Anonym bruker Skrevet 21. februar 2013 #1 Skrevet 21. februar 2013 Sitter og kjenner litt på hvor jævlig mobbing faktisk er. Har ikke blitt mobbet selv men man hører jo mange forskjellige skjebner og historier. Spesielt etter at jeg har blitt mor er dette blitt en stor bekymring. Hva hvis babyen mitt blir mobbet når han blir eldre? Så funderer jeg litt på dette med hvorfor noen blir mobbet. Må det være noe spesiell grunn? Er det væremåten? Klærne? Navnet? Hudfarge? Eller kan det skje med hvem som helst. Kan man gjøre noe for å "forebygge" at barnet blir mobbet? Og ja, jeg skal selvfølgelig være så påpasselig jeg kan for at sønnen min ikke skal bli en mobber, og det håper jeg alle andre også gjør for sine barn, men nå gjør jo ikke alle det så derfor finnes mobbing i stor grad enda.. Hva kan jeg gjøre for at barnet mitt kan ha bedre sjanse for å unngå og bli et mobbeoffer? Anonym poster: ac11200f6b6a0f5ede3102b0419d3954
Lady lovely locks Skrevet 21. februar 2013 #2 Skrevet 21. februar 2013 Jeg tror ikke du kan gjøre noe som garanterer at barnet ditt ikke blir mobber eller mobbeoffer. Men det beste du kan gjøre for barnet ditt tror jeg er å gi dem en stor balast me selvtilitt. de barna som kan riste av seg vonde ord og som ikke fester seg ved vil ikke bli et atraktivt offer. I alle fall vi de takle dette bedre. Men fullstendig garanti mot mobbing finnes ikke.
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2013 #3 Skrevet 21. februar 2013 Jeg har fortalt det her inne før, men jenta mi på 4 har allerede blitt "mobbeoffer". Når hun kommer på barnehagen på morgenen nekter de andre jentene å hilse på henne, de klippet håret hennes osv. Hun har et fantastisk vinnende vesen og er åpen og snill mot alle. Det overrasker både oss og andre at det har blitt som det har blitt. I vårt tilfelle an svaret ligge i at hun er mye yngre enn de andre på avdelingen. Jeg er derfor tydeligvis ikke den som kan gi de beste rådene, men jeg tror det er viktig å bli kjent med barna. Invitere dem hjem, bli kjent med foreldrene osv. Vennskap utenfor barnehage og skole gir styrke i skolehverdagen også Anonym poster: d93e83acae16ee2cb3147041bf1fab46
Gjest Yzma Skrevet 21. februar 2013 #4 Skrevet 21. februar 2013 Vet du, det lurte jeg på gjennom hele barne- og ungdomskolen. Min mening er lærere og mobberens foreldre som ikke gadd å ta skikkelig tak, og fant ut at det var lettere å snu seg vekk...
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2013 #5 Skrevet 21. februar 2013 Spørsmålet burde være: Hva gjør at noen mobber? Mobbende barn er en langt mer ensartet gruppe enn mobbeofre, i følge undersøkelser. De er ofte fysisk sterkere, er ofte relativt populære, og opptatt av å demonstrere at de har makt over andre. I undersøkelser viste det seg at 2/3 av mobbeofrene ikke kunne forklares (ingenting skilte de som ble mobbet fra dem som ikke ble det), mens 1/3 av barna skilte seg ut på en eller annen måte som f.eks. fysisk fremtoning, lærevansker, annerledes dialekt, annerledes interesser eller liknende. Anonym poster: 6059cb2693688273e8d153f8e0173e04
Gjest overlord Skrevet 21. februar 2013 #6 Skrevet 21. februar 2013 Alle kan bli mobbet, men noen er mer i risikosonen enn andre. Typiske risikofaktorer er: - barn som ikke skjønner de sosiale kodene - barn som ikke er flinke til å leke - barn som er sårbare og tar lett til tårene - barn som holder seg for seg selv - barn som er annerledes (handicap, avvikende utseende osv) Det beste man kan gjøre for å hindre at barna blir mobbet er: - å gi dem selvtillit - å hjelpe dem til å lære å leke - å la dem være sammen med andre barn og gi grunnlag for sosial trening. - åpne hjemmet for venner og være tilstedeværende - la barnet delta på fritidsaktiviteter - prat mye med barna og oppmuntre dem til å fortelle dersom noe er galt. Lær dem hvordan de skal håndtere det dersom noen er stygge mot dem.
