Stoler du på barnevernet?

[Anonym bruker]

Har du noen gang fått en bekymringsmeling? hvordan opplever du at de behandlet deg?? dine erfaringer med barnevernet?? jeg fikk en bekymringsmeling for en stund tilbake, å da opplevde jeg at de løyg og gjorde alt for å sverte meg, skrev ting helsesøster aldri hadde sagt, jeg klagde inn saken til fylkesmannen, enda de sa jeg ikke kunne gjøre det, å fikk medhold, helsesøster sa hun hadde aldri sagt det som sto på brevet..! barnevernet gjør ikke bestandig det beste, å det finnes mange saksbehandlere som trur de har litt for mye makt!

 

Anonym poster: cea6f6b78863a4207046d836d9ef4474

[Kathrine.]

Ja. Men har aldri hatt nærkontakt med de, og kjenner heller ingen som har hatt det. (det eg veit iallefall)

Veit om et par som jobber i barnevern, virker oppegående de.

[Gjest Nerdens'mus]

Ja stoler på de.

 

Regner med de har en og annen som aldri burde jobbet der som alke andre plasser, men ja jeg stoler på de

[Anonym bruker]

Jeg har hatt kontakt med de to ganger i forhold til mine barn. Ikke bekjymringmld, men jeg har trengt en samtale med de for å finne ut ha jeg skal gjøre vidre (iforhold til barnefar) og bare positivt å si om de. Spørs om barnefaren til ungene er like enige, men når jeg ser reusltatene etter rådene jeg har fått ser jeg at det er riktig. Ungene stråler opp nå.

 

En ex av meg hadde barneværnet inne i familien. Lillebroren hadde ørten diagnoser og moren slet med han. De hadde ett godt samsrbeid, og de ble enige st lillebroren skulle i fosterhjem for å se om det kunne hjelpe. For han så ble det løsningen å få ett totalt miljøskifte. Han flyttet en times tid unna, så ingen viste hvem han var og ryktet han hadde.

Har litt kontakt med han enda, og nå er han en voksen gutt som holder på med utdannelse. Flyttet for seg selv men har kontakt med sine fosterforeldre og sin mor. De har alle sammen ett godt forhold, og dette er nok grunnen til at det har gått så bra.

 

Anonym poster: 6371b4e29e8494aadbbe258ee2cdebfd

[Anonym bruker]

Ja, jeg stoler på barnevernet til en viss grad. Men jeg har varierende erfaring med dem. Noen steder er de profesjonelle. Andre steder ødelegger de liv.

 

Jeg fikk en bekymringsmelding på meg i 2008. Opplevde å bli godt behandlet, fikk masse rom til å forklare meg og ble absolutt tatt på alvor. Det negative var at de brøt tidsfristene med god margin, så det tok lang tid å bli ferdig med saken som ble henlagt etter kun to møter.

 

Men jeg bor nå i en annen kommune. Heldigvis fikk barnevernssjefen sparken for noen år siden, og det var på høy tid. Et mer maktsykt menneske har jeg aldri noensinne vært borte i før. Er fristet til å legge ut navnet hennes her, men velger å la være pga at jeg er ganske redd damen. Hun fikk første sparken et sted østpå (lurer på om det var Oslo), og fikk jobben her fordi hun var eneste søker med barnevernspedagog-utdanning. Det var fullt kaos her en stund, kommunen måtte ut med millionerstatninger til familier som hadde fått barna sine hentet på ulovlig grunnlag, og andre familier kjemper fremdeles med å finne sammen igjen etter at barna har mistet mange år med foreldrene. Hele familier er jo blitt ødelagt. Ingenting ble dokumentert, og flere ganger ble barn hentet pga bygdesladder og ting som ikke stemte. Når man kommer så langt som til fylkesnemda, er det ofte mulig at de hører heller på de ansatte i barnevernet enn på foreldre som allerede er stemplet som ubrukelige.

 

Jeg velger å tro at denne personen er unntaket, og at de fleste som jobber i barnevernet er til å stole på.

 

Anonym poster: 509eab0fac5c7ce8b691727ce680483b

[Smyril Line]

Ja, i utgangspunktet stoler jeg på alle offentlige etater som jobber for å hjelpe folk; politi, barnevern - ja til og med NAV

 

Men i alle disse etatene jobber enkeltmennesker, og enkeltmennesker opererer alltid med sine egne holdninger og verdier i bakhodet uansett hvor mange regler og retnigslinjer de er ubderlagt, så jeg har ingen betingelsesløs tillit til at de alltid handler riktig nei.

[Anonym bruker]

Jeg har selv vært fostermor i 6 mnd til 2 barn, der mor og stefar var involvert i mye narkotika (hasj og heroin). De barna hang langt etter utviklingsmessig, og når vi spurte dem hva de likte og hva de pleide å få til middag var svaret vi fikk "vi spiser nesten bare nudler vi". Foreldrene mente at de ikke gjorde noe galt, og kunne ikke fatte hvorfor de ikke fikk ha barna.

 

Vi måtte lære dem ganske mye som min sønn som var henholdsvis 2 - 4 år yngre enn dem allerede kunne.

 

Etter det halve året fikk far omsorgen. Han hadde vært dum nok til å ikke dele foreldreansvar ved fødsel, ellers kunne han ha fått dem med en gang.

 

Men ja jeg stoler på barnevernet.

 

Anonym poster: 8447c26c3adfc751ea96f5c846f1e488

[lille.]

Ja, jeg stoler på barnevernet til en viss grad. Men jeg har varierende erfaring med dem. Noen steder er de profesjonelle. Andre steder ødelegger de liv.

 

Jeg fikk en bekymringsmelding på meg i 2008. Opplevde å bli godt behandlet, fikk masse rom til å forklare meg og ble absolutt tatt på alvor. Det negative var at de brøt tidsfristene med god margin, så det tok lang tid å bli ferdig med saken som ble henlagt etter kun to møter.

 

Men jeg bor nå i en annen kommune. Heldigvis fikk barnevernssjefen sparken for noen år siden, og det var på høy tid. Et mer maktsykt menneske har jeg aldri noensinne vært borte i før. Er fristet til å legge ut navnet hennes her, men velger å la være pga at jeg er ganske redd damen. Hun fikk første sparken et sted østpå (lurer på om det var Oslo), og fikk jobben her fordi hun var eneste søker med barnevernspedagog-utdanning. Det var fullt kaos her en stund, kommunen måtte ut med millionerstatninger til familier som hadde fått barna sine hentet på ulovlig grunnlag, og andre familier kjemper fremdeles med å finne sammen igjen etter at barna har mistet mange år med foreldrene. Hele familier er jo blitt ødelagt. Ingenting ble dokumentert, og flere ganger ble barn hentet pga bygdesladder og ting som ikke stemte. Når man kommer så langt som til fylkesnemda, er det ofte mulig at de hører heller på de ansatte i barnevernet enn på foreldre som allerede er stemplet som ubrukelige.

 

Jeg velger å tro at denne personen er unntaket, og at de fleste som jobber i barnevernet er til å stole på.

 

Anonym poster: 509eab0fac5c7ce8b691727ce680483b

Da tror jeg vi snakker om samme plass...hilsen hi

[Plutselig_gravid]

Både og.

 

Som i alle yrker finnes det både dårlige og flinke ansatte.

 

Har opplevd at jeg i forbindelse med jobb har blitt direkte feilsitert av barnevernet. Hadde jeg ikke oppdaget det kunne det hatt alvorlige følger for barnet (og familien) det omhandlet.

 

Har også opplevd metoder og holdninger som ikke hører hjemme i arbeid med barn. Har opplevd at de feiltolker og overanalyserer så til de grader. Har lurt på hvor de har hodet sitt av og til.

 

Jeg har opplevd å være vitne til at et barn har lidd i mange år uten at de har gjort noe. En som jobbet i barnevernet gikk nemlig "god" for foreldrene da disse var i samme omgangskrets. Nå flere år etter bor barnet i barnehjem og lider etter flere år med seksuelt misbruk og omsorgssvikt.

 

På den andre siden har jeg også opplevd fantastiske ansatte i barnevernet som gjør en formidabel jobb. Som virkelig KAN barn og KAN vanskelige livssituasjoner. Som jobber MED familiene og ikke MOT dem. Jeg håper og tror det er flest av dem

[Anonym bruker]

Nei, jeg stoler ikke på alle som jobber i barnevernet. På samme måte som jeg ikke stoler på alle som jobber i helsevesenet eller serviceyrker av forskjellige slag. Jeg stoler aldri på noen 100%.

 

Men det betyr ikke at jeg ikke villet samarbeide eller la meg undersøke eller behandle. Men jeg ville ikke latt alt gå for god fisk og vært naiv.

 

Anonym poster: 8e850f5cb761f74761dafb45bbd239c0

[Anonym bruker]

nei.

jeg stoler ikke på barnevernet. de var involvert i mitt liv fra jeg var 13 til jeg var 18. jeg prøvde å henge meg som 13 åring. ville ikke leve mer med mine foreldre. når jeg var 17 ble jeg slått av min far en rekke ganger, politiet ble ringt etter flere ganger pga min bror og far sloss. enda gjorde de ikke noe for meg. når jeg pratet med de sa de at de hadde for mange saker. bare mnd etter sluttet jeg skolen, begynte og jobbe, flyttet vekk så fort jeg klarte.

har gått bra med meg til en vis grad, jobber meg enda gjennom mye av hva som har skjedd.

 

hadde 3 saksbehandlere i løpet av et år. ene kom og andre gikk.

 

har to barn den dag i dag men ingen kontakt med min far eller bror.

 

 

 

Anonym poster: 401425befd1f763e48b1631fa4a0ba1d

[Anonym bruker]

Jeg har bare gode erfaringer med bv, men stoler ikke 100% på de. Her var det politiet som sendte bekymringsmelding pga far som ble tatt med narkotika på seg. Han har samvær annehver helg. Vi var på møte med bv sammen og ble enig om samvær m tilsyn. Saken ble henlagt

 

Anonym poster: e659548d062c6e347414b6a77593095c

[Anonym bruker]

Nei, jeg stoler ikke på en stor gruppe mennesker jeg ikke kjenner bare fordi andre har bestemt at de er pålitelige.

 

Men har ingen grunn til å si at de er upålitelige heller, da jeg ikke har noen erfaring med noen av dem. Tipper det er begge deler som i de fleste andre yrkesgrupper.

 

Anonym poster: b2cba2774e94664f2525afe84f63dfd0

[Anonym bruker]

Nei, egentlig ikkje. Har opplevd saker her jeg bor der de tar barn uten grunnlag fordi de mener det er omsorgssvikt, men der det faktisk er omsorgssvikt, der er de på et hjemmebesøk og lar det være med det.

 

 

Anonym poster: dfdcde9d3ff3fa4fb46e214b2c3742cd

[Anonym bruker]

Ja.

 

Likevel med noen forbehold. Det er selvfølgelig ansatte i barneverntjenesten som gjør dårlige vurderinger, som på alle andre arbeidsplasser. Jeg har likevel full tillit til at rettsinstansene som behandler saker med tvangstiltak gjør en etterrettelig jobb, og jeg tror slett ikke barn fjernes fra sine familier uten at det er svært god grunn til det.

 

Jeg tror veldig, veldig mange barn har det vondt uten at barneverntjenesten får til å gjøre noe med det. Selv om de er kjent med saken. Det er ikke noe jeg tror en gang. Det vet jeg. Det handler om lovverk og muligheter til å få gjennomført ting, ikke om vond vilje hos ansatte.

 

Anonym poster: d85c7221636007706cf1ea69e8d8134f

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring med barnevernet, verken privat eller gjennom jobb. Likevel stoler jeg ikke på de. Om noen hadde meldt meg til bv hadde jeg blitt livredd, så ingen tillit fra denne kanten.

 

Anonym poster: db2e5ebd3090c9ed5d268dd8702d6a7f

[Anonym bruker]

Veldig spesielt å lese folks mening om barnevernet her...

Jeg hadde veldig spesielt hjem fra jeg var liten til 7 med veldig psykisk kontrollerende og brutal og ustabil far,når min mor skilte seg fra han "glemte" de på en måte både meg og broren min...

Jeg var 7 år når jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle overleve å bli voksen.Jeg husker jeg hadde del mål som aldri nå 12,16 17,18...Min mor flyktet fra min far og tok med seg oss til ett helt fremmed sted på bondelandet,og da ble vi bare glemt.

 

Vi bodde i møkk og var verdens mest møkkete unger som var ekstremt tydelig plaga og vi var utsulta møkkete små monstre, og jeg byttet skole utallige ganger men ingen har ved noe tidspunkt noen gang tilkalt hjelp til oss seøv om jeg skrek hjelp omtrent døgnet rundt på alle måter ett barn kan finne på å gjøre..

 

IRONIEN derimot er jeg har blitt veldgi fokusert på at mine barn skal ha det så bra som overhodet mulig men når min yngste ble 3 mnd prøvde jeg igjen å ta livet av meg. Pga fødselsdepresjon og litt samlivsproblem..Og det var egenltig overhodet ikke for at jeg VILLE dø for jeg vil se mine barn vokse opp,men dø har vært min falle tilbake på plan siden jeg var 7 så jeg hadde rett og slett et tilbakeslag.

DA ble barnevernet tilkalt, og jeg kan love dere jeg har ALDRI vært så redd i hele mitt liv!Jeg har bare hørt skrekk historier og har vært redd for de hele livet ,så når de ble tilkalt ble jeg virkelig nervevrak.

 

De jeg møtte var flinke mennesker som møtte meg med forståelse og åpent sinn.Jeg husker at jeg stusset veldig over spm dems for de virket sjokkert over at jeg var så intens på å gi barna alt jeg ikke hadde (!!??) De skrøt veldig av meg som mor men kom til konklusjon at min mann burde begynne og trå til mer og jeg trengte mer meg tid. Så bortsett fra en del veldig merkelige spm og de brukte VANVITTIG lang tid så gjorde de egentlig en veldig bra jobb..

 

Men jeg merker nå at jeg er veldig redd for utrykket "en gang i systemet ,alltid i systemet.."

Veldig ofte har jeg tatt meg selv i samtaler med andre foreldre i bhg i at jeg stresser med å gi positivt inntrykk til de voksne der istedet for f.eks bare fokusere på barna.

Generelt synes jeg min egen erfaring med de har gjordt meg litt overflate nervøs,om dere skjønner...

 

Men jeg ble alt i alt positivt overaska... Skulle bare ønske noen hadde ringt etter hjelp for meg og min bror,men alle synes så synd på mamma og resten var redd for henne pga yrket hennes så ingenting ble noen gang gjordt..

 

 

 

Anonym poster: 20124669295e0daef7255622df571647

[Anonym bruker]

Jeg mener at vi trenger barnevernet men jeg er allikevel veldig skeptisk til de, jeg har ved et par tilfeller blitt spurt av instanser om jeg vil at de skal kontakte bv for å se om de kan gi meg ekstra hjelp (barn med krevende diagnose, ikke snakk om at jeg ikke er en god mor) men jeg har takket nei da jeg føler at man er veldig avhengig av hvem man får som saksbehandler.

Det er historier hvor en mor/far med barn med diagnose eller problemer kontakter for hjelp for det barnet og istedet blir stemplet som dårlig mor og arbeidet mot istedet for å få hjelp.

