seigdamererbest Skrevet 27. februar 2013 #1 Skrevet 27. februar 2013 Etter alt for mange (40) minutter der begge ungene turnet i sengene, fjaset rundt, ignorerte advarsler fra sliten og utålmodig mamma smelte jeg soveromsdörene igjen så krystallet dirret i skapene. Telte til 2 för den dårlige samvittigheten hugg tak i meg og fikk meg til å åpne dörene klar til å tigge om unnskyldning.....bare for å se 2 sovende barn! Kan lufttrykket fra dörene sendt de over til drömmeland??
Gjest Ziva Skrevet 27. februar 2013 #2 Skrevet 27. februar 2013 Mulig det Eller at de rett og slett skjønte at strikken ikke burde tøyes lenger
Gjest pupp and go Skrevet 27. februar 2013 #3 Skrevet 27. februar 2013 Har du sett ei lyspære (glødepære) rett før den slokner? Den lyser sterkere og sterkere, før den blir svart. Tror unger fungerer etter samme prinsipp.
førskolelæreren Skrevet 27. februar 2013 #4 Skrevet 27. februar 2013 (endret) Likte ikke helt slenging av dørene- men men.. Endret 27. februar 2013 av Førskolelæreren
Gjest sug lut Skrevet 28. februar 2013 #5 Skrevet 28. februar 2013 Likte ikke helt slenging av dørene- men men.. Å herre, en av dem. Du har nok gått deg bort.
Gjest fjernet-medlem-1402 Skrevet 28. februar 2013 #6 Skrevet 28. februar 2013 Har du sett ei lyspære (glødepære) rett før den slokner? Den lyser sterkere og sterkere, før den blir svart. Tror unger fungerer etter samme prinsipp. Det er faktisk akkurat sånn det fungerer hos oss også! Må le når jeg leser HI, kjenner til frustrasjonen, trøttheten og ikke minst forundringen når det plutselig er ro i huset
Gjest Nerdens'mus Skrevet 28. februar 2013 #7 Skrevet 28. februar 2013 (endret) Her er det stroppe posen hvis junior reiser seg og reiser seg og reiser seg. Så er det opp i posen å stroppes fast i senga da sovner han i sovetiden. Er han uthvilt på morgenen funker den ikke. La han ned 3 ganger mellom 1-2 på natten for to netter siden han bare pludret og reiste seg å trudde det var dag. Pakket han i posen hørte et sukk og ikke noe mer før kl 8. Tror barn skjønner når det ikke er mer å hente Endret 28. februar 2013 av Nerdens'mus
Anne-B. Skrevet 28. februar 2013 #8 Skrevet 28. februar 2013 Noen ganger er det bare nok, og det må de jo bare lære seg. Mine unger er i alle fall flinke til å si fra når de har fått nok, så da må de også forstå at det går begge veier. Man blir da sinte på hverandre nå og da. Det er ikke farlig.
seigdamererbest Skrevet 28. februar 2013 Forfatter #9 Skrevet 28. februar 2013 Likte ikke helt slenging av dørene- men men.. Helt greit det...mine unger, mine dörer, mitt krystall og jeg som slamret dörene
Gjest Nerdens'mus Skrevet 28. februar 2013 #11 Skrevet 28. februar 2013 La meg gjette du driver pedagogisk oppdragelse og lar de små bestemne selv. Mitt intrykk er at små blir utrygge uten grenser.
førskolelæreren Skrevet 28. februar 2013 #12 Skrevet 28. februar 2013 Jeg ser jo at du ikke er noe pedagog. Bare for å si det enkelt-å la barn medvirke betyr ikke at de bestemmer alt selv. En oppdragelse av mine barn innebærer ikke slenging av dører men jeg bruker kunnskaper, holdninger og verdier som overføres til barnet og lar de føle seg verdifulle i seg selv. Det viktigste i en 0ppdragelsesprosessen- det er å være moralsk forsvarlig, og barnet og den unge være klar over hva som foregår. Det at du smeller med døra slik at "krystallene" dine rister-det er noe som skaper UTRYGGHET! Tenk på det du..
Anne-B. Skrevet 28. februar 2013 #13 Skrevet 28. februar 2013 Jeg ser jo at du ikke er noe pedagog. Bare for å si det enkelt-å la barn medvirke betyr ikke at de bestemmer alt selv. En oppdragelse av mine barn innebærer ikke slenging av dører men jeg bruker kunnskaper, holdninger og verdier som overføres til barnet og lar de føle seg verdifulle i seg selv. Det viktigste i en 0ppdragelsesprosessen- det er å være moralsk forsvarlig, og barnet og den unge være klar over hva som foregår. Det at du smeller med døra slik at "krystallene" dine rister-det er noe som skaper UTRYGGHET! Tenk på det du.. Fint for deg at det aldri renner over.
