Ekskludert på jobb ... obs. langt!

[Anonym bruker]

Jeg begynte på min arbeidsplass (skole) for et år siden. Vi jobber i team, men damene på teamet mitt har jobbet sammen i mange år og er veldig sammensveiset. De er mye sammen privat, drar på turer på hverandres hytter og har ofte ost/vin-kvelder etc.

Jeg blir aldri invitert. Helt siden starten har jeg gjort alt jeg kan for å være hyggelig og imøtekommende, gjøre min den av jobben+litt til.

Likevel får jeg ikke innpass.

Jeg har spesialkompetanse som de burde være glade for å få inn på teamet, men jeg opplever nærmest at de ser på meg som en trussel og at jeg setter dem i dårlig lys når jeg har løst oppgaver som de ikke har klart.

Ved et par anledninger har det også kommet frem at jeg har andre kunnskaper/ferdigheter på et annet felt også (sang/musikk) - dette falt ikke i god jord. De ble kjempesure og de mente at det var "urettferdig" at de skulle "sammenliknes med en profesjonell". Jeg er absolutt ikke proff, men har sunget og spilt i mange år og er velsignet med brukbar gehør. Det var ikke meningen å briefe eller være show-off.

De bruker en hver anledning til å jekke meg ned. Jeg vil faktisk påstå at jeg til tider føler meg meg mobbet. Jeg har aldri opplevd noe liknende før, hverken i skole/utdanning eller jobb. Jeg har heller aldri blitt mobbet. Lurer på om jeg bare er hårsår.

Jeg får aldri noe "gratis" og må innhente all informasjon selv - greit nok, men ofte opplever jeg informasjon holdes tilbake (om endringer av møtetider/steder, turer etc.)

I våres skulle det være avslutning med elevene på trinnet. Daq jeg spurte detaljer rundt arrangementet fikk jeg beskjed om at jeg ikke skulle komme. Ble veldig lei meg. De er generelt veldig lite hyggelige mot meg og tonen er ikke god. for noen dager siden fant jeg ikke laptop'en min, som jeg hadde låst inne i et skap. Jeg oppdaget at en elev satt og holdt på med den. Det viste seg at en av de andre på teamet hadde "lånt den ut" da det var for få maskiner i klasserommet.

I det siste har jeg valgt å ligge veldig lavt i terrenget. Jeg unngår dem så godt jeg kan. Jeg må rett og slett skjerme meg selv.

Jeg skal snart ut i fødselspermisjon og vi skal flytte. Det er ikke veldig mange uker igjen, men jeg kjenner at det begynner å røyne på. Bortsett fra "dameklubben" på mitt team er alle veldig hyggelige og greie. Jeg har fått nyss om at dette ikke er en nytt problem og andre som har kommet inn som nye har slitt også.

Har dere noen tips til hvordan jeg skal holde ut frem til permisjon? Jeg vil helst ikke ha noe bråk. En av damene i "klubben" er verneombud, så der er det ikke noen hjelp og hente. Jeg er så frustrert og lei meg.

 

Anonym poster: da30b2df6384cd62d620fcb0cb9884c8

[Gjest sug lut]

Hvis det ikke er så lenge igjen er det kanskje mer belastende å ta kampen med det flerhodete uhyret. Klarer du å si fra uten at det bare gjør deg selv mer nedslått i etterkant kan du selvsagt det, men denslags institusjonalisert utestenging er det sjelden enkelt å bli kvitt i en håndvending. Det involverer gjerne organisasjonene, ledelsen, bedriftshelsetjeneste etc og det har du kanskje ikke tid til engang. Orker du å ligge lavt og under radaren sparer du kanskje mest krefter - og så bruker du tiden på å søke jobber du kan ha det bedre i etter permisjonen.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Og dette er lærere? På en skole??

Vet du, nå ble jeg bekymret for toleransegrensa for mobbing ellers på skolen også!

 

Dette ER mobbing, ekskludering, er det ikke dette dere jobber for å lære elevene å ikke gjøre?

[Anonym bruker]

Hvis det ikke er så lenge igjen er det kanskje mer belastende å ta kampen med det flerhodete uhyret. Klarer du å si fra uten at det bare gjør deg selv mer nedslått i etterkant kan du selvsagt det, men denslags institusjonalisert utestenging er det sjelden enkelt å bli kvitt i en håndvending. Det involverer gjerne organisasjonene, ledelsen, bedriftshelsetjeneste etc og det har du kanskje ikke tid til engang. Orker du å ligge lavt og under radaren sparer du kanskje mest krefter - og så bruker du tiden på å søke jobber du kan ha det bedre i etter permisjonen.

