Nå tester vi fordommer, dere...

[Anonym bruker]

Min svigermor er den kresneste personen jeg vet om, og hennes foreldre _tvinget_ i henne alt hun ikke likte.

 

Når de er sagt er det helt vanlig at barn er kresne, smaksløkene deres er over dobbelt så sterke som en voksen person som igjen gir mange ubehagelige smaker.

(det er derfor vi voksne plutselig begynner å like rare smaker som rødvin, rosenkål og gammelost med årene)

Barn er født kresne og de beste er nok ikke å tvinge i den mat de ikke liker.

 

Anonym poster: b5f00f29acb85837f7a9de5a0a7816df

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Barn er forskjellige! Jeg har også tre, og førstemann har vært kresen fra han var baby. Ville bare spise hvis det var en babymat han likte. Han er fremdeles kresen (snart 6 år), men han får en tallerken med middag hver dag som han pirker i. Får ikke noe annet med mindre vi skal ha kylling (han er allergisk).

 

Nummer to spiser ALT og elsker alt fra pølser til sushi. Hun later av og til som hun ikke liker f,eks. paprika fordi hun ser andre barn ikke liker det, men spiser det igjen dagen etter.

 

Tredjemann er sånn midt på treet, liker det meste, men nekter å spise noe innimellom (han er bare 20 mnd, da.)

 

De har fått samme oppdragelse og samme matintroduksjon, men er forskjellige!

[Anonym bruker]

Da mitt barn bar rundt to år, var han ikke interessert i mat i det hele tatt. Han nektet å spise og jeg ble desperat. Gav han alt han ville ha for at han skulle få i seg noe. Ville han ikke ha skive med leverpostei, fikk han syltetøy som han selv vill ha, ville han ikke ha kjøttkaker til mandag, fikk han pølse fordi da visste jeg at han spiste. Og jeg drev å gav han alt mulig i mellom måltidene, slik at han skulle få i seg noe, kjeks, druer, rosiner, og alt jeg visste at han likte.

 

Jeg tok det opp på helsestasjonen, og der fikk jeg til svar at jeg måtte tilby han frokosten som jeg ønsket at han skulle spise, f.eks. skive med leverpostei. Ville han ikke ha, fikk han ikke noe alternativ. Skulle vente til lunsj og tilby han det jeg ønsket at han skulle spise, ville han ikke ha, måtte han vente til middag, og likedan med kvelds.

 

Jeg ble redd og var sikker på at gutten ville gå uten mat en hel dag og at det kom jeg ikke til å klare å se på. Helsesøster ba meg om å være godt forberedt,ikke gi han noe i mellomtiden, og om han ikke hadde spist noen ting hele dagen, skulle han få en yoghurt (for det likte han) før han la seg for kvelden.

 

Jeg gjorde som helsesøster sa, så tenkt så gjort, barn spiser det de får, når de er sulten.

 

Og jeg har idag en seksåring som nyter maten i lange drag, enten det er fisk, grønnsaker eller taco.

 

De gjelder å være bestemt, og ikke la barna ta styringen.

 

Anonym poster: 5826978248e7d77c552e91b1ff3fc0a2

 

Så enkelt er det med enkelte barn, men ikke med andre. Min yngste sluttet helt å spise, det eneste hun svelget var oliven og ostepopp, men i veldig småbarn mengder. Det gikk så langt at hun til slutt rundt toårs alderen ble sondematet. Har to andre barn som spiser det meste.

 

Anonym poster: ff0c4982e03a6ad263a9f7ff7715dbc5

[PintSizedDictator]

Min eldste er utrolig pirkete på all mat. Ser det ikke godt ut så er dte ikke godt, er hennes motto tydeligvis. Lillesøsteren er en matelsker som vikelig nyter maten. Hun spiser så og si alt. Det eneste hun ikke liker er smaken av parmesan

 

Hun vil heller ha makrell i tomat på skiven enn nugatti. Men så har vi denne kresne storesøsteren da, som alltid skal kommentere matvalget til lillesøster. "Esj, spiser du virkelig det der.?" Så da hadde vi en periode der lillemor ikke turde å spise krabbe på skiven (som hun elsker) fordi søsteren ertet henne. -.-

 

Hvorfor eldste er kresen aner jeg ikke. Ingen av oss andre er det. Ikke får hun spesialbehandling heller. Tror det er mer snakk om vondt i viljen enne liker ikke.

[Spiffie]

Ja, du tar feil Hilsen en som ikke har spesielt kresne barn og derfor ikke føler seg spesielt truffet.

 

Spesialbehandling kan sikkert gi kresne barn, men det finnes nok mange flere grunner til at barn blir kresne.

[Anonym bruker]

Venter fortsatt på gode råd for hva man gjør når barnet kaster opp når det smaker på noe det ikke liker....

 

Jeg mener, siden det er min feil at han er kresen (søstera er ikke slik. Har aldri vært slik. Ikke jge og pappan heller) så må det være noe jeg kan gjøre.

 

Han får ikke annen mat, må vente til neste måltid,- han er flink og smaker så og si alltid. (noen gang etter gråt og tenners gnissel),- men igjen, liker han det ikke så kaster han opp...Kom igjen da...Dere MÅ jo ha råd for hva man skal gjøre??Det holder på og fikse seg selv, han kaster ikke opp like kjapt nå (heldigvis),- så med alderen vil vi nok få i ham mer,- men han er 6, og spiser lite variert for alderen.....

 

Men i verste fall, oppnår han avsmak og frykt for og smake på mat,- for oppkastet som kommer,- blir verre, go mye mer langvarig enn hva det var.......Selv om det ikke opptrer like hyppig, eller like kjapt....

 

 

 

Anonym poster: 94c997b1723775a29fb5a46a6f27514e

[Pinnus]

Venter fortsatt på gode råd for hva man gjør når barnet kaster opp når det smaker på noe det ikke liker....

 

Jeg mener, siden det er min feil at han er kresen (søstera er ikke slik. Har aldri vært slik. Ikke jge og pappan heller) så må det være noe jeg kan gjøre.

 

Han får ikke annen mat, må vente til neste måltid,- han er flink og smaker så og si alltid. (noen gang etter gråt og tenners gnissel),- men igjen, liker han det ikke så kaster han opp...Kom igjen da...Dere MÅ jo ha råd for hva man skal gjøre??Det holder på og fikse seg selv, han kaster ikke opp like kjapt nå (heldigvis),- så med alderen vil vi nok få i ham mer,- men han er 6, og spiser lite variert for alderen.....

 

Men i verste fall, oppnår han avsmak og frykt for og smake på mat,- for oppkastet som kommer,- blir verre, go mye mer langvarig enn hva det var.......Selv om det ikke opptrer like hyppig, eller like kjapt....

 

 

 

Anonym poster: 94c997b1723775a29fb5a46a6f27514e

 

Kan ikke gi deg noen råd, men jeg kastet også opp enkelte matvarer når jeg var liten. Pølse, purreløk, tacoskjell, reker og det meste av rødt kjøtt. Ingen hadde noen gode forklaring, men det var noen teorier om at det var konsistensen kobinert med smaken som gjorde det. Slet veldig med alt dette frem til begynnelsen av 20årene, men spiser stort sett alt i dag

Min søster derimot spiser alt og min bror ingenting, og vi er alle oppvokst med samme "regler" til middag.

[Pinnus]

Da mitt barn bar rundt to år, var han ikke interessert i mat i det hele tatt. Han nektet å spise og jeg ble desperat. Gav han alt han ville ha for at han skulle få i seg noe. Ville han ikke ha skive med leverpostei, fikk han syltetøy som han selv vill ha, ville han ikke ha kjøttkaker til mandag, fikk han pølse fordi da visste jeg at han spiste. Og jeg drev å gav han alt mulig i mellom måltidene, slik at han skulle få i seg noe, kjeks, druer, rosiner, og alt jeg visste at han likte.

 

Jeg tok det opp på helsestasjonen, og der fikk jeg til svar at jeg måtte tilby han frokosten som jeg ønsket at han skulle spise, f.eks. skive med leverpostei. Ville han ikke ha, fikk han ikke noe alternativ. Skulle vente til lunsj og tilby han det jeg ønsket at han skulle spise, ville han ikke ha, måtte han vente til middag, og likedan med kvelds.

 

Jeg ble redd og var sikker på at gutten ville gå uten mat en hel dag og at det kom jeg ikke til å klare å se på. Helsesøster ba meg om å være godt forberedt,ikke gi han noe i mellomtiden, og om han ikke hadde spist noen ting hele dagen, skulle han få en yoghurt (for det likte han) før han la seg for kvelden.

 

Jeg gjorde som helsesøster sa, så tenkt så gjort, barn spiser det de får, når de er sulten.

 

Og jeg har idag en seksåring som nyter maten i lange drag, enten det er fisk, grønnsaker eller taco.

 

De gjelder å være bestemt, og ikke la barna ta styringen.

 

Anonym poster: 5826978248e7d77c552e91b1ff3fc0a2

 

Dette fungerer ikke hos alle da. Frøken her går fint fra frukt i barnehagen kl14 til kvelds kl19.30 uten å spise. Nå spiser hun alt av brød og pålegg, men er ikke spesielt glad i middager, uansett hva vi har. Hun får aldri noe annet istedet, men det ser ikke ut til å plage henne nevneverdig.

[Anonym bruker]

Jeg har en teori om at unger som er kresne, får spesialbehandling i matsituasjon..

 

Tar jeg feil?

 

Anonym poster: 9548b173482dcfff6a18c6126492d347

Feil. Har vært veldig opptatt av dette da jeg var en kresen unge selv, og slik skulle ikke mine bli. Lettere sagt enn gjort var det. Håpet han vokser det av seg. slitsomt med kresne unger.

 

Anonym poster: 52c829592b1b195745195bc9988e24d2

[stinen ♀ ♂ ♂]

Unger blir kresne fordi de får spesialbehandling!

Det er min påstand:-)

 

Anonym poster: 4c6d8676f1ae6af1f541e9d3bf6dee61

 

Jeg hadde også mange påstander og "oppskrifter" før jeg fikk barn selv.

 

Nå synes jeg bare det er underlig at mennesker med barn kan være være så bastante.

 

 

Vel.. Jeg har 3 og har aldri vært plaget med mating. Ingen spesialbehandling og dilling = unger som spiser det de får. Enkelt og greit :-)

 

Anonym poster: 4c6d8676f1ae6af1f541e9d3bf6dee61

 

Haha.. Er det virkelig mulig å være så sneversynt selv med 3 barn??? Du har nok tilfeldigvis fått tre barn som er ganske like i matveien, jenta mi.

 

Mange barn er enkle å få til å spise, mange barn er vanskelige. Mange barn sover mye på dagen, mange barn sover lite på dagen. Mange barn er utrolig hissige med raserianfall ut av dimensjoner, mange barn er like rolige som dagen er lang...

 

Sjeldent at dette er foreldrenes "fortjeneste", tror JEG;)

 

 

Du kan tro hva du vil jenta mi, men det vi gjør har tydeligvis fungert siden vi har unger som ikke er vanskelige :-)

 

Anonym poster: 4c6d8676f1ae6af1f541e9d3bf6dee61

 

Her er jeg fullstendig uenig. Det er absolutt ikke din fortjeneste at deres barn ikke er "vanskelige", som du kaller det;) dere har bare vært heldige.

 

E ikke barna dine forskjellige med tanke på andre ting heller? En som gjerne vil legge seg, en som aldri vil legge seg, en som bruker list for å få ting sin vei, en som skriker for å få ting sin vei?? Og hvis barna dine virkelig har samme lynne alle tre, tror du virkelig at det har med oppdragelsen av dem å gjøre?