Gjest Siklerotte Skrevet 28. februar 2013 #15 Skrevet 28. februar 2013 Jeg kan få nok og barna mine kan få nok, da får vi lov til å si ifra. Noen ganger krangler vi til og med. Jeg driter i om det er lite pedagogisk å bestikke unger eller å slenge igjen døren, for det funker - og da gjør jeg det. Ingen liker at folk er irritert eller sinna på dem, men det er en like naturlig følelse som alt annet - og jeg skjuler det ikke bare fordi det skaper ubehag. Det skal være ubehagelig å irritere andre og det skal være ubehagelig å tøye strikken. Jeg setter meg ikke ned på sengekanten og forklarer rolig, da demonstrer jeg heller. Heldigvis har jeg såpass trygge barn at det å se at noen kan bli irritert på dem er noe de tåler veldig greit. Og bra er det - for irritasjon er noe de vil oppleve å møte fra veldig mange andre enn meg.
Nitpicker'n Skrevet 28. februar 2013 #16 Skrevet 28. februar 2013 Tell til 20-om ikke 10 er nok Du er nok en gang på feil sted til feil tid, og er like sjarmerende som vanlig... Noen ganger bør du selv telle til 20 mens du undersøker om du taler til det rette publikum. Her også slamres det med dører, da det er så utrolig mye deiligere enn å stå å telle...
Gjest pupp and go Skrevet 28. februar 2013 #17 Skrevet 28. februar 2013 Jeg ser jo at du ikke er noe pedagog. Bare for å si det enkelt-å la barn medvirke betyr ikke at de bestemmer alt selv. En oppdragelse av mine barn innebærer ikke slenging av dører men jeg bruker kunnskaper, holdninger og verdier som overføres til barnet og lar de føle seg verdifulle i seg selv. Det viktigste i en 0ppdragelsesprosessen- det er å være moralsk forsvarlig, og barnet og den unge være klar over hva som foregår. Det at du smeller med døra slik at "krystallene" dine rister-det er noe som skaper UTRYGGHET! Tenk på det du.. En mor som snur for å si unnskyld 10 sekunder etter at hun smalt med døra vet hvor grensen går mellom å bli sint og skape utrygghet. Barn som sovner 10 sekunder etter at døra smalt er neppe utrygge.
førskolelæreren Skrevet 28. februar 2013 #18 Skrevet 28. februar 2013 Tell til 20-om ikke 10 er nok Du er nok en gang på feil sted til feil tid, og er like sjarmerende som vanlig... Noen ganger bør du selv telle til 20 mens du undersøker om du taler til det rette publikum. Her også slamres det med dører, da det er så utrolig mye deiligere enn å stå å telle... Hvorfor skal jeg telle til 20? Jeg sier bare min mening og det har jeg vell full rett til. Du kan vell slamre sp mye du vil-men jeg synes det er galt. Deiligere enn å stå og telle? Ja du sa ganske mye med den settninga der
førskolelæreren Skrevet 28. februar 2013 #19 Skrevet 28. februar 2013 Jeg ser jo at du ikke er noe pedagog. Bare for å si det enkelt-å la barn medvirke betyr ikke at de bestemmer alt selv. En oppdragelse av mine barn innebærer ikke slenging av dører men jeg bruker kunnskaper, holdninger og verdier som overføres til barnet og lar de føle seg verdifulle i seg selv. Det viktigste i en 0ppdragelsesprosessen- det er å være moralsk forsvarlig, og barnet og den unge være klar over hva som foregår. Det at du smeller med døra slik at "krystallene" dine rister-det er noe som skaper UTRYGGHET! Tenk på det du.. En mor som snur for å si unnskyld 10 sekunder etter at hun smalt med døra vet hvor grensen går mellom å bli sint og skape utrygghet. Barn som sovner 10 sekunder etter at døra smalt er neppe utrygge. Ser absolutt INGEN vits i å slamre med den døra!! Hva er poenget? Å vise at du er sint? Haha
Gjest pupp and go Skrevet 1. mars 2013 #20 Skrevet 1. mars 2013 Det var kanskje derfor hun ville si unnskyld?
Gjest sug lut Skrevet 1. mars 2013 #21 Skrevet 1. mars 2013 (endret) Faan til gneldring å våkne til. Endret 1. mars 2013 av sug lut
ms.Pond Skrevet 1. mars 2013 #22 Skrevet 1. mars 2013 Oppdragelse er ikke en verden i svart-hvitt. Alle barn er like forskjellige som alle voksne, og derfor kan ingen diktere hvordan noen barn vil føle forskjellige hendelser. Barn som sovner rolig rett etter en slamring med døra virker ikke spesielt utrygge på meg. Foreldre må da stå i sin fulle rett til å vise at _nå_ ble strikken tøyd for langt. Tror barna bare har godt av å se at man ikke kan trekke ut tålmodigheten til de voksne i det uendelige, og at når man har tråkket over streken, så får det konsekvenser. Da lærer man i tillegg barna grensesetting, og at man ikke skal tåle alt. Ser for meg at ved å skjerme barna for alt av sinte følelser så vil man heller skape utrygghet senere i livet når de kommer ut i en da veldig brutal og nådeløs verden uten å vite noenting om hvor grensene går for hva man kan tillate seg. Hvis du klarer å holde deg helt rolig i 18-20 år, så kudos til deg, men 99,9% av alle foreldre vil før eller siden oppleve at strikken ryker og at det smeller. Og såvidt jeg ser er det fryktelig mange normale, trygge barn og voksne i verden i dag. Til slutt er det stor forskjell på å sprekke etter 40 minutter, enn å slamre med døra første gangen, eller hver gang barna, spretter opp i sengen. DET kan jeg se at kan skape utrygghet.
