Anonym bruker Skrevet 5. mars 2013 #26 Skrevet 5. mars 2013 Sønnen min på 6 år spurte meg om det samme her en dag. "Hvorfor ville dere ha barn? Var det for å få en som kunne ta ut av oppvaskmaskina?". Hihi... Anonym poster: 59e75a28a284452c1358a42f233e0f82
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2013 #27 Skrevet 5. mars 2013 Var for meg et voldsomt stort ønske, nærmest et savn etter mine egne ufødte barn. Har ønsket meg barn så lenge jeg kan huske. Var en gigadose med morskjærlighet i hjertet mitt som ikke fikk utløp. Trøblet veldig med å få det til, men fikk en nydelig gutt til slutt for tre år siden. Det er jo mange utfordringer i vårt liv også, men jeg kan med hånden på hjertet si at livet mitt er tusen ganger bedre enn noen gang siden han kom til verden. Vi kan krangle og være slitne, bli sinte og sure, men det vi har sammen er helt uerstattelig. Jeg nyter å være mamma til en flott liten gutt. Er evig takknemlig for at han ligger og sover i senga si nå, frisk og rask og god. Dette var veldig riktig for meg og heldigvis føler mannen min det samme, selv om han ikke hadde det samme stooore barneønsket før vi ble forelder. Anonym poster: 762539a26cf34e6b8be7deb0eece079a
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2013 #28 Skrevet 5. mars 2013 Fordi mannen ville ha. Anonym poster: d4a4d991425115c1a75318026452796b
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2013 #29 Skrevet 5. mars 2013 Jeg valgte å få barn da jeg kom i den situasjonen at jeg ble gravid selv om jeg gikk på p-piller. Jeg var 21 år og midt i studiene, så det var et vanskelig valg. Hadde aldri tenkt tanken på familieliv. det var jeg altfor ung til. Men det var et bevisst valg. Og jeg er veldig glad for at jeg valgte som jeg gjorde. Anonym poster: a13e3fdeed6444d74bb32d005a1fdbc0 Jeg/ vi var i samme situasjon som deg mtp. alder og studier - men her var barna godt planlagt. Må si som hun over, et slags "indre kall" Har aldri angret på valget vi tok den gang og har fått fler barn siden. Anonym poster: 8cf9a113a2d88cdd25d0c19cecc96ab7
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2013 #30 Skrevet 6. mars 2013 Det var ikke planlagt da jeg ble gravid første gang, men selv om jeg var vettskremt føltes det veldig riktig, fordi jeg visste at jeg hadde funnet mannen jeg ville få barn med. Hadde aldri lyst på barn før det. Nå har vi tre. Anonym poster: f34bbfcd4f1186c2a3119bcc9ce686d3
La rubia Skrevet 6. mars 2013 #31 Skrevet 6. mars 2013 Jeg skulle ikke ha barn før jeg var minst 35. Men plutselig var kroppen klart(10 år før tiden). Den bare skrek etter å bli gravid. En heeeelt rar og ubeskrivelig følelse, men det var bare å hoppe i det. Mannen sa ikke nei han Spiren satt på første forsøk, bare to uker etter at vi hadde bestemt oss for å prøve.
Tired mama Skrevet 6. mars 2013 #32 Skrevet 6. mars 2013 Det var rett og slett en selvfølge for meg å skulle få barn. Så har aldri overveid grunner for/imot. Også kjørte vi på så fort vi følte oss klare for oppgaven.
Gjest yrild Skrevet 6. mars 2013 #33 Skrevet 6. mars 2013 Jeg elsker barn og når jeg traff den rette brant hele kroppen min av et ønske om å få barn med ham :-) nummer to derimot tenkte vi lenge på...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå