Hva er viktigst? Likestillingen eller barna?

[Gjest Emea]

Forundrer meg at norske kvinner i 2013 tror at valget står mellom likestilling eller barna!? Vi har da kommet lengre.

De fleste barn har da en far som kan jobbe redusert. Det er ingen selvfølgelighet eller nødvendighet at det evt er mor som må jobbe redusert/gå hjemme.

[Anonym bruker]

Forundrer meg at norske kvinner i 2013 tror at valget står mellom likestilling eller barna!? Vi har da kommet lengre.

De fleste barn har da en far som kan jobbe redusert. Det er ingen selvfølgelighet eller nødvendighet at det evt er mor som må jobbe redusert/gå hjemme.

 

Men det er vel heller ikke særlig mange som forlanger at det er kvinnen som skal være hjemme.

 

Vi velger at jeg skal være hjemme, min mann har aldri foreslått eller bedt meg om å kutte ned, men JEG ønsker å ha mer tid med barna, og samtidig slippe unna med det hele uten å ende opp med høyt blodtrykk.

 

Det er ikke like verdifullt for meg å være hjemme med barna, det er mye mye myyye mer verdifullt!

 

Jeg liker jobben min, kollegene mine, og selvsagt pengene jeg tjener, men familien vil alltid være viktigere.

 

Om far hadde et ønske om å være hjemme på deltid, og ønsket å bytte jobb for å få det til, så hadde jeg muligens jobbet litt mer, men ikke fullt. Jeg vil nemlig være sammen med barna litt mer enn to timer mandag-fredag også.

 

Og for vår del har dette ingen ting med økonomi å gjøre. Jeg tjener i utgangspunktet bedre enn min mann.

Dette passer for vår familie, og jeg finner meg ikke i å bli sett ned på fordi jeg prioriterer mennesker fremfor jobb!

 

Anonym poster: 353ae82af216983e94830678e4a20c00

[Anonym bruker]

Forundrer meg at norske kvinner i 2013 tror at valget står mellom likestilling eller barna!? Vi har da kommet lengre.

De fleste barn har da en far som kan jobbe redusert. Det er ingen selvfølgelighet eller nødvendighet at det evt er mor som må jobbe redusert/gå hjemme.

 

Men det er vel heller ikke særlig mange som forlanger at det er kvinnen som skal være hjemme.

 

Vi velger at jeg skal være hjemme, min mann har aldri foreslått eller bedt meg om å kutte ned, men JEG ønsker å ha mer tid med barna, og samtidig slippe unna med det hele uten å ende opp med høyt blodtrykk.

 

Det er ikke like verdifullt for meg å være hjemme med barna, det er mye mye myyye mer verdifullt!

 

Jeg liker jobben min, kollegene mine, og selvsagt pengene jeg tjener, men familien vil alltid være viktigere.

 

Om far hadde et ønske om å være hjemme på deltid, og ønsket å bytte jobb for å få det til, så hadde jeg muligens jobbet litt mer, men ikke fullt. Jeg vil nemlig være sammen med barna litt mer enn to timer mandag-fredag også.

 

Og for vår del har dette ingen ting med økonomi å gjøre. Jeg tjener i utgangspunktet bedre enn min mann.

Dette passer for vår familie, og jeg finner meg ikke i å bli sett ned på fordi jeg prioriterer mennesker fremfor jobb!

 

Anonym poster: 353ae82af216983e94830678e4a20c00

Ser mannen din virkelig bare barna sine to timer daglig fra fredag til lørdag...? Da skjønner jeg ikke at han ikke velger å jobbe litt mindre..,

Her jobber vi begge fullt, men ser barna våre minst 4-6 timer hver dag, riktignok ikke alltid samtidig.

 

Du vil ikke bli sett ned på nei. Sånt bestemmer man dessverre ikke selv. Hva med deg, ser du ned på meg som jobber fullt?

 

Anonym poster: 1b72ad4b66513ab9fd3d4545b44ccd8c

[Anonym bruker]

Forundrer meg at norske kvinner i 2013 tror at valget står mellom likestilling eller barna!? Vi har da kommet lengre.