MammantilNurket Skrevet 21. februar 2013 #7 Skrevet 21. februar 2013 Med fare for å stikke hånden inn i et vepsebol ... Jeg vil presisere at jeg IKKE forsvarer mobbing, men søker å gi en forklaring på hvorfor det oppstår og hvorfor det kan være vanskelig å bekjempe. Jeg kan vel ikke si så mye om hvorfor enkelte blir mobbeofre, men jeg kan si litt om mobbing som sosialt fenomen. Mobbing er en reaksjon på de frustrasjoner som oppstår når en grupoe mennesker befinner seg i et sanfunn eller en institusjon med "stramme" strukturer og disiplineringsprosesser. Når individenes id (ok, jeg er ikke freudianer, men bær over med meg ... Ok?) undertrykkes av strukturene og disiplineringsprosessene i eks.institusjonen (en skole?) blir de frustrerte og disse kan føre til et "behov" for å "ta det ut på noen". Hvis vi ser på mennesket som primat vil gruppens frustrasjon rettes mot et individ som på en eller annen måte fremstår som svakt, annerledes eller på annen måte vekker antipati hos resten av gruppen. Det kan dreie seg om vold, ekskluderingsprosesser o.l. Hvis vi ser på de disiplineringsprosessene som gjør seg gjeldende i det (post)moderne samfunn kan det argumenteres for at disse er så subtile at individene ikke legger merke til dem (jfr.Foucault). Frustrasjoner oppstår og dermed oppstår behovet for å "ta det ut" på noen. Ergo vil mobbing eksistere som fenomen så lenge mennesker samhandler i grupper. Dette kan kanskje forklare noe om mobbing som sosialt fenomen?
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2013 #8 Skrevet 21. februar 2013 Med fare for å stikke hånden inn i et vepsebol ... Jeg vil presisere at jeg IKKE forsvarer mobbing, men søker å gi en forklaring på hvorfor det oppstår og hvorfor det kan være vanskelig å bekjempe. Jeg kan vel ikke si så mye om hvorfor enkelte blir mobbeofre, men jeg kan si litt om mobbing som sosialt fenomen. Mobbing er en reaksjon på de frustrasjoner som oppstår når en grupoe mennesker befinner seg i et sanfunn eller en institusjon med "stramme" strukturer og disiplineringsprosesser. Når individenes id (ok, jeg er ikke freudianer, men bær over med meg ... Ok?) undertrykkes av strukturene og disiplineringsprosessene i eks.institusjonen (en skole?) blir de frustrerte og disse kan føre til et "behov" for å "ta det ut på noen". Hvis vi ser på mennesket som primat vil gruppens frustrasjon rettes mot et individ som på en eller annen måte fremstår som svakt, annerledes eller på annen måte vekker antipati hos resten av gruppen. Det kan dreie seg om vold, ekskluderingsprosesser o.l. Hvis vi ser på de disiplineringsprosessene som gjør seg gjeldende i det (post)moderne samfunn kan det argumenteres for at disse er så subtile at individene ikke legger merke til dem (jfr.Foucault). Frustrasjoner oppstår og dermed oppstår behovet for å "ta det ut" på noen. Ergo vil mobbing eksistere som fenomen så lenge mennesker samhandler i grupper. Dette kan kanskje forklare noe om mobbing som sosialt fenomen? He he he...klarer ikke¨å holde meg. Anonym poster: f743abc3eb97c83b3ae56060c7f4ceb6
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2013 #9 Skrevet 21. februar 2013 Jeg tror det har noe med utstrålig å gjøre. Men ser jo ofte at barn som blir mobbet og bytter skole, igjen blir mobbet på nye skoler. Anonym poster: b349ff56575c45f2b2f9726617403f1b
Gjest Tale30 Skrevet 21. februar 2013 #10 Skrevet 21. februar 2013 Jeg tror at noen barn har behov for å hevde seg ved å tråkke på andre. Markere styrke. Selv om mobberen ofte virker selvsikker, kan han eller hun være svært usikker og får ved å mobbe en bekreftelse på at de har overtaket. Enkle offer er gjerne dem som tydelig skiller seg ut, er usikre ( og dermed ikke vil true mobberens posisjon ved å ta igjen) eller dem som er "dumsnile". Sistnevnte vil gjerne komme i et forhold hvor de tas inn i varmen hos mobberne og ekskluderes med jevne mellomrom. Mobberne vet at de alltid vil bli tilgitt av mobbeofferet og det vil derfor ikke være noe tap å mobbe.