Anne-B. Skrevet 1. mars 2013 #23 Skrevet 1. mars 2013 Jeg ser jo at du ikke er noe pedagog. Bare for å si det enkelt-å la barn medvirke betyr ikke at de bestemmer alt selv. En oppdragelse av mine barn innebærer ikke slenging av dører men jeg bruker kunnskaper, holdninger og verdier som overføres til barnet og lar de føle seg verdifulle i seg selv. Det viktigste i en 0ppdragelsesprosessen- det er å være moralsk forsvarlig, og barnet og den unge være klar over hva som foregår. Det at du smeller med døra slik at "krystallene" dine rister-det er noe som skaper UTRYGGHET! Tenk på det du.. En mor som snur for å si unnskyld 10 sekunder etter at hun smalt med døra vet hvor grensen går mellom å bli sint og skape utrygghet. Barn som sovner 10 sekunder etter at døra smalt er neppe utrygge. Ser absolutt INGEN vits i å slamre med den døra!! Hva er poenget? Å vise at du er sint? Haha Du er kanskje pedagogisk med barn, men voksne syns jeg ikke du lykkes med.
bIomstre Skrevet 1. mars 2013 #24 Skrevet 1. mars 2013 Jeg ser jo at du ikke er noe pedagog. Bare for å si det enkelt-å la barn medvirke betyr ikke at de bestemmer alt selv. En oppdragelse av mine barn innebærer ikke slenging av dører men jeg bruker kunnskaper, holdninger og verdier som overføres til barnet og lar de føle seg verdifulle i seg selv. Det viktigste i en 0ppdragelsesprosessen- det er å være moralsk forsvarlig, og barnet og den unge være klar over hva som foregår. Det at du smeller med døra slik at "krystallene" dine rister-det er noe som skaper UTRYGGHET! Tenk på det du.. Et viktig poeng det at barnet skal være klar over hva som foregår. Så hva man gjør i etterkant av en slik episode er i grunnen det vesentlige synes jeg. At man faktisk lar strikken ryke er ok i mine øyne så lenge man rydder opp og forklarer. Og pedagog eller ei... jeg foretrekker erfarne fjellfolk Gjerne av den sorten som allerede har svelget sin andel kameler!
Snøkrystaller Skrevet 1. mars 2013 #25 Skrevet 1. mars 2013 Jeg ser jo at du ikke er noe pedagog. Bare for å si det enkelt-å la barn medvirke betyr ikke at de bestemmer alt selv. En oppdragelse av mine barn innebærer ikke slenging av dører men jeg bruker kunnskaper, holdninger og verdier som overføres til barnet og lar de føle seg verdifulle i seg selv. Det viktigste i en 0ppdragelsesprosessen- det er å være moralsk forsvarlig, og barnet og den unge være klar over hva som foregår. Det at du smeller med døra slik at "krystallene" dine rister-det er noe som skaper UTRYGGHET! Tenk på det du.. En mor som snur for å si unnskyld 10 sekunder etter at hun smalt med døra vet hvor grensen går mellom å bli sint og skape utrygghet. Barn som sovner 10 sekunder etter at døra smalt er neppe utrygge. Ser absolutt INGEN vits i å slamre med den døra!! Hva er poenget? Å vise at du er sint? Haha Hvorfor skal man ikke vise at man er sint egentlig? Tror du virkelig barn ikke ser det? Jeg synes det er fint at noen klarer åaldri bli sint, men når men må telle helt til 20, så lurer du i hvertfall ikke barna. Jeg har også mye erfaring med pedagogisk arbeid, men jeg vil faktisk ikke ha det slik hjemme! Mitt barn skal få bli kjent med meg som det mennesket jeg er, selvfølgelig skal jeg passe på så godt jeg kan å ikke gå over streken. Men hvis det skjer, så skal hun få oppleve at jeg som voksen også kan ta feil- og si unskyld. Jeg kommer aldri til å glemme den gangen jeg forsto at jeg hadde begynt å "tenke" selv i forhold til barnehage jobben min. I en av mine første jobber var jeg på ett kurs. ( og frem til da var alt jeg lærte på disse kursene fakta) Kursholderen snakket om det å ikke bli sint å telle osv, og fortalte om en liten tass som hadde spyttet hun i trynet, der hun rolig (mens hun telte til 100) tok håneden hans å veiledet han til å tørke det bort igjen! Da tenkte jeg HVA FAEN? Hva lærer han av dette? Det hadde ikke vært naturlig for meg å oppføre meg slik i den situasjonen. Jeg ville følt meg falsk og følt at jeg løy til den lille tassen! Jeg tror det kan være lurt å heller være ærlig med både seg selv å barna, å heller snakke om hva følelser er!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå