Dere som er overvektige, hvorfor ble dere det?

[Anonym bruker]

Spør ikke for å være slem, bare nysgjerrig.

 

Jeg sliter med vekta selv, og legger veldig lett på meg fordi jeg er altfor glad i mat. Derfor svinger jeg mellom 65 og 75 kilo. Når jeg begynner å nærme meg 75 kilo passer ingen klær. Det resulterer i at jeg blir deppa, og henter meg inn igjen. Begynner å trene mer og spise sunnere. Så går jeg ned igjen (og så er det samme runda nesten èn gang i året).

 

Men jeg blir aldri over 75 for da blir lysten til å få bort det overflødige sterkere enn lysten til å spise usunt og være lat.

 

Anonym poster: 4ee58c92c9ea2d06a3d26ab9ffa51be5

[Anonym bruker]

Jeg ble syk og kunne ikke trene slik som jeg var vant til, og siden jeg ikke kuttet ut mye av maten kom kiloen raskt på. Nå har jeg tatt tak i kostholdet og kiloene går sakte men sikkert av igjen.

 

Anonym poster: cd348233de66364ba462afe05de5d0ce

[Gjest Sekretøsa]

Hvis du veier 75 kilo og anser deg selv som overvektig, så håper jeg du er 140 cm...

[Anonym bruker]

Hvis du veier 75 kilo og anser deg selv som overvektig, så håper jeg du er 140 cm...

 

Jeg er 166 og når jeg veier 75 kilo har jeg en bmi på 27 (overvekt). For å være normalvektig må jeg ned i 68 kilo. Hadde jeg vært 140 hadde jeg hatt 38 og fedme kategori 2..

 

Så det handler ikke hva jeg anser som overvekt, men hva som faktisk er overvekt etter definisjonen. Man trenger ikke ha fedme for å få lov til å kalle seg overvektig.

 

Anonym poster: 4ee58c92c9ea2d06a3d26ab9ffa51be5

[Gjest Sekretøsa]

Hvis du veier 75 kilo og anser deg selv som overvektig, så håper jeg du er 140 cm...

 

 

Jeg er 166 og når jeg veier 75 kilo har jeg en bmi på 27 (overvekt). For å være normalvektig må jeg ned i 68 kilo. Hadde jeg vært 140 hadde jeg hatt 38 og fedme kategori 2..

 

Så det handler ikke hva jeg anser som overvekt, men hva som faktisk er overvekt etter definisjonen. Man trenger ikke ha fedme for å få lov til å kalle seg overvektig.

 

 

Anonym poster: 4ee58c92c9ea2d06a3d26ab9ffa51be5

 

Neida, men når du skrev overvektig så trodde jeg du mente feit

 

[Anonym bruker]

Da jeg var barn var jeg veldig inaktiv. Dette kom blant annet av at jeg var født med hoftefeil og hadde problemer med å bevege meg som andre. Ble operert, da la jeg på meg mye mens jeg satt i rullestol. Ble etter dette veldig obs på at jeg ikke klarte det de andre klarte, og turte da heller ikke prøve så mye. Var en del erting inne i bildet, så selvbildet var ikke det beste, for å si det sånn.

Hadde også et veldig merkelig forhold til mat. For det første så hadde jeg vanskelig for å skjønne når jeg var mett, kan huske at jeg ofte ikke hadde en normal metthetsfølelse. De voksne hjemme la dessverre også til rette for at jeg hadde tilgang til dessert og lignende for ofte. Vi hadde ikke så mye snop hjemme, men ble en del is og slikt. I tillegg hadde moren min en del perioder hvor hun slanket seg, noe jeg ble påvirket av.

Oh og ja... faren min syns det var helt greit å kommentere vekta mi hver gang vi møttes fra jeg var 10-12 år.

Kan vel ganske enkelt si at jeg ble en smule fucka i hodet som barn, og ikke har klart å fiksa det helt enda Det meste går bra nå, men kjenner at jeg fremdeles kan være bitter på foreldrene mine. De gjorde nok sitt beste, husker at moren min tok meg med til helsesøster og jeg måtte skrive opp alt jeg spiste osv... nice... Kan enda ha problemer med å forstå når jeg har spist nok i et måltid/ en dag, porsjonsstørrelser kan være kinkig.