MammantilNurket Skrevet 21. februar 2013 #11 Skrevet 21. februar 2013 Med fare for å stikke hånden inn i et vepsebol ... Jeg vil presisere at jeg IKKE forsvarer mobbing, men søker å gi en forklaring på hvorfor det oppstår og hvorfor det kan være vanskelig å bekjempe. Jeg kan vel ikke si så mye om hvorfor enkelte blir mobbeofre, men jeg kan si litt om mobbing som sosialt fenomen. Mobbing er en reaksjon på de frustrasjoner som oppstår når en grupoe mennesker befinner seg i et sanfunn eller en institusjon med "stramme" strukturer og disiplineringsprosesser. Når individenes id (ok, jeg er ikke freudianer, men bær over med meg ... Ok?) undertrykkes av strukturene og disiplineringsprosessene i eks.institusjonen (en skole?) blir de frustrerte og disse kan føre til et "behov" for å "ta det ut på noen". Hvis vi ser på mennesket som primat vil gruppens frustrasjon rettes mot et individ som på en eller annen måte fremstår som svakt, annerledes eller på annen måte vekker antipati hos resten av gruppen. Det kan dreie seg om vold, ekskluderingsprosesser o.l. Hvis vi ser på de disiplineringsprosessene som gjør seg gjeldende i det (post)moderne samfunn kan det argumenteres for at disse er så subtile at individene ikke legger merke til dem (jfr.Foucault). Frustrasjoner oppstår og dermed oppstår behovet for å "ta det ut" på noen. Ergo vil mobbing eksistere som fenomen så lenge mennesker samhandler i grupper. Dette kan kanskje forklare noe om mobbing som sosialt fenomen? He he he...klarer ikke¨å holde meg. Anonym poster: f743abc3eb97c83b3ae56060c7f4ceb6 Hvorfor det? Jeg synes ikke at forsøket mitt på en forklaring var så hoppende galt, jeg. Har du forslag til en bedre forklaring? *venter i spenning*
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2013 #12 Skrevet 21. februar 2013 Jeg ble mobbet pga mine foreldres religion hele barneskolen og første året på ungdomsskolen. Valgte å forlate sekten når jeg var 15. Da var jeg plutselig med i gjengen og ble aldri mobbet igjen. Da var jeg en av de kule fordi jeg festet og var med på all moroa. En venninne av meg ble mobbet pga utseende. Hun var kanskje ikke et glansbilde og lik prinsessene i alle eventyrene. Men i mine øyne var hun nydelig folk blir mobbet av alle mulige rare grunner. Jeg var en svak person så jeg var nok et lett offer. Men venninna mi var en sterk person men ble mobbet fordet. Aldri noe garanti. Anonym poster: 6fe363c986527a82ecd80105cf09c6ec
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2013 #13 Skrevet 21. februar 2013 Med fare for å stikke hånden inn i et vepsebol ... Jeg vil presisere at jeg IKKE forsvarer mobbing, men søker å gi en forklaring på hvorfor det oppstår og hvorfor det kan være vanskelig å bekjempe. Jeg kan vel ikke si så mye om hvorfor enkelte blir mobbeofre, men jeg kan si litt om mobbing som sosialt fenomen. Mobbing er en reaksjon på de frustrasjoner som oppstår når en grupoe mennesker befinner seg i et sanfunn eller en institusjon med "stramme" strukturer og disiplineringsprosesser. Når individenes id (ok, jeg er ikke freudianer, men bær over med meg ... Ok?) undertrykkes av strukturene og disiplineringsprosessene i eks.institusjonen (en skole?) blir de frustrerte og disse kan føre til et "behov" for å "ta det ut på noen". Hvis vi ser på mennesket som primat vil gruppens frustrasjon rettes mot et individ som på en eller annen måte fremstår som svakt, annerledes eller på annen måte vekker antipati hos resten av gruppen. Det kan dreie seg om vold, ekskluderingsprosesser o.l. Hvis vi ser på de disiplineringsprosessene som gjør seg gjeldende i det (post)moderne samfunn kan det argumenteres for at disse er så subtile at individene ikke legger merke til dem (jfr.Foucault). Frustrasjoner oppstår og dermed oppstår behovet for å "ta det ut" på noen. Ergo vil mobbing eksistere som fenomen så lenge mennesker samhandler i grupper. Dette kan kanskje forklare noe om mobbing som sosialt fenomen? He he he...klarer ikke¨å holde meg. Anonym poster: f743abc3eb97c83b3ae56060c7f4ceb6 Hvorfor det? Jeg synes ikke at forsøket mitt på en forklaring var så hoppende galt, jeg. Har du forslag til en bedre forklaring? *venter i spenning* Det var vel egentlig ikke det du skrev som fikk meg til å le, men måten du skrev det på Anonym poster: f743abc3eb97c83b3ae56060c7f4ceb6
