Ekskludert på jobb ... obs. langt!

[Kathrine.]

Eg er såpass "barnslig" at eg hadde ville tatt igjen.

F.eks. ved å skrive om det som et kåseri, uten å nevne navn, men alle skjønner nok kven du meiner, og fått posta det i skuleavisa.

Som en takk for meg, liksom.

[Anonym bruker]

Synes absolutt du burde si dette til ledelsen. Tenk på din etterfølger og disse damene skalaen ikke vinne? Er de mye eldre enn deg?

Jeg er midt i 30-årene de er fra 40 - 45.

 

 

Anonym poster: da30b2df6384cd62d620fcb0cb9884c8

[Snøkrystaller]

Jeg har vært i en liknende situasjo, men mye enklere for det handlet bare om en person. Og sjefen var klar over det. Jeg valgte å unngå problemet helt til jeg gikk ut i perm. (skulle heller ikke tilbake) Følte meg litt "feig" men det var rett og slett ikke verdt det! Det var kjempe deilig da jeg hadde bestemt meg for å "slippe det" å heller fokusere på de posetive tingene på jobben den siste tiden!

[Anonym bruker]

Au, så vanskelig!

 

Vi har akkurat hatt noen konflikter på jobb, ikke som ligner din, men allikevel. Min erfaring her jeg jobber er at ledelsen tar slike henvendelser veldig seriøst. Jeg har fått god oppfølging etter å ha meldt fra om ting (folk) som ikke oppfører seg som de burde.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg seriøst vurdert å ta det opp med verneombudet selv om hun er en av gjengen. For det første er hun pliktig til å behandle deg skikkelig (og gjør hun ikke det har du virkelig en sak å fremme), for det andre kan det kanskje tenkes at disse damene oppfører seg annerledes én og én enn i samlet flokk? Og hva har du å tape på å fortelle henne hvordan det ligger an? Om du eksponerer dine sårbare sider på en sterk måte (altså ved å ta det opp på en saklig, samlet måte) vinner du ihvertfall i mine øyne.

 

En veldig konkret ting er jo det med PCen din, det er helt uakseptabelt og ekstremt uproft - andre helt konkrete ting som illustrerer det du opplever kan også brukes. Uansett hvem du evt tar det opp med, er det viktig at du bruker så konkrete eksempler som mulig, selv om det kjan være subtil mobbing fra dem det gjelder.

 

Ønsker deg lykke, lykke til, uansett hva du velger!

 

Anonym poster: d159b1907d33f8e8e610643c022168a5

[Følelsesvims]

Au, så vanskelig!

 

Vi har akkurat hatt noen konflikter på jobb, ikke som ligner din, men allikevel. Min erfaring her jeg jobber er at ledelsen tar slike henvendelser veldig seriøst. Jeg har fått god oppfølging etter å ha meldt fra om ting (folk) som ikke oppfører seg som de burde.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg seriøst vurdert å ta det opp med verneombudet selv om hun er en av gjengen. For det første er hun pliktig til å behandle deg skikkelig (og gjør hun ikke det har du virkelig en sak å fremme), for det andre kan det kanskje tenkes at disse damene oppfører seg annerledes én og én enn i samlet flokk? Og hva har du å tape på å fortelle henne hvordan det ligger an? Om du eksponerer dine sårbare sider på en sterk måte (altså ved å ta det opp på en saklig, samlet måte) vinner du ihvertfall i mine øyne.

 

En veldig konkret ting er jo det med PCen din, det er helt uakseptabelt og ekstremt uproft - andre helt konkrete ting som illustrerer det du opplever kan også brukes. Uansett hvem du evt tar det opp med, er det viktig at du bruker så konkrete eksempler som mulig, selv om det kjan være subtil mobbing fra dem det gjelder.

 

Ønsker deg lykke, lykke til, uansett hva du velger!

 

Anonym poster: d159b1907d33f8e8e610643c022168a5

 

Støtter denne! Gjerne med en representant fra fagforbundet og rektor, iallefall noen nøytrale utenforstående!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Helt enig. Dette er mobbing. Disse damene lever etter janteloven og ser ikke ut til å forstå at det de driver med faktisk er mobbing.

 

Anonym poster: a05c2b49a509ce5d4271957e893e0e13

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke dere som bare hadde latt dette passere. Fatter det bare ikke. På en måte forstår jeg at dere blir behandlet som dørmatter om det er slik dere fremstår i virkeligheten, for dette høres tafatt ut.

 

Anonym poster: c822ee68fd0ddc4de4fce07f2d86154a

[Anonym bruker]

Hva om du dropper å prøve å få innpass? Gjør jobben din, og glem å prøve å bli en del av gjengen. og når du er ferdig, sender du en fin mail og takker for deg, og beskriver de ulike hersketeknikkene du er blitt utsatt for. Vær saklig, og skriv et utkast dagen før. Ikke la de slippe unna, da har de vunnet

 

Anonym poster: d4863f591e2645f19d72e9662a71a58f

Hun blir jo både utsatt for manglende informasjon og utfrysning. Når de skal jobbe som et team, så er det vel ikke så lett å bare gjøre jobben sin da?

 

Anonym poster: a05c2b49a509ce5d4271957e893e0e13

[Anonym bruker]

Au, så vanskelig!

 

Vi har akkurat hatt noen konflikter på jobb, ikke som ligner din, men allikevel. Min erfaring her jeg jobber er at ledelsen tar slike henvendelser veldig seriøst. Jeg har fått god oppfølging etter å ha meldt fra om ting (folk) som ikke oppfører seg som de burde.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg seriøst vurdert å ta det opp med verneombudet selv om hun er en av gjengen. For det første er hun pliktig til å behandle deg skikkelig (og gjør hun ikke det har du virkelig en sak å fremme), for det andre kan det kanskje tenkes at disse damene oppfører seg annerledes én og én enn i samlet flokk? Og hva har du å tape på å fortelle henne hvordan det ligger an? Om du eksponerer dine sårbare sider på en sterk måte (altså ved å ta det opp på en saklig, samlet måte) vinner du ihvertfall i mine øyne.

 

En veldig konkret ting er jo det med PCen din, det er helt uakseptabelt og ekstremt uproft - andre helt konkrete ting som illustrerer det du opplever kan også brukes. Uansett hvem du evt tar det opp med, er det viktig at du bruker så konkrete eksempler som mulig, selv om det kjan være subtil mobbing fra dem det gjelder.

 

Ønsker deg lykke, lykke til, uansett hva du velger!

 

Anonym poster: d159b1907d33f8e8e610643c022168a5

 

Støtter denne! Gjerne med en representant fra fagforbundet og rektor, iallefall noen nøytrale utenforstående!

 

Lykke til!

Min erfaring er dessverre at ledelse ikke alltid håndterer slikt riktig, men isteden ser på den som varsler som problemet. Dersom de tar det opp med de det gjelder, uten å gi deg en tilbakemelding, kan de ha blitt overbevist om at dette skjer kun fordi du "fortjener det så mye som du tror du kan" og ha sørget for at du blir utsatt for gjengjeldelse etter varslingen fordi du "har sladret", i form av enda verre behandling. Så vær forsiktig...

 

Anonym poster: a05c2b49a509ce5d4271957e893e0e13

[Anonym bruker]

Dette kan også feilaktig bli definert som en konflikt. Men det er mobbing, og ikke en gjensidig ting.

 

Anonym poster: a05c2b49a509ce5d4271957e893e0e13

[Følelsesvims]

Au, så vanskelig!

 

Vi har akkurat hatt noen konflikter på jobb, ikke som ligner din, men allikevel. Min erfaring her jeg jobber er at ledelsen tar slike henvendelser veldig seriøst. Jeg har fått god oppfølging etter å ha meldt fra om ting (folk) som ikke oppfører seg som de burde.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg seriøst vurdert å ta det opp med verneombudet selv om hun er en av gjengen. For det første er hun pliktig til å behandle deg skikkelig (og gjør hun ikke det har du virkelig en sak å fremme), for det andre kan det kanskje tenkes at disse damene oppfører seg annerledes én og én enn i samlet flokk? Og hva har du å tape på å fortelle henne hvordan det ligger an? Om du eksponerer dine sårbare sider på en sterk måte (altså ved å ta det opp på en saklig, samlet måte) vinner du ihvertfall i mine øyne.

 

En veldig konkret ting er jo det med PCen din, det er helt uakseptabelt og ekstremt uproft - andre helt konkrete ting som illustrerer det du opplever kan også brukes. Uansett hvem du evt tar det opp med, er det viktig at du bruker så konkrete eksempler som mulig, selv om det kjan være subtil mobbing fra dem det gjelder.

 

Ønsker deg lykke, lykke til, uansett hva du velger!

 

Anonym poster: d159b1907d33f8e8e610643c022168a5

 

Støtter denne! Gjerne med en representant fra fagforbundet og rektor, iallefall noen nøytrale utenforstående!

 

Lykke til!

Min erfaring er dessverre at ledelse ikke alltid håndterer slikt riktig, men isteden ser på den som varsler som problemet. Dersom de tar det opp med de det gjelder, uten å gi deg en tilbakemelding, kan de ha blitt overbevist om at dette skjer kun fordi du "fortjener det så mye som du tror du kan" og ha sørget for at du blir utsatt for gjengjeldelse etter varslingen fordi du "har sladret", i form av enda verre behandling. Så vær forsiktig...