MEn har vært større, så noe har jeg da gjort riktig

 

Anonym poster: 4a57f06aeaccce04a6c29da8c9d3321e

[Anonym bruker]

Hvis du veier 75 kilo og anser deg selv som overvektig, så håper jeg du er 140 cm...

 

 

Jeg er 166 og når jeg veier 75 kilo har jeg en bmi på 27 (overvekt). For å være normalvektig må jeg ned i 68 kilo. Hadde jeg vært 140 hadde jeg hatt 38 og fedme kategori 2..

 

Så det handler ikke hva jeg anser som overvekt, men hva som faktisk er overvekt etter definisjonen. Man trenger ikke ha fedme for å få lov til å kalle seg overvektig.

 

 

Anonym poster: 4ee58c92c9ea2d06a3d26ab9ffa51be5

 

Neida, men når du skrev overvektig så trodde jeg du mente feit

 

Feit og overvektig er jo mye det samme..

 

Anonym poster: 4ee58c92c9ea2d06a3d26ab9ffa51be5

[Anonym bruker]

Da jeg var barn var jeg veldig inaktiv. Dette kom blant annet av at jeg var født med hoftefeil og hadde problemer med å bevege meg som andre. Ble operert, da la jeg på meg mye mens jeg satt i rullestol. Ble etter dette veldig obs på at jeg ikke klarte det de andre klarte, og turte da heller ikke prøve så mye. Var en del erting inne i bildet, så selvbildet var ikke det beste, for å si det sånn.

Hadde også et veldig merkelig forhold til mat. For det første så hadde jeg vanskelig for å skjønne når jeg var mett, kan huske at jeg ofte ikke hadde en normal metthetsfølelse. De voksne hjemme la dessverre også til rette for at jeg hadde tilgang til dessert og lignende for ofte. Vi hadde ikke så mye snop hjemme, men ble en del is og slikt. I tillegg hadde moren min en del perioder hvor hun slanket seg, noe jeg ble påvirket av.

Oh og ja... faren min syns det var helt greit å kommentere vekta mi hver gang vi møttes fra jeg var 10-12 år.

Kan vel ganske enkelt si at jeg ble en smule fucka i hodet som barn, og ikke har klart å fiksa det helt enda Det meste går bra nå, men kjenner at jeg fremdeles kan være bitter på foreldrene mine. De gjorde nok sitt beste, husker at moren min tok meg med til helsesøster og jeg måtte skrive opp alt jeg spiste osv... nice... Kan enda ha problemer med å forstå når jeg har spist nok i et måltid/ en dag, porsjonsstørrelser kan være kinkig.

MEn har vært større, så noe har jeg da gjort riktig

 

Anonym poster: 4a57f06aeaccce04a6c29da8c9d3321e

 

Uff, så trist å høre. Ser at jeg skulle ha spisset spørsmålet mitt, for det er egentlig dem som blir overvektige i voksen alder jeg lurer på. Blir annerledes når man alltid har vært overvektig og ikke "lært" hva som er et sunt og normalt kosthold.

 

Anonym poster: 4ee58c92c9ea2d06a3d26ab9ffa51be5

[Annikenb]

Dårlig viljestyrke når det kommer til mat og godt:P de fleste som er overvektige kan gi deg mange gode grunner til hvorfor det er verre for dem enn for andre, gode grunner og unnskyldninger. Jeg er overvektig, alltid vært:) har vært kjempe flink i perioder, spist Sundt og trena mye, gått ned masse og følt meg vell. Men min dårlige unnskyldning er rett å slett stress spising og overspising i perioder som er tunge psykisk. Altså, jeg har ingen andre enn meg selv og skylle på, og det er jeg veldig klar over! sliti med spiseforstyrrelser siden ungdomsskolen, så grunnet jojo vekt så sitter kiloene bedre å bedre for hvert år:P men med litt god besluttsomhet og viljestyrke, så skal jeg få de av denne gangen også å heller konsentrere meg bedre med og holde dem av!