MammantilNurket Skrevet 21. februar 2013 #14 Skrevet 21. februar 2013 [quote name=MammantilNurket' timestamp='1361480635' post='145085580] Med fare for å stikke hånden inn i et vepsebol ... Jeg vil presisere at jeg IKKE forsvarer mobbing, men søker å gi en forklaring på hvorfor det oppstår og hvorfor det kan være vanskelig å bekjempe. Jeg kan vel ikke si så mye om hvorfor enkelte blir mobbeofre, men jeg kan si litt om mobbing som sosialt fenomen. Mobbing er en reaksjon på de frustrasjoner som oppstår når en grupoe mennesker befinner seg i et sanfunn eller en institusjon med "stramme" strukturer og disiplineringsprosesser. Når individenes id (ok, jeg er ikke freudianer, men bær over med meg ... Ok?) undertrykkes av strukturene og disiplineringsprosessene i eks.institusjonen (en skole?) blir de frustrerte og disse kan føre til et "behov" for å "ta det ut på noen". Hvis vi ser på mennesket som primat vil gruppens frustrasjon rettes mot et individ som på en eller annen måte fremstår som svakt, annerledes eller på annen måte vekker antipati hos resten av gruppen. Det kan dreie seg om vold, ekskluderingsprosesser o.l. Hvis vi ser på de disiplineringsprosessene som gjør seg gjeldende i det (post)moderne samfunn kan det argumenteres for at disse er så subtile at individene ikke legger merke til dem (jfr.Foucault). Frustrasjoner oppstår og dermed oppstår behovet for å "ta det ut" på noen. Ergo vil mobbing eksistere som fenomen så lenge mennesker samhandler i grupper. Dette kan kanskje forklare noe om mobbing som sosialt fenomen? He he he...klarer ikke¨å holde meg. Anonym poster: f743abc3eb97c83b3ae56060c7f4ceb6 Hvorfor det? Jeg synes ikke at forsøket mitt på en forklaring var så hoppende galt, jeg. Har du forslag til en bedre forklaring? *venter i spenning* Det var vel egentlig ikke det du skrev som fikk meg til å le, men måten du skrev det på Anonym poster: f743abc3eb97c83b3ae56060c7f4ceb6 djeeeze ... skriver på telefon, skriver vanligvis på PC - er ikke så lett, da Kanskje ikke genialt formulert, men er vel ikke det værste vi har sett her inne?
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2013 #15 Skrevet 21. februar 2013 Jeg tror det har mest med hjemmeforhold hos den som mobber å gjøre. Hvem som blir mobbet, altså Anonym poster: 6494be01d1011c4911798446a2580829
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2013 #16 Skrevet 21. februar 2013 Jeg tror ikke vi må se på hvem som blir mobbet (En som mobber vil alltid være i stand til å finne "feil" hos andre). Jeg tror vi må rette øynene mot mobberne, de utførende. Anonym poster: 6494be01d1011c4911798446a2580829
Gjest Tale30 Skrevet 21. februar 2013 #17 Skrevet 21. februar 2013 Ja, men jeg tror det er en kombinasjon. At enkelte er mer easy target enn andre..
Gjest Tale30 Skrevet 21. februar 2013 #18 Skrevet 21. februar 2013 Ja, men jeg tror det er en kombinasjon. At enkelte er mer easy target enn andre.. Jeg ble selv mobbet på barne- og ungdomsskole. Jeg var den dumsnille som møtte mobberne med åpne armer hver gang de mistet vennene sine ( for et par dager). Jeg ville så gjerne at vi nå hadde blitt venner og at alt var over. Men selv om mobberen hadde kommet hjem til meg med kake etter skolen, eller ringt meg for å få støtte i en vanskelig tid møtte jeg en kald skulder og mer drit dagen etter i skolegården. Jeg husker enda forventningen idet jeg gikk inn skoleporten, og skuffelsen når jeg skjønte at alt var som før. Jeg hadde også veldig gode venner i klassen, så det var ikke t jeg var Viggo venneløs, jeg var bare enkel å ta.
Gjest Tale30 Skrevet 21. februar 2013 #19 Skrevet 21. februar 2013 Ja, men jeg tror det er en kombinasjon. At enkelte er mer easy target enn andre.. Jeg ble selv mobbet på barne- og ungdomsskole. Jeg var den dumsnille som møtte mobberne med åpne armer hver gang de mistet vennene sine ( for et par dager). Jeg ville så gjerne at vi nå hadde blitt venner og at alt var over. Men selv om mobberen hadde kommet hjem til meg med kake etter skolen, eller ringt meg for å få støtte i en vanskelig tid møtte jeg en kald skulder og mer drit dagen etter i skolegården. Jeg husker enda forventningen idet jeg gikk inn skoleporten, og skuffelsen når jeg skjønte at alt var som før. Jeg hadde også veldig gode venner i klassen, så det var ikke t jeg var Viggo venneløs, jeg var bare enkel å ta. På gymnaset snudde alt. Men jeg bærer det fortsatt med meg. Gaven det har gitt meg er en stor dose empati - men jeg er var for andres motiver i forhold til meg..
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2013 #20 Skrevet 22. februar 2013 Jeg ble mobbet fra 5-9 klasse.. jeg skilte meg ut på flere områder, passet på en måte ikke inn i klassen. - Jeg var sjenert og usikker, turte ikke si folk imot - Jeg var veldig tynn (ble kalt beinrangel, streken, anoreksiavrak osv) - Jeg hadde foreldre med dårligere økonomi enn resten av klassen, bodde i et gammelt hus, gikk ikke på fotball/håndball som 90% av de andre gjorde osv Ble vel ansett som et lett offer av de som hadde bevov får å trykke noen ned i søla for å hevde seg selv. Anonym poster: 82d56caba69208caf07584cdd090c521
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2013 #21 Skrevet 22. februar 2013 - Jeg var tjukk. Det var det det begynte med. Etterhvert ble jeg veldig sjenert og tilbaketrukken av all mobbingen, så jeg ble et lett offer (mobbet fra 4.-7.klasse). Ble mest drittslenging, og det var det vondeste. Det å hver dag få høre hvor stygg man er og at man bare burde dø. Men også fysisk som å bli innelukket på et rom eller kastet steiner på... Så var det ungdomsskole og ny klasse, men da fant en ny gjeng meg som et lett offer. Min barndom er ødelagt av dette og jeg er fremdeles preget av det. Er blitt en alt for sjenert og usikker person. Tror aldri at jeg får noe til. Anonym poster: b174d77df17e62dfa2622655d5c963f9
Anonym bruker Skrevet 26. februar 2013 #22 Skrevet 26. februar 2013 Jeg tror ikke vi må se på hvem som blir mobbet (En som mobber vil alltid være i stand til å finne "feil" hos andre). Jeg tror vi må rette øynene mot mobberne, de utførende. Anonym poster: 6494be01d1011c4911798446a2580829 Helt riktig. Det er der ansvaret skal plasseres. At mobbede som bytter skole oftere blir mobbet på nye skoler skyldes både det at barnet er litt mer utsatt som ny elev, og at det tar lengre tid å bygge opp en selvtillit som er brutt ned etter traumet fra forrige skole. Anonym poster: 6059cb2693688273e8d153f8e0173e04
Anonym bruker Skrevet 26. februar 2013 #23 Skrevet 26. februar 2013 Jeg tror ikke vi må se på hvem som blir mobbet (En som mobber vil alltid være i stand til å finne "feil" hos andre). Jeg tror vi må rette øynene mot mobberne, de utførende. Anonym poster: 6494be01d1011c4911798446a2580829 Helt riktig. Det er der ansvaret skal plasseres. At mobbede som bytter skole oftere blir mobbet på nye skoler skyldes både det at barnet er litt mer utsatt som ny elev, og at det tar lengre tid å bygge opp en selvtillit som er brutt ned etter traumet fra forrige skole. Anonym poster: 6059cb2693688273e8d153f8e0173e04 Ja enig i dette. Mange som bytter skole opplever jo å bli akseptert på den nye skolen også. Jeg tror foreldre, spesielt, og lærere må komme på banen. Det er mobberne som bør "gjøres" noe med. De bør forklares at dette er feil og blir ikke akseptert i det sosiale samfunnet. Men se hvordan voksne mennesker hetser hverandre her inne? Tror mange "oppdrar" barna til at det er greit å rakke ned på en teit nabo/lærer/familiemedlem. Plutselig er det en teit medelev barnet lar bli offer for frustrasjon/maktdemonstrasjon/osv. Anonym poster: 1fbf85f148576f764dc87e00a2ea1064