De fleste barn har da en far som kan jobbe redusert. Det er ingen selvfølgelighet eller nødvendighet at det evt er mor som må jobbe redusert/gå hjemme.

 

Men det er vel heller ikke særlig mange som forlanger at det er kvinnen som skal være hjemme.

 

Vi velger at jeg skal være hjemme, min mann har aldri foreslått eller bedt meg om å kutte ned, men JEG ønsker å ha mer tid med barna, og samtidig slippe unna med det hele uten å ende opp med høyt blodtrykk.

 

Det er ikke like verdifullt for meg å være hjemme med barna, det er mye mye myyye mer verdifullt!

 

Jeg liker jobben min, kollegene mine, og selvsagt pengene jeg tjener, men familien vil alltid være viktigere.

 

Om far hadde et ønske om å være hjemme på deltid, og ønsket å bytte jobb for å få det til, så hadde jeg muligens jobbet litt mer, men ikke fullt. Jeg vil nemlig være sammen med barna litt mer enn to timer mandag-fredag også.

 

Og for vår del har dette ingen ting med økonomi å gjøre. Jeg tjener i utgangspunktet bedre enn min mann.

Dette passer for vår familie, og jeg finner meg ikke i å bli sett ned på fordi jeg prioriterer mennesker fremfor jobb!

 

Anonym poster: 353ae82af216983e94830678e4a20c00

Ser mannen din virkelig bare barna sine to timer daglig fra fredag til lørdag...? Da skjønner jeg ikke at han ikke velger å jobbe litt mindre..,

Her jobber vi begge fullt, men ser barna våre minst 4-6 timer hver dag, riktignok ikke alltid samtidig.

 

Du vil ikke bli sett ned på nei. Sånt bestemmer man dessverre ikke selv. Hva med deg, ser du ned på meg som jobber fullt?

 

Anonym poster: 1b72ad4b66513ab9fd3d4545b44ccd8c

 

 

Ja, mannen min ser barna sånn i snitt to timer pr dag. Hvorfor, fordi han pendler tre timer hver dag, fordi han bor sammen med familien sin i en pendlerkommune utenfor Oslo, og der er det som kjent mye kø og trafikk. Det er heller ikke meningen at du skal skjønne hvorfor han ikke velger å jobbe mindre, JEG jobber mindre fordi det passer vår familie. At dere bor i gangavstand til jobb/skole/barnehage er fint for dere, men fungerer dessverre ikke for alle.

 

Og nei, jeg ser ikke ned på deg som jobber fullt, det er strengt tatt veldig få mennesker, om noen, jeg ser ned på.

Mener du forresten at man skal finne seg i å bli sett ned på fordi man er svart, muslim, homofil osv også? Fordi man ikke kan bestemme dette selv?

Ikke fordi jeg nødvendigvis sammenligner det IMT har sagt i dag med rasisme, men hadde hun sagt at det ikke er like verdifullt å være muslim som kristen så hadde det virkelig blitt bråk.

 

Anonym poster: 353ae82af216983e94830678e4a20c00

[Anonym bruker]

Forundrer meg at norske kvinner i 2013 tror at valget står mellom likestilling eller barna!? Vi har da kommet lengre.

De fleste barn har da en far som kan jobbe redusert. Det er ingen selvfølgelighet eller nødvendighet at det evt er mor som må jobbe redusert/gå hjemme.

 

Men det er vel heller ikke særlig mange som forlanger at det er kvinnen som skal være hjemme.

 

Vi velger at jeg skal være hjemme, min mann har aldri foreslått eller bedt meg om å kutte ned, men JEG ønsker å ha mer tid med barna, og samtidig slippe unna med det hele uten å ende opp med høyt blodtrykk.

 

Det er ikke like verdifullt for meg å være hjemme med barna, det er mye mye myyye mer verdifullt!

 

Jeg liker jobben min, kollegene mine, og selvsagt pengene jeg tjener, men familien vil alltid være viktigere.