 

Anonym poster: a05c2b49a509ce5d4271957e893e0e13

 

Jeg ville definitivt ha vært forsiktig, og gjort det "riktig" - dvs møte med involverte parter, overordnet, og nøytrale personer, gjerne hovedverneombud/fagforening.

Jeg ville også holdt alt som gjelder det private utenfor, og hvis de prøver seg på at "du er bare sur fordi du ikke får være med oss", så ville jeg sagt noe som: Hva dere gjør privat er ikke relevant her, så jeg ser gjerne at vi holder oss til det som skjer på arbeidsplassen på dette møtet. Bare slik at man skyter ned slike antydninger med en gang.

Ville også tatt fokuset bort fra "meg"/HI, men fokusert på arbeidsmiljø til neste ansatte og hvordan de ønsker at arbeidet i teamet skal foregå fremover, og problematisere det at barna oppfatter det.

[Anonym bruker]

Jeg syns det er dårlig av ledelsen å ikke gjøre noe med dette tidligere hvis det er et kjent problem og du ikke er den første som har dette problemet. Det er ikke noe problem for ledelsen å omrokkere på de ansatte sånn at disse som ikke klarer å involvere noen andre ikke jobber sammen. Hvis flere av de andre ansatte vet om dette, så vet sikkert ledelsen om det også, men har valgt å ikke gjøre noe med det hvis ingen har sagt fra direkte til dem.

 

Jeg hadde nok gjort som de andre, valgt å ikke gjøre noe før jeg skulle slutte uansett, da hadde jeg gitt beskjed til ledelsen om problemet og at du også har hørt fra andre at det har vært et problem for tidligere ansatte også. Jeg hadde også tilbrakt minst mulig tid med dem, selv om jeg skjønner at du må bruke en del tid sammen med dem ettersom dere må samarbeide i jobben.

 

Anonym poster: eb600009ee3e6e1361539dd450373944

Det er ikke noen gode ide å omrokkere på de ansatte for å løse mobbing, og det er ulovlig om ikke en har prøvd å løse det og advare mobberne før noe slikt gjøres. Hva om HI selv hadde blitt utsatt for løgner fra disse mobberne som gjorde at hun uten å vite hvorfor hadde blitt flyttet på? Det er også mobbing. Målet bør være å gjøre noe med mobbingen, men der de er nå.

 

Anonym poster: a05c2b49a509ce5d4271957e893e0e13

[Anonym bruker]

Jeg begynte på min arbeidsplass (skole) for et år siden. Vi jobber i team, men damene på teamet mitt har jobbet sammen i mange år og er veldig sammensveiset. De er mye sammen privat, drar på turer på hverandres hytter og har ofte ost/vin-kvelder etc.

Jeg blir aldri invitert. Helt siden starten har jeg gjort alt jeg kan for å være hyggelig og imøtekommende, gjøre min den av jobben+litt til.

Likevel får jeg ikke innpass.

Jeg har spesialkompetanse som de burde være glade for å få inn på teamet, men jeg opplever nærmest at de ser på meg som en trussel og at jeg setter dem i dårlig lys når jeg har løst oppgaver som de ikke har klart.

Ved et par anledninger har det også kommet frem at jeg har andre kunnskaper/ferdigheter på et annet felt også (sang/musikk) - dette falt ikke i god jord. De ble kjempesure og de mente at det var "urettferdig" at de skulle "sammenliknes med en profesjonell". Jeg er absolutt ikke proff, men har sunget og spilt i mange år og er velsignet med brukbar gehør. Det var ikke meningen å briefe eller være show-off.

De bruker en hver anledning til å jekke meg ned. Jeg vil faktisk påstå at jeg til tider føler meg meg mobbet. Jeg har aldri opplevd noe liknende før, hverken i skole/utdanning eller jobb. Jeg har heller aldri blitt mobbet. Lurer på om jeg bare er hårsår.

Jeg får aldri noe "gratis" og må innhente all informasjon selv - greit nok, men ofte opplever jeg informasjon holdes tilbake (om endringer av møtetider/steder, turer etc.)

I våres skulle det være avslutning med elevene på trinnet. Daq jeg spurte detaljer rundt arrangementet fikk jeg beskjed om at jeg ikke skulle komme. Ble veldig lei meg. De er generelt veldig lite hyggelige mot meg og tonen er ikke god. for noen dager siden fant jeg ikke laptop'en min, som jeg hadde låst inne i et skap. Jeg oppdaget at en elev satt og holdt på med den. Det viste seg at en av de andre på teamet hadde "lånt den ut" da det var for få maskiner i klasserommet.

I det siste har jeg valgt å ligge veldig lavt i terrenget. Jeg unngår dem så godt jeg kan. Jeg må rett og slett skjerme meg selv.