[Anonym bruker]

Jeg ble syk og kunne ikke trene slik som jeg var vant til, og siden jeg ikke kuttet ut mye av maten kom kiloen raskt på. Nå har jeg tatt tak i kostholdet og kiloene går sakte men sikkert av igjen.

 

Anonym poster: cd348233de66364ba462afe05de5d0ce

Samme her, bare at jeg klarer ikke å gå ned permanent.

Klarer å gå ned 15 kg og så kommer de på igjne og jeg må egentlig ned 45 kg.

 

Anonym poster: e496c9806f412333a38718e069a6eb84

[Anonym bruker]

Men når klærne blir for små, drar dere da avgårde for å kjøpe større klær? Jeg har en sperre som gjør at jeg aldri kjøper et plagg større enn str. 40. Da lar jeg være å kjøpe det. Når jeg nærmer meg 75 kilo passer ingenting, så da MÅ jeg slanke meg. Det er som om jeg ikke har et valg.

 

Anonym poster: 4ee58c92c9ea2d06a3d26ab9ffa51be5

[Gjest Sekretøsa]

Hvis du veier 75 kilo og anser deg selv som overvektig, så håper jeg du er 140 cm...

 

 

Jeg er 166 og når jeg veier 75 kilo har jeg en bmi på 27 (overvekt). For å være normalvektig må jeg ned i 68 kilo. Hadde jeg vært 140 hadde jeg hatt 38 og fedme kategori 2..

 

Så det handler ikke hva jeg anser som overvekt, men hva som faktisk er overvekt etter definisjonen. Man trenger ikke ha fedme for å få lov til å kalle seg overvektig.

 

 

Anonym poster: 4ee58c92c9ea2d06a3d26ab9ffa51be5

 

Neida, men når du skrev overvektig så trodde jeg du mente feit

 

Feit og overvektig er jo mye det samme..

 

Anonym poster: 4ee58c92c9ea2d06a3d26ab9ffa51be5

 

Jada, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Når jeg tenker overvekt tenker jeg på folk som faktisk er skikkelig feite. meg selv inkludert. Med en bmi på 27 er jeg rimelig tynn!

[Anonym bruker]

Jeg ble overvektig av langvarig kortisonkur, til tross for at jeg spiste minimalt. Var også sengeliggende. Slet i noen år med å få det bort, det var ikke lett gitt...

 

Anonym poster: da40080fcb4ccce51f38b81d59067e12

[Anonym bruker]

Hvis du veier 75 kilo og anser deg selv som overvektig, så håper jeg du er 140 cm...

 

 

Jeg er 166 og når jeg veier 75 kilo har jeg en bmi på 27 (overvekt). For å være normalvektig må jeg ned i 68 kilo. Hadde jeg vært 140 hadde jeg hatt 38 og fedme kategori 2..

 

Så det handler ikke hva jeg anser som overvekt, men hva som faktisk er overvekt etter definisjonen. Man trenger ikke ha fedme for å få lov til å kalle seg overvektig.

 

 

Anonym poster: 4ee58c92c9ea2d06a3d26ab9ffa51be5

 

Neida, men når du skrev overvektig så trodde jeg du mente feit

 

Feit og overvektig er jo mye det samme..

 

Anonym poster: 4ee58c92c9ea2d06a3d26ab9ffa51be5

 

Jada, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Når jeg tenker overvekt tenker jeg på folk som faktisk er skikkelig feite. meg selv inkludert. Med en bmi på 27 er jeg rimelig tynn!

 

Slik tenker ikke jeg. Jeg følger boken som sier at 25-30 er overvekt og over 30 er fedme.