Takk for svar, Luten. Jeg orker ikke noe spetakkel og prøver å ligge så lavt jeg kan. Har ikke overskudd med graviditet og alt til å "gå i krigen". Jeg vurderer å gjøre ledelsen oppmerksom på at utestenging er et problem før jeg slutter, slik at de kan "føle litt med" på nestemann som skal inn på dette teamet. Jeg synes forøvrig at det er kvalmt at vi lærere skal jobbe med inkludering og bekjempe mobbing når vi gjør det samme selv. Ungene har lagt merke til og satt spm.tegn til hvordan de andre lærerne er meg meg.

 

Anonym poster: da30b2df6384cd62d620fcb0cb9884c8

[Heihånåerdetjuligjen]

Uff så trist å lese :-( Signerer luten. Når du nå likevel snart skal ut i permisjon, så er det muligens ikke vits i ta opp noen kamp. Men jeg hadde vært fristet til å lire av meg noen kommentarer rett før jeg sluttet altså. Noen stikk som kunne få dem til å måpe litt ;-) Du har jo ikke noe å tape på det, hvis du skal søke ny jobb.

[Heihånåerdetjuligjen]

Uff så trist å lese :-( Signerer luten. Når du nå likevel snart skal ut i permisjon, så er det muligens ikke vits i ta opp noen kamp. Men jeg hadde vært fristet til å lire av meg noen kommentarer rett før jeg sluttet altså. Noen stikk som kunne få dem til å måpe litt ;-) Du har jo ikke noe å tape på det, hvis du skal søke ny jobb.

Hvis det ikke er så lenge igjen er det kanskje mer belastende å ta kampen med det flerhodete uhyret. Klarer du å si fra uten at det bare gjør deg selv mer nedslått i etterkant kan du selvsagt det, men denslags institusjonalisert utestenging er det sjelden enkelt å bli kvitt i en håndvending. Det involverer gjerne organisasjonene, ledelsen, bedriftshelsetjeneste etc og det har du kanskje ikke tid til engang. Orker du å ligge lavt og under radaren sparer du kanskje mest krefter - og så bruker du tiden på å søke jobber du kan ha det bedre i etter permisjonen.

Takk for svar, Luten. Jeg orker ikke noe spetakkel og prøver å ligge så lavt jeg kan. Har ikke overskudd med graviditet og alt til å "gå i krigen". Jeg vurderer å gjøre ledelsen oppmerksom på at utestenging er et problem før jeg slutter, slik at de kan "føle litt med" på nestemann som skal inn på dette teamet. Jeg synes forøvrig at det er kvalmt at vi lærere skal jobbe med inkludering og bekjempe mobbing når vi gjør det samme selv. Ungene har lagt merke til og satt spm.tegn til hvordan de andre lærerne er meg meg.

 

Anonym poster: da30b2df6384cd62d620fcb0cb9884c8

 

Ja, jeg synes godt du kan nevne dette til ledelsen. På sin plass!

[Gjest Ziva]

Har du lenge igjen før du går ut i fødselspermisjon?

Jeg tror nok jeg bare hadde bitt tenna sammen (desverre) og valgt den letteste måten ut av dette.

[Gjest sug lut]

Hvis det ikke er så lenge igjen er det kanskje mer belastende å ta kampen med det flerhodete uhyret. Klarer du å si fra uten at det bare gjør deg selv mer nedslått i etterkant kan du selvsagt det, men denslags institusjonalisert utestenging er det sjelden enkelt å bli kvitt i en håndvending. Det involverer gjerne organisasjonene, ledelsen, bedriftshelsetjeneste etc og det har du kanskje ikke tid til engang. Orker du å ligge lavt og under radaren sparer du kanskje mest krefter - og så bruker du tiden på å søke jobber du kan ha det bedre i etter permisjonen.

Takk for svar, Luten. Jeg orker ikke noe spetakkel og prøver å ligge så lavt jeg kan. Har ikke overskudd med graviditet og alt til å "gå i krigen". Jeg vurderer å gjøre ledelsen oppmerksom på at utestenging er et problem før jeg slutter, slik at de kan "føle litt med" på nestemann som skal inn på dette teamet. Jeg synes forøvrig at det er kvalmt at vi lærere skal jobbe med inkludering og bekjempe mobbing når vi gjør det samme selv. Ungene har lagt merke til og satt spm.tegn til hvordan de andre lærerne er meg meg.

 

Anonym poster: da30b2df6384cd62d620fcb0cb9884c8

Hvis du klarer å få gjort ledelsen oppmerksom på det er det utrolig bra (og nestekjærlig, i forhold til din etterfølger). Lykke til med både det og å ha en best mulig tid fram til permisjonen.

[Gjest Nerdens'mus]

Ta det opp med ledelsen i sluttsamtalen hvis det er slik at du allikavel skal flytte. Ikke legg noe i mellom. Da kan ikke dette teamet rekke noensøags hevn. Og ledelsen er klar over det til neste pers

[Gjest yrild]

Hvis det ikke er så lenge igjen er det kanskje mer belastende å ta kampen med det flerhodete uhyret. Klarer du å si fra uten at det bare gjør deg selv mer nedslått i etterkant kan du selvsagt det, men denslags institusjonalisert utestenging er det sjelden enkelt å bli kvitt i en håndvending. Det involverer gjerne organisasjonene, ledelsen, bedriftshelsetjeneste etc og det har du kanskje ikke tid til engang. Orker du å ligge lavt og under radaren sparer du kanskje mest krefter - og så bruker du tiden på å søke jobber du kan ha det bedre i etter permisjonen.

Takk for svar, Luten. Jeg orker ikke noe spetakkel og prøver å ligge så lavt jeg kan. Har ikke overskudd med graviditet og alt til å "gå i krigen". Jeg vurderer å gjøre ledelsen oppmerksom på at utestenging er et problem før jeg slutter, slik at de kan "føle litt med" på nestemann som skal inn på dette teamet. Jeg synes forøvrig at det er kvalmt at vi lærere skal jobbe med inkludering og bekjempe mobbing når vi gjør det samme selv. Ungene har lagt merke til og satt spm.tegn til hvordan de andre lærerne er meg meg.

 

Anonym poster: da30b2df6384cd62d620fcb0cb9884c8

 

Helt enig med luten.

 

 

Fantastisk hvis du orker å skrive et brev til ledelsen der du (igjen?) gjør dem oppmerksom på problemet og som du gir dem på din siste dag. Ta med en del eksempler av hva du har opplevd, men vær nøktern og presis. At de har et forhold til hverandre privat er en ting, men på jobb må man uansett inkludere alle i teamet!

 

Det høres utrolig slitsomt ut og personlig hadde jeg vel brutt ut i gråt full av hormoner og laget en skikkelig brudulje... :-) ...brukt min sårbare høygravide situasjon til å få ut all gørra...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Har du lenge igjen før du går ut i fødselspermisjon?

Jeg tror nok jeg bare hadde bitt tenna sammen (desverre) og valgt den letteste måten ut av dette.

Kommer til å gjøre det. Ikke så mange ukene igjen, heldigvis. Jeg har i alle fall lært at det ikke er lurt å være for "flink" og at det er veldig greit å holde kortene tett til brystet. Jeg synes bare at det er leit at man må holde tilbake kompetanse for å bli likt.

 

Anonym poster: da30b2df6384cd62d620fcb0cb9884c8

[Øyne som ser!!]

Er dette lærere på en skole? Håper aldri de blir læreren til sønnen min. For noe folk, høres ut som de føler seg så truet av deg at de stenger deg ute.

[Anonym bruker]

Det har blitt en del grining på do, ja ... Har blitt rutinert med cleenex og våtservietter+ekstra sminke.

 

Anonym poster: da30b2df6384cd62d620fcb0cb9884c8

[Anonym bruker]

Jeg syns det er dårlig av ledelsen å ikke gjøre noe med dette tidligere hvis det er et kjent problem og du ikke er den første som har dette problemet. Det er ikke noe problem for ledelsen å omrokkere på de ansatte sånn at disse som ikke klarer å involvere noen andre ikke jobber sammen. Hvis flere av de andre ansatte vet om dette, så vet sikkert ledelsen om det også, men har valgt å ikke gjøre noe med det hvis ingen har sagt fra direkte til dem.

 

Jeg hadde nok gjort som de andre, valgt å ikke gjøre noe før jeg skulle slutte uansett, da hadde jeg gitt beskjed til ledelsen om problemet og at du også har hørt fra andre at det har vært et problem for tidligere ansatte også. Jeg hadde også tilbrakt minst mulig tid med dem, selv om jeg skjønner at du må bruke en del tid sammen med dem ettersom dere må samarbeide i jobben.

 

Anonym poster: eb600009ee3e6e1361539dd450373944

[Anonym bruker]

Står du i et fagforbund? Ikke at jeg synes du bør ta kampen nå så tett opp i permisjonen, men det er på sin plass at de blir konfrontert med sin oppførsel, pluss at forbundet da har mer kunnskap dersom dette skulle oppstå igjen...

 

Anonym poster: dfcf416f92553b9cee6991efcaeb0de9

[Anonym bruker]

Jeg hadde det helt likt på min tidligere jobb. Ble eksludert fordi jeg hadde for høy kompetanse i forhold til de andre. Ble mobbet høylydt og en satt hele dagen for å sjekke om jeg gjorde noe feil.

 

Det er forferdelig å jobbe slik så jeg sluttet så fort jeg fikk meg ny jobb.

En veldig god venninne som jobber der fremdeles har blitt skjelt ut i åpent landskap for å være min venn. Hun har blitt eskludert enda mer og har nå utviklet spiseforstyrrelse pga arbeidsmiljøet.

 

Syns det er sykt at voksne damer kan oppføre seg slik og at det ikke får noen konsekvenser.

 

Lykke til sier jeg bare for de siste ukene.

 

Anonym poster: 25c363dfbf9638bdb960f40dc80d4fcd

[Anonym bruker]

Hva om du dropper å prøve å få innpass? Gjør jobben din, og glem å prøve å bli en del av gjengen. og når du er ferdig, sender du en fin mail og takker for deg, og beskriver de ulike hersketeknikkene du er blitt utsatt for. Vær saklig, og skriv et utkast dagen før. Ikke la de slippe unna, da har de vunnet

 

Anonym poster: d4863f591e2645f19d72e9662a71a58f

[Anonym bruker]

Hvis du tar det opp med ledelsen i sluttsamtalen, blir du lovet at de tar tak i det, de lufter det forsiktig for de det gjelder, de sier at de ikke skjønner hva du mener, og det blir til slutt tiet i hjel.

 

Anonym poster: d4863f591e2645f19d72e9662a71a58f

[Følelsesvims]

Hvis det ikke er så lenge igjen er det kanskje mer belastende å ta kampen med det flerhodete uhyret. Klarer du å si fra uten at det bare gjør deg selv mer nedslått i etterkant kan du selvsagt det, men denslags institusjonalisert utestenging er det sjelden enkelt å bli kvitt i en håndvending. Det involverer gjerne organisasjonene, ledelsen, bedriftshelsetjeneste etc og det har du kanskje ikke tid til engang. Orker du å ligge lavt og under radaren sparer du kanskje mest krefter - og så bruker du tiden på å søke jobber du kan ha det bedre i etter permisjonen.

Takk for svar, Luten. Jeg orker ikke noe spetakkel og prøver å ligge så lavt jeg kan. Har ikke overskudd med graviditet og alt til å "gå i krigen". Jeg vurderer å gjøre ledelsen oppmerksom på at utestenging er et problem før jeg slutter, slik at de kan "føle litt med" på nestemann som skal inn på dette teamet. Jeg synes forøvrig at det er kvalmt at vi lærere skal jobbe med inkludering og bekjempe mobbing når vi gjør det samme selv. Ungene har lagt merke til og satt spm.tegn til hvordan de andre lærerne er meg meg.

 

Anonym poster: da30b2df6384cd62d620fcb0cb9884c8

 

Når ungene legger merke til det ville jeg definitivt ha tatt det opp med ledelsen.

Nå er jeg en frekk liten jævel da, så jeg hadde kanskje tatt det opp skikkelig formelt. Rett og slett innkalt alle i "gjengen" til et møte sammen med rektor og eventuelt andre formelle personer det er greit å ha med, kanskje også noen eksterne, innkalt verneombudet som verneombud (høhø, og se om hun klarer å holde seg på den smale sti foran rektor og eksterne), og laget en formell sak. Ta med advokat/medlem fra fagforbundet ditt. Referat skal skrives og sendes ut til alle i etterkant, og det skal det være en nøytral som skriver.

