve noe annet som er så skjellsettende og overveldende igjen uten å få et barn til.

 

Derfor.

Endret 9. mars 2013 av "Himmel og hav"

[LillaGorilla♥♥]

Fordi lyden av tassende barneføtter på morrakvisten, følelsen av en liten lunka kropp som krabber inn under dyna og sovner i armkroken er nydelig.

 

Fordi den trillende latteren til en 2 åring i badekaret er umulig å ikke bli smittet av.

 

Fordi synet av en 5 åring som sykler sine første meter, helt alene, selv om turen ender i naboens ripsbusk, er bedre enn å se verdensmestere gå i mål.

 

Fordi vanntynn kaffe og brødskiver med baconost og druer, servert på senga av to stolte brødre, kl 5.30 en søndagsmorgen er noe du aldri glemmer.

 

Fordi samtalene rundt middagsbordet med en på 13 og en på 15 som tror de har løsningen på det meste, men som så vidt har begynt å skjønne verden rundt seg er fascinerende.

 

Fordi barnearmer rundt halsen er det beste som finnes, enten barnet er 2, 12 eller 22, og fordi du skjønner at til tross for gulp, spy, våkenetter, skrubbsår, feber, kjærlighetssorg og raseriutbrudd, så er det å bli foreldre noe helt, helt enestående, og at du aldri kan oppleve noe annet som er så skjellsettende og overveldende igjen.

 

Derfor.

 

Akkurat derfor.

[Anonym bruker]

Lykke til med steriliseringen! Her vurderes nr.3 etter en jævlig og så en litt bedre fødsel...de er verdt det:)

 

Anonym poster: 044604392e9d112186bc066cb5e58c20

[Gjest thricane]

He he, fordi etter et par år, når ungen sover hele natten og du ikke er fullt så sliten, har hjernen innført noe så flott som å glemme. Plutselig får du tanken, det var da ikke så ille, var det? Da er det gjort...

[Gjest Sekretøsa]

Etter 6 mnd med bare hyl og 0 søvn skulle ikke jeg ha flere heller. nå er jeg gravid med nr 3...

[Gjest sussie77]

Jeg skulle også bare ha en eller to tette. Men siden jeg ikke likte å gå gravid og syntes det var slitsomt med en baby så var jeg veldig bestemt på et barn. Men endte uplanlagt (på en måte) opp med to tette og veldig fornøyd med det

Bare vær obs på at dere kan komme til å angre. Og babyen bare er 4 måneder. Det blir heldigvis lette når babyen er større og ikke baby. Kanskje dere tilogmed savner å ha en baby.

Men samtidig så er det jo deres valg å bare få et barn.

[Anonym bruker]

Lykke til med steriliseringen! Her vurderes nr.3 etter en jævlig og så en litt bedre fødsel...de er verdt det:)

 

Anonym poster: 044604392e9d112186bc066cb5e58c20

 

Takk, jeg tror det blir befriende

 

Anonym poster: 4e548f1434695c36ca60e368df9d4036

[Anonym bruker]

Håper for deres skyld at dere ikke angerer på sterilisering senere.

For ja det er kjempe slitsomt med småbarnsperioden, men når de har blitt litt større så savner man ofte den allikevel. Stående midt oppi det er det ikke lett å se lyspunktene når man er ekstremt sliten, men når man får det litt på avstand er det mye man tenker tilbake på med glede.

Jeg har to tette, og vært mer eller mindre alene med de hele tiden (hadde bf der en stund men han løftet ikke en finger fra jeg var halvveis i andre graviditet.) Jeg var så sliten at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre av meg og har bestemt ikke flere barn.

Men hadde jeg vært i et stabilt forhold i dag hadde det blitt en til.

Nå er jeg singel og har ikke så mange år igjen før det er uaktuelt pga alder med flere barn. Så jeg endre nok med to. Men fra å aldri i verden ønske flere den gang til å faktisk føle litt sorg og savn for at jeg ikke kommer til å få en til nå....................

 

 

 

Anonym poster: 29f6783b4f4d97b540973c39bbbf9924

[Fire småtroll]

Jeg følte det faktisk på akkurat samme måte da min eldste var 3-4 mnd. Det var et tøft svangerskap, en fødsel fra helvete, et mareritt av en ammeperiode med brystbetennelse på brystbetennelse hvor jeg hadde 40 i feber annenhver uke og på toppen av det hele hadde ungen kolikk. Jeg var så utmattet og sliten som jeg aldri hadde vært før, søplesekker av noen poser under øyene, søvnløs, syk, blodfattig etter fødselen og en unge som skrek og skrek. Jeg var helt gjennomsiktig og i ferd med å gå helt i kjelleren, tok meg selv i å tenke at om dette barnet dør i krybbedød vet jeg ikke om jeg klarer å sørge en gang, og jeg skal ihvertfall aldri ha flere barn.

 

Men kolikken forsvant, ungen sluttet amme og fikk flaske isteden, jeg fikk fylt opp lagrene mine og var ikke blodfattig lenger, ungen sov plutselig hele natta fra han var nesten 5 mnd gammel og plutselig en dag sto jeg og så på han da jeg skulle legge meg om kvelden og morskjærligeten var overstrømmende. Jeg fikk sovet ut, glemte hvor tøft de første månedene var og gleden over å se han vokse til gjorde det så utrolig verdt det

 

Så det ble jammen flere barn gitt

[Anonym bruker]

Venninna mi mista sin 9 mnd gamle baby i krybbedød.

Ille å tenke på, og heldigvis noe som skjer sjeldent, men tipper de er glade for at de har muligheten til å få flere barn om de ønsker det.

Vær klar over at 4 mnd er veldig kort tid på å avgjøre noe som helst. Ting forandrer seg fort.

 

Anonym poster: c7a21caf30444f5e3c01f4c8b6df29e1

[Anonym bruker]

Fordi etter den babyperioden, så kommer ønsket om flere barn snikende

 

Søsken er også en fin ting

 

Jeg kan ikke fatte at du høres ut som om du kaster inn håndkleet etter bare 4 måneder. Dere må ha et MEGET krevende barn.

 

Jeg har barn med handikap, og har også yngre barn. Går helt greit, selv om jeg er alene om alt

 

Anonym poster: a58e5b65e495d0b319b6b6440cae093e

[Mamsemums]

 

 

Vi kommer ikke til å angre på det, nei. Men familien har allerede begynt å spørre om når nr 2 kommer, og ler bare når vi svarer aldri.

 

Anonym poster: 4e548f1434695c36ca60e368df9d4036

 

Kanskje familien ler fordi veldig mange, meg selv inkludert, følte det akkurat som dere gjør akkurat nå (vi skulle heller ALDRI ha flere, ikke sjans!) da vår eldste var baby, men har erfart at når ting roer seg så endrer man gjerne mening likevel. Å sterilisere seg nå er bare dumt. Det er så klart ikke sikkert at dere vil angre på det valget, men vent nå 1 år i det minste. Det er helt normalt å være utmattet når babyen bare er 4 måneder gammel.

 

Timen er bestilt og mannen er helt klar. Det samme er jeg. Kommer aldri til å gå gravid eller føde igjen.

 

Anonym poster: 4e548f1434695c36ca60e368df9d4036

 

Jeg synes folk skal få akkurat så mange barn de vil. Vil dere ha et barn, så flott for dere! Men jeg synes ikke dere skal ta den endelige beslutningen på det bare 4 måneder etter fødsel. Jeg kunne spydd ved tanken på ny graviditet inntil eldste var 2 år, men så endret det seg. Sterilisering er drastisk og vanskelig å reversere. Hva med å utsette time litt og bruke god prevensjon i mellomtiden?

[Anonym bruker]

Fordi lyden av tassende barneføtter på morrakvisten, følelsen av en liten lunka kropp som krabber inn under dyna og sovner i armkroken er nydelig.

 

Fordi den trillende latteren til en 2 åring i badekaret er umulig å ikke bli smittet av.

 

Fordi synet av en 5 åring som sykler sine første meter, helt alene, selv om turen ender i naboens ripsbusk, er bedre enn å se verdensmestere gå i mål.

 

Fordi vanntynn kaffe og brødskiver med baconost og druer, servert på senga av to stolte brødre, kl 5.30 en søndagsmorgen er noe du aldri glemmer.

 

Fordi samtalene rundt middagsbordet med en på 13 og en på 15 som tror de har løsningen på det meste, men som så vidt har begynt å skjønne verden rundt seg er fascinerende.

 

Fordi barnearmer rundt halsen er det beste som finnes, enten barnet er 2, 12 eller 22, og fordi du skjønner at til tross for gulp, spy, våkenetter, skrubbsår, feber, kjærlighetssorg og raseriutbrudd, så er det å bli foreldre noe helt, helt enestående, og at du aldri kan oppleve noe annet som er så skjellsettende og overveldende igjen uten å få et barn til.

 

Derfor.

 

Og der måtte jeg tørke bort en rørt tåre fra øyekroken.. Ja, derfor. :-)

 

Anonym poster: 2043311c544e6c96a8aba263f84836ca