 

Anonym poster: 4ee58c92c9ea2d06a3d26ab9ffa51be5

[Light of my life]

Er vel ikke akkurat overvektig men er ca 10-15 kg unna trivselsvekt. Fikk mitt første barn for halvannet år siden + har begynt på medisiner som øker appetitten Jobber med saken, men det går treigt

[Gjest Sekretøsa]

Hvis du veier 75 kilo og anser deg selv som overvektig, så håper jeg du er 140 cm...

 

 

Jeg er 166 og når jeg veier 75 kilo har jeg en bmi på 27 (overvekt). For å være normalvektig må jeg ned i 68 kilo. Hadde jeg vært 140 hadde jeg hatt 38 og fedme kategori 2..

 

Så det handler ikke hva jeg anser som overvekt, men hva som faktisk er overvekt etter definisjonen. Man trenger ikke ha fedme for å få lov til å kalle seg overvektig.

 

 

Anonym poster: 4ee58c92c9ea2d06a3d26ab9ffa51be5

 

Neida, men når du skrev overvektig så trodde jeg du mente feit

 

Feit og overvektig er jo mye det samme..

 

Anonym poster: 4ee58c92c9ea2d06a3d26ab9ffa51be5

 

Jada, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Når jeg tenker overvekt tenker jeg på folk som faktisk er skikkelig feite. meg selv inkludert. Med en bmi på 27 er jeg rimelig tynn!

 

Slik tenker ikke jeg. Jeg følger boken som sier at 25-30 er overvekt og over 30 er fedme.

 

Anonym poster: 4ee58c92c9ea2d06a3d26ab9ffa51be5

 

Åkey!

[Anonym bruker]

Jeg er for glad i mat samtidig som jeg har en sykdom som gjør at kroppen min blir veldig dårlig av å være i mye fysisk aktivitet (selv bare å gå i skogen eller en tur på kjøpesenter)

 

Anonym poster: 7cdcfd826b3893236a4e8ad53cdcfe01

[Anonym bruker]

Ble alvorlig syk av kyssesyken uten at noen fortalte meg hvor farlig det var å presse seg for mye, så jeg utviklet ME.

 

Var veldig aktiv, trente flere ganger i uken, syklet til jobb osv så jeg kunne spise akkurat hva jeg ønsket og forbrant det uten problemer.

 

Med en ME diagnose og veldig inaktivt liv trenger jeg jo på langt nær all den maten lenger så kiloene la seg på...

 

Ble gravid og etter svangerskapet fikk jeg en betennelse på skjoldbruskkjertelen og lavt stoffskifte. Heldigvis var det forbigående, men av en eller annen grunn utviklet jeg etter det insulinresistens. Siden en veldig stor del av mitt energiinntak kommer fra karbohydrater kom enda noen kilo snikende..

 

Har ikke blitt bælfeit, men gått fra å være veldig slank (60 kg) til å bli ganske rund (79 kg). Er 174 cm høy og har gått fra å bruke 36/38 i klær til å bruke 42.

 

Det er årsaken til at jeg la på meg, grunnen til at jeg forblir såpass stor og ikke går ned igjen i vekt er selvsagt bare min egen. Hadde jeg lagt om kostholdet, minsket inntaket av kalorier betraktelig og i tillegg lagt om til et karboredusert kosthold hadde kiloene forsvunnet.

 

Men det er en prosess, det har vært veldig tungt å akseptere den ME diagnosen. En sorgprosess å akseptere at livet har blitt helt annerledes enn jeg så for meg, at jeg har så mange begrensninger i forhold til hva jeg ønsker å gjøre. På toppen av det hele skal jeg ikke få spise den maten jeg ønsker heller, det ble for mye på en gang rett og slett...

 

Nå er jeg likevel igang med å ta tak, har gått ned 2 kg ved å legge om kosten og skal videre nedover.