Jeg skal snart ut i fødselspermisjon og vi skal flytte. Det er ikke veldig mange uker igjen, men jeg kjenner at det begynner å røyne på. Bortsett fra "dameklubben" på mitt team er alle veldig hyggelige og greie. Jeg har fått nyss om at dette ikke er en nytt problem og andre som har kommet inn som nye har slitt også.

Har dere noen tips til hvordan jeg skal holde ut frem til permisjon? Jeg vil helst ikke ha noe bråk. En av damene i "klubben" er verneombud, så der er det ikke noen hjelp og hente. Jeg er så frustrert og lei meg.

 

Anonym poster: da30b2df6384cd62d620fcb0cb9884c8

 

Jeg hadde tatt det opp med dem det gjelder. Fortalt dem at jeg følte meg dårlig behandlet og at det hemmet meg faglig og sosialt. Hvertfall hvis jeg snart skulle slutte, da hadde jeg ikke følt at jeg hadde noe å tape. Ville hvertfall ikke forlatt arbeidsplassen uten å la dem få vite hva jeg tenkte om behandlingen fra dem.

 

Anonym poster: 80ae36f68364e5e405f2e7002116e7af

[Anonym bruker]

Jeg ville skrevet ned alle tilfeller du husker (datert) og fremover til du slutter. Siste dag tar du ordet i lunchen på lærerværelset foran alle kollegaene hvor du takker for sammarbeidet. Deretter forteller du hvordan det har vært å være i team med disse damene og leverer så en rapport til rektor med alle hendelsene du har skrevet ned. Du skal jo flytte og aldri tilbake uansett, så en hevn som innebærer å steke damene i eget fett er helt på sin plass.

 

Anonym poster: 8441668e990cbc826b5a92aa116e3a95

[Anonym bruker]

 

Det er ikke noen gode ide å omrokkere på de ansatte for å løse mobbing, og det er ulovlig om ikke en har prøvd å løse det og advare mobberne før noe slikt gjøres. Hva om HI selv hadde blitt utsatt for løgner fra disse mobberne som gjorde at hun uten å vite hvorfor hadde blitt flyttet på? Det er også mobbing. Målet bør være å gjøre noe med mobbingen, men der de er nå.

 

Anonym poster: a05c2b49a509ce5d4271957e893e0e13

 

Når mobbing er så godt "innarbeidet" som her, så vil jeg ikke tro at det er noen andre måter å gjøre det på, enn å splitte mobberne. Selvfølgelig bør man forsøke å gjøre noe uten å splitte dem, men når en gjeng er så sammensveiset som disse er, så er det nok uansett vanskelig for en ny person å komme inn og føle seg velkommen.

 

For elevenes del, så bør selvfølgelig ikke dette gjøres midt i året, men endres på før neste skoleår, sånn at trinnet begynner med en ny lærersammensetning når det nye skoleåret starter. Jeg verken har barn på skolen eller jobber på skole selv, men jeg har flere i nær familie som jobber som lærere og jeg har fortstått det sånn at det ikke er noe unormalt å endre på hvilke lærere som jobber sammen med de forskjellige trinnene hvert år. Elevene og foreldrene trenger jo ikke å vite den egentlige årsaken til at lærerne blir flyttet på. Jeg kan heller ikke tenke meg at det kommer elevene til gode at lærerne oppfører seg sånn som dette mot de andre.

 

Anonym poster: eb600009ee3e6e1361539dd450373944

[Gjest FinogFjong]

1. Dette er mobbing. Bit tenna sammen, og gå ut i permisjon. Dersom du skal si opp i permisjonen din, hold munn, du trenger attest fra arbeidsgiver.

2. Dersom du sier ifra idet du slutter, vil det bli stilt spørsmål ved hvorfor du ikke har sagt noe tidligere.

3. Dette er på ingen måte ukjent for ledelsen, og vil bare gi deg strev.

4. Dersom du skal tilbake til denne arbeidsplassen etter permisjon, hold for all del kjeft, men be ganske kort om å jobbe med noen andre, da de er vanskelig å samarbeide med. Ved spørsmål om dette, si kort at de er for sammensveiset og "interne" til å slippe inn andre i teamet.

5. Om det blir for tøft å holde ut til permisjon, be om en sykmelding, men sørg for at legen IKKE krysser av for at det er forhold på arbeidsplassen som er årsak til sykmelding. Dette regnes av mange arbeidsgivere som varsling, og setter igang en prosess som kan bli langvarig.

 

Varslingsvernet for arbeidstakere er desverre skremmende dårlig, og "ledelsen" har ofte svært dårlige rutiner for å håndtere slike saker. Du risikerer at saken blir mye større enn du ønsker, og du kan få store problemer om du søker andre jobber, da det er du som "rømmer"...