 

Bare ta det nøytralt - jeg har i perioden jeg har vært her opplevd at jeg ekskluderes som medlem at teamet på jobb. (IKKE nevn noe om sosialt/privat! Det er utrolig kjipt og en del av problemet, men ikke "relevant" i en formell samtale). Dette har skjedd i slik grad at barna har påpekt det til meg. I disse tider med fokus på mobbing blablabla, og det kan illustreres ved at PC blablabla, ikke bra pga taushetsbelagt informasjon/arbeidsmuligheter blablabla, ikke bra for arbeidsmiljø, og dermed ikke bra for kvaliteten på undervisningen til barna blablabla. Jeg tar dette opp nå før jeg slutter fordi jeg ønsker at dette kan tas tak i før neste kommer, slik at den kan begynne med blanke ark.

 

Mulighet? Ondskapsfulle og hevnlystne meg ville elsket det, men måten det gjøres på er alfa og omega!

[Anonym bruker]

Å dette er voksne damer?! Herlighet, hørtes helt sykt ut...Jeg tror nok jeg hadde forsøkt å bite tenna sammen og holde ut til siste slutt, men som du selv nevnte, gitt beskjed til ledelsen før du slutter. Du får jo tross alt en etterfølger. Dette teamet burde nok splittes opp, høres ikke mye sundt ut!

 

Anonym poster: 1998a5d7b13304cd5a0a441c3250ca93

[Caprica]

Hvis det ikke er så lenge igjen er det kanskje mer belastende å ta kampen med det flerhodete uhyret. Klarer du å si fra uten at det bare gjør deg selv mer nedslått i etterkant kan du selvsagt det, men denslags institusjonalisert utestenging er det sjelden enkelt å bli kvitt i en håndvending. Det involverer gjerne organisasjonene, ledelsen, bedriftshelsetjeneste etc og det har du kanskje ikke tid til engang. Orker du å ligge lavt og under radaren sparer du kanskje mest krefter - og så bruker du tiden på å søke jobber du kan ha det bedre i etter permisjonen.

Takk for svar, Luten. Jeg orker ikke noe spetakkel og prøver å ligge så lavt jeg kan. Har ikke overskudd med graviditet og alt til å "gå i krigen". Jeg vurderer å gjøre ledelsen oppmerksom på at utestenging er et problem før jeg slutter, slik at de kan "føle litt med" på nestemann som skal inn på dette teamet. Jeg synes forøvrig at det er kvalmt at vi lærere skal jobbe med inkludering og bekjempe mobbing når vi gjør det samme selv. Ungene har lagt merke til og satt spm.tegn til hvordan de andre lærerne er meg meg.

 

Anonym poster: da30b2df6384cd62d620fcb0cb9884c8

 

Synd absolutt du bør i ifra til ledelsen og si til deg ikke vil forfølge drt på dine egne vegne, men at de bør være informert mtp en ny ansatt.

Om de er venner privat syns jeg det er greit at de drar på tur alene, men at de bevisst saboterer og mobber og skaper dårlig stemning er ikke greit!

 

[Gjest Julia1984]

Synes absolutt du burde si dette til ledelsen. Tenk på din etterfølger og disse damene skalaen ikke vinne? Er de mye eldre enn deg?

[Mrs Smith]

Så trist! Klart det finnes sånn drittfolk rundt i mange arbeidsmiljø, selv om man ikke vil tro at voksne mennesker kan oppføre seg sånn.

Enig med de andre her. Hold hodet hevet de siste ukene og så sender du en mail til ledelsen i det du slutter. Bruk tid på mailen, vær saklig men direkte. Klem til deg

[Anonym bruker]

Synes absolutt du burde si dette til ledelsen. Tenk på din etterfølger og disse damene skalaen ikke vinne? Er de mye eldre enn deg?

Ledelsen gir en god blaffen, og er glad "trøbbelmakeren" forsvinner ut. Sånn er det dessverre i mange tilfeller

 

Anonym poster: d4863f591e2645f19d72e9662a71a58f

[MammaMø84]

Eg hadde nokk tatt det opp med ei gong sjøl om du ikke har lenge igjen før permisjon fordi du skal tross alt jobbe noen uker til, vente du til du går ut i perm så er det jo ikke sikkert det vil bli gjort noe med men tar du det nå må di gjøre noe. Lykke til