Det er historier der det virkelig kunne trengt å kommet noen inn å redde barnet med det blir ikke gjort noe og barnet lider videre selv om det kommer inn melding på melding angående dette barnet.

Noen saksbehandlere skulle rett og slett ikke jobbet i dette yrket da de ikke er objektive men kan overse tydelige tegn på omsorgsvikt fordi foreldrene er så hyggelige atte. Eller tilegner foreldrene dårlige sider fordi kjemien ikke er der.

 

Det sagt det finnes veldig mange i barnevernet som gjør en kjempegod jobb og det finnes mange barn som takket være de har fått en tryggere oppvekst.

Og de fleste som jobber innen yrket gjør det i et ønske om å hjelpe barn og familier.

Men det finnes dessverre i dette yrket som mange andre mennesker som er maktsyke og mennesker som er inkompetente, derfor har jeg en skepsis til barnevernet og ønsker ikke å havne under de så lenge jeg kan få ting til å få uten de.

 

Jeg har forresten vært dagmamma til et barn hvor moren ikke hadde peil på hva barn skulle klare og hva man kunne forvente av de i hvilken alder, hvordan sette grenser for sitt eget barn, (hun fortalte mange historier om hva barnet hadde funnet på som var hårreisende da det rett og slett kunne blitt veldig skadet noe jeg også sa til henne.) denne moren jobbet i barnevernet med å gi råd til andre foreldre om bl.annet disse tingene.......

 

Anonym poster: f9705df42bc8dd95211464aa486ae2a6

[Anonym bruker]

Tja..... heller vel mest til nei, for de har lovet meg alt mulig, uten å klare å gjennomføre.

 

Jeg er IKKE redd for at de skal ta ungene mine, for det klarer de ikke.

 

Men hjelpen jeg har bedt om har vært så halvhjertet, at jeg lurer på hva de i hele tatt får gjennomført i den etaten.

 

Nei, jeg er ikke redd dem. Hvorfor i hele tatt skulle jeg være redd for noen som faktisk ikke har lov til å gjennomføre noe som helst av "tiltak"? Og dette er sant. De er mildt sagt ikke farlige, for de har for mange lover og regler å forholde seg til før de kan gjøre noe som helst av småtiltak.

 

Og ja, jeg har opplevd at de har fått bekymringsmelding om ene barnet her, og de lo faktisk da de leste den. For de visste allerede mye mer enn meldingen sa.

 

Nei, vær ikke redd barnevernet så lenge du er en noenlunde normal forelder

 

Anonym poster: 91866c093c79ea3016d5f9375c98efc9

[Anonym bruker]

Jeg har ringt inn bekymringsmelding om ei jeg vet om som banker dattera si. Ingenting blir gjort. Jenta er nå 7 år og har blitt slått i mange år. Har ringt utallige ganger, men dattera bor fortsatt hos mora. Har selv hørt henne si dette og har hørt henne skjelle ut dattera som da var 4 år. Så det er ikke noe jeg finner på. Hva skal jeg gjøre...

 

Anonym poster: e659548d062c6e347414b6a77593095c

[Skylander]

Nei, jeg stoler ikke på dem før de tilslutt gjør det som er riktig for min sønn.

[Anonym bruker]

Jeg stoler ikke på barnevernet, for jeg ser alt for mange eksempler på at de griper inn for sent, skal gi hjelp i hjemmet over så lang tid at ungene er helt ødelagt før de endelig tar dem.

 

Stoler ikek på at de tenker mer på barnets beste enn at foreldrene ikke skal bli såret.

 

Så jeg har tydeligvis omvendt grunn enn deg til ikke å stole på dem...

 

Anonym poster: 022c59d2bb0b9294c5cd045061943497

[Skylander]

Jeg stoler ikke på barnevernet, for jeg ser alt for mange eksempler på at de griper inn for sent, skal gi hjelp i hjemmet over så lang tid at ungene er helt ødelagt før de endelig tar dem.

 

Stoler ikek på at de tenker mer på barnets beste enn at foreldrene ikke skal bli såret.

 

Så jeg har tydeligvis omvendt grunn enn deg til ikke å stole på dem...

 

Anonym poster: 022c59d2bb0b9294c5cd045061943497

Ja, har hørt mange eksempler på dårlig jobb fra barnevernets side. Barn som virkelig trenger hjelp får det ikke eller får det seint, mens de f.eks griper inn i familier der barn(med adferdsproblematikk/agressivitet) har det trygt og godt der de er men sliter i sosial sammenheng.

Jeg kjemper hardt hver dag for å ikke la meg knekke av det enormet stresset og mine egne tanker som har oppstått om at jeg er ei dårlig mor eller at jeg må være gal eller noe som ikke ser hva jeg gjør galt.

Jeg vet innerst inne at det ikke er slik, men en blir syket ned og tråkket på igjen og igjen og igjen.

Det gjør meg sint at jeg som har angst og har gjennomgått mye oppigjennom livet føler meg truet av de, når en far sitter å gliser og tror han er perfekt. Sannheten er at han drikker mye, banner høylytt og nedverdiger barnas mor foran barna og terroriserer barna psykisk.

Jeg vet at barnevernet har vært dær, men jeg kan ikke fatte hvorfor ikke de har fått hjelp.

Og for å ikke snakke om den grufulle saken med Christoffer som INGEN stilte opp for. Sikkert mange andre barn der ute også, som daglig lider under fysisk og/eller psykisk vold uten at de får hjelp, det gjør meg sint. Urettferdig er det!

[Anonym bruker]

Altså, dere forventer vel ikke at barneverntjenesten skal gå ut over norsk lov?

 

Loven man jobber etter, hindrer barnevernet i å gi hjelp til mange barn. Fordi den eneste grunnen til å gjennomføre tiltak med tvang er en ENORMT sterk og veldokumentert bekymring. Tvangstiltak er vanligvis omsorgsovertakelse, selv om det finnes et par andre også.

 

Skal man ha tiltak hjemme hos en familie, må foreldrene samtykke. Gjør de ikke det og man ikke mener det er grunnlag for tvang, må saken avsluttes om foreldrene ønsker det.

 

Tro meg, det er nok av barnevernansatte som vet utmerket godt at barn behøver hjelp og likevel er tvunget til å avslutte saker fordi man ikke har lovhjemmel for å gi den hjelpen.

 

Det har jo ikke noe med hvorvidt man kan stole på barnevernet å gjøre. Det har med lovverket, og det er det ikke kommunalt ansatte som lager.

 

Anonym poster: d85c7221636007706cf1ea69e8d8134f

[Skylander]

Altså, dere forventer vel ikke at barneverntjenesten skal gå ut over norsk lov?

 

Loven man jobber etter, hindrer barnevernet i å gi hjelp til mange barn. Fordi den eneste grunnen til å gjennomføre tiltak med tvang er en ENORMT sterk og veldokumentert bekymring. Tvangstiltak er vanligvis omsorgsovertakelse, selv om det finnes et par andre også.

 

Skal man ha tiltak hjemme hos en familie, må foreldrene samtykke. Gjør de ikke det og man ikke mener det er grunnlag for tvang, må saken avsluttes om foreldrene ønsker det.

 

Tro meg, det er nok av barnevernansatte som vet utmerket godt at barn behøver hjelp og likevel er tvunget til å avslutte saker fordi man ikke har lovhjemmel for å gi den hjelpen.

 

Det har jo ikke noe med hvorvidt man kan stole på barnevernet å gjøre. Det har med lovverket, og det er det ikke kommunalt ansatte som lager.

 

Anonym poster: d85c7221636007706cf1ea69e8d8134f

Jeg forventer ikke at de skal bryte loven, nei. Men dersom de ikke har mulighet pga lovverket til å gripe inn der det helt klart foregår misshandling av barn, så er det noe feil en plass. Da vil jeg si vi har et barnevern som ikke fungerer slik det burde! Dessverre!