 

Om far hadde et ønske om å være hjemme på deltid, og ønsket å bytte jobb for å få det til, så hadde jeg muligens jobbet litt mer, men ikke fullt. Jeg vil nemlig være sammen med barna litt mer enn to timer mandag-fredag også.

 

Og for vår del har dette ingen ting med økonomi å gjøre. Jeg tjener i utgangspunktet bedre enn min mann.

Dette passer for vår familie, og jeg finner meg ikke i å bli sett ned på fordi jeg prioriterer mennesker fremfor jobb!

 

Anonym poster: 353ae82af216983e94830678e4a20c00

Ser mannen din virkelig bare barna sine to timer daglig fra fredag til lørdag...? Da skjønner jeg ikke at han ikke velger å jobbe litt mindre..,

Her jobber vi begge fullt, men ser barna våre minst 4-6 timer hver dag, riktignok ikke alltid samtidig.

 

Du vil ikke bli sett ned på nei. Sånt bestemmer man dessverre ikke selv. Hva med deg, ser du ned på meg som jobber fullt?

 

Anonym poster: 1b72ad4b66513ab9fd3d4545b44ccd8c

 

 

Ja, mannen min ser barna sånn i snitt to timer pr dag. Hvorfor, fordi han pendler tre timer hver dag, fordi han bor sammen med familien sin i en pendlerkommune utenfor Oslo, og der er det som kjent mye kø og trafikk. Det er heller ikke meningen at du skal skjønne hvorfor han ikke velger å jobbe mindre, JEG jobber mindre fordi det passer vår familie. At dere bor i gangavstand til jobb/skole/barnehage er fint for dere, men fungerer dessverre ikke for alle.

 

Og nei, jeg ser ikke ned på deg som jobber fullt, det er strengt tatt veldig få mennesker, om noen, jeg ser ned på.

Mener du forresten at man skal finne seg i å bli sett ned på fordi man er svart, muslim, homofil osv også? Fordi man ikke kan bestemme dette selv?

Ikke fordi jeg nødvendigvis sammenligner det IMT har sagt i dag med rasisme, men hadde hun sagt at det ikke er like verdifullt å være muslim som kristen så hadde det virkelig blitt bråk.

 

Anonym poster: 353ae82af216983e94830678e4a20c00

Du skriver som grunn til hvorfor du vil jobbe deltid at "familien din et viktigere" enn jobben. Og da sier du også indirekte at vi som jobber fullt synes jobben er viktigere enn familien. Gjelder dette mannen din også da? For han KAN jo flytte nærmere jobben, eller bytte jobb hvis det er viktigere for ham med tid med familien fremfor tid på jobb?

 

Sånn uten at det egentlig har noe å si for debatten: vi bor fem kilometer fra Oslo hvor vi jobber.

 

Og lite like som jeg skal legge meg opp i hvorfor ikke din mann prioriterer å jobbe mindre, så skal andre la være å legge seg opp i hvorfor ikke jeg og andre mødre prioriterer å jobbe mindre. Hva var igjen av debatten da tro...?

 

Og jeg har da aldri sagt at man "skal" finne seg i å bli sett ned på? Hvor tar du det fra? Det jeg sier er at det er jævlig lite man kan gjøre med det hvis noen velger å se ned på deg fordi du er hjemmeværende, jobber deltid eller er i full jobb. Og ingen av disse gruppene er mindre utsatt for kritikk enn den andre, og ingen av disse gruppene er mere berettiget til ikke bli sett ned på enn de andre gruppene.

 

Anonym poster: 1b72ad4b66513ab9fd3d4545b44ccd8c

[Anonym bruker]

Forundrer meg at norske kvinner i 2013 tror at valget står mellom likestilling eller barna!? Vi har da kommet lengre.

De fleste barn har da en far som kan jobbe redusert. Det er ingen selvfølgelighet eller nødvendighet at det evt er mor som må jobbe redusert/gå hjemme.

 

Men det er vel heller ikke særlig mange som forlanger at det er kvinnen som skal være hjemme.

 

Vi velger at jeg skal være hjemme, min mann har aldri foreslått eller bedt meg om å kutte ned, men JEG ønsker å ha mer tid med barna, og samtidig slippe unna med det hele uten å ende opp med høyt blodtrykk.

 

Det er ikke like verdifullt for meg å være hjemme med barna, det er mye mye myyye mer verdifullt!

 

Jeg liker jobben min, kollegene mine, og selvsagt pengene jeg tjener, men familien vil alltid være viktigere.

 

Om far hadde et ønske om å være hjemme på deltid, og ønsket å bytte jobb for å få det til, så hadde jeg muligens jobbet litt mer, men ikke fullt. Jeg vil nemlig være sammen med barna litt mer enn to timer mandag-fredag også.

 

Og for vår del har dette ingen ting med økonomi å gjøre. Jeg tjener i utgangspunktet bedre enn min mann.

Dette passer for vår familie, og jeg finner meg ikke i å bli sett ned på fordi jeg prioriterer mennesker fremfor jobb!

 

Anonym poster: 353ae82af216983e94830678e4a20c00

Ser mannen din virkelig bare barna sine to timer daglig fra fredag til lørdag...? Da skjønner jeg ikke at han ikke velger å jobbe litt mindre..,

Her jobber vi begge fullt, men ser barna våre minst 4-6 timer hver dag, riktignok ikke alltid samtidig.

 

Du vil ikke bli sett ned på nei. Sånt bestemmer man dessverre ikke selv. Hva med deg, ser du ned på meg som jobber fullt?

 

Anonym poster: 1b72ad4b66513ab9fd3d4545b44ccd8c

 

 

Ja, mannen min ser barna sånn i snitt to timer pr dag. Hvorfor, fordi han pendler tre timer hver dag, fordi han bor sammen med familien sin i en pendlerkommune utenfor Oslo, og der er det som kjent mye kø og trafikk. Det er heller ikke meningen at du skal skjønne hvorfor han ikke velger å jobbe mindre, JEG jobber mindre fordi det passer vår familie. At dere bor i gangavstand til jobb/skole/barnehage er fint for dere, men fungerer dessverre ikke for alle.

 

Og nei, jeg ser ikke ned på deg som jobber fullt, det er strengt tatt veldig få mennesker, om noen, jeg ser ned på.

Mener du forresten at man skal finne seg i å bli sett ned på fordi man er svart, muslim, homofil osv også? Fordi man ikke kan bestemme dette selv?

Ikke fordi jeg nødvendigvis sammenligner det IMT har sagt i dag med rasisme, men hadde hun sagt at det ikke er like verdifullt å være muslim som kristen så hadde det virkelig blitt bråk.

 

Anonym poster: 353ae82af216983e94830678e4a20c00

Du skriver som grunn til hvorfor du vil jobbe deltid at "familien din et viktigere" enn jobben. Og da sier du også indirekte at vi som jobber fullt synes jobben er viktigere enn familien. Gjelder dette mannen din også da? For han KAN jo flytte nærmere jobben, eller bytte jobb hvis det er viktigere for ham med tid med familien fremfor tid på jobb?

 

Sånn uten at det egentlig har noe å si for debatten: vi bor fem kilometer fra Oslo hvor vi jobber.

 

Og lite like som jeg skal legge meg opp i hvorfor ikke din mann prioriterer å jobbe mindre, så skal andre la være å legge seg opp i hvorfor ikke jeg og andre mødre prioriterer å jobbe mindre. Hva var igjen av debatten da tro...?

 

Og jeg har da aldri sagt at man "skal" finne seg i å bli sett ned på? Hvor tar du det fra? Det jeg sier er at det er jævlig lite man kan gjøre med det hvis noen velger å se ned på deg fordi du er hjemmeværende, jobber deltid eller er i full jobb. Og ingen av disse gruppene er mindre utsatt for kritikk enn den andre, og ingen av disse gruppene er mere berettiget til ikke bli sett ned på enn de andre gruppene.

 

Anonym poster: 1b72ad4b66513ab9fd3d4545b44ccd8c

Mente fem mil

 

Anonym poster: 1b72ad4b66513ab9fd3d4545b44ccd8c