Hvorfor valgte du å få barn?

[Gjest Emea]

Lurer rett og slett på hva det var som var avgjørende for at du valgte/ evt ønsker å få barn?

 

Glad i barn? Ønske om familie? Gleden av å se noen vokse opp? Forventinger om at en skal ha familie? Eller andre grunner?

[MamaLadyBug]

tja, samme grunn som de aller fleste andre tenker jeg. Vi hadde lyst.

[Collette]

Det var et slags indre kall. :-)

[Anonym bruker]

Har lyst på familie, tross at jeg ikke er særlig glad i barn. Gleder meg til småbarnsperioden er over.

 

Anonym poster: 2ba238c0ae1200ee867d260971ffb057

[Anonym bruker]

Jeg valgte å få barn da jeg kom i den situasjonen at jeg ble gravid selv om jeg gikk på p-piller. Jeg var 21 år og midt i studiene, så det var et vanskelig valg. Hadde aldri tenkt tanken på familieliv. det var jeg altfor ung til. Men det var et bevisst valg. Og jeg er veldig glad for at jeg valgte som jeg gjorde.

 

Anonym poster: a13e3fdeed6444d74bb32d005a1fdbc0

[Anonym bruker]

Tja, jeg knulla uten kondom og ble gravid Var ikke ett direkte valg jeg tok.

 

Anonym poster: 407e5d515bfd368f8a8bb3994f98be82

[Anonym bruker]

Tja, jeg knulla uten kondom og ble gravid Var ikke ett direkte valg jeg tok.

 

Anonym poster: 407e5d515bfd368f8a8bb3994f98be82

 

Herlig. Jeg anbefaler deg en annen historie om barnet spør...

 

Anonym poster: d71be6c3156588f0da1374fd9202c600

[Anonym bruker]

Vi hadde vært sammen i 8 år, gjort det vi ville i alle disse årene, og vi følte at nå var tiden inne for å formere seg, få fokus over på noe annet enn oss selv, få en ny glede inn i livet sitt og en og elske over alt på jord.

 

Nr tre er nå på vei fordi vi synes to barn er for lite, vi har mer kjærlighet å gi og plass i hjertet vårt.

 

Men nå er det slutt!

 

Anonym poster: dde2b45ba8a7b5534c33ec88e3eb60d8

[Anonym bruker]

Fordi alle forventet det og maste om det. Har aldri ønsket meg barn, men mannen gjorde, så vi har to. Angrer litt, men sier det ikke til noen. Er selvsagt glad i barna mine og bytter de ikke mot noe, men jeg savner livet mitt.

 

Anonym poster: d79090a37f34e42aaf173f1d32ca4b7c

[Anonym bruker]

Fordi alle forventet det og maste om det. Har aldri ønsket meg barn, men mannen gjorde, så vi har to. Angrer litt, men sier det ikke til noen. Er selvsagt glad i barna mine og bytter de ikke mot noe, men jeg savner livet mitt.

 

Anonym poster: d79090a37f34e42aaf173f1d32ca4b7c

[Anonym bruker]

Vi hadde vært sammen i 8 år, gjort det vi ville i alle disse årene, og vi følte at nå var tiden inne for å formere seg, få fokus over på noe annet enn oss selv, få en ny glede inn i livet sitt og en og elske over alt på jord.

 

Nr tre er nå på vei fordi vi synes to barn er for lite, vi har mer kjærlighet å gi og plass i hjertet vårt.

 

Men nå er det slutt!

 

Anonym poster: dde2b45ba8a7b5534c33ec88e3eb60d8

 

Håper du mener at det er slutt på barn. Altså at dere ikke skal ha flere. Ikke at det er slutt med deg og mannen???

 

Anonym poster: a13e3fdeed6444d74bb32d005a1fdbc0

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke lyst på barn før jeg traff samboeren min. Jeg var da over 30 år så det var jo ikke for tidlig heller. Men det var igrunn litt snålt for etter å ha vært sammen med han et par måneder var det som et rop inni meg... jeg MÅTTE ha barn.. Heldigvis var han enig.. Vi har to nå og det holder.

 

Anonym poster: 891aed13ff37bc1279e303b069e14565

[Anonym bruker]

Fikk veldig lyst på barn etter et års tid med samboeren min. Før jeg møtte han hadde jeg aldri kjent behovet! Han hadde det på samme vis Nr 3 på vei og det får holde, tenker vi.

 

Anonym poster: 607a98dfe0462b9367f2d1faf9dce588

[Gjest Kira bjeffer]

Sånn at jeg har noen til å ta vare på og hjelpe meg når jeg blir eldre

[Anonym bruker]

Sånn at jeg har noen til å ta vare på og hjelpe meg når jeg blir eldre

 

Hvorfor ikke? Kjenner noen par som er helt åpne på akkurat dette argumentet.

 

Anonym poster: 2ba238c0ae1200ee867d260971ffb057

[Tauriel]

Har alltid hatt lyst på familie, så har jo fortsatt plan om å skaffe meg mann og kanskje flere barn

 

Men grunnen til at jeg fikk jentungen var ei "litt" for bra natt, og jeg er personlig i mot abort. Så da var vaget enkelt, beholde og bli kvitt X-en

[Anonym bruker]

Jeg gikk rundt å ante ikke hva jeg skulle gjøre med resten av livet mitt. Det hadde liksom ingen mening. Så når jeg en dag fant ut at jeg var gravid, så så jeg på det som et tegn på hva meningen med mitt liv er.

 

Anonym poster: 6d6ea5b1e384ab5bdb72d084baf5b6de

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid på pilla da jeg var 19 år, så det var ikke planlagt. Og det var vel aldri et valg ettersom abort var uaktuelt. Jeg har alltid tenkt at jeg skulle bli ung mor. Fikk vårt andre barn to år etter at første meldte sin ankomst.

 

Anonym poster: cf7b46ac9e2b561dfa194de457405bce

[Anonym bruker]

Valgte det ikke selv på den måten, men da testen var positiv kunne jeg ikke annet enn å smile. Så valget var lett, selv om det ikke alltid har vært så lett å være alene om det hele veien. Hadde jeg gått 7 år tilbake i tid og visst hva jeg har gått gjennom, hadde jeg likevel valgt det samme igjen. Men det ville vært løgn å si at jeg ikke kunne ønske at jeg slapp det alene igjen. Nå vet jeg ikke om jeg vil ha flere barn om jeg skulle være så heldig å møte en mann en dag. Er livredd for å måtte gå gjennom alt dette alene igjen med en ny mann. Men som sagt, er glad for valget jeg tok.

 

Anonym poster: 3e1071bb8ede8fc5a652583c4241e060

[Anonym bruker]

Vet faktisk ikke. Mest for det var forventet og jeg ville ha en familie.. .

 

 

Angrer som bare det idag, og kan ikke fatte hva jeg tenkte på. Det gir meg ingen gleder å være mor.

 

Anonym poster: 5e61b8ca3b717553d090ce92cf1aeebe

[Elsker livet]

Det har vært hovedmålet i livet mitt. Å formere meg og ta meg av barn er liksom et kall jeg har hatt med meg fra jeg var liten. Har alltid vært omsorgsfull og trenger mer enn en mann å øse omsorgen ut på i det daglige. Kjernefamilien har også vært veldig tiltalende for meg. Hadde slitt med å finne roen om jeg ikke kunne få barn. Hadde vært min største sorg tror jeg. Har alltid vært glad i og trivst sammen med barn.

[Anonym bruker]

Ikke noe glad i barn, men fikk det for meg at mitt eget barn blir nok mye mer fantastisk enn snørrungene alle andre har. De fleste jeg kjenner som ikek liker barn liker sitt eget. I tillegg har jeg en helt fantastisk mann, og noe i ham gjorde at jeg plutselig fikk lyst på barn, bare det var HANS barn. En merkelig trang til å se hvordan blandingen av oss blir, å ha dette sammen, å dele noe så stort... biologisk klokke, jeg vet ikke? Frem til i fjor var barn mitt store mareritt.

 

Anonym poster: e06331ef1103b0cf9f6404a0f6a493c1

[StorkeMammaen]

Fordi det for meg er meningen med livet!

Har alltid hatt et sterkt ønske om å stifte familie, er veldig glad i barn og da spesielt mitt eget selvfølgelig

Hadde et så sterkt barneønske at jeg som 23 åring gikk til det skritt å dra til Danmark å bli inseminert.

[Cat_Woman]

Jeg vet egentlig ikke, synes det er vanskelig å sette ord på det. Men jeg hadde veldig lyst på barn, og følte at jeg hadde masse morskjærlighet å gi. Også har jeg en mann som jeg bare visste kom til å bli verdens beste pappa.

[Anonym bruker]

Har vært en 'baby-jente' så lenge jeg kan huske. Elsket å sitte barnevakt da jeg var i tenårene. Har bare visst at unger, det MÅTTE jeg ha.

Min mann fikk beskjed kort tid etter vi ble sammen at var han ikke interessert i å få barn, kunne det ikke bli oss. Gikk nesten 7 år før vi fikk barn vel å merke, måtte studere ferdig først (ble gravid på første forsøk heldigvis).

 

 

Anonym poster: 86a4bb31035df414807e4173272198c4