 

Anonym poster: f2689d4d9b8b91b28567143483ffaf1c

[Anonym bruker]

Latskap og livsnyter. Aaaalt for glad i å snackse på kvelden etter barna er i seng... Både meg og mannen min. Har normalt kosthold og spiser sunne vanlige måltider. Og normal aktivitet og trening. Bare kveldskosen som sklir utover helgen og ender ikke før på torsdagen, men da er det jammen helg igjen dagen etter.. Kan stappe i meg mye rart en kveld jeg, helt unødvendig. Veldig ofte fordi jeg "belønner" meg med noe godt. Vi er begge 2 jojoer, og i flinke perioder går vi mye ned i vekt også er sofagrisene der jammen igjen. :-)

 

Anonym poster: c86bcc1f9dbd7fd4b46c5768c35f032f

[Anonym bruker]

Jeg ble overvektig som barn. Det klassiske Fedontilfellet der jeg var den eneste som ikke tålte familiens kosthold. Da ble jeg også veldig redd for at folk skulle le av meg når jeg gjorde noe fysisk og ble innaktiv. Jeg fikk mange "velmenende" kommentarer og fikk aldri gå en dag uten å bli påminnet hvor tjukk og fæl jeg var. Så ble foreldrene mine skillt og kostholdet helt rævva. Senere har jeg jo skjønt at jeg ikke var så stor som jeg følte, så om de voksne hadde ønsket å hjelpe meg hadde det nok gått bra. Det var desverre en oppfatning av at jeg nok sikkert spiste masse sjokolade i smug, siden jeg spiste det samme som dem ellers.

 

Da jeg ble gammel nok til å bestemme selv ble jeg normalvektig, men har gått opp mye i savngerskapene. Jeg har ikke spist veldig usunt eller mye, men mer karbohydrater enn ellers fordi det var mange matvarer jeg ikke orket.

 

Nå jobber jeg med saken og håper jeg vil klare å holde det ved like, men må nok leve strengt for å klare det.

 

 

 

Anonym poster: 9f933bcd9bed9bdc3710bb76a04366b0

[Anonym bruker]

mat var den eneste måten å få noe særlig oppmerksomhet når jeg var liten. Når jeg kjedet meg eller var lei meg som barn var det mat jeg fikk oppmerksomhet igjenom. Noe som har gjort at jeg sliter med å ikke tenke mat med engang det er noe dumt, når jeg er sliten eller kjeder meg. Jobber med saken, men det er ikke lett skal på Nimi på "slankeleir" og håper å "lære" å spise ordentlig der!

 

Anonym poster: 953dca3445833f19f94c031bf00e870c

[Anonym bruker]

Var slank hele oppveksten helt til jeg flyttet hjemmefra. Frem til da ble jeg tvunget til å gå på både friidrett og dans av mamma, og dersom jeg skulle straffes for noe var straffen alltid st je ikke fikk mat. Fikk aldri snop heller, måtte sitte og se på mor og stefar spiste lørdagsgodt i helgene..

 

Så flyttet je hjemmefra, sluttet på idrett og dans pg begynte å spise alt jeg kom over - så mye ville, endelig sjefen selv. Ikke usunn mat forsåvidt, bare innmari ofte og mye.

La på meg 20 kg på tre år etter at jeg flyttet hjemme fra. Begynte endelig p ta grep i når, gikk ned 10 kg, fant treningsøkter og endret kosthold. Opphold nå som jeg er gravid og dårlig 'men håper å lomme rett tilbake i det gode mønsteret etter fødsel.

 

Anonym poster: b3e9f62f58920bd3a72612cec1c701cf

[Anonym bruker]

Glad i mat og anlegg for å legge på meg, men alltid vært veldig aktiv og derfor normalvektig. Så fikk jeg skader i ben og fot som gjør at jeg ikke kan være det, eller bare i enkelte korte perioder av gangen, og de periodene bør da helst ikke kollidere med de dårlige periodene til mitt kronisk syke barn.

 

Anonym poster: d239ef9ccf690fe7d5e995642aec48d6

[Anonym bruker]

Begynte på medisinger og vips, opp 18 kilo...

 

Anonym poster: 1284da32157fa54cc85b8d3b914a8a3c

[Anonym bruker]

Fordi jeg spiste for mye usunt Litt trøstespising.

 

Anonym poster: e4ef2c7d1554c2f97b28951a4f1cb8de