Anonym bruker Skrevet 26. februar 2013 #24 Skrevet 26. februar 2013 Alle kan bli mobbet, men noen er mer i risikosonen enn andre. Typiske risikofaktorer er: - barn som ikke skjønner de sosiale kodene - barn som ikke er flinke til å leke - barn som er sårbare og tar lett til tårene - barn som holder seg for seg selv - barn som er annerledes (handicap, avvikende utseende osv) Det beste man kan gjøre for å hindre at barna blir mobbet er: - å gi dem selvtillit - å hjelpe dem til å lære å leke - å la dem være sammen med andre barn og gi grunnlag for sosial trening. - åpne hjemmet for venner og være tilstedeværende - la barnet delta på fritidsaktiviteter - prat mye med barna og oppmuntre dem til å fortelle dersom noe er galt. Lær dem hvordan de skal håndtere det dersom noen er stygge mot dem. Jeg synes dette høres veldig riktig og fint ut, men hvordan gjør man de to første punktene? Altså hjelpe dem å lære å leke og gi dem selvtillit? Det med selvtillit må jeg jo få til hvis jeg får en mer konkret måte å gjøre det på... men jeg er ikke noe god til å leke. Holder det at de lærer det i barnehagen? Jeg var et typisk mobbeoffer selv, annerledes i væremåte enn jevnaldrende ("rar"), svak og ettergivende. Det er jo grunn til å frykte at mine barn vil ligne meg til en viss grad, derfor vil jeg gjerne gjøre alt jeg kan for å forebygge at de også blir mobbet... Anonym poster: 441b711eee643375558634b8195edf8b
Anonym bruker Skrevet 26. februar 2013 #25 Skrevet 26. februar 2013 Tror det er mange grunner. EN ting er at "alle blir ertet" en eller flere gang opp gjennom barnehage/skole. Barn tester hverandre, noen gang bevisst,andre gang "terger" man mer ubevisst. De barn som reagerer på en "morsom måte" blir ofte tatt ut senere også, når noen skal more seg. OG slik kan ting eskalere til mobbing med årene, uten at det egentlig ligger noen som helst ting bak. Når det er sagt, så ligger foreldres skapelse av trygghet og selvsikkerhet hos barnet inn der. Man må lære barnet og takle litt motstand og lære det og forstå at det vil møte motstand og at småerting er noe "alle må tåle". Selvsagt med det unntakt at "amem terging" mot samme person dag etter dag, det er IKKE akesptabelt, men at noen småord en dag og et "nei, du får ikke leke med oss" en annen dag, faktisk er noe barnet må tåle... Videre så opplever jeg nå, med barn i skolealder, at de forelder som er med barna, som stiller opp på kamper/oppvisninger, på felles foreldremøter, på dugnader, som trener. Ja, alle er ikke med påalt, men de som kommer OFTEST på slike ting man deltar på fordi barna er med på div aktiviteter,-d er blir barna aldri mobbet (altså, det finnes nok unntak). Man har da anledning til og observere og se barna i lek med andre, og evt ta tak i ting om man ser tendenser man ikke liker. Snakke med foreldrene til barnet man ser er litt vel "ekkel" mot sitt barn, be de følge med, høre om leketreff osv Ja, også virker det som at på slike tilstelninger blir ikek bare man som foreldre kjent med foreldrene til barnas klassekamerater/lagvenner,- men BARNA blir kjent med deg..Og når de kjenner DEG som voksen, så virker det som at det blir vanskeliger, ja nesten unaturlig, og mobbe barnet ditt. De ser jo at fda oreldrene til den og den, kjenner mamm og pappa,- og da er det liksom "greie folK"...Jeg vet ikke? Det fungerer slik i praksis, kan det virke som, men hvordan logikken til barna er her, det kan jeg ikke si.. Kort sagt, lær barna at motgang er naturlig, man må tåle litt, men ikke så mye at de godtar alt. Still opp og bli kjente med barnas venner OG vennenes foreldre, engasjer deg og vis interesse for egne barn, deres aktiviteter og de andre barna og deres foreldre som deltar der. Du skal ikke skaffe deg nye "Venner";- men gode bekjente, og ikke minst, lære deg barnets venner og fritid og kjenne Da har du gjort ditt for at barna dine ikke blir mobbet. Anonym poster: 850e0fc21300143a04a1c092ad1163ae
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå